Unnskyld meg, men leser i dette "pappa-perm" inlegget..

[Gjest Sekretøsa]

hva mener dere med "far har ikke mulighet til og ta fri 3 mnd"... Nei, det er nå en ting, men har dere? Har ikke dere og en viktig jobb, som dere ikke kan unnvære? Man er jo faktisk 2 med og lage dette barnet da.

Sambo har og sagt at "nei, 3 mnd borte fra jobb, det blir for mye"... VEL, det gjør det faktisk for meg også!

 

NEI, jeg kritiserer ikke, men syns det er en merkelig måte og ordlegge seg på.. Og mener ikke dere som ikke har jobb heller ;o)

[meg & to små vampyrer]

Det er litt derfor jeg er for pålagt 3 mnd perm for fedrene da. De er så raske med å si at de ikke kan pga arbeidet. Noe som fører til at så få menn tar lang permisjon og mange mødre blir gående hjemme.

Som igjen kan gi en negativ holdning til kvinner i befruktningsdyktig alder og arbeidsmuligheter..

 

Hmpf.

[Gjest Sekretøsa]

nemlich!

 

Jeg skrev i det andre at jeg er for pappaperm i 3 mnd, så lenge han kan få for det han tjener, og at det ikke er en topp på 350 000.

Bare sånn at jeg ikke fremstår som en som inbiller seg at penger vokser på trær

[Carta]

Kan si det sånn da, at han kan selvfølgelig ta 3 mnd pappa-perm, men da ville familiebedriften slite veeeldig!

[Lektor Doppler med tillegg]

Hvorfor skal far tvinges til 3 mnd mens mor kan ta bare 6 uker? Og nei jeg tok ikke ut mer enn 6 uker sist gang.

 

Hva med de som driver sine egne bedrifter, tror du at de har økonomi til å leie inn vikarer? Skal de da heller la bedriften skure å gå for at en gjeng rødstrømper fra AP skal få viljen sin?

[meg & to små vampyrer]

Ja, klart det med lønn bør tilrettelegges. Men prinsippet om mer sidestilt permisjon for begge foreldre er et ok prinsipp!

[Linn,Skrållan&LilleSøster]

For oss er det ikke mulig nei.

For det første hadde vi fått halvparten av lønnen hannes i mnd.

For det andre driver han ett stort firma og har ikke muligheten til og være hjemme så lenge.

Jeg jobber 60% i butikk og er lettere for min jobb og sette inn en vikar enn det er for han i hannes jobb.

Og for det tredje så vil jeg gjerne være hjemme og det vil ikke han.

[bente69;)]

Det er utrolig hva en får til hvis en vil, å det gjelder det meste.

 

Her hadde gubben 8 uker(var bare 4 uker ti far da), han fikk masse positive tilbakemeldinger på det. Flere andre småbarnspappar som ikke hadde tenkt tanken ang å ha lengre permisjon.

 

Om vi er så heldige å få en til vil gubben være enda mer hjemme. Det er klart vi merker det på lønningsposen, men det er jo bare for noen måneder.

[Gjest]

Nei, jeg er unnværlig :-S

I den forstand at det går an å finne en kompetent person å lære opp.

Pappaen her i huset jobber i halvtårs-vikariat med mulighet for forlengelse, dersom han tar 3 mnd perm kan han i hvertfall se laaaangt etter den jobben.

 

Neste gang (:-0) skal begge være i faste "unnværlige" stillinger før vi starter prøvinga, og da skal vi fordele det hele så jevnt som mulig!

[OsloMor]

Hvis man lever på minste minimum, er det naivt å bruke uttrykk som ;"det er utrolig hva man får til hvis man vil", eller "alt går".

 

Det er mange som har akkurat til livets opphold og allerede har en presset økonomi, og da er det ikke bare å legge godviljen til.

[Odine!]

Jeg tenkte det samme som Palmesuset: Har far virkelig ikke mulighet til være borte fra jobb i 3 mnd?

 

Eller tror han at han ikke har mulighet?

 

Jeg skreiv et innlegg på en av trådene om mannen til kollegaen min som valgte å ta 3 mnd perm, og at dette førte til at flere menn i bedriften "turte" å gjøre det samme.

 

Og angående det med lønn: Tjener man dobbelt så mye som 6 G, da vil jeg påstå at man tjener veldig godt, og vil ha anledning til å spare litt i løpet av svangerskapet og mors permisjon. Om 6G er ei rimelig grense, er en annen diskusjon, men jeg klarer ikke å tenke på de som har mer enn dette i lønn som fattige.

 

Jeg blir også veldig overrasket over de som skriver: "Mannen min vil ikke være hjemme", "Mannen min har aldri skifta ei bleie" osv. Dette kan da ikke være vanlig i dag i 2008? Den moderne mannen tar seg da av barna sine, og ønsker å være sammen med dem også når de er små?

[meg & to små vampyrer]

Ja, og økonomi brukes mye som grunn her ser jeg. Men å ta ulønnet perm som mor er det så mye bedre økonomisk da?

 

fedrene er faktisk foreldre de også. Mange har nok like mye lyst til å være hjemme og lære barnet å kjenne som mødrene. Det er ikke "mammaperm" det burde være, men "foreldreperm".

[meg & to små vampyrer]

Ser jeg var litt upresis: mener ulønnet perm som mor etter permisjon i forbindelse med fødsel er over:)

[hvorforerallenickopptatt?]

Ikke alltid det handler om å ville.

Min mann er selvstendig næringsdrivende i et familefirma med kun to ansatte. Skulle han permisjon i 3 måneder måtte de ha sagt opp kontrakter og jobber det har brukt år på hale i land.

Og ja det har prøvd å ansette flere folk, men arbeidsmarkede florerer jo av jobber nå så det er umulig å få tak i kvalifiserte folk.

[selfangerkjerringa]

Ikke alt er så sort-hvitt som det kan virke ved første øyekast. For vår del var det greit med førstejenta - mannen min jobbet et sted der det var lettere å ta 6mnd permisjon enn 6 uker... så han ble hjemmepappa ganske lenge Med andre jenta var det anderledes, mest pga den økonomiske situasjonen. Vi flytta til nytt sted midt i svangerskapet, jeg pendlet fram til bekkenet sa stopp - men etter permisjonen hadde jeg ikke noen jobb å gå tilbake til. For oss var det altså enten elendig økonomisk situasjon, eller at mannen min kun fikk sine 6 uker og ikke mer enn det. I tillegg var det slik at han kun hadde jobbet et år i jobben, og en av de andre medarbeiderne sa opp to uker før mannen min sin permisjon. Altså var sjefen overlykkelig for at han slapp å "miste" enda en ansatt over lengre tid (de er fire ansatte inkl sjefen).

 

Så nei - det er ikke alltid far har mulighet til å ta fri 3mnd

[Odine!]

Men er ikke dette et unntak snarere enn regelen?

 

Og er det ikke mulig å søke om unntak i slike tilfeller?

 

 

 

(At sjefen var glad for å ha mannen din i arbeid, er en ting, men det hadde vært sjefens problem, ikke din manns hvis dere hadde vært i den situasjonen at dere ville mannen skulle gå hjemme mer enn 6 uker.)

[selfangerkjerringa]

Unntak fra hva?

 

Det hadde nok ikke bare vært sjefens problem om mannen min tok mer enn sine 6 uker permisjone nei. Det hadde skapt store problemer for bemanningen - de er som sagt FIRE ansatte, og når en plutselig slutter er de da tre igjen. Hvordan tror du det ville blitt mottatt om mannen min hadde prøvd seg på 3mnd midt oppi den settingen? Det er veldig mange som kun tenker teori, men som glemmer at ting skal utføres i praksis også. Det hjelper lite hvor mye rett og krav man har på dette og hint, så lenge det ikke er mulig å gjennomføre uten store komplikasjoner.

[Kakeåndsen]

Ja til 3 mnd til pappaen, og at en del av denne tiden blir borte hvis ikke han bruker den. Er jo mange gråsoner ute og går så skal ikke være helt bastant;)

 

Hos oss hadde det helt klar lønnet seg økonomisk at pappaen hadde vært hjemme, og jeg jobbet siden min arbeidsgiver dekker alt over 6G mens hans ikke gjør det. Men denne gangen blir det bare 6 uker på han. Skulle egentlig ha ti, men jeg reiser ikke bort fra et barn som fullammes og ikke tar flaske i 8-9 timer som var situasjonen i november da pappaen egentlig skulle hatt 4 uker.

 

Utifra likestillingsperspektiv ville mer permisjon til fedre være positivt. Da blir ikke bare vi kvinner i befruktningsdyktig alder ansett litt mindre attraktive hvis man skal velge mellom å ansette en mann eller en kvinne alt annet likt. De aller fleste mannfolk har nok godt av å stelle heime en periode også

[Gjest Sekretøsa]

jeg presiserte jo at jeg ikke tenkte på de som ikke hadde jobb og gå til..

 

Jeg selv har ingen jobb og gå tilbake til nå, men har søkt studie, så pappa kan være hjemme )

OG jeg har også presisert at jeg ønsker at far skal få permisjonspenger utfra hva han tjener, SELV om det er over 350 000.

 

Hva om de sier på mors arbeidsplass, "desverre, vi har ikke mulighet til og miste deg nå, det holder med de 6 ukene du MÅ ta".. Da hadde det kommet en hel haug med beskyldninger om dårlig sjef, dårlig arb.plass, dra inn LO, dra inn ditt og datt... Ser hvordan det regjerere her på Dib, og jo, for mange er det sort/hvitt!

 

Ingen forventer at far skal være hjemme, det er jo ingen her inne som forventer at far skal stå opp på natta engang!

[Gjest]

Nei, noen har faktisk ikke det! Jeg har en jobb hvor arbeidet jeg utfører er jevnt fra måned til måned, jeg har fastlønn og HVA jeg gjør har egentlig ikke noe å si for lønnen jeg får.

 

Mannen min har et yrke hvor han selv er "ansvarlig" for sin egen lønning, er han borte over tid (6 uker på en gang er egentlig i lengste laget - men han har veldig lyst på pappapermen sin, så denne gangen skal han ta den), forsvinner inntektsgrunnlaget. Ikke bare for de 6 ukene han faktisk er borte, men det tar flere uker å jobbe seg inn igjen og SKAPE et nytt grunnlag! Når NAV/staten er så "greie" at de i tillegg mener at han kun kan få opptil så og så mye (6G?) av lønnen sin mens han er hjemme går vi regelrett i tap!!

 

Så, nei, det er ikke en merkelig måte å ordlegge seg på for oss, her er det en realitet!

[selfangerkjerringa]

Jeg så at du presiserte det med arbeidsløshet, palmesus Men som jeg også skrev i svaret mitt: for oss var hovedårsaken til at permisjonen falt på meg økonomi (og NEI det hjelper overhodet ikke om permisjonspengene ble regnet ut fra hans eller min lønn, siden han tjente under 200 000 det året som ble regnet som grunnlag), men delårsak var altså at det var ganske vanskelig å gjennomføre permisjon fra mannens jobb lenger enn 6 uker.

 

Poenget mitt var at når noen skriver "pappa'n har ikke mulighet til å ta ut mer enn 6 uker" så kan det faktisk hende at det stemmer

 

I en ideell virkelighet ville jeg og mannen min nok delt mer på permisjonen enn vi fikk til i praksis med minstejenta. Vi delte som sagt med eldsta, med stort hell.

[Gjest Sekretøsa]

Hm, oki. Jeg ordla meg kanskje litt feil, og refererte jo også til min egen sambo som mente at det ble vanskelig og være borte fra jobb sååå lenge, pga hva HAN følte.. at han trengte og se folk, være i arbeid, osv osv.

Det er jo ingen som stiller noe spørsmålstegn hvis far sier at, "nei, jeg ville tilbake på jobb nå, ble lenge nok hjemme".. Men om vi hadde sagt det, så ville vi jo blitt hetset opp og ned!

 

Selvfølgelig er det mange tilfeller hvor far faktisk ikke kan, men det er jaggu mange steder far ikke gidder og! )

[Odine!]

selfangerkjerring: Må innrømme at jeg ikke har satt meg inn i denne problemstillinga, men jeg synes å ha lest om noen som får overta fars uker pga av jobbsituasjon o.l. Så jeg lurte på om deres situasjon ville kvalifisere til noe sånt.

 

Når det kommer til om det er sjefens problem, eller ikke, så må jeg bare si: Jo, det er sjefens problem! Ansatte sier opp, får barn, blir syke, blir langtidssyke. Det er kjipt, men det er en del av sjefens jobb å takle (derfor han får mest lønn)

 

Og hvis mannen din skulle hatt tre mnd, så ville det ikke være slik at han to uker i forveien sa ifra om det. Man må søke tre mnd før man skal ut i permisjon, og det naturlige vil ofte være å si ifra til sjefen samtidig som at kona søker permisjon, altså 4 mnd før termin. Da har sjefen god tid på å finne ei løsning. (er klar over at situasjonen muligens var annerledes for dere pga flytting, men diskuterer nå sjefens ansvar, ikke deres situasjon)

 

Det at 3mnd ikke ville vært akseptert, er for meg et argument for å lovfeste at far skal ha dette. Da kunne ikke sjefen nekte ham det. Hvis det var akseptert at fedre tok lenger permisjon, hadde kanskje denne loven ikke vært nødvendig...

 

Enig i svaret Palmesus skriver, forøvrig.

[jentebanden]

HVorfor kan ikke folk bare få bestemme selv hvordan de vil løse dette? Er så lei av å få tredd nedover hodet hvordan vi skal gjøre ting. Det er like mange ulike situasjoner som det er foreldrepar, og det kan være mange ulike grunner til at pappa ikke kan eller vil være hjemme. Vet om flere som har mistet fars uker pga problemer med å være borte fra jobb. Skal barnet i barnehage da? Foreldre må da kunne bli enige seg i mellom om hvem som skal være hjemme med barnet? Her ønsker hverken jeg eller far at han skal ha mer enn 6 uker nå, hvorfor kan vi ikke ha det slik?

[Odine!]

1. Noen damer vil ikke "gi fra seg sin" permisjon til mannen, selv om mannen gjerne vil være lenger hjemme enn 6 uker

 

2. På noen arbeidsplasser er det ikke akseptert/man tror det ikke er akseptert at far tar mer enn de obligatoriske dagene.