Sier dere: "så flink du var å spise" til barna deres?

[Hot Midget !]

Jeg gjør ikke..Rett og slett fordi jeg ikke synes at flink er en tittel som hører sammen med det å innta mat. Jenta mi er 3 år og hun spiser om hun er sulten. Om hun ikke vil ha noe som helst, motiverer jeg henne jo, kan fint si ting som "det er viktig å spise for kroppen trenger mat så du ikke blir svimmel". Og om hun da eter, sier jeg ikke nå var du flink, istedenfor kan jeg fks si "nå ble magen din glad":)

Har aldri vært av typen som presser i henne mat, jeg vil at mat skal være noe positivt for henne. Og hun forstår veldig godt at om hun spiser veldig lite, blir hun dårlig i magen og jeg vet at, er hun mett, så er hun mett. Spiser hun lite ett måltid, spiser hun megamasse neste måltid;p

 

Ps: Dette funker for meg og min unge...hehe så ikke kapp hodet av meg dere som sier barnet er flink når dem spiser. Jeg synes bare selv at ingen er flink/ikke flink utifra hvor mye dem spiser.

[☆Anonymia☆]

ja det sier jeg..

er han flink å spise så roser jeg han..

er jo bare å oppmuntre barnet til å spise..

han sier jo ifra når han er mett uansett om vi sier han er flink eller ikke..

[Hot Midget !]

Oki..

Men hvorfor er han flink når han spiser? Mat er jo bare noe han trenger i kroppen, å spise er vel ikke å prestere noe?

[Mille**]

Jeg sier heller ikke at de er flinke når de spiser, og korrigere alltid bestemora når hun sier de er flinke. De er ikke flinke, de er sultne og trenger mat. ;o) Samme gjelder bæsjing og tissing, man gjør jo ikke det for å være flink, men fordi man må, på lik linje som man må puste. "Å så flink du er til å puste lille venn!" hehe....litt satt på spissen. ;o)

[Sjefsmegga]

hehe..hender jeg har brukt det nå ja...etter en periode der 2åringen var dårlig til å spise..sier jeg: Nå er du kjempeflink som spiser skiva di!" så tar hun gjerne et par ekstra biter. Det betyr ikke at hun er "mindre flink" når hun har en dårlig dag..hun får litt skryt nå uansett om hun tar 4 biter eller hele skiva.

[~~¤~~Jøssica~~¤~~]

Her i huset er ros en veldig viktig del av barneoppdragelsen, enten det er at de er flinke til å spise, leke, kle på seg eller rydde.

Syns det er viktig å bygge opp en god selvtillit til dem, og la de få høre at de er flinke.

Og jeg snakker også til de når de ikke er like flinke, prøver å forklare de etter beste evne dersom de ikke er snille, tuller med maten etc.

[Gjest]

Jeg kan nok si det, spesielt når de smaker eller spiser mat de er skeptisk til. Bruker vel mer uttrykk som: nå blir kroppen din glad, nå kan du spille fotball lenge osv.

 

Skryter ikke av mengden, men når de spiser riktig og godt.

[Gjest]

Jeg bruker bevisst sjeldent ordet flink. Det fordi at ungen ikke skal føle at dem må prestere noe for å få skryt. Jeg roser henne heller for hvem hun er, ikke hva hun gjør.

 

Flink er blitt et negativt begrep.

 

Veldig mange psykologer advarer mot å bruke ordet, av samme grunn som jeg ikke bruker det.

[☆Anonymia☆]

er ikke alle barn som er like flinke til å spise og for noen er det en prestasjon.

[Gjest]

Samme som deg, sier ikke de er flinke til å spise, men kanskje at de er flink til å sitte fint, skrelle poteten el.

[Hot Midget !]

Ros er vedlig viktig, og barn trenger å få høre at dem er flinke når dem har prestert:)

 

Jeg klarer bare ikke helt å se hva mat har med prestasjon å gjøre..

Kan være mange grunner til at ett barn spiser lite til ett måltid..Er han/hun mindre flink enn søskenet sitt da, som spiste opp hele tallerkenen sin?

[Gjest]

Skryter hvis de smaker nye ting de er skeptiske til (særlig 3-åringen er vanskelig), men ikke fordi de spiser mye.

[___]

Jeg sier det rett som det er, og det ergrer meg vær gang. Skulle jo være en helt unødvendig kommentar.

[Hot Midget !]

Tenker du på selve inntakingen av mat da, eller dette med å sitte pent, ikke grapse osv? For der blir det jo en forskjell..

[1stor1liten =)]

Ja, jeg sier det til snuppa.. hun har vært inne i en dårlig periode hvor hun spiser lite ,så om hun spiser godt til f.eks middag så sier jeg at nå var hun flink som spiste opp maten sin!

[Hot Midget !]

NupiSnowJog- dette har jeg også hørt....At det er såå mye viktigere for ett barn å høre "nå ble mamma glad når du gjorde det der" fremfor "du var flink som gjorde det"...

 

Hehe..Alt skal jo være såå pedagogisk i dag, og jeg innrømmer glaatt, jeg er ikke pedagogisk i alt jeg gjør. Men dette med mat er en viktig bit for meg:)

[heltklar]

Dette har vi også diskutert hjemme, men har landet på at det er fint, nettopp fordi ros er viktig. Det er jo faktisk en krevende øvelse de lærer seg, med høy grad av finmotorikk, det å holde skjeen riktig vei, få mat oppå den og balansere den inn i munnen. Og jeg ser jo hvor stolt han blir av å få det til, og at han blir ekstra glad når vi kommenterer det. Men da sier vi jo gjerne ikke bare "oi. så flink du er", men knytter det til noe som " Klarte du å få maten inn i munnen helt på egenhånd, så bra!" el. l

Men jeg tenker at det er forskjell på en 1,5 åring og 3 åring iforhold til hva man roser, f.eks ville det være rart om jeg nå ga ros hver eneste gang han går/løper etc, men det ga vi jo mye ros for da han lærte seg å gå...

[Hot Midget !]

Og hun blir nok glad for det:)

 

Men..Er hun mindre flink de dagene hun ikke spiser da?

[Gjest]

Jeg er veldig "pedagogisk" som du sier på akkurat dette. Jeg vil ikke ha en unge som føler hun må prestere noe for å få ros/bli sett. Jeg vil ha en unge som er trygg på seg selv i alt hun gjør, fordi hun får ros for den hun er.

 

 

[Gjest]

hehe.. føler meg nesten litt teit her nå, men

jeg skryter av når han spiser opp maten sin,

sier han har vært flink når han har bæsjet (hehe)

og ellers om han har ryddet eller om han leker fint.

og om han er snill og behandler andre fint (noe han gjør så å si hele tiden).

 

Jeg mener det er viktig å skryte og rose det positive uansett

 

 

 

[Odine!]

Jeg håper ikke vi sier det. Jeg vil helst ikke at mat skal bli en prestasjon.

 

 

 

[petite fleur]

Min mor har alltid sagt til meg at jeg var flink å spise o.l., ble da folk av meg, he he.....Da jeg ble voksen og flytta hjemmefra, sa hun til og med at jeg var flink å betale husleia, ha ha! (Hun jobber på sosialkontoret, er nok litt miljøskada ;-) )

 

 

[Gjest Mylian er Mambo-Mamma]

Jeg sier det, men det er fordi hun er så liten, 8mnd. Forestiller meg liksom om at hun forbinder det å spise med noe positivt. At om hun spiser f.eks uten å søle så er hun flink. Kommer til å fortsette og si at hun er flink til det blir en sevlfølge at man er "flink" til å spise, for som du sier; det er jo egentlig ikke noe flinkt over det.

[Hot Midget !]

Der er jeg faktisk enig, at det er en prestasjon det å klare å spise selv.

Men selve maten, hvor mye eller lite barnet spiser...Går i mine øyne ikke på prestasjon..

 

Men skal ikke si mere..Hehe..Blir til at jeg gjentar meg selv om og om igjen;)

 

Jeg tenker ikke teit om andre foreldre velger å fortelle barnet sitt at det er flink når dem spiser masse, Det er bare ikke rett for meg:)

 

Tanken bak min mening om saken er litt sånn ; Si at ett barn er "flink" å spise. Spiser masse og får hver gang høre h*n er flink. Hvis det barnet da kommer i en periode hvor det ikke spise så masse...Og søsknene spiser masse og får høre at dem er flinke. (han hører ikke lengre at HAN er flink rundt bordet)...Da blir det med en gang en del negative følelser retta mot mat..Han føler han må spise for å være flink.

 

Sier det ikke for å få noen til å føle seg teit, det er bare mine tanker, er ikke sikkert jeg gjør det på rette måten heller:)

[☆Anonymia☆]

ja altså,noen barn er jo rett og slett ikke flinke til å spise..vil ikke ha ,sier de ikke liker pålegget,selv om de gjør det,trasser bare osv..

jeg mener at å rose dem er postivt og oppmuntrer dem til å spise,sitte pent osv..

men dette er bare hva jeg tenker da..

blir jo noe annet å gjøre det i praksis.