Er du husredd....?

[MamiMaribel]

Jeg er !!

Og litt flau for det........

 

Jeg klarer ikke å endre på det, og det har jo ikke akkurat blitt bedre etter at vi flyttet inn i en enorm enebolig.

Da vi bodde i leilighet klarte jeg å holde redselen under kontroll, hehe, men nå.........uhhhh....

 

Mannen min reiser mye, og da går jeg rundt som en zombie på grunn av ekstrem sønvmangel. Jeg legger meg så sent jeg kan (har Tv på og snakker i telefonen så mye jeg kan for å minske følelsen av å være alene), og når jeg først legger meg, setter fantasien i gang.

 

Jeg hører folk i huset, i rommet under mitt, i rommet ved siden av, utenfor vinduene - alle veier!! Jeg blir totalt paranoid.

 

Hva i huleste kan jeg gjøre for å bli kvitt denne angsten ??

 

 

[Gjest]

Nei, var alenemor i flere år og har nå en som er mye borte.:-) Så jeg er vant, men det er ikke moro når han er borte nei..gleder meg til han kommer hjem om en times tid:-)

[LizzyG]

Sånn har jeg det også. Er pissredd for å være alene hjemme om natta. Er S på byn med gutta så sitter jeg oppe til han kommer hjem. Om noen uker så skal han på helgetur og da skal jeg bo hos samboern til en som også skal på helgeturen;)

[OsloMor]

Dette er jo meg!

Visste ikke at andre voksne mennesker var slik også.

Bor jo i bygård nå, takk Gud.

Men bare tanken på at vi noengang skal bo i enebolig gjør meg stiv av skrekk.

Før vi fikk barn, måtte venninnen min sove over i stua for at jeg skulle tørre å være der når mannen var bortreist, 24 år var jeg da..

 

Har du mange søsken forresten?

[OsloMor]

Må jo legge til at jeg nå drar hjem til Mamma og Pappa med ungene, når han er bortreist nå...

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hilsen Pysa og

[LizzyG]

Jeg bor i enebolig og går ikke ned i kjelleren etter det har blitt mørkt. Hehe... Bra vi er flere pyser. Er heller ikke mye hjelp i hunden, da han er MER pysete enn meg:)

[MamiMaribel]

Så jeg er ikke helt alene om å være en smule irrasjonell....:-)

 

Heldig du som bor i bygård!!!

 

Husker mannen min spurte meg da vi vurderte å flytte i hus: " men kan vi det, da ? Du som er så husredd kommer jo sikkert til å få den store angsten"

Og jeg tøffa meg og sa at det vil nok gå seg til når vi får bodd oss inn, og dessuten trenger vi jo ikke å bo heeelt øde..........jada.

 

Hadde jeg ikke mislikt hunder, hadde jeg hatt minst tre av størrelsen XL.

 

Jeg har tre søsken, og i morgen kommer forresten lillesøsteren min på 18 hit på overnatting (av ren medlidenhet vil jeg tro!)...........må le litt av meg selv....:-)

hvorfor lurer du på det ?

[Gjest]

Jeg var det, men er ikke noe særlig husredd nå lenger. Litt, bittelitt ;-)

[MamiMaribel]

Jeg har enda til gode å dra hjem til mamma og pappa, (prøver å bevare stoltheten så lenge jeg kan, hehe.....selv om jeg vet den egentlig er tapt!)

 

Og kjelleren, ja,der går jeg ikke etter at det har blitt mørkt! Og vender helst ikke ryggen til vinduene - noe som er en kunst i seg selv å unngå, for det er jo vinduer overalt!!!!!!!!

Og for ikke å snakke om verandadøren som mangler persienner.......grøss!!!!!!!

[Gjest]

Nei jeg er alenemor så jeg kan ikke være redd for å være alene

[MamiMaribel]

Hva har du gjort for å kurere deg, Alva ? :-)))

[Gjest]

har det også sånn-.. eller er mørkredd da. ikke red dpå dagen, men i det det blir mørkt så er jeg kjempe redd. bor heldigvis i blokk, og her føler jeg med kjempe trygg, men må fremdeles følge mine ting fo rå tørre å legge meg... og kan aldri skru av alt lyset osv.

 

lurer veldig på hvordan det skla gå om vi skal flytte i hus eller rekkehus som erpå bakkeplan noen gang,

 

går heller aldri ned i kjellere ( uansett tid på døgnet), og heller ikke opp på loft. eller ut på tur alene i mørker... fantasien løper helt løpsk i det mørket kommer:( men men, har lært med å leve med det,så lenge jeg tar mine "forhåndsregler".

[Gjest]

Jeg vet ikke helt. Jobbet med det. Når jeg var livredd for å gå opp trappen i huset når jeg var alene så sa jeg til meg selv at jeg var dum og måtte slutte og tulle og bare tvang meg tl å gå, og inn i alle rommene jeg var redd for å gå inn i. etterhvert gikk det lettere og lettere og nå kjenner jeg bare et lett ubehag når jeg må gå fra 1 til 2 etasje, sitter litt i, men er ikke direkte redd lenger.

 

Men, det skal sies at denne teknikken ikke funkerpå edderkopper for meg da, er fortsatt livredd dem. Har tilogmed hentet gubben hjem fra jobb to ganger pga at det var edderkopp i stuen *flau* (han jobber 5 minutters gange fra der vi bor da)

[nedtråkka kaviartubepupper]

jeg er, men det har blitt MYE bedre ) har ikke noe valg egentlig, for sambo jobber 7-14 netter i måneden, og jeg må jo sove...

jeg henter alltid jenta mi når jeg skal legge meg, da... vil ikke sove alene...

 

vi flytter snart til rekkehus, lurer på om jeg greier det like bra der som her i 4.etg...

[OsloMor]

HI!

Jeg har også 3 søsken!

Jeg lurer på om det har noe med at man alltid har vært vant med å være omgitt av andre mennesker til enhver tid....

 

Uff, ja det er patetisk å dra hjem til mamma og pappa. Selv om de synes det er såå hyggelig, he-he;-)

[MamiMaribel]

Ahhh, kanskje det ??

Vittig - men det er jo ikke en usannsynlig teori:-) Huset vårt har jo alltid vært fullt av folk, og nå er vi bare tre - i et hus som kunne romme åtte, minst!

Jeg får bare produsere min egen flokk og befolke huset, så blir det nok trivelig å bo i enebolig, hihi:-)

 

Hold deg til bygården din, du! :-) Neida, bare tøyser:-)

[Mayken]

Er også redd for å være alene hjemme.

På kvelden vel og merke.

 

Holder meg unna grøssere og thrillere på tv, for selv om jeg er voksen og vet bedre, så klarer jeg å skremme opp meg selv når jeg er alene hjemme med å tenke på alle ekkle vesner og personer jeg har sett på tv.

Kanskje jeg har livlig fantasi?

Er regelrett redd for monster under sengen;)

Eller at noen skal ha sneket seg inn i huset i løpet av dagen og sitter og venter.

 

Trekker for alle gardiner og må ha på lys i alle rom når jeg legger meg.

 

[Frk. Vable]

JA, er definitivt husredd!!

Ikke i alle hus, bare noen. Ikke så mye her jeg bor nå, men husker jeg leide en kjellerleilighet hos en gammel dame, da var jeg redd hele tiden. Var søvnløs stort sett hver natt, så måtte sove hos en annen til slutt.

 

Jeg er forresten enebarn og ikke vant til å ha folk rundt meg hele tiden, så tror ikke det har noe med saken og gjøre. Tror heller det har med huset å gjøre.... Noen ganger hvis jeg er redd, vil jeg faktisk heller sove ute i skogen eller på terrassen enn inne... hehe.. Man er liksom fastlåst inne, ute er man fri!

[MamiMaribel]

Det varierer faktisk litt for meg også, kom jeg på nå som du sier det. I noen hus er det helt fryktelig, mens i andre er det litt mindre. Noen hus er definitivt litt vennligere og koseligere, og mitt er absolutt ikke det. Skjønte ikke det før vi hadde flytta inn.

 

Det er som sagt veldig stort, med mye åpne areal, og veldig høyt under taket i alle rom utenom en halvetasje eller hems - og kjelleren da, men DER beveger jeg meg veldig lite;-)))

[Mille**]

Ja litt, men var mye verre før. Da satt jeg med brødkniven ved siden av meg på kvelden i tilfelle det plutselig skulle komme et "monster" å ta meg, hehehe...*flau*

 

Nå klarer jeg å ta meg mer sammen, så fremst jeg ikke fyrer opp om redselen min selv. Hvis jeg greier å slukke lysene i stua når jeg skal legge meg, og gå rolig ut av stua og inn på badet så er jeg ikke særlig redd, men hvis jeg løper ut og inn på badet og låser døren etter meg så har jeg liksom fyrt opp under min egen redsel og da er det gjort. Da tørr jeg nesten ikke vaske vekk øyensminken fordi jeg er redd for å lukke øynene, hehehe, huff.....Pleier alltid å lese noe hyggelig før jeg slukker lyset over senga når jeg er alene, ikke krim f.eks. Og ser aldri på noe skummelt på tv når jeg er alene.

 

Godt vi er flere voksne pyser. ;o)

[OsloMor]

Ha-ha JoSoMamsen, det med brødkniven kjenner jeg igjen. Jeg pleide å ha den óg biffbankeren:-0!

Biffbanker, skulle jeg liksom prøvd å hamre ned potensieller inntrengere/monstre???

Når jeg dusjer må jeg med jevne mellomrom åpne døren slik at jeg ser at dørlenka fortsatt er på...

[snowstorm73]

Jeg pleide å være husredd, men så flyttet vi i enebolig og da ble det bedre etterhvert. Mannen er ukependler, så jeg er alltid alene bortsett fra helgene.

Ha på lys, men vet ikke det med tv - masse rare lyder derfra også.

[MamiMaribel]

Det er som å høre meg selv, ja:-))

Må passe på å ikke løpe eller gå fort til badet, for da blir det mye verre, og fryktelig kjedelig å gå ut av badet etterpå.

 

Vi er åpenbart flere voksne tullinger, ja, hihi:-)

 

Plutselig følte jeg meg litt bedre her jeg sitter og trøstespiser og klamrer meg til PCen min mens TVen står på fullt og jeg funderer på hvem flere jeg kan ringe til, hehe:-))

[Simselimsen]

JA!!! Er sikkelig husredd.....har alt for livlig fantasi!!! Svigerforeldrene mine sa tilogmed at jeg kunne komme dit og sove engang mannen min skulle være borte....men jeg hadde da litt stolthet så jeg ble sittende hjemme og være livredd istede....som om det var bedre....

 

Det værste er når noen av barna bynner og hylskrike mens de sover....da tenker jeg alltid at det er et spøkelse eller noe oppå rommet deres så da tar jeg med meg brødkniven.....akkurat som om de ikke blir skremt av mamma som kommer med en stor kniv....

 

Godt og vite at man ikke er alene....

[Alba44]

Nei, jeg er ikke det.

Ble herdet etter en grusom opplevelse for mange år siden :-/