Da var det slutt... ( superlangt)

[ZamZam]

Jeg bor i et land hvor en vanlig dagslønn er ca 20 kr.. Trygdesystem eksiterer ikke og sosialhjelp er et ukjent begrep.

 

Jeg tørr ikke å si noe om hvor jeg har tenkt meg i Norge, jeg har allerede skrevet mer enn nok og håper jeg slipper å betale konsekvensene.

 

Jeg skal prøve å finne en annen løsning, mannen min har foreslått at vi skal gå til noe ala familieterapi, men jeg har ikke lyst for alt hjelper i maks to uker.

 

Jeg må gå nå, mannen min kommer hjem snart og jeg vil ikke at han skal se at jeg har vært her og skrevet dette for da faller vel taket ned i hode på meg.. Merklig nok ringte han hjem og lurte på om jeg fortsatt var sur på han fordi jeg var så dum å fortelle han at jeg ikke ville mer, det var sterkere enn meg. Jeg fikk kjeft for at jeg ikke hadde gått til barnet vårt som gråt og jeg hadde ikke hørt det. Etter en hel dag med kritikk rant det bare over. Ikke at det hjelper det gjør verden bare enda mer utrygg, hva gjør han nå bortsett fra å love gull og grønn skoger.

Må få sikkret passene til barna..

 

Tusen takk for hjelp og støtte og forslag, skal prøve å finne en stille løsnig..

 

[Solitude]

Hvis konsekvensene av at han finner ut dine tanker om flytting osv. er store, så håper jeg vet hvordan du sletter spor på dataen om hvor du har vært hen på nettet ?

 

Slette loggen, men også slette informasjonskapslene (cookies) og ha skjemaer og passord ikke automatiskt.

 

Brette opp ermene og holde kortene tett til brystet, først sjekker du hvordan situasjonen ligger an ang. flytting, økonomi osv.

Frykter du hans reaksjon blir mer psykisk terror så kjemper du imot behovet om å fortelle han alt pga. sinne utbrudd

 

Og du må for all del vurdere å bytte nick.. til verdifull eller noe

 

Lykke til... noen ganger så virker ting så ufattelig vanskelige men når du bare får begynt på å løse problemet så blir du kansje overrasket over at det ikke var så vanskelig allikavel..

 

 

[Prins&Prinsessa]

Får tårer i øynene jeg!

Stakkars deg.

Min mor levde under psykisk mobbing i mange år, og jeg har sett hvordan det har slitt for henne. Bare det å reise fra han var tungt for henne.

Jeg skjønner kjempe godt at du vil dra, og det syns jeg du skal også!

Men tror at om du tar med deg barna vil du nagre p ådet senere, han virker ikke som en god mann og reiser du fra de små bruker han det nok mot deg.

Men bor du langt unna den norskeambasaden? Kan jo ta en tur, trenger ikke være lenge eller ringe de en dag. Trenger jo ikke ringe hjemme fra. Har du ikke en venninne du kan låne tlf av eller en tlf kiosk?

 

Dette klarer du!!

Men du må snakke med noen om dette som har virkelig peiling. Noen som hvet hva som kommer til å skje om du drar og slikt.

Har du noen hjemme i norge som kan hjelpe deg om du kommer hit?

 

Håper så inderlig at det ordner seg for deg og barna dine!

Masse lykke til og venter spent fremover på hva som skjer!

:)

Kos og klem til deg!

[3 rosa og en blå]

Hvis du ikke bor i norge så kan du dra til den norske ambesaden der du er og de er faktisk pliktig til å hjelpe deg og barna.

De kan låne deg penger så du får reist hjem og hvis du ikke får passene til barna så kan de faktisk skaffe deg nødpass til dem. Men gjør det før han kan sette sperre for det og du får ikke reist ut av landet, men dra til ambesaden og de skaffer deg en plass du kan bo til du kan reise.

Jeg prater av erfaring og det er ikke lett, men ikke gi opp.

 

NB! Ikke reis uten barna fordi da kan det godt hende du får aldri se dem igjen.

 

Masse lykke til