Det er bare å flytte....

[selfangerkjerringa]

Når man har mann, hus og to barn - er det da "bare å flytte" om en sliter med å finne jobb? Barna har barnehageplass, mannen har fast jobb, ting er veletablert og trygt for alle. Er det da "bare å flytte"? Har jo ingen garanti for at mannen finner jobb på et nytt sted på 1-2-3 heller.

[Mamma Mirabell]

Vist man er avhengig av penger så er det faktisk bare å flytte. Klart det er kjipt men da løser problemet seg ikke sant?

 

Og man ordner jobb før man flytter da vet du...

[Gjest MyIian]

Den der "det er bare å flytte der hvor jobbene" er er så utrolig lite gjennomtenkt. Hvis man har hus og lån.. Stabilt og trygt nettverk.. Men alt den ene parten mangler er en jobb... Hvor skal man flytte da? Til oslo hvor det er dyrere? så man kan leie og kaste penger ut avb vinduet?

Kanskje ikke noen finner seg en jobb og da sitter man der..

 

Det er ikke bare å finne seg en jobb eller bare bare å flytte..!

[firemerkersmør]

Så enig med to hard to handle. Er faktisk bare å flytte, eller å tenke på jobbmuligheter før du etablerer deg så mye.

[Gjest]

Einig med Mylian. Er mykje som spiller inn for om man kan flytte el. ei. I mitt tilfelle (har jobb) så er det ikkje berre å flytte for å få den jobben eg vil ha, da eg har både eit lite barn å tenke på og ein barnefar som bur nær der eg jobber no. Synest det blir litt for lettvint å seie " da er det berre å flytte".

[Mamma Mirabell]

ja men alternativet er jo egentlig ingen ting. Penger må man jo ha ikke sant ????

 

Må ikke bo i Oslo sentrum. Finne smange steder rundt om olso som ikke er så dyrt ikke sant...

 

Hus og lån og alt mulig annet løser seg da for folk som bor "nedover " her.. Og man flytter jo ikke før man finner seg en jobb, det er lite gjennomtenkt i så fall.

 

Men har man det fint med en inntekt så er det vel heller ingen ting å klage for, da kan man jo bare bli boende da?

[Gjest]

Er det nokon som klager da? Er vel berre eit generelt innlegg om savn etter å ha ein jobb. Men at det er litt verre å få det til når man bur på eit mindre sted.

[Mamma Mirabell]

sikekrt mange som klager over det ja og har hørt mange

[Gjest irismor]

Er enig med To hard too handle og lilletrilletralle.

 

Når jobben ikke kommer til deg så får du flytte til jobben. (ikke ment akkurat deg da men generelt)

Og hvis man ikke er interesert i å flytte så bør man i hvertfall ikke syte om at det ikke finnes jobber. For jobber finnes det men mange er man kanskje overkvalifisert for.

 

Vi har en lege fra Kina på jobben som ikke får godkjent sin utdannelse fra sitt hjemland. Han "vasker rumper" på sykehjemmet fordi han virkelig vil jobbe og ikke er så kresen på det som mange andre.

[Gjest]

sikkert, men tenkte generelt på dette innlegget.

[Gjest]

Ikke bare å flytte fra nettverk og hjemmet til ungene.

Så da får man se etter forskjellige muligheter og smøre seg med litt tålmod. Kreative sjeler kan jo skape sin egen arbeidsplass også...ingenting er umulig. Sjekk ut muligheter for å jobbe hjemmefra feks :-)

[selfangerkjerringa]

men verken jeg eller "lengter og kevin" har klaget på den måten du beskriver... vi opplever bare at det ikke er så enkelt som mange påstår, og lurte på hvilke holdninger folk her inne har til temaet.

[selfangerkjerringa]

er det jeg har endt opp med å gjøre selv ja Jeg føler ikke det er"bare å flytte" når en har unger. Man må heller gjøre ALT en kan for å få jobb, og hvis det ikke går så men prøve å skape en jobb - for det å røkke ungene ut av sitt trygge miljø uten å være 150% sikker på at det blir minst like godt for dem dit man flytter, det syns jeg er for risikabelt. Da får heller mamma og pappa skjære utgiftene inn til beinet og greie seg på en inntekt mens man prøver å finne/skape seg arbeid.

[firemerkersmør]

Men hvis det er så vanskelig er det jo noe annet enn jobb som er viktigere, og da får dere slutte å klage. Da prioriteres det ikke høyt nok

[Mamma Mirabell]

men dere klager jo For dere sier at det ikke er så lett. Men jeg mener at da må man ta handling og gjøre noe

 

Snakker mest om folk generelt, ikke akk om dere. Kjenner ikke dere godt nok til det heller og har ikke "sett" at dere har klaget noe om det. Men dere spørr om en mening og jeg svarer med min mening

[selfangerkjerringa]

siterer meg selv fra litt lenger oppe:

 

"men verken jeg eller "lengter og kevin" har klaget på den måten du beskriver... vi opplever bare at det ikke er så enkelt som mange påstår, og lurte på hvilke holdninger folk her inne har til temaet."

 

Personlig har jeg kommet meg ut av ledighetskøen, og vi var aldri i tvil om at vi heller kutta utgiftene ned til et absolutt minimum før vi flytta. En av hovedgrunnene til at vi flytta hit var fordi det er et flott sted for ungne å bo og vokse opp.

 

Med mannen min sin situasjon vokser ikke jobbene på trær for ham rundt omkring, så det er ikke bare å flytte for hans del heller. Og nettverket en har rundt seg der en bor spiller faktisk også en stor rolle.

[Gjest]

Hvis dere er fornøyd med situasjonen er det jo greit, men det er plenty av folk som klager. Både her inne og ellers i samfunnet.

Nettverk kan man finne andre steder også...

[firemerkersmør]

Alle ofrer noe for at familien skal fungere. Dere ofrer materielle ting for at dere skal kunen bo der dere bor. Fint, men ikke klag for det. jeg og mannen min bruker begge 1 time på jobben hver veg for at vi skal kunne bo der vi mener det er best for alle at vi bor. Det er vårt offer og valg,og derfor klager vi ikke over det. Lev med det!!!

[selfangerkjerringa]

Folk som klager er det fullt av ja. Det gjelder sannelig like mye de som HAR jobb som de uten. Fatter ikke hvorfor man ikke kan tenke mer konstruktivt? Det må jo være mye bedre?

[selfangerkjerringa]

chezoz... jeg klager da ikke? Jeg har jo "fått" meg jobb til og med... vi har det helt greit vi Ikke råd til sydenferie akkurat, men vi stortrives her vi bor, og elsker livet vårt

 

men jeg har jo fått bekreftet inntrykket mitt her da.

[wirre;o)]

Helt enig med at det ikke er bare å flytte, men dersom situasjonen er slik at en ikke har råd til å bo der fordi en mangler en inntekt så har en ofte ikke så mye valg. Og det er logsik at en ikke flytter før en er sikker på å ha fått jobber på det nye stedet.

Kanskje er det mulig å starte for seg selv der du bor? Fotpleie? Internettbutikk? Altmuligkvinne? Nattevakter? Garnbutikk? Eller noe du brenner for?

[Gjest Sekretøsa]

For meg, så er det ikke "bare og flytte". Selv om jeg akkurat nå skulle ønske vi kunne gjøre det, for jeg bor i ingenmannsland, kjenner ikke en kjeft, og kunne tenkt meg og vært nærmere familien.

MEN, jeg har kjempa med nebb og klør for og få "lov" til og bytte bhg på eldstejenta, så om jeg nå skulle bytta igjen, så hadde det blitt hurramegrundt og litt til! Så jeg får heller bare bli her ja

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

så dere babler dere ut på ville veier. plutselig handler tråden om syting og klagig og hvem som gjør det, og hvem som ikke gjør det.

 

vi har nettopp flyttet. og det er tøft! det er kjipt pga største jenta ikke har fått bhg-plass enda, hun har flyttet frahele nettverket sitt, barnehagen, tantene der, lekekammeratene og nabo ungene. hun har fått park plass her- redningen! så er vi jo kommet myye nermere bestemor og bestefar, og DET er veldig veldig godt. de har et kjempe nært forhold. men hun har hatt det kjempe tøft. vert mye leiseg, savner (hun er forresten 4 år) stedet, huset, bhg og vennene sine. hun har reagert veldig, mye mere og oftere sint. nekter alltid å samarbeide i "krav-situasjoner" som, kle av pysj, på med klær, pusse tenner, børste hår, ta på dress,lue votter, sko osv.. hun får som regel raseri-anfall bare det blir nevnt forsiktig at nå skal vi ditt eller datt. ikke lett! det er kjempe kjempe vondt å se henne slik, og det har vert slik nå i snart tre mnd. det går opp og ned, noen gode dager, flest dårlige desverre.... vi jobber mye med å integrere henne i nærmiljøet her, har med lekekammerater jhem fra parken, og går på besøk til andre med barn.... vi bare hååååper og håper at hun får bhg-plass snart, føler det vil hjelpe mye på. det er kjempe kjempe vondt å se at hun har dewt så tøft. griner mye selv om kveldene for jeg har så vondt av henne. føler skyld, samtidig som jeg vet at det var lurt av oss å flytte. det hadde vi måttet før eller siden uansett, men det skal bli gud så lenge til før vi gjør det igjen. og når det skjer- blir det permanent. vi leier nå, og når vi en gang skal kjøpe, hadde jeg håpt vi kunne kjøpt her i nærheten, for å slippe å rive opp nettverkety til ungene igjen. men her er det nok alt for dyrt å kjøpe for oss. derfor blir vi kanskje å fortsette å leie her i mange år (planen er vertfall i 5 år) offeret er at vi ikke kommer oss inn på boligmarkedet.

 

et annet offer, er at det er langt fra sikkert jeg får meg skoleplass her. det kan bli sannsynlig at jeg bare må skaffe meg en assistent jobb og ligge på rundt 200.000 i inntekt, istedet for drømmen min om å bli ingeniør og tjene fett nok til å ha råd til drømmehuset med hage og greier

 

 

alt dette fordi jeg ikke vil at ungene mine skal måtte gåmgjennom dette flere ganger, vertfall ikke på l ang lang tid

 

 

så

 

nei

 

det ER ikke bare til å flytte nei, ikke når man har barn.

 

dere som mener det, har dere prøvd det noen gang? å flytte- bryte opp, når barna deres er blitt i alderen 3-4 år og oppover?

 

(har flyttet før, når hun eldste var yngre, og det gikk fint)

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

selvsagt, for å tilføye det. av og til MÅ man det jo bare (som oss)

 

poenget mitt var bare at "det er ikke bare å flytte"

 

det kan være knalltøft! og alle er nok enig med meg at det finnest ingenting verre enn følelsen av at ungene ikke har det bra

 

det er den verste følelsen jeg har hatt så langt i mitt liv, når jeg føler på at vesla mi ikke har det noe godt- over tid- bekymret for henne

 

dødskjipt- tungt og vondt. samtidig som man må vere sterk, optimistisk, avdramatisere, samtidig som å forstå henne, anerkjenne følelsene, men ikke syns for synd på henne, så hun syns det selv liksom... sjønner?

 

vanskelig

[♥Snulder]

Nei det er ikke "bare å flytte".

De som har gjort det VET at det ikke er bare..

De som påstår det motsatte sitter trygt i sin egen lille verden og har neppe aldri prøvd. Da er det enkelt å si at ting er "bare"....