Gå til innhold

Gråt du under fødselen?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg gråt rett etter min egen ihvertfall.

Skrevet

Ja, jeg gråt fordi jeg var så sliten og slet med å puste (har astma) og fordi jeg ble så redd og stressa da ting nesten holdt på å gå galt på slutten (lillegutt satt fast) og det kom stormedne inn barneleger og flere andre folk jeg ikke hadde peiling på hvem var og ingen ville fortelle meg noen ting som helst. Så jeg gråt nok mest fordi jeg var redd. Heldigvis gikk det fint til slutt ;oD

Skrevet

jeg gråt når hun var ute da- dog en annen type gråt;)

Skrevet

Det var så vondt at jeg orket ikke gråte en gang.

Skrevet

Hehe, det var typen som gråt da lillegutt endelig var ute - jeg bare smilte, jeg! Helt til bitchen skulle begynne å sy meg, fy f*** så vondt!

Skrevet

Jeg prøvde fordi hadde en følelse av at det var politisk korrekt. Men jeg fikk det ikke til! hahah

Skrevet

Nei. Men det er sikkert fordi jeg er følelsesmessig avstumpet.

Skrevet

Ja, men det var kun på grunn av den helvetes lystgassen. Kan ikke akkurat si jeg ble noe lystig av den. Tårene sprutet, syns synd på meg selv og mente at ingen i hele verden kunne ha det så fælt som meg. ALDRI mer lystgass!

Skrevet

nei, gråt ikke, skrek ikke eller noe i den duren. jeg hadde en inn i deg sjæl opplevelse

Skrevet

Grein ikke under fødselen nei, men tok det igjen i ukene etterpå... Mye snott og tårer da ja :o)

Skrevet

ja, en gang. Jeg hadde ikke opphold mellom riene, så jm sjekka åpningen akkurat når det gjorde mest vondt. Syke helvete, det var forferdelig! Da gråt jeg... Ellers bare brølte jeg, hehe.... ikke under åpningsriene da seff, bare når det skulle presses.

Skrevet

Haha, er det sant? Lystgassen ga meg fullstendig latterkick, i alle fall i begynnelsen. Når jeg skulle trøkke morkake og sy etc, klarte jeg imidlertid å sende meg selv inn i Narnia. Var nemlig av den oppfatning av at jeg hadde hatt nok jævla vondt akkurat da, og pustet derfor utelukkende i den maska, og plutselig begynte hele verden å gå på speed, før alt forsvant og jeg trodde jeg hadde daua.

Skrevet

Ja,ihvertfall under første. Mye fordi jeg ble så sliten, og i tillegg var jeg så fortvilet fordi jeg syntes det luktet forferdelig svette av meg.. Uff.

 

Andre gang gikk alt så fort, men vet det kom noen tårer når de skulle stikke en nål i hodet på veslegutt fordi hjerterytmen var så rask. Trodde det var noe alvorlig galt med ham.

Skrevet

hehe..jeg grein litt pga at jeg måtte ligge alene og høre på ei som hylte og skreik noe vanvittig da jeg fikk eldstemann...men ikke ellers nei..men gråt etterpå...gledestårer og var overvelda av følelser..

Skrevet

Eneste gangen jeg gråt var da legen skulle stikke en lang sprøyte i ryggen min. Skulle få epidural. Tanta mi som sto og holdt meg, sa at jeg gråt en tåreløs gråt. Kom ikke noen tårer i det hele tatt, men satt alikevel og tuta som et barn.

Skrevet

Ja jeg gråt med andremann :P hahaha....

Uten tårer vel å merke!

Gråt som en drittunge, og da sa JM at NÅ puster du bra!

hehehe.... Jeg bare "jeg puster faen ikke, jeg griiiiiner!!"

Skrevet

Jepp, begynte å grine etter et par gode drag av lystgassen. Etter det ville jeg ikke ha mer, fysj for en følelse! Aldri syns så synd på meg selv noen gang. Epiduralen ble min redning, ikke noe annet hjalp!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...