Huff, fikk litt dårlig samvittighet nå :-(

[Gjest]

Ja, helt tydelig. De som har noen år på baken som foreldre har jo ikke peiling... *himler med øya*

 

[Jentemamma-03&Guttemamma-07]

Kan egentlig ikke si at dette ble et problem for min første fødte sønn på 5år. Han er utrolig utadvent. Han begynte og ligge over hos "mimmi" da han var 1,5år og har siden da lagt over hos både min mor og farmor & farfar. Hvis du føler det helt greit og la din 4ukers baby være hos slekt så er det din sak! For meg er det ikke ok og la onkelen som har sett henne 5-6 ganger ta henne med en hel dag. Når vi er på besøk til slekt osv og tuppa begynner og gråte spør dem: Hvorfor gråter hun ? Er hun sliten nå stakkar? Ja hvorfor gråter hun ? Ingen barn er like og man kan ikke forstå heletiden hvorfor dem er utilfredstilt. Jeg selv kjente ikke mitt barns signaler før hun var 3uker. Min mor har sagt at hun tørr rett og slett ikke ta på seg annsvaret og ha jenta mi før hun er 1år og det synes jeg er helt ok. Fordi om det som føles rett for deg og ditt barn trenger ikke det og føles ok for meg og mine barn. Alle er forskjellige vet du.

[fleXibel]

Ikke noe å ha dårlig samvittighet for det

Hvis dere ikke føler dere klare for at lillemor skal være uten dere to så tidlig, så må det bare respekteres..

Hadde en lignende situasjon da jeg diskuterte med ei som ville være barnevakt og trille tur med osv med koseklompen (merkelig nok var diskusjonen FØR hun var født)..anyway.. men jeg sa bestemt at hun kunne mer enn gjerne sitte barnevakt og trille tur med koseklompen, men det må bli ETTER jeg følte meg klar for det.. hun ble ikke happy der og da, men det var hennes problem mente jeg, for er først og fremst jeg som bestemte.

Så ikke tenk på det.. slik som broren til mannen din reagerte da dere sa nei så er det kanskje like greit..

[piano♫]

Reagerer også på dette.

 

Vi har hele tida vært bevisste på å ta med ungene våre rundt omkring, vi har gjerne "lånt de bort" til slekt og gode venner mm. MEN det har hele tida skjedd på barnas premisser, ikke fordi vi skal "venne de til" å takle framtida når de er EN måned gammel...? Når de er så små, er det foreldrene som er klippen i livet deres, og evt "barnevakt" bør begrenses til tida der ungene sover, eller en halvtime mens en drar på butikken... Hvertfall er det det _jeg_ har følt som riktig her.

[OsloMor]

Enig med H.I.!!!

Jeg har aldri lånt bort ungene mine slik, dessuten fullammet jeg da de var på den alderen.

Første gang store-snuppa var borte var da hun var 16 mnd, lille-snuppa på 17 mnd har aldri vært borte om natten. Sikkert mange som synes det er grusomt, men jeg tror nå på at unger blir trygge av å ha foreldrene sine rundt seg, og det har vist seg å stemme hos oss iallefall:-)

[kajak&Daniel]

Det er stoor forskjell på å sitte oppå de til de begynner på skole, og å sende de fra seg når de er kun 1 mnd... Jeg har aldri hatt barnevakt til gutten min på 15 mnd, men han blir nok ikke for knyttet til meg allikevel. Han er veldig trygg på fremmede, og lar hvem som helst holde han. Grunnen til at vi ikke har hatt barnevakt er pga det ikke er så mange å spørre.. Familien min bor 3-4 timer unna, og familien til samboeren bor i Afrika.

Men lillegutt går i barnehagen nå, og er veldig trygg der. Han kan gjerne sitte og kose med personalet og legger hodet inntil skuldrene deres.

Så om man ikke lar andre ha de når de er små, så betyr ikke det at de blir redd fremmede! Jeg tror heller de fleste ikke ville gjort som deg, å være mye borte fra en 1 mnd gammel baby!

[Mor&barn]

Men når flere sier det hadde dere ikke gjort på flere år?

mange barn begynner jo i barnehage i en alder av 9 mnd og da er jo noen der i opptil 8-9 timer om dagen. Er det og feil? hm

[Jentemamma-03&Guttemamma-07]

Det er ikke feil, bare er noe opp til hver enkelt. Når det er snakk om bhg så må jo fleste ut i jobb igjen etter hvert..Sønnen min begynte i barnehage da han var 2år så jeg kan egentlig ikke utale meg så mye på det området.