BIOMØDRE OG STEMØDRE

[Englemamma08-spire12-10]

helt enig med deg der :-) viktig og bry seg om stebarna like mye som egne.. nå har jo ikke jeg egne barn enda, men tenker egentlig ikke på at hun ikke er mitt barn når hun er her.. og hun vil jo være nødt til og følge de samme reglene som søsskene når hun er her.

og få samme goder som søsskene her :-)

[januarsurprise]

Blir så glad når jeg hører andre si "søsken" og ikke "halvsøsken"!! Her i huset er alle barna søsken, selv om de ikke har 100% like gener De stusset skikkelig første gangen de hørte uttrykket halvsøsken... Det samme gjelder selvfølgelig barnas søsken hos mamma'n - vi regner dem med og kaller dem søsken. Tror det er viktig for samholdet og familiefølelsen, samt det å føle at "her hører jeg til". Barn fortjener å føle seg hele!!

[Englemamma08-spire12-10]

er veldig viktig at de skal være en del av familien.. jeg føler jo nesten at mor mener at jeg skal utelukke hennes barn. ikke bry meg om henne verken på godt eller vondt.. føler dette blir for dumt..

hallsøssken syns jeg blir dumt og kalle det.. de er jo søssken selv om de ikke har samme mor og far da :-)

[M by M]

Veldig vanskelig og sammensatt tema det der. Hos oss er stefar en som stiller opp 100% hver eneste dag for stebarnet sitt. Han er oppriktig glad i henne og følger henne opp like mye som jeg og far gjør. (eller faktisk mer enn biofar fordi hun bor mesteparten av tiden hos meg med utvidet samvær med far). Biofar er glad for at stefar tar seg så godt av datteren sin og at han behandler henne så bra. Men samtidig får ikke stefar ha noen som helst mening, han får ikke ta en eneste avgjørelse, han får ikke bli med på ting i barnehagen (selv om det er stefar som leverer i bhg hver dag) osv. Stefar skal da altså gjøre mesteparten av "jobben" som far, men får ikke ha noen "rettigheter" ovenfor barnet og det blir faktisk ikke respektert fra biofar at barnet også er veldig glad i stefar når stefar skal ekskulderes fra ting i livet hennes. Biofar bli absolutt ikke ekskuldert her og han får delta så mye han vil og er flink til å stille opp og har utvidet samvær til tross for kjøreavstand på 2 timer en vei mellom oss. Biofars såre følelser skal ALLTID tas hensyn til, gjerne over hensynet til barnet. Hvis ikke blir det månelyst og det er igjen enda værre for barnet, så vi gir etter.

[M by M]

Må bare tilføye at jeg kunne ønske at voksne mennesker som har fått barn eller velger å være i barnets liv, hadde klart å sette sine egne såre følelser til side! Og man burde faktisk bare verdsette høyt at et barn har fler voksenpersoner i livet sitt som stiller opp og gir barnet trygghet og kjærlighet. Et brudd mellom foreldre er vanskelig nok for alle i massevis, men om mor eller far får en ny partner som faktisk klarer å ta til seg barnet sitt, så skal man bare være lykkelig!

 

Jeg vet at med tiden kommer det nok en stemor inn i bildet hos oss også. Da ligger utfordringen på meg, som biomor. Men jeg tenker som så at jeg trenger ingen bekreftelse på meg selv som mor. Jeg vet at jeg er moren til barnet mitt og det vil alltid komme først. Og om min datter blir glad i sin stemor og stemor glad i henne, så er det kjempe fint! Heller det enn at stemor hater barnet mitt og helst vil ha henne vekk! Det eneste jeg håper på når tiden kommer et at jeg og stemor kan klare å respektere hverandre og ha en grei kommunikasjon oss i mellom. Og jeg lover at jeg skal gjøre mitt beste for å få det til å gå. Det er det man gjør for barna sine syns jeg! En ubetinget kjærlighet som barnet ikke skal behøve å tenke over eller bli stillt til ansvar for.

[januarsurprise]

YEEEEESSSS!!! Er så godt å høre! Er man trygg i sin egen rolle er det slik man reagerer dersom det kommer en steforeldre inn i barnets liv!

 

Må bare kommentere innlegget ditt over også: synes ikke du skal ta hensyn til biofar slik dere gjør - det må jo være merkelig for barnet at stefar ikke får være med? Kan dere (du og biofar) gå til rådgivning på et familievernkontor eller hos andre familieterapauter og få snakket om dette på en sakelig og ordentlig måte? Hvis han nekter hadde jeg innkalt han til mekling...

 

Synes du er flott, MissT! Stå på

[M by M]

Enig med deg, sistemann79 og derfor har jeg og biofar gått i rådgivning, mekling og har vært igjennom 1 rettsmøte, til uken får vi sakkyndig psykolog på besøk hjem til oss begge og i mars er det i gang med 2 rettsmøte og evt. hovedforhandling. Så som du kanskje forstår, kommer jeg ingen vei med bare prat om fornuft. Derfor har jeg prøvd den harde veien og for oss har det virket en smule konfliktdempende til nå. Det skal neimen ikke være lett.

Men takk for fine ord :-) Det hjelper! :-)

[AndreVonDrei]

Måååå bare kommenterenick -ikke innlegg :-).

Jeg er nok litt trøtt, for jeg leste Miss *instant pregnant*, hahaha

[januarsurprise]

Er så bra å høre om ansvarsbevisste foreldre som ikke gir opp selv om det er en vanskelig vei å gå. Håper prosessen deres får det best mulig utfall for barnet deres. Lykke til

[M by M]

Hehe....godt det ikke er tilfelle ;-)

[Anonym bruker]

Barna er ikke barn for alltid. Jeg må få si at jeg som voksen er utrolig glad for og stolt over mine foreldre og min stemor som aldri sa et vondt ord om den andre parten - iallefall ikke foran meg, Jeg kan ikke huske å ha opplevd en eneste kinkig situasjon, noe som har fått meg til å føle meg inkludert begge steder og aldri mellom to stoler.

Hvordan man oppfører seg mot barna nå VIL slå tilbake på oss - på godt og vondt.

[zethaline]

Nå har ikke jeg tenkt å gjenta noe,siden det var så mange bra innlegg her.

Vil bare si: til biomødre som IKKE vil at stemødre skal ha noe med barnet sitt å gjøre...... Om ikke denne stemora er full i f...skap og ikke biofar bytter dame støtt og stadig.Så legg egoismen på hyllen

og tenk på barna deres,om dere er virkelig vil barna deres beste og

dere vet at stemor også vil det beste for barnet deres uten å overkjøre dere så hadde jeg ikke giddet lage noe kvalme av det.Mitt barn har stemor og jeg er IKKE redd for at hun skal overkjøre meg,vet hun er snill med barnet mitt og det holder for meg;-)

[Anonym bruker]

Zethaline:

Da er du heldig - det finnes onde stemødre - det kan jeg skrive under på. Har anmeldt ei ond ei til politiet og hun har fått sin advarsel - en gang til, og hun ender opp med fengsel og en klekkelig bot. Det er grove ting hun har gjort helt uprovosert og jeg har heldigvis bevis for alt.

 

Jeg har lenge hatt en skrekkelig frykt for at datteren min måtte være hos faren, siden han krevde det før han traff henne. Men etter at hun kom inn i bildet har jeg ikke hørt noe om at han ønsker samvær og det er jeg veldig lettet over. Allikevel synes jeg det er trist at min datter aldri som barn kan ha sjansen til å møte sin far, av sikkerhetsmessige årsaker pga "ei ond stemor".

[Anonym bruker]

Skriver ikke dette for å krangle!!! Har bare litt råd som har fungert for oss:

 

Huff.. Dette er et sårt tema for mange! Ofte oppstår disse situasjonene pga sjalusi, og det oppstår da en "maktkamp" mellom mor og stemor..

Dr. Phil har mye flott å komme med, han sa at; kommer man inn i livet til stebarnet etter det har fyllt 5 år, er det ikke naturlig at du er grensesetter eller disiplinerer barnet.. Man skal selvfølgelig få si sin mening, men at det da er opp til foreldrene å ta viktige avgjørelser..

 

Datteren min var 4 da det ble slutt mellom mor og far.. Hun har nå både stemor og stefar.. Hos oss er det viktig med kommunikasjon. Man må se an situasjonen litt innimellom.. Er det bare en "flamme" så kan jo ikke steforeldrene blande seg for mye, men er man i et stabilt forhold, må man jo tilpasse seg litt.. Hos oss er det en selvfølge at stefar, stemor og stebror er med på skoletilstelninger, bursdager ol, og det har vi fått MASSE skryt for på skolen.. Vi sitter alle samlet på samme bord, datteren vår sitter litt på fanget til mamma, stefar, pappa og stemor.. Vi har et veldig god forhold, men jeg tror jeg hadde reagert om stemor hadde dukket opp på konferansetimer, mammakvelder ol.. Det går en grense, husk at det skal være en skille på mor og stemor.. Så hvis ikke mor ønsker å ha med stemor på sånne ting, bør det respekteres.. Men mor kan heller ikke blande seg for mye borti hva far gjør.. Hvem som er hjemme med barnet bestemmer ikke mor når barnet er hos far..

 

At steforeldre blir glad i stebarnet, tror jeg så gjerne:) Jo lenger man er i livet til barnet, jo hardere knytter man seg..

Men som voksen må man se hva som er best for barnet! Blir det bråk og f..nskap med en forelder fordi steforelder skal være med, bør man ta hensyn og kanskje trekke seg litt unna! Barnet klarer ikke å glede seg over f.eks 1.skoledag, hvis det vet at mamma er lei seg og pappa er forbannet på mamma ang den dagen! Barn oppfatter alt som skjer, og de merker stemningen, og de tror OFTE at den dårlige stemningen ved foreldre vs steforeldre er DERES skyld! De er verdensmestere i å bebreide seg selv, HUSK DET, VÆR SÅ SNILL!!

 

Sier ikke at vi gjør det på den perfekte måten, men det fungerer veldig bra for oss.. Håper jeg har vært litt til hjelp=)

[Anonym bruker]

En tankevekker til dere biomødre.. Vi stemødre drømte ikke å finne en mann med barn, når vi ikke har det selv.

Dere burde være takknemlig for pengene, tiden, kjærligheten og gleden barnet deres får av oss.

Barnet og steforeldre har ikke bedt om dette.

Det er dere som har gått hvert til deres. Da kan dere jammen meg svelge noen kameler for at barnet deres får oppleve ekte glede, ressurser og omsorg.

Dere har kanskje kranglet nok som det er : bioforeldre. Vi stefordeldre retter på dette og gjør slik at deres barn ser at det eksisterer ekte kjærlighet, respekt og hengivenhet. Det handler ikke om å blande seg, men bry seg!

[Anonym bruker]

Jeg er anonym 23:41 ...

 

Jeg har selv vært "stemor" for eksens barn, verden herligste unge - ble like glad i henne som hun skulle vært min egen. Jeg blandet meg ALDRI i konflikter mellom sambon og eksen hans. Kunne ikke falt meg inn. Det også av respekt og trygghet for datteren hans.

Den "onde stemoren" som jeg beskriver over her - har sagt så stygge usanne ting om meg til både andre (sendt ut masseproduserte skriv) og meg. Trakassert meg pr telefon og mye mer.

Det er jo ikke normalt av folk å oppføre seg sånn overfor mennesker man aldri har møtt eller hatt noe med å gjøre.

Så det er greit med tankevekkere til oss biomødre, men det finnes onde stemødre som rett og slett ødelegger for små uskyldige barn helt uten grunn.

Så dere som er stemødre bør også være ydmyke i forhold til moren til barna dere har med å gjøre, det er til det beste for barna! ALLTID!

Ikke bland dere inn i en konflikt som dere ikke har noe med å gjøre. Ikke vær usaklige og stygge mot biomor bare fordi dere ønsker å holde biomor og biobarn vekk fra far.

Det får følger for barn og far senere i oppveksten. Mange ting som sikkert kommer opp, og forklaringer som biofar må komme med.

Vet ikke hvordan jeg skal få forklart min fortvilelse og sinne over det den onde stemoren har gjort.

Ikke lett å sitte her og forklare datteren hvorfor hun ikke kan treffe faren sin. Hun spør masse om ham.

 

 

 

[Anonym bruker]

Skjønner godt hva du mener selv om jeg ikke er i denne situasjonen. Hvis ikke faren gidder/kan være med på første dag så syns jeg fader meg at bio moren selvfølgelig er den som skal det. Det er tross alt deres unge.