bittelill Skrevet 6. februar 2008 #1 Skrevet 6. februar 2008 Vil bare si til alle som har et kjempegodt forhold til svigermor: Dere er utrolig heldige. Jeg skulle virkelig ønske jeg også hadde det. Jeg prøvde veldig de første årene vi var sammen, men har nå etter 7,5 år innsett at vi aldri kommer til å bli gode venner. Jeg omgås svigermor uten krangel eller noe, men trives ikke i hennes selskap. Hun er oppmerksomhetskrevende og egosentrisk og negativ til alt. Alt man skal prate om er negativt, og hun har det aldri bra. Jeg blir rett og slett SLITEN av å være der. Skjønner ikke hvordan de har klart å oppdra en så kjekk og snill og flott og positiv sønn Hehe men jeg overlever så lenge jeg slipper å se henne for ofte. Hvordan er det med dere?
Hikken Skrevet 6. februar 2008 #2 Skrevet 6. februar 2008 Jeg er kjempeglad i "svigers"! Er ikke gift, men ble fra første sekund ønsket velkommen i familien til sambo. Svigermor er bare tvers i gjennom søt og snill (og så lager hun dritgod mat:-), og svigerfar er likeså:-) Svoger, svigerinne og deres to år gamle sønn har jeg også et kjempegodt forhold til. Føler meg heldig :-)
AnonymeAnine Skrevet 6. februar 2008 #3 Skrevet 6. februar 2008 Kjenner meg igjen. Jeg har også innsett at vi aldri vil bli "venner", og jeg blir sliten av å være der. Ikke bare pga henne personlig men fordi begge svigerforeldrene røyker og dermed er hele huset innrøkt. Æsj. Skulle hatt min eks-svigermor og min nåværende mann, det hadde vært perfekt:)
Piken på landet Skrevet 6. februar 2008 #4 Skrevet 6. februar 2008 Har en fantastisk snill svigermor! Tror aldri hun har sagt et stygt ord om noen andre i hele sitt liv. Og mannen min sier at han aldri, heller ikke når han var barn, kan huske at hun har vært sint. Han har ikke akkurat funnet en dame som er lik moren sin for å si det slik :-)
♥ Miss Fat ™ ♂ + ♀ Skrevet 6. februar 2008 #5 Skrevet 6. februar 2008 Liker å lese svigermor tråder her inne, for å se hvordan forhold andre har til sin svigermor. Jeg og sambo har vært sammen i 7,5 år og jeg har utviklet et veldig bra forhold til henne. Det var sann fra første stund enkli. Vi passer godt sammen, liker de samme tingene og går rett og slett godt sammen. Nå som vi venter nr 1, som er deres første barnebarn så sa de tidlig at vi skulle få sengen de hadde på loftet etter svigerfar. De skulle kjøpe dyne og alt oppi. Men hun spurte hele tiden hvordan ting jeg ville ha, dun eller kunstig dyne. Hvordan sengekant, sengetøy etc. Hun ville også gjerne strikke et pledd til vognen, og spurte om farge og mønster. Noen klær har hun også funnet frem, fra loftet fra sambo og brødrene var små. Og vi tar imot med takk, synes det er kjekt med noe som betyr noe for de- og bruke klær som sambo selv bruke som baby. Hvorfor skal vi kjøpe alt nytt, kan jo spare penger der man kan. Endel av hennes veninner har svigerdøtre som ikke er sann som meg i følge henne, som overhodet ikke vil bruke brukte ting- og hvertfall ikke det som svigermor kommer med. Det har ikke jeg tenkt på engang, synes bare det er veldig hyggelig. Dette gjelder andre ting også, som kaffeservicer og sann fra besteforeldre.. Jeg har et veldig bra forhold til svigermor- det vet jeg. Og kommer vel ikke til å bli dårligere etter at barnet er født- da jeg vet de vil stille opp så mye de kan.
;)Renate&Gabriel+lillesøster;) Skrevet 6. februar 2008 #6 Skrevet 6. februar 2008 Da er du heldig ja! Jeg skal altså ikke klage, har et brukbart forhold til alle i familien til sambo, men er misunnelig på det forholdet han har med min familie. Jeg har alltid blitt tatt godt i mot, men vi har lite til felles, både med svigermor/far og svigerbror. Svigersøster derimot er veldig grei og henne kan jeg prate med:) Alikevel er jeg glad i dem, og vet at de støtter meg, og hjelper meg med gutten min om det er noe og min sambo er bortreist. Så er vel på sett og vis heldig jeg også...! Kanskje litt storkrevende når det gjelder slik, men kommer fra en familie der vi tar veldig godt imot andre mennesker, og de blir liksom en del av familien med en gang, spøker og ler, og har mye til felles med de fleste.. Høres kanskje rart ut men... Skal ikke klage, er rimelig fornøyd;)
semma Skrevet 6. februar 2008 #7 Skrevet 6. februar 2008 Helt OK men ikke noe venninne-forhold. Skulle bare mangle igrunn, med nesten 30 års aldersforskjell ++ Mitt problem er at hun er så falsk. Utad skal alt være og virke så perfekt (fra klær til humør..), mens sannheten er en helt annen. Slike personer synes jeg er slitsomme og velger å ha en viss avstand til.
mum&boyz Skrevet 6. februar 2008 #8 Skrevet 6. februar 2008 Har ikke noe forhold i det hele tatt til svigers.. el for å si det mer rett de har ikke noe forhold til meg! like greit...
Boulengerina Skrevet 6. februar 2008 #9 Skrevet 6. februar 2008 Har bare møtt henne en gang, så kjenner henne nesten ikke. Hun virker grei og snill hun, og sender pakker til bursdag og jul. Virker vertfall som om hun ikke har noe i mot meg:)
Ninemi Skrevet 6. februar 2008 #10 Skrevet 6. februar 2008 Jeg har et fint forhold til svigermor. Bor ikke i samme by, men er på besøk hos hverandre med jevne mellomrom og har ingen problemer med henne. Heldigvis. Hun er veldig hjelpsom og snill og jeg trives i hennes selskap. :-)
Topp 10. Skrevet 6. februar 2008 #11 Skrevet 6. februar 2008 Tja, har et helt ok forhold til svigermor jeg... men kunne aldri falt meg inn å snakket fortrolig eller om følelser/tanker med henne da vi kommer fra 2 vidt forskjellige verdner!! Heller ikke dratt på besøk helt uten videre alene... Synes til tider de (svige-rmor og far) kan virke respektløs ovenfor andres følelser og ønsker. Men har lært å forstå at slik er de, ifølge samboer. Men skulle ha ønsket at mitt forhold til de er slik som samboers sitt med mine foreldre:) De er litt for gammeldagse i syn, væremåte, holdninger og verdier. Så det blir litt krasj... Vi har helt forskjellige syn på verden, kjærlighet, fritid, barn o.l... Men for all del, vi har det fint når vi er der, og koser oss!! Men det kan bli litt my til tider...
sara76 Skrevet 6. februar 2008 #12 Skrevet 6. februar 2008 min samoers mamma är død. har aldrig møtt henne. Det är synd, tror hon hade varit den bästa! men svigerfar är gift på nytt med en jävla idiot. Varken jag eller sambo klarar henne. jag har aldrig blivit "välkommen" av henne. När vi var på besøk där efter jul, sa hon inte grattis till bebin i magen till varken mej eller sambo. Så gick svigerfar ut med hunden och vet ni vad hon säger... Här i huset har eller ska vi aldrig prata om bleier och gulp och annat barnsnakk.... blir helt sjokkert jag!!! heldigvis bor dom en timma med bil från oss, så det blir lite besøk. hehe! Nej!!! henne kunde jag varit utan.
SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt Skrevet 6. februar 2008 #13 Skrevet 6. februar 2008 Svart på lignende tråd før og gjør det gjerne igjen:) Svarer som hun over i en av innlegga. X`ens mamma og min elskling. Da hadde jeg vært i himmelen. Jeg klarer ikke svigers , overhode ikke. Mer ufølsom ,negativ, uomtenksom kjerring skal du lete lenge etter. Hun har aldri noe pent å si. Når vi fortalte at hun skulle bli farmor for første gang. Sa hun rett i trynet mitt at ikke gled deg. Du kan miste ungen vettu. Det har hun sagt helt til nå. Hun har også sagt at hun ikke kan se for seg sønnen sin som far. Mannen min som er verdens herligste gutt, som gleder seg mer enn noen annen jeg noen gang har sett til å få en datter. Mer enn meg til og med. Hun er opptatt av å være tynn. og slanker seg hele tia.(enda er hun ikke tynn) og spør regelmessig om dette. "er jeg like feit , har jeg gått ned"?? viser frem alle klæra hu shopper. og forventer jeg skal elske de. Hun skal være bedre enn alle andre, og i hennes øyne er hun det. Faren til gubben gir bare f, samme med resten av famlien hans. Skulle virkelig ønske at jeg hadde hatt samme forhold til hans famlie som han har til min.
siste"mann" ut Skrevet 6. februar 2008 #14 Skrevet 6. februar 2008 Eg hadde et kjempegodt forhold te svigermor, og hadde vel hatt det ennå. Men hos oss ville sjebnen det annerledes, svigermor døde av kreft for noen år siden. Spesielt når jeg er gravid og når ungene blir født savner jeg henne. Hun hadde et så sterkt ønske om å få barnebarn, men de er kommet til etter at hun gikk bort.
Yndig_stolt 2 barnsmor=) Skrevet 6. februar 2008 #15 Skrevet 6. februar 2008 Har vært sammen med min samboer i 6.5 år og har et godt forhold til min svigermor,hun er snill og omtenksom og vi går godt sammen! Tror den viktigste for meg er at jeg føler meg som 100% familie og at jeg sier ifra hvis det er noe som plager meg istede for å gå å irritere meg over henne.
Tassen79 Skrevet 6. februar 2008 #16 Skrevet 6. februar 2008 Jeg er helt klart blant de heldig her. Mitt forhold til svigermor har utviklet seg til et veldig bra forhold,i løpet av 11år. både svigermor og svigerfar har tatt seg bra meg og jeg er vel blitt den datteren de ikke fikk selv. Men klart det er ting som irriterer meg ved dem, det er det jo ved alle mennesker. Vi kan da ikke være enig i alt. Nå på slutten av graviditeten er svigermor helt herlig å ha, hun kommer å vasker huset vårt, og rydder. Og jeg syns det er helt greit, for jeg klarer ikke dette selv.
lille sprelle Skrevet 6. februar 2008 #17 Skrevet 6. februar 2008 Helt topp! Det eneste er at hun nesten er litt for redd for å trå feil i forhold til meg.... Jeg må nesten si i fra at hun gjerne kan tråkke litt nærmere. Skyldes nok både hennes egen erfaring med svigermor og min svigerinne det der..... Har et knallgodt forhold til begge svigerforeldre og ser dem stort sett en gang i uka eller prater med dem på telefon.
Emilia m ♥j08, g10+maispire12♥ Skrevet 6. februar 2008 #18 Skrevet 6. februar 2008 Min svigermor bor i Stockholm, så ser henne bare 5-6 ganger i året (Men vi bodde også der før). Hun er veldig søt. Stort sett. Det eneste må være at hun jobber som forsker på "problembarn- og ungdom", og kommer stadig med statestikk på det ene og det andre. F.eks ift alkohol når vi er på vei ut på byen (mannen min blir 30 og jeg er 26). Eller at vi må begynne å løpe i skogen for det er så sunt. Det er vel det eneste som kan irretere meg. Ja, også er søstern til mannen min bare 13 år, og svigermor og søstern "gneller mye" til hverandre, på en slags "søt" måte, men likevel.. Jeg blir litt lei når søstern har sagt "mamma-mamma" 30 ganger og svigermor ikke reagerer. kanskje en mekanisme man utvikler som tenåringsmor? Og nå når jeg er gravid er det veldig så mye hun mener om det ene og det andre (om småbarn da). Ja, ja.. Noe skal det vel være :-) Men alt i alt så er hun veldig søt, og veldig forsiktig når hun er på besøk her hos oss, vil liksom ikke tråkke over noen grenser i vårt hjem. Og så er hun veldig blid da. Og ordner i stand store middager med vin og fint pådekket til alle vennene våre når vi er på besøk i Stocholm. Skal absolutt ikke klage!!!
BergensBerta*gullgutt* Skrevet 6. februar 2008 #19 Skrevet 6. februar 2008 Vell svigermoren min greier jeg, hun jobber i fagforbundet og har alltid sterke meninger om alt og må si alt de mener.. men sånn er det. vi to kan snakke i lag men hun har en alvorlig tone på alt og hun har aldri aldri ledd i lag når vi to har snakket og jeg er en person som ler mye. men hun er bare sær. MEN SVIGERFAR er fra helvete! hater han intenst! jeg har prøvd og prøvd men han er og blir et stort rævhol! Han er politiker selvf! og er den mest spessielle person ever,. trokke jeg orker å snakke mer om det nesten. men irritere meg slik at sambo ikke kan se kor stygg faren hans kan vere med meg. kanskje han overser det me vilje. men når sambo er så sykt venn med min far må han jo skjønne at noe er helt feil her. Nei sku heller tatt med med exen' min sin mor og far.. mye koseligere..
Rebekka82FØDEKLAR:) Skrevet 6. februar 2008 #20 Skrevet 6. februar 2008 Jeg har vært heldig med min kjære svigermor. Føler at jeg vil dele mer med min mamma enn svigermor, og det er noe som har kommet de siste årene, for en periode hadde jeg ikke så godt forhold til mamma. Men det er kjempe bra nå Så sånn sett er ikke svigermor og jeg så "nære". Men hun er "freskere" i kjeften og mye mindre forsiktig enn mamma. Veldig gøy til tider egentlig. Har følt meg så velkommen de 28 mnd jeg har kjent henne. Hun gleder seg veldig til dette første barnet vårt, og hennes tredje barnebarn. Er så glad for at hun synes dette er like stas da. Ellers er hun SVÆRT nysgjerrig, men det er egentlig jeg og, men når jeg ser hvor nysgjerrig hun er så tenker jeg virkelig igjennom hvor irriterende det er, og har begrenset min nysgjerrighet pga dette. Hun bruker å ringe hit for å høre om vi har hørt det og det. Kompisen til sambo hadde fått seg dame, og det hadde ikke hun fått vite, selv om vi visste det. Vi visste det før kompisens mor, som er svigermors venninne. Så da svigermor fikk vite dette av sin venninne, ville hun vel helst ha visst det før henne. Synes i grunn dette er mest gøy jeg. Hun er søt altså. Er blitt veldig glad i henne, men vil samtidig ha litt avstand, både til henne og min egen mor. Vil ikke ha dem for tett på, og det respekterer de også
Veronica,Victor&Adelina<3 Skrevet 6. februar 2008 #21 Skrevet 6. februar 2008 bittelill håper: Det du skriver var som om jeg skulle skrevet det selv... Kjempekjedelig. Hun er spesielt negativ til meg i forhold til andre. Har gjot mye for å bli "akseptert" men jeg har gitt opp. Blir nesten kvalm av å tenke på henne etter alt hun har sagt og gjort mot meg som jeg overhode ikke har fortjent.
Gjest Skrevet 6. februar 2008 #22 Skrevet 6. februar 2008 Svigermor ja, hun er noe for seg selv. Hun er egentlig helt ok, men ikke noe mer enn det. Vi har ikke så mye til felles og snakkes vel bare en gang i blandt når vi er på besøk hos de. De liker ikke byen så det hører til sjeldenhetene at de kommer til oss. Hun er en dame som liker å prate MYE, og da helst om siste nytt fra hjemplassen, det er greit nok det, men det er alltid negativitet når hun forteller ting. Som feks hvis naboen har kjøpt ny bil er jo det grusomt da de har en gammel bil... hvis dere skjønner.. Svigerfar sitter som regel bare i stolen sin og ser på TV..
Rebekka82FØDEKLAR:) Skrevet 6. februar 2008 #23 Skrevet 6. februar 2008 Synes synd i dere som ikke har bra forhold til svigermor. Skrev innlegg i sted om at jeg er fornøyd så jeg skal iallefall ikke klage på de småtingene som irriterer meg. Må likevel klage/innrømme at jeg er litt spent på hvordan det blir når babyen kommer. Kommer hun til å blande seg for mye? Mange vil sikkert at besteforeldre skal stille opp og passe. Kan godt hende jeg også synes det vil bli fint når jeg ser hvordan det blir med barn. Men må si jeg kvier meg litt. Hun passer ofte de to barnebarna hun allerede har, de som bli søskenbarn til dette barnet. Jeg synes det blir litt mye. Men samtidig føler jeg ikke det samme overfor min mor. Så er redd svigermor skal bli fornærmet for at jeg søker til min mor isteden. Men dette er jo bare småplukk. Hadde vært verre hvis hun ikke hadde engasjert seg, og hun er positiv, blid og snill som dagen er lang. Slik jeg kjenner henne. Tror ikke det ligger noen skjulte sider bak som jeg ikke ser.
Rebekka82FØDEKLAR:) Skrevet 6. februar 2008 #24 Skrevet 6. februar 2008 Er forresten litt nysgjerrig på om dere som ikke er fornøyd med svigermor, bruker dere å beklage dere til deres mann? Min egen mor advarte meg nemlig litt på dette: " Det kan godt hende at han selv sier litt negativt om sin egen mamma, men det er ikke sikkert han liker at du gjør det for det" Tankevekker for meg. Selv om jeg har ei god svigermor, så hender det at jeg blir irritert, og da har jeg sagt det til sambo. Han tar ikke opp under det eller er enig, så kan jo hende det er noe i det. Hvis han hadde sagt noe om min mor hadde jeg gått ut og forsvart henne med en gang, men når det er sagt: Det hender han sier litt småtteri om sin kjære svigerfar. Men bruker å være enig som oftest jeg da. Han er snill, men vimsete. En annen ting er jo at dere som virkelig har disse FÆLE svigermødrene, dere burde jo absolutt få lov å ha utblåsning om det til hennes sønn, og han burde forstå det. Jeg tror jeg ville blitt veldig skuffet hvis min svigermor hadde behandlet meg skikkelig dårlig, og ikke min mann hadde støttet meg. Lykke til!
Mininni Skrevet 6. februar 2008 #25 Skrevet 6. februar 2008 Greit nok forhold, vil jeg si, men hun er nokså spesiell til tider. Har et knallbra forhold til svigerfar, han er helt topp, men henne er det litt verre å forstå. Hun kan bli veldig nærgående i sine spørsmål, noe jeg finner temmelig ubehagelig (og hun ble supersnurt når jeg via mannen min ga uttrykk for at det ikke var komfortabelt for meg å dele alle intime eller medisinske etaljer etter hver svangerskapskontroll med henne). Jeg har nok helt andre grenser for hva jeg anser som "min business" enn hva hun har. Videre har hun en tendens til å bryte inn i samtaler og begynne å snakke om noe helt på viddene når man sitter og har en interessant prat med noen andre - mulig fordi hun vil ha oppmerksomhet. Heldigvis har mannen min samme oppfatning av situasjonen som det jeg har. Han er fullstendig klar for å "bremse henne" hvis (når) hun kommer til å gå helt av skaftet etter fødsel med besøk og innblanding. Hun mener det nok i all hovedsak godt, men det blir rett og slett i meste laget for meg!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå