Er så lei meg...

[Twintipp og himmelblå]

Herregud, for en smålig venninne du har!

Hadde jeg blitt bedt i et bryllup til en gammel skolevenninne, hadde jeg ikke reagert på om mannen min ikke ble bedt.

Hadde det derimot vært et vennepar vi begge hadde omgang med og kjennskap til hadde det kanskje vært litt rart synes jeg. Men, absolutt ikke til MIN gamle skolevenninne.

Dessuten hadde mannen min bare vært glad han slapp og jeg om det var omvendt.

 

Det er deres dag, og ikke tiden for andre å reagere og sette krav til dere.

Frekt av venninnen din synes jeg! Da får hun bare holde seg hjemme da, dersom hun ikke klarer å gå i bryllup til en gammel skolevenninne uten mannen sin.. Burde være glad hun ble bedt!

[-Hengebuksvinet-]

siden dette rett og slett er vanlig kotyme. Hadde blitt ganske paff om mannen min ble bedt bryllup uten meg, da hadde jeg nesten følt meg litt utestengt.

 

Nå sier jeg dette ikke for å være ekkel, men prøver å presentere mine tanker omkring temaet.

[Har to godgutter!]

Vi har alltid blitt bedt begge to, og ba med følge i vårt bryllup - selv om vi ikke kjente partneren. Trodde det var vanlig.

 

Men så snurt hadde jeg nok ikke blitt!

[Guttemamma til tusen :)]

nei, vet du hva!

 

så lenge dette er venner fra skoletida, og kjærestene deres ikke har hatt noe med dere å gjøre, så ser jeg ingen grunn til å måtte innvitere dem!

 

da vi gifta oss så ba vi begge dersom de hadde vært i fast forhold lenge!

jeg hadde ikke lysst å feire dagen min sammen med folk jeg ikke kjenner så lenge jeg isåfal måtte eliminere folk jeg gjerne ville ha der!

 

hadde plass til 80 stk, og fikk det akkurat til da vi gjorde det slik!

hadde jeg innvitert disse kjærestene som jeg ikke hadde møtt før, så måtte jeg ha valgt bort venner jeg hadde ønske om å dele dagen med til fordel for dem!

[Pixie Power]

Slik som du beskriver det, HI, så synes jeg ikke du har gjort noe hårreisende galt. Det er ikke dine nærmeste, og du har ikke noe forhold til partnerene.

Jeg hadde hatt forståelse for at jeg ble bedt alene under de omstendighetene du beskriver.

 

Synes faktisk det er en smule sært å IKKE ha forståelse for at dere må sette grensen et sted. Men så er jeg spesielt motstander av sutrete og sytete mennesker som ikke kan tenke på annet enn sin egen skuffelse.

 

 

[Pixie Power]

Og hvis man føler seg så "teit" at man ikke vil gå fordi man blir bedt uten partner, så trenger man å jobbe litt med selvtilliten. Da vitner det mer om usikkerhet hos den personen.