Hva er din historie?

[Ann-chi87 14.pp!]

hei hei alle sammen:)

 

kjempe kos tråd det her!

 

jeg er ei 20 år gammel jente med en samboer på 23(blir ett år eldre i år begge to)

vi begynte å prøve på en liten spire i mars 07, etter at jeg sluttet på pilla pga bivirkninger.. så da går jeg over i 12pp hvis ikke det klaffer denne mnd. *krysser fingrene*

 

helt frem til august 07 hadde jeg en syklus man kunne stille klokka etter,men den mnd der fikk jeg brått styrt blødninger og krampelignede mage smerter. så etter den gangen har syklusene mine begynt å leve sitt eget liv og tr kommer når ho har lyst...

 

så nå bare håper jeg på at en liten spire klorer seg fast ved første og beste sjanse

 

 

lykke til med prøvinga alle sammen:)

 

 

 

 

[*månestråle*]

Hei på dere.

Virker som det er så mange koselige folk her

Jeg er en jente på 28 år med en kjæreste som er 27 år. I slutten av august ble vi gravide for første gang, men det endte desverre i ma etter 9 uker, noe som selvfølgelig var fryktelig tungt. Etter en mens begynnte vi å prøve igjen, og er nå i vår 2 pp. Prøver med friskt mot, men merker at angsten for at noe skal gå galt igjen er tilstede. Ønsker oss veldig en liten en og håper virkelig det går bedre denne gangen. Ønsker alle lykke til

 

[Katsi]

Hei alle sammen =)

Jeg er 31 og mannen min er og mannen min er 34. Vi har 10 års bryllupsdag i mai og det skal feires! Vi har 2 barn fra før, jente på 6 og gutt på 3 og er nå i slutten av vår 1 pp. Ikm på onsdag. Trodde at det ikke ville være mulig denne pp, pga en cyste på eggstokken, men det var visst det gule legemet som hadde blødd og blitt 4 cm, og det betyr iallefall at egget er ute!

Gruer oss å fortelle til venner at vi prøver på ny, familien synes det er galskap. Siste svangerskap var jeg sengeliggende fra uke 23 og lå 5 uker på sykehus pga truende fødsel. Så vi er vel optimistiske kan du si =)

[Lulia]

Jeg er ei jente på 25 år som sammen med min fantastiske samboer bor i eget, nyanskaffet hus. Vi prøver å bli gravid på nytt etter vi mistet vår lille sønn i september.

 

Jeg ble gravid på første forsøk sist, men hadde da et vanskelig svangerskap, med blødninger fra uke 9. I uke 20 ble det konstatert lite fostervann, og i uke 22 var det nesten ikke fostervann igjen. Jeg var sengeliggende på sykehus frem til fødselen startet av seg selv i uke 25.

 

Gutten min hadde utviklet seg normalt hele tiden, og var "frisk" og fin da han kom. Han veide 685gram. Pga av vannavgangen hadde imidlertid lungene hans fått utvikle seg svært lite, og de var veldig umodene. Han trengte pustehjelp fra første stund, og var tilkoblet respirator hele den tiden han levde. Desverre ble lungene hans syke av all behandlingen, fordi de ikke var klare for å fungere ute i verden. Alle mulige tiltak ble prøvd for å hjelpe han. Tilslutt var det ikke mer å gjøre, han ble bare mer og mer lungesyk. Behandlingen bestemt avsluttet, og slangen til respiratoren ble fjernet fra halsen hans. Lillemann døde i armene mine. Jeg vil aldri glemme den lille gutten min, og han vil være med oss og en del av oss og familien vår i all fremtid. Et stort rom i hjertet vil alltid være hans. Nå håper vi bare at han kan få bli storebror...

 

Vi er selvfølgelig redde for hvordan det skal gå denne gangen, og lurer på hvorfor det gikk som det gikk sist. Ingen kan svare oss på dette. Vi må bare prøve, og håpe og tro at det var en tilfeldighet, og at det ikke vil skje igjen. Vi vil så gjerne få bli foreldre igjen - til en til liten skatt. som kan få lov til å være hos oss... Er inne i andre prøveperiode nå, og håper det går fort og greit og at jeg snart har et ite nurk som vokser i magen.

 

 

[M79+♂08♥+♂12♥]

Bra tråd:-)

Jeg er en jente på 28 år (29 snart..) og mannen min er 26(snart 27).

Vi er i vår 4.pp og håper så inderlig at vi kan få et lite nurk. Vi har ikke barn fra før, og mitt håp er å bli mor før jeg er 30... Denne pp prøver vi alle mulige kjerringråd, men jeg er redd det ikke klaffer likevel, pga sykdom og dermed ikke så mange hopp i høyet som jeg skulle

ønske;-) Men er vel egentlig stort sett ved godt mot likevel.

Kjekt å bli "kjent" med dere her inne og ha noen å snakke med om disse tingene.

Klem fra meg som gleder meg til voksende mage, og lykke til til alle her inne:-)

[turtlebug, med bebi i magen:)]

For en fin tråd! Koselig å bli litt bedre kjent med dere alle!

 

Jeg er 24, samboeren er 33. Vi har vært sammen i "bare" ett år (og bodd sammen mesteparten av tida), men vi føler begge at alt stemmer, og at vi derfor er klare for å sette igang og prøve. Kjøpte leilighet i oktober, og har nå flyttet inn, så nå venter vi bare på at det skal komme et lite knøtt Er i 1. PP nå, med forventet IKM i dag (slutta på pillen etter 8-9 års bruk, så er ikke sikker på hvordan syklusen er enda). Har vurdert å ta en test, men tør ikke...hehe, er så redd den skal være negativ! Tror heller jeg venter noen dager til for å se om TR velger å melde sin ankomst...

 

Sambo har et barn fra før (snart 12 år), jeg har ingen.

Vil også bli det første barnebarnet på min side, så ja... alt er veldig spennende om dagen

 

Masse lykke til alle sammen!

 

[har4barn]

Slenger meg på her!

 

Jeg er snart 32 år, gift i snart 8 år (så lenge?).).

Har tre barn. To jenter på 6 og 8 år + en gutt på snart 4 år. Har prøvd på fjerdemann siden okt 06. Ble gravid med en gang, men etter noen forferdelig slitsomme måneder, ble det oppdaget en Ma på ul i uke 18. Ble ikke gravid før i 11.pp etter det, men mistet i MA igjen i uke 8 for snart 4 uker siden. Prøver med nytt mot igjen nå, og håper vi klarer det snart.

 

Lykke til, dere andre her inne!

[-Lykkelig-med junispirer]

Hei alle sammen!

 

Jeg er 28 år, min samboer blir 32 om ikke så lenge. Traff min store kjærlighet i april 07, og vi flyttet sammen i august. Ting har gått fort her i gården kan du si:) men noen ganger vet man bare at ting er meant to be. Vi er i vår 2pp. Klaffet på første forsøk, men vi mistet tidlig. Venter IKM nå til helgen, men har ingen spesielle symtomer denne gangen, så regner med å gå inn i 3pp.

 

Ønsker alle sammen masse lykke til:)

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Hei:) Jeg er 21 år og sambo er 24 år. I mai har vi vært sammen i 5 år og prøver på vår første:) Jeg sluttet på pillene i desember 06, og hvis det går som tempen tilsier så går jeg over i 15 pp i morgen *sukk*. I september lyste det "Gravid" mot meg på CB dig, og trodde at vi endelig hadde klart det! Men noen timer etter begynte jeg å blø og fikk masse smerter, så den lykken varte ikke lenge:( Men når jeg først skulle miste var det jo bra at det skjedde så tidlig. Hvis jeg ikke har blitt gravid innen 1. mai har vi avtalt med legen at vi skal starte med utredning. Men sambo er litt usikker på om han vil.. Denne gangen har jeg prøvd salviete og wild yam, men det ser ikke ut til at det hadde noen effekt.

[Gravidsmurf :)]

Jeg er 24 år og min samboer er 30år, og vi har vært sammen i 2år. jeg ble uventet gravid i oktober oghadde en spontanabort i uke 15 for 1mnd siden som var mitt største mareritt hittil i livet. har enda ikke fått tilbake mensen, litt småfrustrerende, men er jo ikker sikkert jeg trenger å vente på den heller,kanskje jeg blir gravid igjen snart, noe vi håper veldig på.vi hadde jo ikke planlagt noe barn enda, for vi hadde jo ikke vært sammen så lenge, men når vi fant ut at vi var gravide, så ble begge kjempe glad og gledet oss masse. fått vogn og masse klær og utstyr. så det var veldig trist når dette skjedde med oss.derfor vil vi prøve igjen. det styrket veldig forholdet oss i mellom denne sa. så håper det skjer noe snart

 

jeg skal prøve akupungtur for å forbrede kroppen på en ny menstruasjon, og hun skal hjelpe kroppen til å bli gravid igjen. håper det virker. og jeg har veldig tro på soneterapi, så det skal jeg også prøve på.

ble kanskje litt rotete dette, men men..

har lagt ut på nicket mitt om hvordan min sa var,hvis noen vil lese da, den var grusom,

[Verdens tøffeste mamma]

Jeg er 30 år og min mann 28.

 

Vi har en datter som blir 2 år i mai. Jeg har hatt kreft med mange cellegiftkurer,noe som nedsetter fertilitet, samt fjernet ene eggstokken grunnet endometriose. Hadde fått dystre spådommer fra mine leger med tanke på barn. Vi har likevel prøvd iherdig, og etter et år ble vi gravide med jenta vår. Det var langt fra ukomplisert svangerskap. Hun ble tatt med keisersnitt i uke 32. Lå en måned på sykehuset før vi fikk komme hjem. Idag er hun en frisk og aktiv jente!

 

Vi har veldig lyst på nr to, er kommet til 5pp nå. Har ikke skjedd noe enda, og jeg vet at det er lite håp om å få det til "på vanlig måte", men vi prøver iherdg!! Har jo fått det til en gang før!!!! :-)

[Tryne_ nr.3 på vei]

Til Miemamma

 

takk skal du ha:) jenten min har forandret seg mye nå, hun er snart 14 mnd og ett fantastisk mirakel. Hun har ikke vert enkel å ha med å gjøre, men absolutt vert det:)

[Otilia *FØDEKLAR* ♡]

Hei!!

 

Jeg er 23 om en drøy uke og sambo er 31.

Jeg jobber som hjelpepleier og stooooortrives med det!

Vi har vært sammen i 3 1/2 år å bodd sammen i 1 år til helga;)

Vi har ingen barn fra før.

Jeg "maste" ei stund om barn,men han følte han ikke var klar helt til han en kveld rev av meg p-plasteret.. jeg fikk sjokk og det første jeg tenkte var "jeg skal føde, hjeeelp", hehe!

Vi har vært prøvere siden slutten av august 07 og har hatt mye syklustull, så har nå begyndt med Pyridoxin - som jeg tror hjelper da jeg fikk TR 4 dager etter.

 

Mitt mål er å få 2 barn innen jeg er 30 og ønsker at det er 2 1/2 - 4 år mellom dem;)

 

Ønsker dere alle lykke til;)

[Gjest]

Kan jeg tenke meg! Skjer jo så mye det første året, at det ikke er til å tro For ikke å snakke om de to neste etter der, kan ikke skjønne at sønnen min alt fyller tre om en måned...! Og nå håper jeg virkelig vi kan gi han et søsken snart, koster noen krefter hver gang nedturen kommer etter vi mistet... Men, håpet er jo der, det skal ikke være noe i veien med noen av oss såvidt jeg vet

 

Håper virkelig at IVF resulterer i et nytt mirakel for dere, fortjener det så inderlig etter alt dere har vært igjennom! Håper det ikke tar veldig lang tid før dere kan sette igang heller Du var forresten en av dem jeg tenkte på da jeg startet tråden, et nick jeg har sett mange ganger, men ikke kjente historien til Kommer nok til å følge med hvordan det går Hvordan klarer du forresten å holde motet oppe? Beundringsverdig!

 

Babystøv og klem til deg! *****************************

[Tryne_ nr.3 på vei]

Så morsomt:)

 

Vi har nok vert her inne samtidig tidligere da jeg prøvde på jenta mi i 2004, å jeg har vert her siden, tar visst veldig lang tid å laga barn. Vi har nå spart opp 25000 kroner til IVF, men mangler 35000 til, når vi får råd til det, det vet jeg ikke.

 

Vi prøver nå vertfall på alle mulige måter, jeg driver å tar noe som blir kallet Wheat grass, å det smaker jammen meg gress. Sliter med å få det i meg. Noen sier at det har funket for dem når det gjelder å få ned FSH (som da er mitt problem).

 

Om jeg noen ganger kommer til å få oppleve å bli mamma igjen, det vet jeg ikke, men jeg håper så inderlug.

 

masse lykke til til deg også

[Gjest]

Hei!

 

Jeg er ei jente paa 26, mannen min er 29. Han er spansk, og vi bor i Spania. Jeg har en datter fra foer paa 8 aar. Siden vi ikke har noen kontakt med faren hennes, saa har mannen min gaatt inn 110% som pappa for henne :-) Han er bare super!!

 

Jeg gaar naa inn i min 2pp. Har EL mellom 10-15 februar tror jeg (13). Jeg tror jeg blir gravid veldig fort, da jenta mi ble til med fusking av p-piller, ogsaa ble jeg gravid en gang da kondomen sprakk. Det gikk ikke saa bra...

 

Jeg er svaert spent paa aa bli mamma igjen, ogsaa min kjaere paa aa faa et lite nurk :-)

 

Denne mnd. skal vi bare staa paa, saa faar vi se! Jeg har gaatt med en hoste i lengre tid, og vurderer aa gaa paa apoteket aa kjoepe en slimloesende hostesaft. Jeg har jo hoert at dette er et kjaerringraad for aa bli gravid ogsaa...Saa....:-)

 

[fiona71*2pp]

Hei..

Jeg er er jente/dame på 36 år, som er det jeg kaller aktiv prøver nå

Etter to lapraskopier fikk jeg endelig beskjed i mars 2006 at det ville være umulig for meg og bli spontantgravid. Men, man skal aldri si aldri, for 2.5 mnd etter det var det akkurat det jeg ble. Kan hende ble jeg gravid da vi bare bestemte oss for å satse på prøverør. Vi tok alle tester, prøver, og var til samtaler... til slutt ble vi allikevel enig om å avvente til jan 07 før vi skulle starte. Men i Feb 07, fødte jeg ett fantastisk lite nurk. Uten å måtte gjennom den prøvelsen prøverør er...

I de første mnd etter snuppa var kommet var jeg i ekstase, og tenkte at hun holder. Jeg trenger ingenting mer..ett barn var til meg, og hun er her... MEN... nå er hun straks ett år, og jeg er så babysjuk at jeg nesten sprekker. Savner gravide følelsen, savner sparkene i magen, forventningene osv.. Så vi prøver. Jeg har ingen tro på at vi blir gravid, og jeg er forberedt på depp etter depp framover nå... Men vi prøver uansett. Har legetime den 13 feb, så da skal jeg høre om Pergo (?) jeg vet ikke helt hva der er men hører enkelte snakker om det her inne. Kanskje er det noe for oss...

 

Lykke til alle dere andre...

[*novemberbebbis*]

Hei!

 

Jeg er 23, mannen min 25. Vi fikk en nyyydelig liten jente sommeren 07, som vi nå ar lyst til at skal få en søster eller bror.

 

Vi er inne i vår første pp, så siden jeg har mensen nå er det bare å stå på om et par uker og håpe på det beste. Det tok litt tid etter jeg slutta på pillen sist, men nå har jeg ikke gått på noe prevensjon siden forrige fødsel, så da er det lov og håpe.

 

Ingen spesiell historie som dere ser, men guri så stas og spennende det er og være i denne prøveperioden. Så fremt den ikke blir for lang, da kan man jo fort bli litt deppa.

 

LYKKE til alle prøvere, og stå på