Lettvinte sykemeldinger?

[Anonym bruker]

Leser her inne at utrolig mange av dere er sykemeldte i løpet av graviditeten. Forstår godt at dere med tunge yrker som feks sykepleiere ikke har godt av å jobbe hele veien, men hva med dere andre andre? Jeg har en mistanke om at endel takker ja til sykemeldinger de kanskje ikke trenger? Her kommer jeg til å få mye pepper, men, jeg lar det stå til : )

[yvve73]

Jeg kan jo svare deg jeg. Selv har jeg kontorjobb, og det er jo ingen fysisk tung jobb. Men, når man har f.eks bekkenløsning( som jeg har) og nesten ikke sover om natta, da er det ikke så greit. Vel, jeg sover jo litt, men våkner hver gang jeg snur meg i senga, og det er ganske ofte. Man får ingen tung sammenhengende søvn, og da er man ikke akkurat uthvilt om morgenen. Man skal jo tross alt fungere på jobb også, ikke bare sitte rett opp og ned ved en pult. Hvis det er sånn at folk takker ja til sykem. de ikke trenger, så er det vel hos legen feilen ligger eller? Jeg har da ingen lege som spør meg om jeg vil ha sykem. Den må jeg jammen be om selv, og selvf. må det begrunnes.

 

Og så er det jo veldig lett for de som ikke har noe særlig plager å komme med slike utsagn da. Regner med at du har et veldig enkelt svangerskap. Som jeg også hadde i mitt forrige........

[lille sprelle]

hehe - skjønner du vil være anonym.

 

Da jeg i uke 7 holdt på å spy i fanget på en kollega på et møte, skjønte jeg at det var på tide å kaste inn håndkle for en stund. Dette skulle jo gå over, så jeg regnet med å være tilbake i uke 12 eller noe sånt - men h. bare fortsatte og er der enda. Nå har jeg klart å pådra meg statusen "komplisert svangerskap" og bruker nesten all min energi på besøk hos forskjellige helsegreier (bl.a. hører kroppens ulike bestanddeler tydeligvis til forskjellige sykehus - skikkelig praktisk).

 

Har tidligere vært gjennom rehabilitering etter ulykke og skulle mer enn noe annet gjerne vært på jobb, men det går bare ikke!

 

Så for min del er sykmeldt-statusen et fordømt, men nødvendig onde.... Bytter gjerne med deg på sekundet om det hadde gått!

[Bebis08]

JA det er for mange som er sykemeldt. Det kan det ikke være noen tvil om, det er bare å høre hva de sykemeldte rundt meg snakker om. MEN- samtidig må jeg jo si at mange VIRKELIG trenger sine sykemeldinger, og at man ikke må ha en slik negativ holdning til enkeltpersoner. Men mener det er noe galt med systemet som helhet.

[Anonym bruker]

Litt enig med deg egentlig. Tror mange benytter graviditeten til å ha en del fri. Sier ikke at alle gjør det, men jeg vet om flere som gjør det. Man er ikke syk selvom man er gravid. Jeg har hatt en del vondter under svangerskapet selv men det er jo vanlig, kroppen endrer seg osv. Jeg har både søvnproblemer og vondt i rygg osv (typisk gravid plager) men har ikke gått å sykmeldt meg enda. Har bare to uker igjen til permisjon. Det skal bli godt, for all del, men allikevel litt kjedelig å ikke jobbe. Ser for all del at mange trenger å være sykmeldt, må ikke misforstå her, men det er også mange som blir så innmarri gravide...

[~Mita~]

jeg ville ikke ha sykmelding, men fikk beskjed av legen å velge ; holde meg hjemme i ro resten av svangerskapet, eller prematur fødsel...

da ble valget ganske enkelt.

[lille sprelle]

Spørsmålet er jo bare hvem det er som skal vurdere om det er grunnlag for sykmelding - du eller legen i samarbeid med pasienten?

 

Jeg har hatt den tvilsomme "ære" av å se fordømt frisk ut, men i praksis være ufør for en periode. Det medførte en del dritt fra enkelte. (som til alt overmål f.eks. kan syte med bare en liten flis i fingeren eller en forkjølelse).

 

Jeg mener imidlertid også at det er en systemfeil, når det er "lett" å få sykmelding og piller, mens det f.eks. er 3 måneders ventetid på fysioterapibehandling.

 

Dette gjelder jo ikke akkurat den situasjonen de fleste her er i akkurat nå, men noe egeninnsats fra folk med "vondter" (skuldre, nakker osv) hadde vært mer på sin plass fremfor sykmelding. Det er jo faktisk påvist at man blir sykere av å være hjemme med dårlig rygg, enn å være på jobb. (Det gjelder selvsagt ikke alle)

 

 

[Noramor+Sara kommer i april]

Kanskje enkelte leger som er for slepphendte,og det skjønner jeg egentlig ikke at de tør for NAV går inn å sjekker om det faktisk stemmer at det er "tungtveiende medisinske grunner" til at folk ikke kan jobbe( akkurat sittet i ex antall møter ang arb miljø og sykmeldinger på jobb)Jobben er nå pliktet til å finne annet arbeid til deg hvis det er mulig!

 

Selv har jeg vært fullt sykmeldt fra uke 6 pga tidligere aborter til uke 13,jobbet hakvt etter det,og nå8uke 29) ble jeg sykmeldt pga blodtrykk,med fare for en ny runde med svangerskapsforgiftning.

Så dette er i grunn ikke noe jeg kan noe for,så da velger jeg å tenke på meg selv og lille jenta i magen fremfor å bli lagt inn...

[Anonym bruker]

Skulle gjerne jobba, er gørr kjedelig å gå hjemme! Men når jobbveien er på 60 mil(!) så blir det litt vel tungt og langt og dra. Jeg jobber ca 3 fulle dager i strekk også fri. Men flyselskapene er ikke så glad i store mager, og kroppen min sier også ifra om at den ikke er spesielt glad i fly for tida. Og tog eller buss blir bare alt for slitsomt! Og om ikke det skulle være nok så stopper det seg selv på jobben nå når magen er så stor. Kommer ikke til i smale sprekker noe som jeg er nødt til. Kan jo ikke bygge om maskinene for at magen min skal komme fram!

 

Men er sikkert mange som sluntrer unna som du sier....skjønner ikke at de vil jeg da, syn bare det er SÅÅÅÅ kjedelig å gå hjemme og ikke gjøre noe!

[Anonym bruker]

Skulle så gjærne ha jobba lenger i dette svangerskapet, synst det er pyton å gå hjemme. Veldig lange dager og da følest svangerskapet ekstra langt. Men går det ikke så går det ikke. Hos meg var det faktisk fysioterapauten som sa at nå er det nok, om jeg skulle kunne være oppegående ut svangerskapet så måtte jeg legge inn årene.

[Anonym bruker]

Tja, lettvint og lettvint. Jeg spøy og var kvalm i 5-6 mnd og har hatt endel bekkenplager. Men jeg er jo heldig, for jeg vil heller være på jobb enn kjede meg hjemme. Bekkenplagene blir jo ikke mindre av å sitte hjemme fremfor her ...

[Anonym bruker]

Jeg har vært sykemeldt fra uke 20.

Jeg er så lei av at jeg hele tiden må forklare andre om mine sykdommer bare fordi andre folk er så nyrskjerrige. Og jeg har faktisk flere tungtveiende grunner for at jeg er sykemeldt og det er ingen mulighet for meg å jobbe nå.

 

[Anonym bruker]

Joda, det finnes mange som trenger en sykemeldig i svangerskapet, men det finnes også mange som utnytter det. Har selv venninder som åpent innrømmer at de syter og klager litt ekstra når de er hos legen og vips så har de fri noen uker.

[Gjest]

Blir litt feil for meg å si at sykemeldinger er "lettvinte". De som blir sykemeldt har stort sett en grunn til det, og de fleste opplever plagene i svangerskapet på forskjellig måte. Selv om noen synes det er greit å fungere i jobb både med bekkenløsning, kvalme, kynnere og andre ting som kanskje ikke går under betegnelsen sykdom, er det andre som ikke takler disse forandringene... Flere går på psykiske smeller, man presser seg til å gjøre mer enn man egentlig orker, fordi man er redd for å bli stemplet som sytete og unnasluntrer.

 

Nei, for meg er sykemeldinger helt greit, det står tross alt en lege bak enhver sykemelding, og alle vurderinger er jo individuelle.

 

Så til HI: Det er flott du har stå-på-vilje og ork til å gjennomføre både graviditet og jobb så bra, men husk at alle har sin egen historie, og ikke er like sterke i denne situasjonen.

[Anonym bruker]

Jeg har vært sykemeldt siden uke 7/8 pga bekkenløsning. JEg står og går hele dagen i jobben min, og har ingen muligheter for å sitte. Nå var jeg bare sykemeldt frem til jeg fikk innvilget svangerskapspenger, pga at det ikke var muølig med omplassering eller annen tilrettelegging. Nå går jeg på krykker, får ikke sove uten smertestillende, og sliter med de minste daglige gjøremål, så uansett om jeg hadde hatt en jobb med muligheter for å sitte kunne jeg ikke vært i arbeid nå. Men, jeg er helt enig i at det ofte virker altfor lett å få sykemelding. HAr enkelte venninner som har blitt sykemeldt i sv skapet fordi de var "slitne" men sier selv at de hadde rett og slett ikke lyst til å jobbe, heller være hjemme og nyte svskapet. FOrstå det den som kan, synes detr er forferdelig kjedelig å gå hjemme, uten å kunne gjøre noe.

[Anonym bruker]

det er helt klart altfor lett å sykemelde seg her i landet, det er det ingen tvil om. og spesielt i en graviditet som har blitt en populær "sykdom" de siste åra. det er bare å si til legen at du har vondt her og der og er kanskje litt redd for at noe skal skje med babyen og dermed er legen livredd for å tråkke noen på tærne og en sykemelding er veldig greit og alle blir fornøyde.. det er ikke farlig å gå gravid og det er langt fra en sykdom. likevel er jeg fullstendig klar over at sjansen for å bli syk i et svangerskap er stor og at mange fakstisk ikke kan jobbe. men som noen andre her har sagt, så har arbeidsgiver plikt til å tilrettelegge jobben for den gravide og det kan man tjene mye på. så jenter, ikke legg dere ned så fort dere blir gravide. det er ikke farlig å ta i et tak, babyen er ikke lagd av porselen og det er ikke du heller!!

[Anonym bruker]

Jeg jobbet hele forrige svangerskap uten en eneste sykedag.

 

Denne gangen har kroppen reagert helt annerledes, jeg har vært kvalm i åtte måneder og hatt fryktelig lite energi. Jeg var fast bestemt på å være den svinsende og glade gravide på jobb som jeg var sist, men det var til slutt legen og alle rundt meg som sa at dette går da virkelig ikke an lenger. Jeg fikk derfor delvis sykemelding i noen måneder, før jeg ble 100% sykemeldt i uke 33.

 

Greit nok at jeg kanskje hadde klart å jobbe noe mer om jeg hadde fullstendig kutta ut alt annet. Jeg har da også kutta ut fritidsaktiviteter og i stor grad hele mitt sosiale liv. Men jeg er faktisk nødt for å prioritere familien og gjøre det jeg kan for å ha gode dager.

 

Nå som det nærmer seg synes jeg faktisk at det er veldig fornuftig å ha litt tid til å summe seg og samle krefter. Jeg vet at når babyen kommer blir livet mer slitsomt enn det noen gang har vært, og da fortjener faktisk både babyen og jeg at jeg ikke er helt utslitt.

 

Uansett så synes jeg man skal være utrolig forsiktig med å dømme andre for at de er sykemeldt, enten de er gravide eller ikke. De fleste legene vet hva de gjør, og noen av dem setter faktisk enkeltpersoners velvære litt høyere enn det andre gjør. Det betyr ikke at den vurderingen er feil i det lange løp.

[Shinyogsmåen]

Tror faktisk ikke det er så mange som utnytter systemet slik man skal ha det til. Om de gjør det tror jeg i alle fall ikke de har lange sykmeldingene.

 

Selv har jeg vært sykmeldt siden en god stund før jul. Og det er faktisk utrolig kjedelig å gå hjemme, skulle gjort mye for å kunne være i form å gå jobb.

Har selv vært på god vei inn i depresjon på grunn av det (har heldigvis fått hjelp av jordmor).

 

I tillegg blir jo svangerskapet utrolig langt, det må jo være best å kunne leve så normalt som mulig fremfor å sitte hjemme å vente på at ting skal skje.

 

Så jeg tror i alle fall at de som utnytter sykmeldingene fort finner ut at det ikke var så stas å gå hjemme og begynner å jobbe igjen.

Hos de fleste leger må man jo også kunne begrunne hvorfor man ikke er arbeidsdyktig.

Så som du ser - så er det ikke bare stas å gå hjemme

[Ane med lillegutt]

Som du ser her HI så er de fleste som er sykemeldte det av en grunn... Jeg kjenner at jeg egentlig blir litt provosert siden jeg har vært ufrivillig sykemeldt (selv om jeg aldri har villet være sykemeldt noen ganger til og med utenom graviditet) siden før jul (uke 23 tror jeg). Jeg har hatt det kjempetungt med dette å ikke kunne fungere i jobben min, og har vel fått en smell med å gå rundt å føle meg ubrukelig.

 

Det er ikke noe særlig å gå hjemme når det bare får deg til å føle deg slapp og at du ikke duger til noe...

 

Jeg er aktivt sykemeldt og har defor muligheten til å dra en tur på jobb de dagene det lar seg gjøre, og det er jeg avsindig takknemlig for. Tror ikke det hadde gått ellers Sååå, konklusjonen er, at om en er sykemeldt er det som regel grunner til det, og de aller fleste jeg kjenner vet at dagene går i sirup uten noe å gjøre i svangerskapet...

 

Jeg er sikkert litt lett fornermelig i denne saken, det er nok de der ute som ikke vil jobbe, men dem tror jeg ikke jeg gidder å bruke tida mi på å irritere meg over...

 

*sukk* Jeg kunne ønske jeg hadde klart å være den der friskis-gravide som jeg har sett for meg før jeg ble gravid, tror humøret hadde hattgodt av litt mer aktivitet...

[CB-BabyBoy]

Jeg velger å tro at faktisk legestanden her i Norge har litt bedre grunnlag for å gi en sykemelding og hvem gir meg rett til å dømme andre?

Jeg har selv vært delvis eller helt sykemeldt gjennom hele svangerskapet og det er søren ikke noen dans på roser. Det er utrolig kjipt å gå hjemme hele tiden, depresjon er farlig nært. Jeg har heldigvis en lege som har vært gjennom nøyaktig det samme selv og som vet hvor tøft det kan være.

 

Det er jo flott at HI orker å gå i 6 mnd på jobb når man er kvalm og kaster opp, men jeg ser virkelig ikke noe poeng i å slite seg selv ut på den måten. Premien du får tilslutt er en utslitt mamma som da skal gjennom en fødsel som i seg selv er tøff og så skal du takle livet med en nyfødt.

 

Som sagt jeg velger å stole på at fagfolk tar kvalifiserte beslutninger og dømmer ikke de som er sykemeldte. Det kan være tungt nok i seg selv og de trenger ikke det på toppen.

 

[Gjest]

Det som er et lite paradoks er jo at man ofte blir i bedre form av å være delvis sykmeldt. Jeg har vært 20% sm noen uker, og da er jeg jo i ganske god form, kan sove ut lenger om morgenen, evt gå hjem og ta en middagshvil. Så da er jeg jo rimelig oppegående og får mange kommentarer på at hvorfor er du sykmeldt som er i så god form. gggrrrrr. Hadde jeg jobbet 100% (som fort blir 120%) hadde jeg vært helt utslitt og sikkert havnet på full sm etter hvert.

Har kontorjobb, men det er også veldig stressende (om enn ikke på en fysisk måte), så det er ikke slik at det nytter å komme på jobb med 2t søvn hver natt og fungere optimalt.

[Anonym bruker]

det er ikke de som virkelig er syke som kritiseres her, det er alle de porselensdukkene som ikke tåler noen ting og som sykemeldes bare fordi de har lyst som det snakkes om. og de er det faktisk mange av uansett hva dere sier!! så alle dere som er sykemeldte av en grunn; dere trenger ikke forklare hvorfor og hva som er galt bare for å lette deres egen samvittighet. det er ikke dere denne debatten dreier seg om!! bare hvil dere dere!!

[Anonym bruker]

Anonym - jo men det ER jo oss! Poenget er at vi kan alle oppfattes som porselensdukker av våre omgivelser og ingen av oss blir noe friskere av nettopp det. Så du skal bare hvile deg og konsentrere deg om deg selv!!!!

[Anonym bruker]

Jeg er en av de som er blitt aktiv sykemeldt pga den "dårlige" grunnen: sliten! Jeg jobber til daglig 8 timer i strekk på uteavdeling med 23 ganske så aktive 3-6 år gamle barn. Etter å ha gått hele høsten uten mulighet til å rydde, koste gulv, kle på barn etc pga korsryggen(fikk streng beskjed av kiropraktor å la vær) i tillegg til det evinnelige stresset som juleforberedelser medfører både på jobb og hjemme, så klarte jeg rett og slett ikke gjøre jobben min godt nok.

Når man må praktisk talt gjemme seg for å få slappet av ett minutt eller to for å ikke eksplodere på et uskyldig barn som bare vil ha litt oppmerksomhet, da har man ingenting på jobb å gjøre! Så nå jobber jeg på kontoret i stedet for, og driver med papirarbeid og rydder på pc. Jobber 4 timers dager 3 dager i uka, og jeg blir fortsatt sliten av å jobbe, men nå klarer jeg faktisk å holde meg våken etter jobb og får gjort litt husarbeid.

[Gjest]

Men herregud da! Hva i all verden er dette for en måte å snakke om andre på??? Og hva har du med det?

 

Synes det er totalt unødvendig og latterlig å la seg provosere over andres sykemeldinger! Er det kun for å hevde egen fortreffelighet?

 

La spydighetene ligge, og konsentrer deg om deg selv.