Hva er din historie?

[Gjest]

Ser så mange nick her inne som man kjenner igjen, men som man aldri har "pratet" med. Tenkte det kunne være hyggelig med en tråd der man kan si litt om sin egen "prøve"historie. Så kanskje man kan høste av hverandres erfaringer også

 

Jeg er 27 år og min samboer er 33 år, og vi har vært sammen i 12 år til sommeren Vi har en sønn som fyller 3 år i mars. Han kom til etter 10 år med p-piller, og satt på første pp Trodde derfor at det skulle gå veldig greit å bli på vei med nr 2, som nå er MEGET etterlengtet! Kastet på ny pillene i mai 07, og begynte å prøve i juni. Etter 4 pp satt spiren, og vi var så glade!! Gleden ble dessverre kortvarig, for spiren mistet vi i SA i uke 7. Går over i vår niende pp, dersom det ikke klaffer denne måneden. Vi kjenner begge litt på presset i forhold til å bli gravide igjen, og det har vært noen tunge måneder innimellom der vi har vært slitne, og sex har blitt vanskelig å gjennomføre. Nå har vi roet ned, og prøver å ta det som det kommer, selv om selvfølgelig håpet er like sterkt! Har ikke gjort noe spesielt for å bli gravide, men leser jo at mange sverger til salvie te. Noen med erfaring?

[monca*84*j12]

Hei, jeg er jente på 23 år som nå er i min første pp, jeg er samboer med verdens herligste mann på 31 og har hund på 8... hehe... Jeg har vært klar for barn i mange år, men liksom manglet noen og lage dem med, nå har jeg altså truffet mannen og vi har vært sammen i litt over 2år. Jeg har gått på p-pillen siden jeg var 14 og hatt mye problemer med menstrasjon pga en "syndrom" på egstokkene. Dette gjør at jeg feller fler egg i mnd enn vanlig (Tr i 7 uker osv) og kan komme i overgangsalderen tidlig. Begynte på p-pilla for og stabilisere dette og har hatt det ok siden. sluttet på pilla 2jan, og har hatt 1 mens på 7 dager siden og håper at det fortsetter sånn... Det er egentlig ikke noe som tillsier at jeg skal få problemer, men er jo veldig spent da...

jupp det var meg

Moncia

[lillalo]

Heisan.

jeg er en jente som nettopp har fylt 32 år. sluttet på pillen sommeren 2005, men startet ikke å prøve før januar 2006. Har vært sammen med min forlovede i over 10 år. vi ønsker oss sterkt barn. Begge har vært til utredning og det er ikke noe galt. ble gravide men det endte i en ma i desember. Har gått på pergo denne måneden, så håpet var stort. ikm til uka, men ikke noe spesielle symptomer så da kommer den vel. Vi har også hatt noen tunge perioder bakk oss og har noen tunge perioder foran oss. Hadde vært fint med noen gode nyheter. Ble spådd da at vi skulle bli gravide snart med en gutt. spennede å se om det er sant.

 

 

[Gjest]

Heisann! Er snart 21 og kjæresten fyller 24 i løpet av dette året :-P Vi har vært sammen siden mars/april 07, men har kjent hverandre mye lenger enn det og vært gode venner. Kan jo si det sånn at begge var litt sjenerte ;-)

I mai 07 ble jeg uplanlagt gravid (brukte kondom og hadde vel merket det om den sprakk :-S) men vi skulle beholde og gledet oss veldig. Gikk dessverre ikke så bra, for den lille gutten i magen min hadde så mange feil at det var uforenelig med liv Så skulle egentlig ha en senabort, men dagen vi skulle møte abortnemda var han allerede dø (MA). Snille lille engelen vår gjorde nok det for at vi skulle slippe å leve med dårlig samvittighet. Dette skjedde altså i september 07.

Ble gravid igjen etter dette på 1.pp, men mistet i SA (uke 6 el 7). Nå er vi på vår 2.pp (tror jeg da, skal teste en gang til i morgen for sikkerhets skyld). Har aldri brukt noen hormonell prevansjon, og har følelsen av at jeg egentlig kan få barn ganske lett...så blir nok skuffet hvis vi bruker lang tid denne gangen. Målet er en 2008-baby, men hvis ikke det går så håper jeg spiren sitter før sommerferien i alle fall =)

[Babyønske ��]

Jeg er 31 år, min samboer er like gammel. Vi har vært sammen i snart 3 år. Bodd sammen i snart 1 år. . Jeg sluttet på p-pillen i desember 06 pga bivirkninger, men vi begynte ikke å prøve på graviditet før i juni 07.

 

Jeg fikk "problemer" med syklusen samme mnd som vi begynte å prøve. Egentlig helt utrolig, aldri hatt en eneste syklus med noe uregelmessigheter, og så når vi endelig kan begynne å prøve på en sterkt etterlengta graviditet(fra min side) så begynner rotet. Og det har bare økt på. Spotting, varierende sykluslengder, kortere og kortere lutealfaser. Hadde en tidlig SA i september, så vet på en måte at sambo fungerer hvertfall. Så nå gjenstår bare å få orden på mine hormoner.

 

Jeg ringte en spåtelefon tidligere i uka i ren desperasjon. Og fikk også der høre at jeg har hormonelle problemer, og trolig må ha hjelp av lege for å bli gravid. Men jeg blir gravid i år sa ho, så det er lys i tunnellen. Er bare opp til meg å komme meg til lege, men jeg har svært lite tro på at jeg vil få noe hjelp bare. Tror mer på det alternative, så føler sterkere for å prøve noe der. Men foreløpig tar jeg store mengder vitaminer og et urtepreparat, har et håp om at det også kan hjelpe meg noe,.

[Tuttelure]

Hei:), jeg er ei jente på 23 år, kjæresten/samboern min er 26 år. Vi har vært sammen siden oktober 06. Jeg har gått på p-piller i 5 år, slutta på de i august og er nå inne i vår 6pp. Trodde virkeli det skulle klaffe tidligere. Vi har veeeldig lyst på beby begge to.. jeg har alltid hatt lyst på barn før jeg er 25 år og nå kjenner jeg ett stort behov for det. jeg er student, mange vil vel si at jeg bør fullføre studiet og få jobb før jg planlegger en graviditet. men det er nå vi vil at det skal skje:) og utdanninnga blir fullført lell:)! det hr vært noen tunge perioder.. og skuffelser.. samboer tar det greit virker det som.men jeg blir litt stressa når det ikke klaffer.. blir redd for at vi ikke kan få barn sammen og slik. mn det er vel normale tanker.. og det er ingen rot i de håper jeg:)!

[Juicy med spirer!]

Heisann! Dette var en gøyal tråd!

 

Jeg er ei jente på 25 år og min samboer blir 27 dette året! Vi har vært sammen i 6 år til sommeren... Jeg har vært klar for barn i noen år, men har ventet på han! I sommer sa han endelig at han var klar, så da var det bare å kaste pillen "ut vinduet" Vi startet prøvingen i august, men har tydeligvis lange og uregelmessige sykluser, så dette kan ta tid. Har allerede vært hos legen, og hun har henvist meg til gynekolog. Skal dit i april.

Nå har jeg begynnt å teste ut soneterapi, gleder meg til å se hvordan det går! Et råd har hun iallefall gitt meg, og det er å "glemme" sykluser! Skal se om jeg klarer det...

Dette blir første barnet til begge 2, og første barnebarnet til foreldrene hans Mine foreldre har en fra før, men han begynner å bli så gammel nå (17 år) så det blir på en måte førstemann igjen!!

Gleder meg masse til den dagen jeg kan si til han at testen er positiv og til voksende mage... *drømmer med smil om munnen*

 

[Mixå]

Heisann!

Jeg er 19 i juni, og forloveden/samboeren 22 i mai:)

Sluttet med p-ring i januar, og er i slutten av vår 1. pp:) ikm 8.feb:D

Har ingen spesiell historie, vi er bare veldig babysyke og klare for å starte et familieliv med hus og en kjempefin katt, Sivert:)

 

Føler meg sykt gravid!!

 

 

[sekke]

jeg er 29 år og min forlovede 30 år. vi har vært sammen i litt over 4 år og bodd sammen i 3 år. vi har ei nydelig,men bestemt frøken på 2 år og 2 mnd. håpet at aldersforskjellen ikke skulle bli så stor,men har prøvd i et halvt år uten å lykkes. hadde ikke trodd at det skulle ta så lang tid da jenta vår ble laget på 2 forsøk. begynner å vente veldig noe som sikkert ikke hjelper på.

 

jeg har full jobb og kjenner i ny og ne at mye sexaktivitet tapper meg litt for krefter. har ikke gjort noe spesielt for å prøve å bli gravid,men brukte eggløsningstest denne mnd. men tror jeg hadde eggløsning den helga min samboer var borte. er det noen som vet om det er etter man ikke lenger får to streker på testen eggløsningen kommer?? hadde nemlig 3 dager der det var to streker på testen og står da at eggløsning vil komme etter 12-36 timer.

 

ikke noe annet å gjøre enn å fortsette å prøve.

[Mor til engelen Lucas *4pp*]

Hei

Jeg er en jente på 22, samboeren min er 27. Vi har vært sammen i 5 år. Vi startede for et år siden med prøvingen. Dette ga klaff på vår 3pp, vores lille sønn satt godt fast. Hans lille hjerte holdt uventet opp med å slå i uke 31, dagen etter en legekontrol! Vi prøver nå igjen, og har vært prøvere helt siden vår lille sønn ble født (trengte å se fram til noe midt i sorgen). Jeg fikk da først mensen tilbake etter 8 lange uker, og vi er nå på slutten av vår 2pp. Jeg har valgt ikke å teste denne mnd før 1 hel uke etter IKM, for jeg ble så skuffa sist, så velger å tro jeg ikke er blevet gravid.

Klem fra meg

[mom2agirlandaboy]

Koselig tråd dette, ja!

 

Jeg er 33 år og mannen min er en ung 40-åring! Vi har ei datter som fyller 2 år snart. Mannen min har to barn fra et tidligere forhold. Jeg har vært klar for å prøve på nr 2 siden rett etter fødselen, men har ventet på at mannen min skulle bli klar. I oktober -07 fikk jeg endelig "lov" til å slutte på pillen, og er nå inne i min 4pp.

Vi brukte 1 år på å bli gravide sist, så vet at det kan ta tid, men blir likevel fryyyyyktelig skuffet når TR kommer. Har så lyst til å gi dattera mi et søsken som er her hele tiden. Hun er sååå glad i storesøskene sine, og lurer veldig på hvor de er når de er hos mamma'n sin. Er syk av lengsel etter å bli gravid, det er en så fantastisk tilstand som jeg håper jeg opplever igjen.

[AO3]

Jeg er 27 år, og samboeren min er 29. Vi deler hus&liv med fire herlige pusekatter. Vi har vært sammen siden november 06 - faktisk bare litt over ett år, men det føles som om vi alltid har vært sammen, om dere skjønner. Den Store Kjærligheten etc.

 

Jeg har egentlig hatt lyst på barn i mange år, men har manglet noen å få barn sammen med - men nå har jeg jo det. Samboeren min har egentlig aldri tenkt tanken før han møtte meg, så han har nok gått gjennom en litt lengre tankeprosess enn meg. Derfor var også jeg klar før han var det - men på nyttårsaften spurte han om jeg vil ha baby med ham. Selvsagt vil jeg det! Så p-pillene forsvant ut av vinduet 4. januar, og vi er i vår første pp.

 

Ingen av oss har barn før, så det er jo veldig spennende å se om alt er som det skal være. Jeg hadde lange og uregelmessige sykluser før jeg begynte på p-piller, så jeg er ganske bekymret for at det kanskje er noe galt med meg. :S Likevel blir jeg ganske trøstet av folk her inne som har det samme problemet og blir gravide likevel. Det hjelper jo ikke å ta sorgene på forskudd, men jeg er likevel forberedt på at dette kan ta tid, og at det er mulig vi vil trenge hjelp etterhvert.

[*tornerose*]

Heia, virkelig fin tråd dette :-) Slenger meg på :-)

 

Jeg er 27 år og mannen min 33. Vi har vært sammen i 6 år og vært gifte i snart 3 av dem. Har 2 flotte jenter (ei som nettopp fylte 2 og ei på 4)... Det å ha tette barn har jeg bare positiv erfaring med og de har STOR glede av hverandre... Var meningen at vi skulle vente litt lenger med 3. mann, men har nå ombestemt oss og gleder oss masse :-D

 

Jente nr. 1 fikk vi etter 6. mnd. prøving og jente nr. 2 fikk vi etter 2 mnd. prøving så nå er vi veldig spente når 3. spire vil melde sin ankomst :-D Er i 2 pp nå :-D

 

Ønsker alle sammen lykke til & håper det blir mange positive tester fremover :-D

 

Klem fra

[malla85]

Hei!

 

Jeg er snart 23 år, og samboeren min er 29. Vi har vært i lag i 2 1/2 år nå Vi er begge klar for å få barn nu. Det blir den første for begge to.

Jeg slutta med p pilla i desember 07, så vi har ikke prøvd så lenge. Vi tar det mer som det kommer nå i begynnelsen, ikke noe stress eller kjærringråd eller noe sånt.

Men jeg håper at det ikke vil ta så veldig lang tid, har vært klar for det her en stund nu.

 

Jepp, det var meg

[Nerak 2x pp]

Hei

 

Jeg er 27 år,og forloveden blir 29.

Har vært sammen i 1,5 år, og forlovet i 0,5 år. Prøver å planlegge bryllup til høsten, men hvis vi skulle vært heldige å få kul på magen, blir nok det utsatt.

Sluttet på pilla i påsken i fjor, og har ikke vært "super-aktive" prøvere før nå i det siste.

Gidder ikke helt å holde han oppdatert på EL, for er redd for at han føler det blir alt for mye stress og mas.

 

Har ingen barn fra før, men har to bikkjer på 1,5 år og 6 år. (Den yngste krever sitt, så vi ser på det som en "oppvarming" til foreldrerollen)

 

 

[Tryne_ nr.3 på vei]

min historie kan dere lese på hjemmesiden min:

 

www.tryne-dagbok.piczo.com

[Lille&Jeg + Bøllefrø :)]

Ja hvorfor ikke slenge seg på

 

Vi er begge 22 år, samboere og vært sammen i 4,5 år. Vi ble gravide på pillen på slutten av fjoråret, men mistet desverre den lille etter bare 10 uker. Nå prøver vi på nytt med godt mot og syklusen er akkurat kommet igang igjen Så nå er vi virkelig prøvere vi også, og gleder/gruer oss litt til neste gang, men en liten en er virkelig ønsket her i huset Er lov å håpe at det sitter en liten spire snart nå!

[tingeling87]

hei.

 

slenger meg også på denne. har akkurat begynt å lese på dette forumet, ettersom vi måtte avbryte svangerskapet etter 15 uker, denne uken. har egentlig ikke prøvd å bli gravid før, men da vi ble gravide så var det kjempestas. men som sagt så ble gleden kortvarig. derfor går jeg bare og venter på at kroppen skal bli normal og vi kan begynne og prøve igjen. jeg og samboer/forlovede har vært sammen i 1,5 år. han er 21 og jeg er 20. ser frem til å bli kjent med dere alle sammen. så kan vi støtte hverandre i de perioder det er tungt og gratulere hverandre når man har blitt gravid. klem

[Gjest]

Til Tryne: For en aldeles nydelig hjemmeside du har =) Håper drømmen deres blir virkelighet en gang! Godjente du har også, ble så grepet av historien, og i alle fall veldig glad for at det gikk bra med datteren din

 

Spennende å lese alle historiene her forresten

Klem,

[<3LilleTrill<3]

Hei alle sammen!

 

Jeg er 31 år, samboeren min er 35.

Vi har begge barn fra tidligere forhold; jeg har ei jente på 10 og en gutt på 7, samboeren min har en gutt på 3. Her er det livlig til tider, men vi liker å ha liv og røre rundt oss, og ser fram til en forhåpentligvis snart familieforøkelse.

Vi har så veldig lyst på en liten en sammen!

 

Tok ut hormonspiral i begynnelsen av desember `07, så vi er enda tidlig i prøvinga..

Jeg går nå i disse dager å kjenner på litt halsbrann, kjennes ut som det ligger en klump nederst i halsen.. Sånn småkvalm innimellom stort sett hele dagen, kasta opp 3 dager siden.. Men så går jeg på medisin for U-infeksjon (siste dose i morra..) så det kan jo bare være reaksjoner på denne...

hmmm, er så spent! Har ikm 10 feb, skal prøve å holde meg lengst mulig mot den dagen før jeg tester.. Men huff det er nesten fælt å ikke vite!!!

 

Sender babystøv til alle her inne!!

[Gjest]

Hei!

 

Ja, dette var en bra tråd! Kjekt å lese historiene til alle. For en god ide, Miemamma!

 

Vel, vår historie har jo blitt litt lang da. Jeg er 30, og samboeren 34. Vi ble sammen i juni 2006, og har ikke brukt prevensjon. Vi har vært "aktive" prøvere i ca 16 pper. Vi er nå under utredning, og vi skal starte opp med IVF etter sommeren en gang. Så det gleder jeg meg til da. Jeg har ikke barn, og han har ett fra før.

 

Jeg har ustabil syklus, og har ikke hatt EL de to siste syklusene, selv om jeg har gått på pergotime.

 

Ellers så fokuserer jeg ikke så mye på prøvingen, jeg går på sykepleierskolen og jobber som ambulansesjåfør. Stortrives med begge delene. Jeg fokuserer også på å bli sunnere og slankere til sommeren!

 

Så bare gleder jeg meg til den gangen jeg skal teste positivt!

[Clemencia]

For en fin tråd! :-) Var veldig gøy å lese gjennom andres innlegg, føler at vi blir litt mer kjendte med hverandre her inne! :-)

 

Min historie er jo egentlig kort og enkel :-) Jeg traff mannen i mitt liv i -05, og vi har vært sammen siden. Lidd meg gjennom mye hormonell prevensjon, har rett og slett ikke tålt noe som helst. D førte til at jeg i mai -07 slutta med pillen. Vi hadde jo barn litt i bakhodet, men absolutt ikke klar. I august slutta vi med all prevensjon, men prøvingen ble vel ikke "skikkelig" før i oktober. Syklusen min var kjempefin etter pilleslutt, men nå har den "hengt seg opp", så d er vanskelig og veldig frustrerende å bli gravid, særlig når sambo er sjømann, og borte fire uker i gangen.. Så LilleTrille er en FrustrertTrille for tiden! Men ønsket mitt blir bare sterkere og sterkere for hver dag som går, jeg vil virkelig av hele mitt hjerte bli mamma :-) Har alltid vært veldig barnekjær, og er som regel ikke vanskelig å be om barnevakt eller noe som har med unger/babyer å gjør! :-)

 

Er forresten en av de unge prøverene her inne, og er egentlig overrasket over hvor lite pes jeg har fått :-) Er bare 19 år, blir 20 om en stund. Synes d er en skikkelig flott gjeng som er her inne, og en stor støtte når testene fortsetter å lyse negativ. Er nesten så jeg gruer meg til å bli gravid og flytte inn på 1. tri.. :-P Men bare nesten!

[temine]

Jeg er 25 og min samboer snart 30. Vi har vært sammen i 8 år, og har ei tulle på to. Vi er i vår første ordentlige prøveperiode etter pilleslutt. Mista en gang før vi fikk vår datter, så kjenner angsten for at det skal skje igjen. Har ikke noe ordentlig syklus, har så og si ikke hatt menstruasjon etter sist fødsel pga minipiller. Bare en voldsom TR i midten av januar, så krysser jo fingrene for at det er noe på gang nå

 

 

[rampejenta - ny spire]

hei. jeg fyller 30 til høsten og samboeren min er ett år eldre. vi skal gifte oss i mai..

vi har prøvd i ett år og bli gravid no.. ble gravid i 8pp men mista i ma i uke9.. jeg har prøvd å tempe, men det funker ikke for tempen min varierer så veldig at ffcharten flytter på min el hele tide.. jeg har også brukt en formue på el tester som aldri har blitt positive.. legen min vil no at jeg skal prøve å bli gravid på nytt, men hvis jeg ikke har blitt gravid til 31.3 så har jeg ny legetime og blir sendt videre på utredning.. har alltid sagt at jeg skal ha barn før jeg fyller 30, men skal jeg rekke det så må det klaffe på denne pp.. så vi krysser fingrene, men forventer igrunn ikke å greie det

[*Lykkeliten*]

Heisann!

 

Er en jente på 21, sambo er 25.. Vi ble sammen høsten 2002. Og har en nyydelig liten en sammen, han er 19mnd. Er inne i vår 3pp.. Fikk tr idag.. Men sist klaffet det jo i 3pp, håper-håper at det skjer nu å!!! =)

 

Har alltid pratet om at ungene våre skal være tette, så får bare håpe på at det klaffer snart..=)

 

Lykke til alle sammen!!