Er dette egentlig en akseptabelt oppførsel...? (ganske lang....)

[Gjest]

Jeg bor for tiden hjemme hos moren min – og dermed stefaren min og. For en times tid siden ropte de på meg og skulle ha meg med ut på gåtur. Jeg sa nei, da jeg ikke har så mye til overs for stefaren min, og ikke orker å gå tur med dem. Da blir han veldig sur, og kommer med kommentarer om at jeg blir feit som jeg holder på – burde begynne å tenke med hodet osv. Så går han bort til min mor og sier; S er så lat, lat, lat. Bare for at jeg skal høre dette og bli ennå mer sur. Da sier jeg at jeg ikke bryr meg om hva han skulle mene om meg, da jeg faktisk trener flere timer daglig, og hvis noen er lat i dette huset, som man bør bekymre seg for, er det vitterlig ikke meg. Da blir han veldig sint, og sier at jeg må innse hvordan jeg ødelegge meg selv. Hva enn han mente med det...

 

Senere kommer lillebroren min ned til meg – han er 12 år gammel og jeg sier da som det er, at jeg er veldig lei av måten stefaren min snakker til meg, og forteller han hvorfor (nevner noen episoder...) jeg ber han ikke si dette videre. Men, han går opp til stefaren min og blir litt sint på han, grunnet denne episoden, eller generelt. Jeg hører så at de krangler der oppe, og at broren min slenger i en dør før han sier noe som sikkert kan oppfattes som frekt; ”jeg hater dere...”

 

Jeg går opp for å sjekke hva som skjer, og da ligger lillebroren min å gråter. Jeg går inn til han for å spørre hva det er. Da møter mamma meg med et hatsk blikk, mens hun sier noe som; ”hva er det du går rundt å sier om folk, du sier sånne ting til E”... Og at jeg ikke er verdt å bry seg om, fordi jeg ikke tåler å høre at han mener ditt og datt om meg... Så sier hun, jeg takler ikke å se deg, så hvis Emil ikke har tenkt å sove nå – så kan dere begge to forsvinne fra mitt øyensyn. Så jeg bare går, uten å si noe.

 

Er det egentlig greit at moren min snakker sånn til meg? Har de rett til å snakke til meg på denne måten...? Det er egentlig en mild episode ut av hva som ellers kan skje, eller bli sagt til meg ellers... Men, jeg er bare så sliten av det. Samtidig vet jeg ikke om jeg egentlig bare bør innse at det er vanlig at foreldre sier slikt til barna sine.... Og jeg føler egentlig at jeg ikke orker å ha mer kontakt med dem, på samme tid som jeg vet at i morgen må jeg bare leve videre som om ingenting har skjedd, og leve med stadig styggere kommentarer.... Jaja, heldigvis skal jeg snart flytte ut....

 

[M&K+Påsan <3]

Orker ikke svare langt, men jeg hadde ikke godtatt det ! Jeg ville følt at

moren min gikk mot både meg og lillebroren min hadde jeg hvert deg.

 

[My little girl_]

Nei er ikke det!

 

Men så er det jo også sånn da at barn ikke skal blandes inn i voksne`s konflikter.

[Northernlights]

Sier som deg;heldigvis skal du snart flytte ;o)

 

Tror det er best for alle parter.

Selvsagt er det ikke greit å være stygg i munnen mot hverandre, men siden mora di er gravid,vet du jo at hormonene kan flomme litt over til tider.

Er sikker på at hun ikke mente det sånn. Mødre er ikke feilfrie, og noen ganger sies ting som ikke burde vært sagt. Og det går begge veier.

 

Så det blir helt sikkert godt for deg og barnet ditt å bo for dere selv. Kan bli litt for mye når man bor sånn oppå hverandre lenge,etter at man er voksen.

[Meesah og HattiFnattene♡]

Nei synes ikke de har rett til det. men jeg synes ikke du skal blande inn broren din på tolv år heller. Siden han er et barn

 

[**Min nydelige Milla**]

Uff, ble lei meg på dine vegne nå.. Jeg hadde blitt sååå utrolig såret og lei meg av å høre noe sånt. Og i tillegg så blir stefaren satt foran dere barna? Helt utrolig..

Så nei, det er ikke akseptabel oppførsel.

Men virker jo som du kanskje er vant med noen episoder med stefaren og moren din? Men uansett, så ville jeg tatt en skikkelig prat med henne. Uten kjæresten hennes...

 

Lykke til.. Alt ordner seg.. :)

[___]

I en krangel sier de fleste ting de ikke mener. For meg hørtes ikke dette så forferdelig ut.

Jeg tror faktisk du må ta litt av ansvaret for denne krangelen selv. Du liker ikke din stefar. Det kan skje, men så lenge du velger å bo sammen med ham (jeg aner ingenting om hvorfor) så mener jeg du bør legge stor insats i å skjule din missnøye med ham. Det er du som er gjesten, han bor der.

 

Hvis du har noen mulighet for det ville jeg rådet deg til å finne et annet sted å bo. Hvis dere slipper å se hverandre flere ganger om dagen blir det kansje lettere å få et godt forhold til alle sammen.

[Gjest]

Dette var ikke en så ille episode! Jeg hører verre ting - han kan kalle meg med de sykeste navn, eller si det sykeste til meg... Men ja, mamma er vel alltids på hans side uansett....

 

Jeg vet at broren min er et såkalt "barn" - han blir 13 i år, og spør du meg er han moden. Når hun ser at jeg blir lei meg, og spør hva det er - så innrømmer jeg det sant som er... At jeg faktisk blir skuffet over hvordan stefaren min oppfører seg mot meg. Tror ikke han har vondt av å høre det...

[Grorüd..]

Det er jo ikke greit at foreldre/steforeldre snakker slik til en, men det er dessverre veldig mange som gjør det, Jeg har selv vokst opp med mye stygge kommentarer som "Du er ond" osv., og jeg har bare godtatt det. Det endte med at en dag rant begeret over, og jeg fortalte faren min akkurat hva jeg mente om han.. Etter det har han holdt kjeft.

 

Det var jo kanskje ikke så lurt og dra lillebrodern din inn i dette, men gjort er gjort, og sagt er sagt, man kan ikke endre på det. Det blir nok godt og flytte for seg selv!

[Gjest]

Nei, det r ikke greit at stefar sier sånt til deg, men det er heller ikke rettav deg og dra en liten gutt på 12år inn i konflikten. Du er voksen og skal ta konfliktene dine selv, ikke dra inn unger i det.

 

Jeg tror det er bra for dere alle at du kommer for deg selv. Ikke lett for noen å bo sånn.

Vi måtte bo hos mine foreldre noen mnd pga at vi ikke fant noen egnede leiligheter før vi skulle ta over huset vi hadde kjøpt. Holdt på klikke..men overlevde.hehe

[Gjest]

Nei, men dette var en ekstremt mild episode - som idag provoserte meg veldig. Han sier ellers syke ting, som jeg vet er helt feil - og som ingen har noen rett til å si til meg eller andre...

 

Det er også en grunn til at jeg har valgt å bo hjemme, men skal som sagt flytte ut nå, da jeg ikke orker det mer. Jeg forsøker også å komme overens med han, i form av at jeg unngår han så mye som mulig....

 

Og jeg er gjest og gjest - det er ikke han som eier huset akkurat....

[Gjest]

Skjønner at dere ikke har en trivelig situasjon i hjemmet for tiden. Og at det sikkert er mye mer enn det du skriver her som spiller inn, både fra din side og de andre. Og jeg synes ikke at moren din skal snakke sånn til deg, men samtidig må du passe litt på hva du gjør med broren din. Du skal snart flytte, hva med han? Ikke si noe stygt om de andre, han skal tross alt fremdeles bo der. Og han er bare 12, alt for liten til å trekkes inn i voksnes problemer på. Vær heller en støttespiller, en han kan komme til med sine frustrasjoner, når ting kanskje går han litt på nervene og.

 

Ønsker deg lykke til videre, håper det ordner seg.

[Gjest]

Ja, det var kanskje feil å si det til lillebroren min. Men, han hører også alt som sies - og jeg nevnte igjen bare hva som gjør meg lei seg. Han sa også at han har hørt det, og synes T er slem... Så han ble jo ikke utsatt for noe han allerede ikke visste om....

[___]

Jeg forstår veldig godt at du blir såret, men det er ikke så mye å gjøre med dessverre. Du kan jo forsøke å snakke rolig og konstruktivt om problemene mellom dere, men da må du også godta at de andre kommer med utsagn som du synes er ubehaglige. Kan godt hende dere kunne fått god hjelp på et fammilievernkontor (de hjelper hele fammilier også, ikke bare par), men kjenner jeg meg selv rett hadde jeg heller valgt å flytte så fort som mulig og så heller forsøkt å bygge opp et forhold når dere har litt bedre avstand mellom dere.

[Frk. Vable]

Huffda... syns ikke det høres akseptabelt ut. Er ikke dere voksne folk? Syns ikke man skal snakke slik til andre voksne. Ikke til barn heller, forøvrig. (Tenker da på stefaren din). Jeg hadde ikke akseptert å bli snakket slik til, ikke av min far, stefar, mor, stemor.

[Gjest]

Jo takk, men etter alt han egentlig har sagt til meg, eller om meg til andre, så vet jeg aldri om vi vil kunne få et greit forhold oss imellom.... Jeg har også forsøkt å snakke med mamma, men det fungerer ikke.... Han og egentlig, men da overser han bare der jeg sier, og nærmest later som om han ikke hører meg....

 

Men ja, det er vel sant. Jeg skal flytte til uken, så da blir nok ting litt bedre, håper jeg... Har jeg han hvert fall ikke i livet mitt lenger....

[OsloMor]

Jeg synes IKKE det er ok!! Synes stefaren din høres en smule enkel ut som trekker inn vekt og tillegger deg dårlige egenskaper du sikkert ikke er i besittelse av.

DESSUTEN, så synes jeg det er helt greit å samtale med sin egen bror, er det ikke litt over 5 år mellom dere? Det kvalifiserer ikke til bli kalt "å involvere et barn i konflikten", det er det man har søsken til mener jeg.

Du vil oppleve det ganske annerledes når du bare kan snu ryggen til å gå til ditt eget når du har flyttet ut og dette skjer.

Det er trist med familiemedlemmer som stemmer personlige egenskaper etter hvem de er kjæreste med, jeg vet og jeg forstår deg...

[Adalis]

Nei, det er ikke greit. Men, ikke trekk inn broren din. Skjønner godt at moren din blir sint da, du påvirker jo han til å mislike stefaren også.

Og du har valgt å bo der frivillig, og ja, du re en gjest. Du har vel også tatt med deg ett barn inn i huset vil jeg tro?

 

Ikke sikkert dette er lett for stefaren din heller, at plutselig er det to til som bor der, og at han vet du ikke liker han. Syns du skal holde munn, og lukke ørene. Du har lite du skulle sagt siden de faktisk er snille som lar deg bo der. Det må du ikke ta som noen selvfølge! Så får du heller håpe ting ordner seg når du flytter ut. Men ikke dra inn broren din, selv om han virker moden er en gutt på 13 veldig subjektiv, og det kan skape problemer mellom han og stefaren senere, som kanskje ikke hadde kommet eller blitt så ille om du ikke sa noe.

[Gjest]

Han trekker inn veldig mye. Ganske enkelt kan han finne på å si det aller meste. Den verste episoden jeg har opplevd fra hans side, som også var ekstrem ydmykende var foran broren min og 3 av hans kamerater. Jeg stod å snakke med disse guttene da jeg kjente dem - min eldste bror er 2 år eldre enn meg. Så kommer min stefar inn og utbryter; "ja, F, får du passe på søsteren din, så hun ikke sprer videre horeryktet sitt i din omgangskret og, da"... Han sier mye slikt - ofte, hele tiden.

 

Grunnen til at han nevner vekt, er fordi de er veldig viktig på at jeg hele tiden skal spise, fordi jeg ikke er så flink til å spise nok. Han vet jeg er veldig opptatt av kropp, og derfor vet han det er mitt svake punkt hvis han f.eks kaller meg feit, eller sier at jeg blir feit...

 

Jeg skjønner heller selv ikke hva som er så galt med å snakke med broren min. Har alltid følt at vi har et forhold som fungerer veldig bra, og selv om han er 5 år yngre så forstår han meg godt, og vi er jo veldig gode venner...

[OsloMor]

Vil dine barn noengang å regne som gjester i ditt hjem, Adalis??

 

Fordi jeg vet med meg selv, at mine barn ALLTID er velkomne i sitt barndomshjem uansett hva som har skjedd. Våre dører er alltid åpne og her skal de behandles med respekt!

 

Dessuten er ikke dette H.I. må lukke ørene og holde munnen om, dette er jo frsøk på psykisk terror av en voksen mann!

 

Jeg er selv 5 år yngre enn min bror, og vi har alltid kunnet snakke om alt, også da jeg var 13 og han 19....

[Gjest]

Jeg skjønner helt ærlig ikke helt hvorfor jeg ikke kan snakke med broren min. Vi er søsken, og vi støtter hverandre. Han har da vært der for meg ved flere anledninger...Han kan være en god støttespiller selv om han bare er 12-13...

 

Er jeg en gjest i det hjemmet jeg ble født inn i, som han valgte å bli en del av...? Det føle jeg så absolutt ikke. Spesielt ikke da det er min FAR som eier hjemmet, som min bor i sammen med min stefar. Da er det vel igrunn mer mitt hjem, da.

 

 

[Frk. Vable]

Man holder ikke munn og lukker ørene når en "forelder" kaller deg for hore, uansett hvor fælt han må synes det er å ha barna i hus!!!!! Jeg syns faktisk det er helt greit å fortelle slikt til broren, han er jo ikke 5 år... Og da får han kanskje se hvordan denne psykopatiske drittsekken av en stefar (for sånn høres han ut som ) faktisk er!

Jeg personlig hadde ALDRI latt dette gå forbi i stillhet! Aldri!! Vet moren din, Siklerotte, hva han har sagt til deg? Og hva sier isåfall hun?

[Synne&TheTerminator]

Dere kan jo ikke si at hun er en gjest i sitt mors hus??

Heller han som er gjest da!

 

Å syntes ikke at det var noe gale å blande inn sin 12 år gammle bror..

jeg har en nevø på 11, å han kunne jeg lett sakt det til vis det var meg liskom..

Er bedre at han vet hva som skjer, enn at han vokser opp med en sånn stepappa, å lærer at det er greit å ydmyke andre og kalle de for sårende ting!

For et forferdelig menneske til stefar du har, Sikle!

[Gjest]

Takk Frk. Vable...

 

Ja, hun vet igrunn alt - jeg har sagt en god del av det, ikke alt vel og merke. Da sier hun; "det er bare hans måte å være på, ikke ta det så bokstavelig, han tuller bare litt...."

 

Føles virkelig ikke sånn når han sier det, og vet hva jeg synes om det, men... Uansett, han kunne jo sikkert sagt verre ting. Men, blir lei meg fordet....

[Frk. Vable]

Uff, nei syns synd på deg hvis du har det sånn ofte. Greit nok, i en krangel kan alle si dumme ting de ikke mener, men det høres jo ut som dette bare plopper ut når som helst?

Hva med å snakke med stefaren din, si at du blir lei deg når han sier sånt? Og gjerne ta med både din mor og bror i samtalen? Ett skikkelig familierådsmøte??