Anonym bruker Skrevet 8. februar 2008 #26 Skrevet 8. februar 2008 Her var det snakk om mer enn en krangel mellom to trøtte samboere, allerede fra første innlegg fra HI. Det som ligger i bunnen her er en "drakamp" om barn, forskjellsbehandling, der BARNA er i den prioriterte rolle, ikke samboerforholdet. Det er trist at du ikke anser forskjellsbehandling av barn som et stort problem. Jeg for min del synes behandlingen av barna her i huset i allefall er viktigere enn en liten parkrangel, og jeg må innrømme at det var barna jeg tenkte på i denne situasjonen. At barn ikke behandles "riktig" er aldri en filleting. Dette er for meg en regel som gjelder uavhengig av andre ting som kan dukke opp i livet....
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2008 #27 Skrevet 8. februar 2008 Synes ikke du overreagerer Vi har "bare" mitt barn fra før , men kjæresten min stiller alltid opp og passer han, spesielt nå når jeg er så sliten. sambo jobber i helsevesnet og drar på jobb rett etter jeg står opp. men fa har han smurt matpakke og satt frem frokost til oss begge så vi skal slippe å stresse så mye om morningen. kjenner en flom av takknemlighet når du beskriver hverdagen din. Men det eneste som hjelper er å sette foten ned og snakke om hvordan man vil ha det. spesielt i forhold til dine og våre barn. Lykke til klem
2 fine små Skrevet 8. februar 2008 #28 Skrevet 8. februar 2008 Huff.....HI, du soekte kanskje litt mer troest og forstaaelse, eller? =o) Men du har faatt mange gode raad synes jeg, og det er en utrolig overvekt av jenter her inne som ikke synes du skal gaa paa bekostning av mannen din sine meninger, og i hvert fall ikke at barna deres skal gaa paa bekostning av noe som helst.... Det er harde ord for deg kanskje, men noen ganger faar man hoere det som er sant, mens man selv kanskje har jobbet med aa proeve aa faa noe til aa fungere uten aa selv sette premisser. Flott innlegg av hun som selv har "mine,dine,vaare" barn, god innsikt og jeg tror det kan vaere en flott innfallsvinkel - dette med at hva enn vi gjoer, saa maa barna alltid komme foerst og ivaretas. Litt som med parterapi, man tenker litt saann : "Hva ville paret ment og foelt naa?" Ikke du, og ikke jeg, men paret, prosjektet OSS altsaa... I ditt tilfelle trenger baade paret og barna deres aa bli hoert. Lykke til! Haaper noe var til hjelp for deg.
It's all about me Skrevet 8. februar 2008 #29 Skrevet 8. februar 2008 Blir litt overasket når jeg leser at dere fremdeles deler inn i ditt barn, hans barn og deres felles barn i forhold til daglige oppgaver som skal gjøres. Greit dere er de bilologiske foreldrene men lever man sammen i et parforhold så hjelper man hverandre som om de skulle vært ens eget barn og behandler alle på lik linje. Skulle det skjedd noe mellom meg og mannen så jeg går inn i nytt forhold med en annen vill jeg blitt utrolig såret og avsluttet forholdet hvis han hele tiden var i "mine barn, min jobb....uansett"-modus. Går man inni forhold med noen med barn fra før av blir de en like stor del av felleskapet og skal ikke merke på den daglige omsorgen at den ene ikke er biologisk foreldre. Så selvføelgelig skulle han ha levert litt tidligere eller senere i barnehagen den dagen. Hadde ikke spurt engang jeg. Hadde bare sakt: ...... er syk, så du må levere ...... tidligere siden jeg skal til legen.
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2008 #30 Skrevet 8. februar 2008 nei det er ikke så skjev fordelt som jeg kanskje ga uttrykk for da..vi sier jo vi har så mange barn jeg så mange og han så mange..for å bare nevne hvem som er biologiske..men vi sier vi har så mange tilsammen da.. Vi hjelper hverandre gjør jo det. Men vi har snakket om det og kranglet litt også, for jeg mente sånn ang saken og han en annen.. Så ifølge han så måtte jeg si rett ut at han skulle levere tidligere eller holde sønnen hjemme så jeg kom til legen, og jeg mente for meg så hørtes han så bastant ut at han skulle i banrehagen halv ti.. Så ifølge han så misforstår jeg han når jeg syntes han hørtes så bestemt ut at sønnen skulle i barnehagen..for jeg sa bare da må jeg avlyse timen da.. Men men..vi har iallefall gjort opp dette nå...så uansett hvpr bestemt han hørest ut neste gang får jeg bare være bestemt å si at han/vi må finne ei annan måte/løsning vist noe lignede dukker opp..ifølge han så skulle jeg iallefall si det sånn.. Så endten så misforstod jeg eller så glattet han litt over det for han tar aldri feil da..for å vri situasjonene til å være jeg overeagerte..men uansett..så har jeg oppnådd det jeg ville likevel..til neste gang
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2008 #31 Skrevet 8. februar 2008 Fikk inn sterke varselsignal på denne mannen her ja! Hadde ALDRI I LIVET tolerert at noen snakket til barnet mitt på den måten om hun hadde vært syk! Kommer liksom litt frem at hans unge er mer verdifull enn din. En sånn mann ville ikke jeg hatt barn med vertfall. Ungen din kommer jo sikkert konstant til å bli forskjellsbehandlet av stefar da hun ikke er hans unge. Typisk sånne menn det.. Håper for din del han endrer seg. Om ikke hadde jeg pakket og dratt.
Solstrålen80 *gutt og jente* Skrevet 9. februar 2008 #32 Skrevet 9. februar 2008 når man bor ilag så må man hjelpe hverandre med hverandres barn,skulle bare mangle.synes det var skikkelig dårli gjort av sambon din,hadde blitt dritsur jeg hvertfall!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå