Er jeg hormonell og overreagere synes dere?

[Anonym bruker]

Altså idag skulle jeg til 1. legekontroll. jeg er ca 12 uker på vei..

 

Jeg og sambo har ikke fellese unger, men hver våre.

 

Så idag så begynte ungen min å spy, og jeg spurte da sambo om han kunne passe henne..

Da sa han han skulle levere sønne i barnehage (er jo greit nok det da)

MEN så sa jeg ja men jeg skal jo til legen kl halv ti. Ja men er jo da jeg skal levere han i barnehagen sa han da..

 

Jeg sa bare jeg får bare avbestille timen da.

 

Men jeg ble kjempe sur inni meg.

Må han absolutt være der halv ti? Kunne ikke han ha levert han kvart på 9 akkurat idag da, så jeg kom meg på legen?

 

Er jo ungen min som er syk og mitt ansvar, MEN er jo like mye hans unge som er i magen min som min unge..og dette skulle da være min 1 svangerskap kontroll

 

Ringte å avbestilte..legen min er jo stappfull hele tiden, så var vansklig med ny time, men fikk nødtime neste uke..siden jeg er så langt på vei..for var snakk om den 20. først, men så fant hun en åpning neste uke..

 

Hva synes dere? Burde ikke han si at jeg leverer han tidligere og så kan jeg ta ungen din?

 

han jobber vekke i uker og hjemme i uker..så han har uansett fri.

 

Noe annet jeg ragerte på også..

 

Først våknet sønnen hans kl 5 og kom inn til oss..han er snart 4 år..så skulle han følge han i senga si igjenn..da begynte han å sutre..og vekte min unge..sånt som skjer..la seg til igjenn..

 

Så våknet min unge og spydde..er da litt over 2 år eldre enn hans sønn..

 

Var jo litt frem og tilbake til oss og skulle si et eller annet..var jo tross alt sjuk..så hører jeg han si helvete vekker vel .... nå da!!

 

Så kom inn igjenn trengte hjelpt til noe..fikk høre fra han GÅ Å LEGG DEG!!

Jeg gikk å hjalp ungen min. Så da jeg la meg igjenn..sa jeg ikke det surt, men helt vanlig tone..hadde du kjeftet på ... vist han hadde spydd? sa jeg ikke mere..han sa heller ikke et ord..

 

Så ble likssom to ting på engang jeg reagerte på her..mulig jeg er hormonell..men jeg er straks 12 uker, og skulle jo gjerne vært på den lege kontrollen da..nå må jeg vente 1 uke til..var nesten som jeg måtte vente 2 uker..

 

er jeg urimelig som reagerer på dette? jeg har ikke sagt noe til han at jeg likte dette svært lite..for han er utrolig vanskelig å diskutere med..og har ALLTID rett og gjør aldri noe feil...

 

grrrrr blir så irritert noen ganger altså..

[AnonymeAnine]

Jeg kan ingenting om mine/dine barn men jeg synes absolutt han burde gjort en innsats for at du skulle fått gått til legetimen din.

[Anonym bruker]

er jo ofte jeg har passet hans sønn så han kunne fått gjort et elelr annet..fritidsaktiviteter osv..å det har jeg ingen problemer med..så lenge jeg ikke har andre planer så kan han like greit være med meg..

 

han gjør jo det samme tilbake også da, men jeg har ikke så mye behov for å dra hit og dit, så er ikke så ofte han passer..jeg bruker som regel stikke til venner osv når jeg har barnefri og er med faren..

[pusi og lille pusi:)]

skjønne utroli gått at du ble irritert!! æ hadde blitt lynings vist min hadde prøvd sæ på nåkka sånn! du må jo på de kontrollan... å e en onge syk så ska dem bli behandla ånkli å ikke kjefta på..!!! grr... blir skikkeli sint.. du må ta å prate me han.. han blir helt sikkert å skjønne:) han kan ikke behandle dæ sånn...

[junijente fikk julijente]

Synes godt han kunne hjulpet deg litt ja. Samboeren min har en sønn fra før, og når han er her, så deler vi ansvaret for ham (bortsett fra om han spyr, det har jeg litt problemer med, begynner selv da). Jeg synes det er det mest naturlige. Men det virker som om dere har en mer deling på ditt og hans barn? Altså at du tar deg av din, og han tar seg av sin? Da er det kanskje vanskeligere for samboen din å tenke at han bør ta seg av ditt barn så du kommer deg til legen. Men synes som sagt at han burde vært litt mer hjelpsom, det er jo som du sier deres felles barn som er på vei og som du skulle på kontroll for.

[Anonym bruker]

vet ikke hva jeg skal si jeg..er jo ofte han kan stikke 1-2 vekk, så har jeg gitt sønnen mat og lagt han..så jeg føler jeg tar like mye ansvar for han som med mi når han er her..han gjør det meste ang sønnen da..han er jo hjemme hele dagene likevel osv..han kan jo gi mi jenter kveldsmat også..

 

Men synes så absolutt han kunne ha ordnet det sånn jeg fikk gå til legen..

 

 

[Grateful mom]

Syns det var utrolig umodent gjort av han å oppføre seg sånn. Sånn gjør man bare ikke. Man er 2 sammen, bor sammen med barna og da bør man se på alle som en del av familien.

Herlighet... Er han sikker på at han er heklt klar for å få en unge til? For han må vite at det innebærer flere av disse dagene?

Grow up sier jeg bare...

[babyandme]

Nei jeg syntes ikke at du overreagerte.. han som er barnefaren til den lille i magen burde hjulpet deg til å komme deg til første kontroll.. er viktig å få sjekket at alt er i orden med både deg og den lille. Og du hadde jo kommet et stykke på vei også.

[mamma_til_2_prinsesser]

Mulig du er litt hormonell, nå kjenner ikke jeg deg og hvordan du er til vanlig. Men jeg syns dere bør klare å overse sånne "bagateller" og bruke energien deres på å ta vare på hverandre. Dere kommer til å møte mye større problemer enn det dere opplevde nå, så spar på kreftene og la filleting ligge. Det er sånn et parforhold fungerer, en må gi og ta! Og hvis en har en dårlig dag så må den andre være litt mer lempelig. Synd at vi mennesker må oppleve store tragedier i livet, som alvorlig sykdom eller død før en lærer å sette pris på hverandre.

[Anonym bruker]

jeg er faktisk veldig lite hormonell..og stort sett blid og grei mot han..

 

Ta vare på hverandre..ja enig i det..jeg mistet nettopp en nær slektning som tok livet sitt..som jeg ta tok svært tungt..

 

Fikk ikke et trøstende ord fra han..mulig han har vanskelig for å trøste folk i en sånn situasjon, men da følte jeg at jeg trengte han å snakke med..men følte jeg ikke kunne det, så jeg hadde heldigvis 2 gode venner jeg snakket mye med..familien min bor ikke i nærhetn hell..

[2 fine små]

Klart du ikke overreagerte!

 

Og.....det er vi selv som "oppdrar" mennesker til hvordan de skal forholde seg til oss, hva som er greit og hva vi tolererer. Say no more...

 

Lykke til neste gang, da ville jeg sagt: Du, jeg skal til legen jeg, saa da tar du barna VAARE, greit? Og du, fint om vi troester syke barn, ikke kjefter paa dem. Dersom du blir irritert paa deg selv fordi du ikke takler den type situasjoner, hold masken, hjelp og troest barna VAARE og saa gaar du utenfor rekkevidde og banner litt fra deg etterpaa - hvis du paa doed og liv maa faa ut et eller annet grunnet dine frustrasjoner. Dersom du ikke gjoer dette, saa laerer du faktisk barna VAARE hvordan man skal reagere i vanskelige situasjoner, ren undervisning det der vettu, kjaere. God natt!

 

Folk gjoer det med oss som vi har laert dem at det er i orden at de kan gjoere med oss. Hard melding, men veldig sant dessverre. Jeg har brukt mange aar av livet mitt paa aa faa daarlig samvittighet overfor moren min, som bare er noe tull, da hun FAAR meg til aa faa daarlig samvittighet for alt mulig tenkelig og er en skikkelig martyr og skikkelig selvsentrert og faar ikke herje med mine foelelser igjen... =o))

 

Naar du tier saa aksepterer du indirekte hans atferd, naar du gjoer dette over tid, saa VET han at saann kan han bare fortsette og du viser ikke at dette er feil, paa en sterk nok maate til at han ser det.

 

Husk ogsaa: INGEN kan se hva vi tenker og mener, ingen kan gaa inn i hodet/hjertet vaart og kjenne reaksjonene vaare, de maa uttales og gjentas. De som vandrer rundt i livet og haaper at folk skal forstaa hvordan de foeler ting, kommer til aa bli fryktelig skuffet i det lange loep.

 

Kjenn etter om du vil ha slutt paa dette fra han, eller om du har lyst til aa finne en god maate aa taale det paa, i en 40-50 aar til...

 

Ikke din feil noe av dette, men det kan vaere ditt ansvar aa stoppe det (tragisk nok) fordi det er du som er klok nok til aa forstaa at det ikke er bra.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

nå har ikke jeg blåst dette opp, men var tenkt å ta det opp med han ja..uten å virke sur eller sint, men bare hva jeg synes om dette med å kunne ha funnet ei løsning så jeg kom meg på legen.

 

Jeg hadde stilt opp for han visst han måtte til legen, jeg hadde passet sønnen hans da..og det har jeg jo forsåvidt gjort også

[Anonym bruker]

Synes ikke du overreagerte jeg. Dere er tross alt 2 om å ha disse ungene. Dere må jo ta hver deres tørn i forhold til ungene og hjelpes ad....

 

Nei, synes du burde snakke med han jeg og fortelle hvordan du føler det. Går ikke an å være så egeoistisk. Selv om det er di datter bor han like mye sammen med dere. Du tar deg vel av hans sønn dersom han blir syk også regner jeg med!

[2 fine små]

Jeg synes ikke du har blaast opp dette overhodet, dersom du aksepterer denne type atferd fra han, saa sier du indirekte at dine egne avtaler og behov er underordnet, er han mannen som har valgt deg og er glad i deg, burde han jo staa paa hodet for at du skulle rekke avtalene dine - akkurat som du vil gjoere det for han.

 

Til syvende og sist er saanne episoder ofte et lite hint i forhold til hvordan man respekterer hverandre i et forhold.

 

Jeg synes ikke du skal TA denne type ting og jeg synes overhodet ikke det er en filleting, ta ting mens de er smaa, kanskje han faktisk ikke er klar over hvordan han faar deg til aa foele deg i det hele tatt? Mest sannsynlig ikke.

 

Ikke fokuser paa at du er saaret og saann, si heller hvordan du vil ha det i forholdet, at man maa hjelpe hverandre med ting som skal ordnes og med avtaler som skal rekkes og at det har du lyst til aa gjoere for han, saa det forventer du/ oensker du at han ogsaa har lyst til aa gjoere for deg.

 

Lykke til igjen og ikke gaa i offerrollen, det er det verste menn vet... ;o7 Vaer tydelig, klar og kom med konkrete forslag til hvordan dere skal ha det.

[Anonym bruker]

syntes du ikke overreagerte. Han hadde fint klart å levert deb ungen tidligere i b.hagen den dagen. De har jo som regel åpent fra tidlig på morgenen. Og bli sint på ungen din når den har oppkast syken er jo ille!!! så trist! Er jo så vondt å ha oppkast syken. Godt med mamma i nærheten da. Tror hormonene mine hadde slått seg heftig på om han absolutt skulle kjøre i barnehagen da. Og sagt "du får kjøre før eller etter jeg har vært hos legen" Men kanskje det er jeg som er alt for hormonell...

[smuppemor]

Bare for å ha d klart så synes jeg ikke du overreagerte, men en ting jeg reagerer på er at d virker som dere deler veldig opp i min og din unge...Hadde d ikke vært en ide å prøve å være EN FAMILIE, istedetfor å skulle ta ansvar for bare sin egen? Tenker at barna vil jo( har kanskje) oppdage at dere bryr dere mest om deres egen? Tror også nå når dere skal ha et felles barn at d betyr enda mer for de to andre og bli behandlet likt som den....

D er jo ikke sikkert d er slik som du beskriver over hele tiden da, d vet jo ikke jeg...men synes liksom at når d blir slik med mine, dine og våre så bør en prate sammen og være bevisst på å ikke favorisere sin egen unge...

Og d kan jo hende han gjør d mer enn deg...men da vil jeg jo tro at du vil prøve å snakke med han, for d blir jo da "din" unge d vil gå mest utover...Hvis han skal ta ansvar for sin og den dere har felles, og ikke din?

 

Nå må jeg jo si at jeg er ikke i denne situasjonen selv, men ville del mine tanker uansett....

Håper du får orden på det, og at han kan høre/være med på å snakke om du tar d opp med han....Synes ikke dette er filleting, sånn som ble nevnt i et innlegg over...Hadde d bare vært et engangstilfelle så kanskje, men virka ikke som d var d akkurat......

 

Lykke til fremover uansett...håper dere kan få et LYKKELIG FAMILIELIV SAMMEN:)

[lisenr3]

Jeg må innrømme at jeg syns dette høres helt sykt ut jeg....greit med min og din...men så lenge man bor sammen som en familie- så burde det likevel være "våre".

Hva med at du leverte guttungen i barnehagen før legetimen?

Og han var hjemme med den syke?

Jeg hadde ikke orka å ha det sånn som det der hvertfall...man burde jo stille opp for hverandre da....uansett. Å kjefte på en unge som står opp fordi hun/han er syk- hører ikke hjemme noen steder! Neste gang ligger ungen kanskje i senga.og tørr ikke stå opp å si fra at hun/han er syk- av frykt for å få kjeft igjen....føler seg ikke trygg i en sånn tilværelse hvertfall...

Dette burde dere snakke nærmere om- og prøve å bli enige om at begge tar likt ansvar for alle barna (også nå som det skal komme en til...som blir bror eller søster til både hans og din)

Håper dere får litt mer system i "sakene" før nurket kommer da...

 

Lykke til med magen da:)

[Anonym bruker]

jeg bryr meg ikke mere om mine enn hans barn..bryr meg like mye.

og har han jo ofte her når han er og farter her og der..

 

men jeg føler kanskje det blir mye hans sønn når han er her da..kjøper jeg noe når han er her, kjøper jeg til alle ikke bare mine..

 

Men har opplevd han og hans sønn har kommet inn døra og han har fått seg et blad..det hadde jeg aldri gjort..da hadde jeg kjøpt med blad til han også..jeg følte det litt urretferdig da og dro å kjøpte blad jeg også..

 

Men han bryr jo seg om mine også, men synes noen ganger det blir mye hans sønn hele tiden..menst jeg behandler han på lik linje med mine..gjør ingen forskjell..

 

T.o.m hatt han ei helg når han er på sjøen, kunne gjenre hatt han oftere, men mora er ikke så medgjørlig der alltid..

 

Litt redd jeg skal gi for mange opplysninger å bli kjent igjenn..men men..

 

Men nå sa jeg til han isted..var så vidt jeg fikk time neste uke..og det var en nødtime . For ho mente jeg var så langt på vei og måtte få en nødtime. lege som er fullbooket hele tiden dette..

 

Så sa sa jeg at synes godt du kunne passet jenta mi så jeg kom meg på legen. Kunne jo ha levert han tidligere..så han som et ? tegn på meg..hva mener du? sa jeg du sa du kunne ikke passe henne fordi han skulle i barnehagen havl ti. men du kunne jo levert han tidligere, så jeg kunne kommet meg avsted.

 

Da sier han at han hadde flere ærend. han så litt merkelig ut også..så spurte jeg hvilken ærend da..møte med så sa han navnet på firma eller hva det var..spurte jeg når det var..halv ti. javel sa jeg bare..

 

fikk bare en magefølelse på han løy for å komme seg unna..for hadde jo vært naturlig han hadde sagt jeg skal på møte kl halv ti istedet for å unnskylde med han måtte levere ungen i barnehagen. så jeg greier ikke helt å tro han..pga han virket så merkelig da han sa det...så var han også helt still og tankefull etterpå..

 

For han er av den typen som aldri er ydmyk og beklager seg eller sånt..han har alltid rett eller gjør aldri noe galt..så føler kanskje jeg traff spikeren, så han måtte finne ei unnskyldning..

 

for han hadde sagt han skulle på dette møte og ikke kunne visst han virkelig skulle på møte..så desverre trur jeg han ikke

[Gjest]

Du overreagerte absolutt ikke!! synst han høres ut som en egoistisk tulling hele fyren..hadde aldri godtatt noe sånt! tenker på det som hendte med det syke barnet ditt om natten også. Nei,dette hørtes helt latterlig ut spør du meg...

[2 fine små]

Klart du traff spikeren! Men jeg tror ikke han lyver, han saa nok rart paa deg fordi han ikke er vant med at du sier fra... =o) Synes du var flink jeg, du er jo ikke ute etter aa ta han, men aa faa til gode samarbeidsformer for familien deres. 1-0 til deg, fortsett i denne stilen, men ikke mintenk han unoedig, det foerer ikke noe godt med seg.

 

Hans sinne er nok et uttrykk for egen frustrasjon over egen begrensning i aa haandtere stressende situasjoner, saann er det vel for oss alle? Men aa innroemme det, sitter langt inne. Det beste vi kan faa da, er noen andre sin (her din) reaksjon paa vaar atferd.

 

Synes du er paa god vei dit du boer vaere i forhold til hva du finner deg i, staa paa og vaer stolt av deg selv, men proev aa unngaa aa gaa i offerrollen, bare vaer klar og tydelig. Tipper han "rodde" litt fordi han selv forsto at han hadde tabbet seg litt ut....

 

Fortsatt god dag til deg!

[smuppemor]

Kjempebra at du sa ifra ihvertfall, og bra d ikke er sååå mye min og din unge som d virka som:) Men han kan jo sikkert skjerpe seg litt der også.... Men om du sier ifra når du er uenig, og som f..eks når han har kjøpt noe bare til sin gutt o.l vil han vel skjønne ting...

Er sikkert ikke bevisst på forskjellene han gjør, så hvis dere snakker litt sammen om d vil han jo sikkert se at d er mye bedre for barna og dere som familie at alle har ansvar for alle, og ser på alle som en familie, istedet for min og din....

Virka jo litt rart at han ikke bare sa han ikke hadde tid i utgangspunktet, pga av møtet han skulle i...kan jo virke som han prøvde å ro litt...men han vet jo kanskje nå da at du ikke "går på" alt, og finner deg i slikt...Som Femina sier: 1-0 til deg;)

[Anonym bruker]

Nå er jeg litt overrasket... Mildt sagt...

Janine73 kommenterte og kalte dette filleting, og at større problemer garantert var i vente. Hvilke problemer er du da vant til...?

 

Jeg ville SÅVISST ikke kalt det filleting, og synes langt i fra at HI har overreagert her... I dag er det en vanlig problemstilling dette med mine, dine og våre barn. Det er langt fra filleting når man tydelig forskjellsbehandler barna, og dette er noe som kan sette seg hos barna i lang tid. En annen ting er å ta lite hensyn til sin gravide kjæreste, jeg ville nok reagert kraftig på at jeg ikke kom meg på en legekontroll pga at samboer var lite samarbeidsvillig...

 

Nei; jeg synes ikke du er hormonell og overreagerer her. Kanskje dere bør sette dere ned å snakke litt ordentlig om dette med egne og etterhvert felles barn. Jeg tror det er viktig at man tenker over og snakker om at dette ikke alltid er "plankekjøring". Lurt å ha enkle "kjøreregler" å forholde seg til, å ha tenkt over hvordan man bør takle ulike situasjoner til det beste både for barna og overfor hverandre.

 

Lykke til HI, håper dere får tatt en nyttig prat om dette

[mamma_til_2_prinsesser]

Til anonym kl.18:05:

Nå var det vel ikke mitt innlegg og min mening som skal diskuteres her, men siden du spør så....

Jeg oppfattet HI som en krangel mellom to trøtte samboere, og regnet ikke med at de kommentarer som hennes sambo slang fra seg midt på natten var veldig gjennomtenkte!!!Og regnet heller ikke med at de gjenspeilet hvordan han var som person til vanlig. Derfor kalte jeg dette filleting og kanskje en smule overreaksjon... Men innleggene fra HI som kom i etterkant har jo vist noe annet.....

Selv er jeg temmelig hormonell om dagen, og ting som jeg syns er helt uspiselig i det ene øyeblikket, er gjerne helt greit dagen etter. Det er gjerne sånn med oss gravide!

Og ja, de fleste parforhold får garantert et større problem enn en krangel om en legetime eller hvem som leverer når i bhg.....

 

Siden du også er nysgjerrig på hvilke problemer jeg er vant til skal du vite følgende; Jeg har over 200 sykehusdøgn med barnet mitt i 2008, og samme år holdt mannen min på å dø fra meg. Så bruk energien din på å svare på hva andre spør om, og ikke legg deg opp i andre sine svar når du ikke vet hvilke forutsetning de har for å svare det de gjør!!!

[Miss Misantrop]

Ingen ber en syk unge holde kjeft. Ingen ber noen holde kjeft. Det er helt uakseptabelt. Alle kan gjore feil, men en feil kan bare opprettes ved at han ber om unskyldning til barnet. Jeg syntes det er trist at du har hatt saa mye aa slite med Janine. Og jeg kan forstaa hva du prover aa si, dessverre ser jeg ikke det samme som deg- jeg skulle onske jeg gjorde det. Jeg ser en mann som kun tenker paa seg og sitt. Helt enig med femina at man maa ta respekt. Han blir ikke mere glad I henne om hun er selvutslettende. Et viktig mote hadde det da vaert helt naturlig aa prate om. Ikke luske aa lure rundt buskene. Tror dessverre dette forholdet trenger mye arbeid for aa bli et sundt aa friskt forhold..

[Gjest]

Rett ut og ærlig, så synes jeg forholdet deres og forholdet mellom steforeldre og stebarn høres helt skjevt ut. I den situasjonen du beskriver er jeg fullstendig enig i at han burde funnet en løsning for å passe den syke mens du var til legen, og i hverdagen forøvrig vil jeg bare ha sagt at jeg aldeles ikke ville funnet meg i noen "mine og dine barn"-holdning, uansett hvem som har innført den. Her heter det VÅRE barn, selv om sambo har en særkullsdatter fra før som ikke bor hos oss fast (enda i alle fall, men mulig det snur).

 

Det er ikke noe som heter min unge og din unge når man bor under samme tak, sånn er det da virkelig bare! Klart at ungene vil ha det klart for seg at de ikke er søsken biologisk sett, men hallo? Jeg har også en stemor - samboer av far - som vi ungene forsåvidt ikke har bodd sammen med. Men hun har da aldri et øyeblikk fått noen av oss til å føle at vi på noe vis er "pappas problem" når vi trenger hjelp til noe - kan ikke han så er det klart hun stiller opp! Og hun kom ikke inn i mitt liv engang før jeg var passert atten, likevel er hun helt naturlig en like stor del av familien min som pappa er. Nei, hun er ikke mamma. Men hun blir like fullt bestemor til mine barn, på samme vis som min mor allerede for lengst har regnet seg selv som bestemor for sambos datter. Og sambos stefar er da like mye min svigerfar og bestefar til våre barn han også, selv om det ikke står så i genene.

 

Jeg tror nok kanskje gubben din har en jobb å gjøre på å innse at unger som bor under samme tak på hel eller deltid trenger å behandles som likeverdige uansett hvem som har puttet gener på dem og ikke av foreldrene - hvis ikke kommer dere nok på sikt til å få kjempeproblemer med barn som skaper konflikter seg i mellom og dere i mellom rett og slett av sjalusi og følelse av å være mindre verdsatt i familien. Dersom man starter tidlig med å behandle alle som VÅRE barn i stedet for mine og dine og hel og halvsøsken og stesøsken og alt det der, forsvinner nok sjalusiproblemer og stesøskenkonflikter som dugg for solen før de rekker å oppstå Dessuten blir det litt lettere å være dere som par også, om man ikke skal gå og gnage på irritasjon over problemer som dette. For med et nytt barn i huset som er halvsøsken av alle sammen, og som får det beste fra både mamma og pappa mens særkullsbarnene i ytterste konsekvens bare får fra enten mamma eller pappa... Det kommer til å bli en gigantutfordring både for søsken og for dere som par. Hvor ille vil det ikke bli å være ditt særkullsbarn når han tar seg godt av BÅDE sin egen, og det kommende fellesbarnet, bare ikke det du tok med inn i forholdet? Å være den som står opp om natta og spyr, og vite at far i huset ville kommet til unnsetning for de to andre, bare ikke deg, for du er ikke verd litt nattevåk? Stakkar liten, sier jeg bare!

 

Og kan ikke gubben din avfinne seg med at det heter VÅRE barn uansett genetikk... Det skulle jaggu ikke vært gubben min, for å si det sånn!