BIOMØDRE OG STEMØDRE

[Anonym bruker]

De fleste biomødre vil at stemoren skal behandle hennes barn som stemoren behandler sitt eget barn. Jeg trekker da følgende konklusjoner:

 

- jeg skal gi like mye goder og like mye konsekvenser

- jeg skal være like glad i begge barna

- jeg skal føle like mye ansvar for begge barna

 

Og dette er helt naturlig for meg, om det ligger forventninger om det eller ei, gjør/føler jeg det på denne måten. Jeg invisterer altså ENORME følelser i mitt stebarn. JEG gir mye.

 

Men hva skal man kunne forvente av biomor når hun må gi litt, i forhold til at hennes barn faktisk har en stemor som er så glad i barnet hennes, og dette er noe hun faktisk også forventer?

 

Skal hun måtte tåle å høre og tenke gjennom evt meninger stemor har om oppdragelse?

 

Skal hun tåle at stemor (og ikke far) faktisk ønsker å være hjemme fra jobb med hennes syke barn, hvis sykdommen inntreffer når barnet ikke er hos henne?

 

Skal hun tåle at også stemor tropper stolt opp på første skoledag?

 

 

[januarsurprise]

På de to siste; ubetinget JAAAAA! Hvordan dere velger å fordele oppgaver i deres hjem (f.eks hvem som er hjemme med sykt barn), velger dere! At du kommer på første skoledag er jo kjempeflott for barnet - tenk å se at stemor er så glad i meg at hun kommer på min første skoledag! Her er barnets følelser viktigst - ikke mors. Når det gjelder oppdragelse er jeg mer ambivalent. Jeg mener at i ditt og biofars hjem er det dere som bestemmer oppdragelsen, dersom du ønsker å dele dette med mor bør det jo gå to veier; at du og mor deler med hverandre - ikke bare at du deler med mor. Far BØR jo hvertfall diskutere oppdragelse med biomor. Å skilles/gå fra hverandre innebærer at man åpner for at det kommer andre omsorgspersoner inn i barnets liv. Takler man ikke det var kanskje ikke brudd det smarteste alternativet... Hvor mye er stebarnet hos dere?

[Anonym bruker]

Barnet er hos oss 50%. Vi praktiserer det også slik at vi har våre regler og hun har sine. Men i mange tilfeller må man sette ned forten på likt i begge hjem. Ikke i mine villeste fantasier ville jeg finne på at jeg skulle ta opp dette med biomor, for det ville mildest talt ikke falt i god jord, så far tar seg av dette, og det er jo egentlig greit.

 

Men jeg ser så ofte at stemor skal investere så mye følelser i stebarnet sitt, men at hun ikke skal få være med på viktige ting som skjer i barnets liv, for det vil være å "overkjøre" mors rolle. Det irriterer meg at biomødre så ofte ikke klarer å svelge den kamelen og se hva som er best for barnet, og også hvilken vanskelig situasjon hun setter stemor i.

 

HI

[januarsurprise]

Jeg synes ikke det er opp til biomor å bestemme hva stemor får være med på å ikke - synes det er opp til far og stemor å bli enige om, akkurat som jeg synes det er opp til mor og evt stefar å bestemme hva stefar skel være med på. Hos oss er det en selvfølge at jeg (som er stemor) er med på konferansetimer, foreldremøter, treninger, kamper, dugnader, mammafester, svømmestevner, er hjemme med sykt stebarn, er med stebarn til lege/sykehus/tannlege, gjør lekser med barna - altså en god blanding av ting som krever mye av meg og ting som er bare gøy, hvis jeg kan si det sånn. Når det kommer til diskusjoner om oppdragelse og andre temaer blir jeg og far enige først om hva vi synes er riktig, så snakker han med biomor. Hvis en biomor føler seg "overkjørt" av deltakelse av stemor (gjort av god vilje og med gode hensikter), som du skriver, er det viktig å plassere ting der det hører hjemme. Slike følelser får hun eie selv, og takle selv. Klart både stemor og biomor, og far (og stefar) for den saks skyld, kan få vanskelige følelser rundt følsomme temaer. Det er da man må være voksen og klare å plassere ting der de hører hjemme, istedet for å projisere sine egne følelser på de andre voksne - og enda verre; på barna.

[Anonym bruker]

Dytter litt... synes det var litt interessant...

[Anonym bruker]

jeg er biomor, og ikke f... om stemor skal være alene med mitt barn hvis jenta mi er syk, eller at hun skal få troppe opp på første skoledag. Skal denne dagen ødelegges for meg da, når det faktisk er MITT barn som skal begynne på skolen??

[Boulengerina]

Hvorfor så mye i mot stemor?

[Anonym bruker]

Som stemor må man regne med å investere følelser i stebarnet uten å kunne regne med å kunne delta eller kunne ha noe sagt. Som stemor må man regne med å svelge kameler siden barnet kommer først uansett. Det viktigste for barnet er uansett å ha mamma og pappa tilstede ved viktige begivenheter. Om ikke biomor/far finner det greit at stemor/far er med, må uansett stemor/far svelge dette av hensyn til barnet. Vi er de voksne. Barnet har aldri bedt om å få flere voksne i livet sitt.

 

 

[januarsurprise]

Anonym: "jeg er biomor, og ikke f... om stemor skal være alene med mitt barn hvis jenta mi er syk, eller at hun skal få troppe opp på første skoledag. Skal denne dagen ødelegges for meg da, når det faktisk er MITT barn som skal begynne på skolen??"

Fordi første skoledag ikke handler om DEG, men om BARNET. Og jeg skjønner heller ikke hvorfor det skulle ødelegge dagen din?? Er det ikke flott å se at hun, som fungerer som morsfigur når barnet ditt er hos pappaen, bryr seg så mye om barnet ditt at hun ønsker å vise barnet det ved å stille opp på en så viktig anledning i barnets liv? Jeg regner også med at du gjerne lar barnet ditt gå i bhg eller sfo, er det virkelig så mye verre at stemor er sammen med barnet ditt (v/sykdom feks)??

 

Javisst skal stemor svelge kameler, men det må alle når det dannes nye familier - steforeldre som bioforeldre. Nei, barnet har aldri bedt om flere voksne i livet sitt - det var det du og biofar som la til rette for da dere gikk fra hverandre. Og hva tror du egentllig er best for barnet; at KUN biomor og -far kan være med på begivenheter, eller at barnet får ha med ALLE omsorgspersonene barna bor sammen med og kanskje til og med er glad i???

 

"Om ikke biomor/far finner det greit at stemor/far er med, må uansett stemor/far svelge dette av hensyn til barnet." Av hensyn til hvem, sa du?? Barnet? Tror ikke det. Hvem er det du sier ikke "finner det greit"? Det er jo ikke barnet du refererer til, det er jo deg selv og dine følelser og behov. Men plutselig blir det et argument at dette skal være av hensyn til barnet... Du kan ikke ri to hester samtidig vet du - her får du nesten velge hvilken variant du skal benytte deg av i argumentasjonen din.

 

[Silar]

MÅ bare få sagt det... Jeg gjorde alt mulig for stesønnen min. Behandlet han som om han skulle vært min egen. (jeg har en datter fra før) Tok meg av han kjempe mye. Gjorde alt det jeg kunne for at han skulle føle seg elsket og tatt vare på.. Sørget for at han fikk den behandling og kjærlighet som jeg selv hadde ønsket at min datter skulle fått hos sin far og stemor. Men biomor tålte det rett og slett ikke. Det var bare hyling og skriking fra hun, og hvis jeg ikke hoppet når hun sa hopp så ble det full baluba!!! Hun ødela forholdet mellom gutten og meg. Hun kjeftet og smelte når gutten hørte på. Og hun sa stygge ting om meg til gutten. Så når gutten hadde lært å snakke selv, fortalte han at moren sa jeg var slem. Hun ødela det fine forholdet, og det ble et mareritt hver gang gutten skulle komme her for han var rett og slett kjempe stygg med både min datter og meg. Sier bare: sjalusi er en STYGG ting! Og alltid er det bare "meg meg meg meg meg" fra den kanten. Nå er det sånn at ene helgen kommer han og kysser meg og sier han er glad i meg mens neste helgen hater han meg og sier moren skal komme å kjefte på meg. Ustabile kjerring altså. Og ikke vett nok til å holde uskylidige barn utenfor sine egne problemer.

[Anonym bruker]

Her i huset har vi ditt og mitt og vårt, og det har nok vært mang en konflikt og sjalusi og tårer, men ALDRI har vi latt det gå utover barna!

 

Vi er jo voksne folk og både jeg, min x, min mann og min manns x (hun har ikke kjæreste, noe som har vært ekstra vondt for henne til tider) har virkelig lagt oss i selen for å få dette til å fungere. Nå har det gått 3 år og kommunikasjonen har vært essensiell for det gode forholdet vi nå har. Når man endelig kommer til det punktet hvor man forstår at denne "utvidede familien" byr på flere ressurser og flere mennesker rundt barna og ikke trusler eller konkurenter, DA får man en god hverdag.

Jeg og biomor har blitt gode venner og funnet en gjensidig respekt. Jeg har hele tiden vært litt ydmyk, for jeg har hele tiden prøvd å sette meg inn i situasjonen hennes og sett ting fra hennes ståsted. Det er ikke lett for en mamma og overlate barnet sitt til en som ikke bare er fremmed for henne, men som også står i en rolle hun lenge har hatt. Jeg hadde stor forståelse for dette, for dette var noe jeg tidligere måtte slite med følelsen av i forhold til min x og hans nye kjæreste.

Hehe, det er litt å holde styr på, men vi har funnet en god løsning som fungerer for oss, FOR BARNAS SKYLD, gjennom respekt og kommunikasjon -og jammen har jeg ikke fått noen gode venner med på kjøpe og -selvom det tidvis har vært vanskelig og jeg har hatt mest lyst til å pakke unger og mann i bilen og stikke av fra all den bagasjen vi gikk inn med ;-)

Jeg, for min del, hadde bare syntes det var koselig om alle sammen hadde kommet på første skoledagen til et av barna! Jo flere, jo bedre!

[januarsurprise]

Flott å høre om noen som klarer å fokusere på BARNA!!!

[Anonym bruker]

Her er jeg stemor til ei jente på snart 4 år. har vært sammen med biofar i 3 år til sommern og elsker ungen som om hu skulle vært min. men ifølge biomor har ikke jeg noe rett til og være glad i henne, det er jo hennes unge. Vi, (jeg, sambo, ungen, og hunden vår) er ikke noe familie.. jeg er jo ikke i slekt med ungen, hun mener t det er biofar, henne og ungen som er en familie.. vi er ikke noe familie siden VI ikke har barn sammen..

jenta har alltid sagt at hun er min GoPie, det var galt at jeg kaldte henne dette.. hun var da ikke mitt barn..

Mine foreldre er blitt kjempe gla i jenta og hun kaller de for bestemor og bestefar, og kaller mine besteforeldre for oldemor, oldefar osv.

min bror er hennes onkel.. det faller bare naturlig for jenta.. men dette vet jeg at hun har fått kjeft for hjemme.. syns det er trist..

Her blir det langt ifra godtatt om jeg er hjemme med barnet, jeg skal ikke passe på ungen.. det er kun far som kan gjøre dette.. og hun mener at barnet heller ikke får låv og være i b.hage eller dagmamma når hun er her..

det har ingenting og si hva far mener.. far får ikke en gang låv og prate med b.hagen når det er noe.. Nå har biomors hat over meg gått så langt at hun har fått ungen til og si at hun ikke vil reise til pappa fordi jeg er her.. selvfølgelig var det sårende og høre henne si det, men jeg VET jo hvor gla hun er i meg.. og vet jo at dette er ord som kommer fra biomor.

så nå har det endt slik at hun nekter og sende henne til far.

 

[Anonym bruker]

da jeg og exn gikk ifra hverandre så kranglet vi en del men skulle prøve å holde oss i skinnet foran datteren vår.men da jeg sa jeg skulle ha igjen det han skyldte meg som var en liten sum penger fordi vi trengte det klikket det helt for gubben.da sitter stemor i bilen og SMILER!!!??

en enkel sak som han visste om var at pengene skulle jeg ha igjen. men da kommer altså den flirende stemora og sier at hu kunne om lover og regler fordi hu jobber i barnehage!hva faen hadde hu med konflikten mellom meg og xn?og hva slags vett har man om skilte foreldre når man er barnehageassistent??nei den xn min har fått tak i er utrolig dum.men det er jo han og...

[Anonym bruker]

hos oss blir stemødrene byttet ut med raske mellomrom. Ikke lett å syntes det er greit med en ny stolt stemor hver gang det er avslutning på skolen.

[Englemamma08-spire12-10]

klart at situasjonen blir litt annen om stemødre /fedre blir bytta ut en gang i året, da blir det dog noe ustabilt for barnet om disse skal involveres så sterkt.. men i vår situasjon skal jo jeg (stemor) og biofar ha barn sammen, gifteplaner neste sommer og har vært sammen i 3 år da.. syns da det blir feil og si at jeg ikke har rett til og være glad i ungen, at vi ikke er noe familie (det skal jo sies at hun ikke vet at vi skal ha barn enda da), og at jenta ikke kan være stemors gopie, jeg er glad i ungen som om hun skulle vært min egen.. hu var jo bare året når jeg og biofar ble sammen..

[Anonym bruker]

Hei Prøver89 med spire:-)

Hvordan er det i forhold til din og biomor sin kommunikasjon? Har dere snakket noe sammen bare dere to eller? Huff, høres ut som en uholdbar situsjon -og det kan virke på meg litt som den situasjonen jeg var i med min manns x. Jeg skrev et innlegg lenger opp ang mitt og ditt og vårt barn.

Hun vil jo ikke anerkjenne dere som en familie eller deg som en vesentlig rolle i barnets liv, virker det som. ER hun sår for bruddet fortsatt eller? Huff, prøv å prat med henne og prøv å få henne til å forstå. Vi merket en vesentlig forskjell i forhold til alle parter når vi fikk barn sammen. Merkelig hvordan alle da på en måte først da, skjønte at det var oss to.

[Anonym bruker]

ANONYM 19:23

Der dukket det opp en biomor med de holdningene jeg blir så oppgitt av. Jeg gir deg min mening om uttalelsene dine, håper du fortsetter å være med i diskursjonen, da jeg ønsker å forstå deg bedre.

 

"Som stemor må man regne med å investere følelser i stebarnet uten å kunne regne med å kunne delta eller kunne ha noe sagt."

- Det er et UMENNESKELIG krav du stiller her; Jeg skal bli like glad i mitt stebarn som jeg er i mitt eget barn, men jeg skal ikke få lov til å vise det ovenfor stebarnet. Hva blir da poenget med å ikke gjøre forskjell på dem? Stebarnet mitt vil oppfatte meg som falsk da jeg i noen sammenhenger "later som" om jeg bryr meg og i andre sammenhenger ikke gidder å møte opp en gang. Veldig urimelig å forlange at jeg skal opptre slik ovenfor barnet ditt.

 

"Som stemor må man regne med å svelge kameler siden barnet kommer først uansett."

- Som stemor svelger jeg mange kameler, men dette burde vel også stengt tatt biomor også gjøre.

 

"Det viktigste for barnet er uansett å ha mamma og pappa tilstede ved viktige begivenheter."

- Enig i at det er VIKTIGST å ha mor og far til stede, men dersom barnet har mye med stemor å gjøre og lever halvparten av livet sitt i familie med henne, mener jeg at det er viktig å ha henne der også.Uansett, er det viktig for barnet å IKKE ha stemor til stede da? Eller er det biomor dette er viktig for?

 

"Om ikke biomor/far finner det greit at stemor/far er med, må uansett stemor/far svelge dette av hensyn til barnet. Vi er de voksne."

- Hvorfor skal det gå utovet mitt forhold til stebarnet, om mor synes det er truende/plagsomt å ha stemor til stede? Dette er jo biomors problem som hun får takle selv, det er jo ikke stemor som har problemer. Som VOKSNE får vi lære oss å takle og eie våre egne problemer.

 

" Barnet har aldri bedt om å få flere voksne i livet sitt."

- Som det er skrevet over her er det mor og far selv, ved å gå fra hverandre, som har lagt til rette for at det kommer flere voksne omsorgspersoner inn i barnets liv.

 

HI

[Anonym bruker]

NN skriver: "Barnet har aldri bedt om å få flere voksne i livet sitt."

 

Det er faktisk flott for barn å ha flere voksne i livet sitt som er glade i dem. Det gir en trygghet å vite at der mange rundt en som passer på. De ungene som klarer seg dårligst her i livet er de som har for få voksne omsorgspersoner rundt seg.

 

[Anonym bruker]

Hvor ble det av hun som var så sint fordi stemor ville delta i livet til barnet....? Er så typisk.. når man drar ned debatten på et sakelig nivå og argumenterer på en ordentlig måte forsvinner liksom disse usakelige debattantene ut av hele diskusjonen...

[Anonym bruker]

En ting er helt sikkert,vi stemødre er gode å ha når det virkelig "kniper",men hold dere for guds skyll unna ellers......hva for en holdning er det da. Biomor skulle da være glad for at stemor virkelig tar seg av barnet,for det er faktisk ikke hennes plikt selvom hun har truffet faren.

Jeg tar meg av mine stebarn som om de var mine, ja ja, jeg vet dem ikke er det. Det er faktisk ikke unormalt nå for tiden,at barna har dobbelt opp med både foreldre og besteforeldre. Og vi stille da opp for den andre parten. Og unga VET hvem som er mamma og pappa, for det er nok der skoen trykker hos de fleste biomødre tror jeg.

[Helene Harepus]

Leste en kjempebra artikkel om det å være stemor og de

holdningene man møter i hverdagen, her under følger

linken:

 

http://messageboards.ivillage.com/n/mb/message.asp?webtag=iv-ppstepmother&msg=27097.1&ctx=2097152

 

hilsen

Helene

[Anonym bruker]

Litt usikker.. Er både stemor og biomor.. Som stemor ønsker jeg å være der for stebarnet i enhver situasjon for å vise at jeg bryr meg.. Som biomor er frykten for at barnet skal "velge stemor" i stedet for meg stor (selv om det i realiteten ikke vil skje).. Nå er det slik at barnet mitt ikke har stemor, men om hun får det er det vel bare å bite i det sure eplet og innse at det er bedre med en engasjert stemor enn en som forakter barnet.. Jeg kan jo ikke forvente at han skal forbli singel fordi jeg ønsker det sånn. Han har like mye rett på lykke som meg...

 

Sure epler er bedre enn råtne uansett......

[Englemamma08-spire12-10]

hei igjen.. ei stund sia jeg har vært innom her, men må svare litt her inne nå da..

Biomor nekter og prate med meg. hu liker meg ikke og det må jeg desverre nokk bare leve med. Jeg får ikke "låv" til og ta kontakt med henne når det gjelder noen ting angående barnet (eks hva hun trenger med seg når hun kommer til pappa). alt skal gå kun mellom henne og far mener hun. jeg har ingenting med noen ting med barnet i følge henne.. nå er det dog slik at det ikke er noe samværsavtale og hun nekter og sende jenta på besøk til sin far fordi hun sier hun ikke vil (mamma blir så lei seg om jeg reiser, og mamma sa sist gang at jeg ikke skulle) moren overlater ansvaret til og ta en avgjørelse om hun skal reise til et barn på 4 år. syns synd i den lille jenta jeg. dette er svært sårt for os begge, og verst for far selvfølgelig..

[simba>>>3gutter]

Heller en stemor som bryr seg enn en som ikke gjør det.

Jeg er oppvokse med en stemor som ikke brydde seg og det er vondt den dag i dag og jeg er 32. Har to småbrødre som er 14 og 15 år yngre enn meg som jeg ikke fikk lov til å ta i mor stemor var hjemme. Så kjære mennesker så tenk dere om hva dere gjør, det er barna det går utover når man viser at man ikke liker eller kaste skitt om hverandre. Går man fra hverandre så kan man nesten 100% være sikker på at xene vil finne seg nye partnere, da er det viktig at de får ta de i de barna som finnes. Skulle jeg ha hatt stebarn vil jeg ha brydd meg like mye med de som jeg gjør med egne barn. Både med kjærighet og grenser.

Dette ble litt rotete men jeg blir så sint av sånne diskusjoner, for det er barn det går utover.