Da var det slutt... ( superlangt)

[ZamZam]

Orker ikke mer!

Jeg blir rakket ned hver eneste dag av mannen min..

Ingenting er bra nok for han.. Jeg er for streng mor, jeg vil ha et regime sier han. Han har faktisk sammenlignet meg med hitler, selv om jeg ikke er rasist, jeg ville bare at barna skulle ha FASTE rutiner og et vedtatt sett med regler som vi ALLE måtte følge.

JEg er ikke bra nok kone, jeg gjør ingenting. Det er jo i og for seg sant, men jeg har hatt to kompliserte år og har dessuten ikke hatt mulighet til å jobbe, dvs jeg hadde blant annet tapt penger og tid med barna hvis jeg hadde jobbet. Jeg vil ikke jobbe 8-16 hver dag og ende opp med å skylde penger og itilleg aldri ha tid til barna mine..

 

HVer gang jeg forteller han om noe jeg ønsker å gjøre eller noe jeg kunne tenke meg så slår han vitser om det til venner i mitt påhør.. "Ja, tenk hun trodde hun kunne bli forfatter" hahaha " jada, hun kan jo sikkert bli det altså, men da må iallefall jobbe for det, dere kjøper vel en bok regner jeg med så slipper jeg å kjøpe alle alene " hahahhahaha

Kanskej det er bare jeg som er sesitiv som reagerer, men hver gang jeg forteller hva jeg ønsker, etter press ifra han så er det det samme.

Dagen etter sier han " du kan gjøre alt du vil, du har all verdens muligheter, det er jo bare å gjøre det. " så når jeg endleig bygger opp nok mot til å tørre å undersøke rundt, prøve mulighetene som er der så er det det samme igjen "hahhahaa, har dere hørt eller, hun skal prøve det, skal vi ta veddemål på hvor lenge hun holder ut, neida dette klarer du sikkert". Jeg bruker for mye tid på tull og ikke nok tid på å være hustru og mor. det er jo to ting jeg ikke kan uansett så jeg skjønner ikke hvorfor han blir så sur.

 

Når vi diskuterer fremtiden så er det egentlig ikke en diskusjon, for hvis han ikke får det som han vil så enten så gjør han ingenting ellers så bare turer han frem uansett, jeg må bare ta igjen bitene.

 

Hvis jeg sier at i kveld har vi planer, vi skal gjøre det og det med barna våre så velger han enten å ikke komme eller å komme bare for å surmule. Alt er helt ok hvis han legger opp noe.

 

Jeg har ikke lov å være sint, hvis jeg er sint en dag så er jeg humørsyk, jeg har store humørsvingninger, jeg tar ut sinne på barna, jeg oppfører meg som en snørrunge, jeg er helt lik faren min, jeg er prioriterer ikke familien min osvosv.

 

Han mener at han skal ha førsterett på alt fordi han jobber, hvis det innebærer å se på en voldlig film eller dokumentar på ettermiddagen mens han bruker internett og barna løper rundt så er det greit.

Jeg må ta vekk barna for at pappa skal se og HØRE på tv.

Hvis jeg vil se på et program så må jeg skru ned lyden til minimum, samtidlig må jeg skru av hvis det er voldelig scener eller det er krangling på tven for det kan skade barna, som jeg også må passe på fordi jeg skal prioritere dem. Fem min på internett så får jeg ser dere hvordan mammaen deres prioriterer.

 

Hvis han spør meg om noe må det skje med en gang, hvis ikke så er jeg ubrukelig, lat, har feil prioritering osv.

Han tar selvfølgelig av seg barna helt alene og han er selvfølgelig et offer i dette forholdet. ALT han gjør for oss, han gjør jo aldri noe for seg selv.

Nei, jeg er faktisk ingen engel og jeg er ikke lett å leve med, men jeg kan da ikke vøre så j**** som han skal ha det til hele tiden.

 

Jaja, det ble veldig langt og jeg er ikke ferdig enda..

Hovedproblemmet er at han skal ha det på sin måte eller så skal det ikke være noen grenser eller regler. da skal det ikke være noe hvis han ikke får det som han vil, uansett hva det måtte koste for familiens sitt velvære. Nå skal jeg snakke med deg og du skal høre etter..

 

Har prøvd å reist mange mange ganger før, men jeg har alltid vært livredd for at han tar ifra meg barna. Han har en ressursterk familie bak seg som flytter fjell for han om han ber dem om det. Jeg har faktisk ingen alle er opptatt med sitt så det er ikke så farlig med meg, jeg er hun som alltid har klart meg og jeg lander sikkert på bena denne gangen også.

 

Nå er det iallefall bestemt for en liten tid igjen at jeg skal vekk. Jeg har INGENTING, knapt nok ei skje og ikke noe penger, ikke et hus, ikke en jobb, ingen til å passe barn eller noe så jeg må reise og starte helt på nytt. Det er faktisk ganske skremmende, ikke engang kunne ha mat til barna sine, ikke en seng de kan sove i eller noe.

 

Jeg har to valg. Jeg reiser etter etter bursdagen til eldstemann og starter på nytt, for så å få se dem igjen i juli, det er alt for langt unna til at jeg eller dem kan komme på besøk til hverandre. MEn det gir meg mulighet til å få meg en jopbb en leilighet, ordne barnepass, og få kjøpt inn det aller nødvendigste.

Eller vente til å juli med å flytte, men da uten jobb, uten leilighet uten engang en barneseng, hvis jeg blir her til juli risikerer jeg å bli værende med mannen min flere år til fordi jeg ikke klarer å komme meg unna.

 

Er så i tvil hva jeg skal velge for prisen er så himmla høy for meg, men prisen ved å bli er enda høyere nemlig det å være et psykisk vrak og ei nikkedukke resten av livet.

 

Kan du hjelpe meg å velge? Det finnes ærlig talt ingen andre alternativer en de to nevnt over. Det er meg mot verden igjen..

Tusen takk for at du gadd å lese alt sammen...

 

[ZamZam]

Må bare legge til at yrkesmulighetene er heller små, jeg har så å si ikke yrkeserfaring og har en utdannelse som ikke er relevant med mindre man jobber innen bransjen så å si konstant.

 

Kunne ha blitt hore, men jeg er heller ikke god nok i senga så jeg tviler på at det bare er å knipse i fingra å få sg en jobb.

Kanskje jeg kan bli kopidame, iallefall får jeg stå i et lite kott hele dagen..

 

[MÅNS m/lilleMarius]

For et sterkt innlegg...

Sitter med tårer i øynene...

Bare "nicket" ditt fikk meg til å snufse.

Høres ut som om du ikke har det bra i det hele tatt!!!.Å bli rakket ned på av sinm egen mann!

Håper du finner ut av det. Å starte pån alene er også tøft, men kanskje eneste mulighet?

 

 

 

sender STORE klemmer

[MÅNS m/lilleMarius]

tro godt om deg selv!!!!

du er et godt menneske!!!

[murmelmamma]

Vet ikke hva jeg skal si annet enn lykke til!!

 

Om du velger å starte på nytt for deg selv så er det ivertfall du selv som bestemmer over livet ditt..selv om det ikke er enkelt å skulle takle alt alene..MEN da slipper du ivertfall å ha noen som "trykker deg ned i driten"..det må jo slite det også! LYKKE LYKKE TIL!

[Gjest]

Jeg får så vondt når jeg leser dette her. Du, du har krav på hjelp tl flytting ( økonomisk), du er klar over det? Og til å klare deg inntil du finner en jobb. Du må ikke forlate barna, men du MÅ forlate denne mannen, Ingen skal leve i et sånt forhold der ydmykelser er en del av dagliglivet.

 

Synes du skal kontakte familievernskontoret og be om å få en time der slik at du kan få hjelp til å finne ut hva du kan ha krav på. Eier dere ikke bolig sammen? Hvis dere har vært samboere i over 2år og ikke har noen særeieavtale ( skriftlig og helst med vitner) så har du faktisk krav på halve boet, uansett hvem det står på.

 

Håper INDERLIG det ordner seg.

Klem fra

[fleXibel]

Hva med krisesenteret??

Kjenner ei som var mer eller mindre i samme situasjon som deg.. hun rasket med seg det aller nødvendigste og tok barna med seg og dro te krisesenteret.

I dag har hun en bra betalt jobb og bor i en fin leilighet og barna har det mer enn bra..

Og noe av grunnen til at de i dag har det bra var at de og kom vekk i fra "nedtrykkeren"..

[Gjest]

For et sterkt innlegg, og et godt eksempel på hva psykisk terror kan gjøre med et menneske.

 

Men jeg skjønner ikke helt, du kan flytte nå, etterlate ungene og komme tilbake etter 1/2 år, og da ha spart opp penger osv. for du kan jobbe denne perioden. Eller vente til juli, og flytte da, uten penger. Men hvorfor kan du ikke flytte nå, uten penger? Ta kontakt med nav, helsestasjon, sosialkontor eller hva dere har, der vil du få hjelp. Alt må jo være bedre enn det er i dag.

 

Barna får han ikke tatt fra deg, men delt omsorg må du kanskje regne med. Og tror din sak er bedre hvis ikke du flytter og ikke har kontakt med dem på 1/2 år

 

Uansett lykke lykke til. Dette klarer du

[Håperpåønskebaby]

Uansett hvordan man ser på dette, så er det klart at mannen din misbruker deg mentalt.

Dette kommer etter hvert til å gå ut over, og kanskje til og med bli likt, med barna deres.

Dersom du reiser fra barna, kommer han til å sette dem så mye opp mot deg, at du ikke får noen glede av å være med dem. Feks hvorfor er du ikke glad i oss? hvorfor er du så slem mot pappa? osv.

 

Synes du bør kontakte familievernkontoret eller krisesenteret for hjelp

[Bea80 & Gullgutten]

Ikke reis fra barna dine, di fortjener ikke å bli igjen hos en psykopat. Mannen din driver med psykisk vold og ødelegger livet ditt og selvtilliten din. Søk hjelp på krisesenter, sosialkontor, nav ect. Du fortjener bedre enn dette og er alt for god til å bli værende. Det er tøft å reise, men det er verdt det. Både for deg sev og barna.

 

Lykke til, stå på!

[Krimp]

Du har fått mange gode råd, ser jeg. Ta kontakt med noen offentlige instanser som kan hjelpe deg!

 

Det vises både på det som står i innlegget, og lengden på det, at du trenger hjelp fra noen. Jeg vet ikke hvem som er de rette å kontakte, men jeg ville bare skrive at du ikke må gi opp og flytte fra barna dine. Det finnes noen der ute som kan hjelpe deg med å starte et nytt liv med dem (og mange her inne som støtter deg)!!!

 

 

Stå på!

[ZamZam]

Situasjonen er komplisert.

Mannen min har dratt meg inn i trygdesvindel uten at jeg var klar over det, de trengte ikke min signatur og han gjorde ting uten at jeg var klar over det. Jeg fikk vite om det en stund etterpå.

Jeg bor ikke i Norge og har ingen penger til å komme meg hjem, og helt ærlig så har jeg ingen steder å dra.

 

JEg kan ikke bevise at han har drevet med til vanvid, det er faktsik jeg som er gal og det klarer han sikkert å bevise. Som sagt jeg er ingen engel å leve med og jeg har hatt noen kompliserte år bak meg som ikke har hjulpet.

 

Han har sagt at han ikke vil bruke barna mot meg, bare hvis det kommer en ny mann inn i bildet. Da tar han barna, det tviler jeg ikke på, som sagt han har en veldig ressursterk familie i ryggen..

Han er faktisk en god pappa, eller er det bare jeg som ser skrudd. Han snakker ikke så mye negativt om meg til dem ( ikke enda.. ) (Jeg forsvarer han faktisk... Han er en dritt mot meg men han er den eneste faren de har og familie er faktisk viktig, hvis ikke så blir du sånn som meg..

 

Jeg håper at hvis jeg lar han få alt som han faktisk har kjøpt og betalt for så kommer han til å la meg være i fred. Tar ,med meg det jeg kom med, han lar meg beholde klærne og smykkene mine han får alt ifra kniver til mailaddresse, det er ikke så viktig for meg, jeg kan alltids finne nytt.

 

Jeg aner ikke om jeg har noen rettihheter i norge i det hele tatt, jeg har ikke jobbet, ikke betalt skatt, ikke gjort noe for norge ellerm eg selv de siste åra. Det eneste jeg har gjort er å grave et jævla stort høl som jeg ikke kommer ut av..

 

 

[Gjest Sekretøsa]

Nå vet ikke jeg hvordan loven er der du bor, men du må ikke finne på og reise fra barna dine!!! Da får du dem ikke igjen! Hvertfall ikke slik som det er her i Norge. (Fikk beskjed av en dommer om dette, så er ganske sikker i min sak)

 

Dette er en utrolig trist sak, og jeg har vært borti samme form for mishandling selv. Kom deg vekk! Du og barna fortjener såå mye bedre!

 

Lykke til, ikke gi opp!

[Gjest]

Du burde ta kontakt med den norske ambassaden i det landet du nå befinner deg i..og høre om de kan hjelpe deg.

 

Håper det ordner seg for deg!

[Krimp]

 

jeg blir utrolig lei meg på dine vegne.

Har du ingen venner, bekjente som er "dine"? noen du kan bo hos en liten stund?

 

jeg skjønner at du føler at alt er håpløst, men det MÅ finnes noen instanser som kan hjelpe deg også der du bor!

 

 

[ana baroma]

Kan han ta seg av barna noe særlig da? Når han skal HØRE TVn?

Jeg har vært i et lignende forhold, og den dagen jeg gikk er faktisk den lykkeligste i mitt liv. Etter 7 år nedtrykking, så var det på tide å få seg et eget liv...

 

Gå til sosialkontoret, krisesenteret, NAV, forhør deg om muligheter for deg og barna. Skaff deg en aliert, en venninne, familie eller noe, så kan vedkommende hjelpe deg til beslutninger og til å finne løsninger + at denne kan hjelpe deg når du skal fortelle dette til mannen din. Bestill time hos familievernkontoret, og sørg for å ha alle løsninger klare når dere kommer dit for å bli enige om samværet.

Skriv ned alle episode der du gjenforteller hva han har gjort og ikke gjort i forhold til barna. Det er kanskje vitner som har hørt at han har latterliggjort deg foran dem? Det kan vendes mot han, sånn at det er du som har det psykiske overtaket.

 

Dra for all del ikke fra barna!! Det vil bare bli brukt mot deg! Økonomisk har du krav på en del stønader, og kanskje noen kan hjelpe deg igang med en jobb?

 

Start jobbinga her i det stille, og vær helt forberedt før du slipper bomba, evt dra på krisesenteret... Der får du også tid og rom til å finne utav ting.

 

Masse lykke til!!!

[arbeidsuhellet14.juli]

Slik jeg har lest meg frem så bor du ikke i Norge???

Ta med barna, pass og det aller nødvendigste og reis til den norske ambasaden (eller en annen skandinavisk, hvis ike Norge har en akuratt der du er). De hjelper deg med å kontakte sosialkontoret i Norge slik at de ordner med flybilletter og annet nødvendig for å komme hjem.

[Vibeke28(fått to jenter)]

Oh my god for en dritt til mann du har! Jeg blir til de grader så provosert av slike mannfolk som må trykke andre ned for å heve seg selv.

 

Kom deg vekk, du har det bedre i en pappeske enn sånn som det er hos deg nå.

 

Jeg hadde kontaktet kommunen jeg ville ha flytta til, forklart situasjonen og da vil de nok henvise deg til de rette menneskene...

 

Jeg føler virkelig med deg!! Stå på!

[Vibeke28(fått to jenter)]

Jeg glemte. For all del, ikke reis uten barna dine. Ta de med deg!

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

Sitter med tårer i øynene når jeg leser dette... Stakkars deg og stakkars barna dine! De lider også, fordi de får med seg hva som foregår.

Mannen høres helt syk ut... Han burde fått profesjonell hjelp for terroren sin.

Slik han er, kan du ikke være med han- og det kan IKKE barna dine heller. Han må søke hjelp, og i mellomtiden tar du med barna dine og drar. Ta kontakt med ambassaden, evt norske myndigheter.

Ikke forlat barna dine!

 

Og du? Du er ikke ubrukelig! Du er mamma, og barna dine har kun en mamma, som er den beste for dem! Han har frarøvet deg all selvtillit, og den mådu få gjenoppbygge.

 

Ønsker deg masse lykke til! Tenker på deg... klem

[Gjest]

Er du norsk statsborger? Da har d vel de samme rettigheter som alle oss andre.

Tror ikke det økonomiske skal være din hovedredsel, klart det kommer til å bli tøft, men det klarer du.

Men vær så snill, ikke reis fra ungene. De fortjener å ha mammaen sin hos seg, uansett om du har hatt kompliserte år bak deg. Og reiser du fra dem, vil han bruke det mot deg, for alt det er verdt.

Ja, du forsvarer han, og det er ganske vanlig i sånne saker. Han har klar å få deg til å tro at du er ubrukelig, selv om det er langt fra sant.

 

Kontakt ambasaden, venner, familie i Norge, hvem som helst.

[Solitude]

Hva med at jeg peker på 3.alternativet ?

 

Syns det blir for galt at du reiser ifra barna dine, innerst inne så vet du at det ikke er bra for hverken deg eller de. Nå er du så mentalt sliten at du er villig til å gjøre hva som helst bare at du kommer deg vekk. Og det forstår jeg godt MEN og det er et stort men... Du må finne styrke til å se mulighetene og ikke bare gi opp og la barna dine være igjen. Han er sånn mot deg, er han sånn mot barna også ? Sier han ting til barna som gjør at demses selvtillit kan bli revet ned ?

 

Hvorfor har du ikke mulighet til å få deg jobb der du bor i dag ? En vaskejobb, en servitør jobb, en butikk jobb ... samme hva bare det gir deg litt inntekt og en god start. Har du prøvd ? eller tar du det for gitt at du ikke kommer til å få jobb der ?

 

Her er det 3.alternativet:

 

Begynn nå å skaffe deg en jobb i samme by, hold ut med denne udugelige mannen imens du skaffer deg inntekt. Legg penger til side for møbler og bolig. Undersøk gjerne om du har krav på feks. arbeidsledighetstrygd nå, eller hva med trygdeytelser ? Og når du klarer å etablere deg slik at du kan ta med barna, så gjør du det.

 

Hvorfor må du vente til juli ? og hvorfor ser du bare 2 valgmuligheter ?

Du kan jo ikke ta med barna uten å ha bolig, inntekt for å gi dem mat på bordet, betale utgifter osv.

 

Selvfølgelig skal du ikke finne deg i å bli revet ned psykisk, det MÅ du få stopp på. Men gjør det på en smart måte, ikke ta dårlige valg av ren desperasjon.

 

Vet mye om det å stå i et fremmed land, men heldigvis så hadde jeg en jobb ihvertfall og et flott trygdesystem for enslige foreldre. Har du undersøkt hvordan det er der du bor ?

 

Har du undersøkt muligheten for å kunne flytte tilbake til norge ? Hvordan reglene er om hvis du ønsker å ta med deg barna med tanke på samtykke fra den andre foreldren. Ringe sosial kontoret i norge og høre om du kan ha krav på noe fra det.. høre med trygdekontoret om du kan få barnetrygd osv. Ring og sjekk hvis det kan være noe å tenke på for deg. Litt usikker på om du har beholdt dine rettigheter hvis du har vært mange år utenlands.

 

Kom igjen da, kan vel ikke la den mannen ødelegge deg så jævlig at du gir opp ungene. Han står vel sterkt i en rettsak hvis du har reist vekk fra barna i noen måneder, og så ønsker han ikke å gi de tilbake.

 

Du sier du har ingen.. der tar du så feil... Du har DEG, og du har barna... og så kan du alltid rope ut her på dib om litt mental støtte

 

Når livet virker som en stor floke og det er så umulig å se igjennom de, så kan det være lurt å ta litt tid for seg selv. Ignorere de tankene som sier.. du kan ikke, du klarer ikke.. og tvinge de ut av hodet og erstatte de med. Jeg kan, jeg skal klare det. Jeg vet det går fint... og så jobbe målrettet mot et bedre liv

 

Til slutt så får du en GIGANTISK KLEM... Ha tro på deg selv, du klarer mer en du vet selv

[Gjest Lille jenta mi]

Hei..

 

Først vil jeg si..please ikke reis fra barna dine, og la dem bli igjen i ett annet land mens du reiser til Norge!!!

Det kan få tragisk utfaller...

Ta barna dine med deg når du reiser!!!!!

 

Hvilket land bor du i nå da?

Du kan jo ta kontakt med ett krisesenter i Norge, og si at du trenger og bo dit med engang du kommer hit..inntil du for noe eget.

Hvor i Norge skal du/tenkt deg hen? Jeg kan isåfall se om jeg finner telefonnummer/innformasjon om krisesenter til deg??

[___]

Forholdet mellom deg og mannen din høres langt fra godt ut og det er klart du vil vekk. Det viktigste nå er å få gjort det på en fornuftig måte.

 

Jeg tror det er en god del ting du bør undersøke før du drar, spessielt hvis du skal reise hjem til Norge eller til et annet land.

Det første jeg tenker på er spørsmålet om barnefordeling. Der bør du sjekke regelverket i det landet du nå bor. Så vidt jeg vet kan du bli tiltalt for kidnapping av dine egne barn hvis du tar dem med deg til utlandet, uten farens godkjenning, i visse land.

Det å reise fra barna for en periode kan også bli vektlakt i en barnefordelingssak. Utleveringsavtaler mellom landene kan også være greit å vite noe om.

 

Så vidt jeg forstår er noe av problemet ditt en trygdesvindelsak. Selv om du ikke viste om det i utgangspunktetkan du nok få problemer der siden du ikke meldte fra når du fikk greie på det. Dette bør du også forsøke å finne ut av.

 

Når det gjelder rettigheter i Norge så er nok det en god del hvis du flytter hjem. Jeg tror du vil kunne få sossialhjelp for å ettablere deg med det aller mest nødvendige, for deg og ungene, hvis du står helt på bar bakke. Både arbeidsmarkedet og barnehagesituasjonen er også så god at du sansynligvis kan komme deg i jobb.

Det er også mulig at du kvalifiserer til overgangsstønad for en periode. Kansje det vil være lurt å ta et år eller to med etterutdanning for å få en jobb dere kan leve av i fremtiden.

 

Hvis du vil at jeg skal undersøke noen ting for deg her fra Norge kan jeg forsøke det. Jeg kan selvfølgelig ikke garantere at jeg finner ut alt av rettigheter og plikter, men noe kan jeg sikkert greie. Send meg i tilfelle en PM.

 

Ønsker deg i hvertfal lykke til.

[EnUndreneMor]

etter BeepBeep sitt svar fant jeg ingenting å si som er bedre;)

så jeg signerer henne og gir deg en god klem:)

 

det er alltid en dør tre:)

 

kan du ikke evt flytte til norge igjen?