Jeg hater barnet mitt!!! gi meg dritt...

[Anonym bruker]

Jeg vil faktisk ha dritt nå, for seriøst jeg hater datteren min...

Hun er ett helvete, går 50% i barnehage men nå må jeg søke på 100% til henne.

 

Hun er bare 14mnd men helt syk asså.....ADHD sier jeg? neeeeeeei sier alle andre, hun er bare helt frisk og normal.

Vel med andre er hun noenlunde normal, men med meg er hun helt APEKATT...jeg for ikke spise,ikke se på tv, ikke drite i fred engang!!!!!!

I dag klikket det til slutt...jeg slo henne på armen...etter at hun hadde spyttet cornflakes i trynet på meg og sølt ut ca 1 liter melk!!

 

Hva er galt med henne?

Hun er nesten allitd smilene men helt hyyyyper med meg, hun er ikke sååå hyper hos andre....men jeg blir helt ødelagt her...

Jeg skulle så gjerne ønske jeg fikk en annen datter, en mer rolig og snillere enn,,,seriøst hun kan ikke leke,ikke se i en bok, vogn sluttet jeg med da hun var 10mnd for hun hater å gå tur i vogna!!!

 

Jeg er innelåst...jeg kan ikke gå noen plass med henne.

 

Heldig er dere som har "normale" aktive barn og ikke en helt vill apekatt som henne....

 

Jeg er på grensen til å klikke igjen, så jeg gleder meg til samboer kommer jeg fra jobb og avlaster meg...!!!!!!!!!

 

 

[Anonym bruker]

Kan noen legge dette innlegget på skravle.?

[suseduse]

lagt ut for deg ingen råd desverre...

men kanskje du er slitwn du og og dermed kortere lunte? ta en tur til legen med henne og få sjekket det opp!

[Gjest]

Jeg har lassevis med råd egentlig, men det er litt vanskelig å vite hvor man skal begynne.

Datteren min er en liten engel, med djelvehorn som bare jeg ser;) Hehe...

Hun er et fantasitsk og aktivt barn på 16 mnd og jeg elsker henne over alt, MEN fytti som hun vet å slite ut og kjøre mammaen sin!

*grøss*

 

Før vil jeg bare spørre, bor du tilfeldigvis kanskje ikke alt for lagt unna oss?

Like barn leker best og i stedet for at jeg skal skrive meg bort og ihjel, kanskje vi skulle tatt en prat? En tur på cafe eller noe? (gjerne uten de små, men gjerne med også, har heldigvis opparbeidet meg en utrolig tålmodighet med tiden:p hehe)

Vi bor forresten da i Drammen, og dersom du vil treffe oss og ta en prat om ganske så likesinnede små propeller så hadde det vært kjempehyggelig!

Er å treffe på PM her inne og på mail [email protected]

Og mail kan du gjerne sende uansett, gjerne med litt mer konkret hva du vil ha råd om. Greit å ta situasjon for situasjon slik at jeg ikke gaper over for mye, da faller man fort av igjen;)

[Anonym bruker]

Hei tillab.

takk, men nei jeg bor på vestlandet...

men fint og høre at andre også har aktive barn..herregud, hjelp jeg er såå sliten nå..pappaen hennes kom nettopp hjem, og hva gjør hun? sitte rolig på fanget hans?!! hmm...tror ikke hun liker meg som mamma heller...neida, jeg vet at de er JEG som sliter...jeg er bare helt blank, hvordan skal jeg takle henne.

 

Tror jeg skal ringe ringe helsestasjonen i morgen...men jeg har en litt overivrig hs og hvis hun nevner at barnevernet og avlastning er tingen så stikker jeg...vi har nemelig avlastning veldig mye, kjempeflott famiilie på begge sider...det er hverdagen VI sliter med;-(

 

ps: jeg elsker henne...men hater vel det faktum at jeg ikke vet hvordan jeg skal oppdra henne....

 

hjelp...det er så trist også:-(

 

HI

[maria isabell]

du hørest sliten ut,og det forstår eg godt...beskrivelsen av din datter ligner litt på min datter, min datter er verdens søteste,men når vi er på tomannshand prøver hun å utnytte mammaen sin:) jenter er og blir utspekulerte:) du trenger pause, når hu er så aktiv kan du bli kokko...viss hu er så snill og søt med alle andre så er det vel lett å få barnevakt? viss du har fri,har du også mere overskudd til datteren din og takkle rakkerskapen:) trur ikke du hater datteren din,trur hun gjør deg utslitt....så tenker vel noen at du ikke har vert streng nok med henne,at hu mangler respekt for deg...ikke tilfelle...eg er streng med min datter,hu får klar beskjed på det hu ikke har lov til,men hu får også ros når hu gjør riktig...noen barn er bare utspekulerte og aktive av natur, vokste opp en en lillebror som hadde adhd...det var veldig vanskelig:)

[maria isabell]

du sier du ikke vet hvordann du skal oppdra henne...hvordan opdrar du henne da? eg har funnet en måte eg mener passer på min datter,fekk gode råd her også kankje eg kan hjelpe deg? vet hvordan du har det...hver dag er en kamp:) jenta mi er akkurat lik,turbo,ulydig hele dagen og når min kjære kommer hjem og eg beklager min nød er hun en engel:) så han forstår ingenting:) trur desse jentene vil utnytte mammaene sine litt eg:)

[Anonym bruker]

De er utrolig utspekulerte de "søte" små. De merker veldig fort om mamma har veldig kort lunte, og sånt VET de og utnytte til gangs!!!

Mini var og sånn, helt til jeg plutselig overlot veldig mye ansvar til pappan ved og rett og slett dra ut så fort jeg hadde mulighet! Høres kanskje brutalt ut, men det var nå en gang det som funket her. Hun kan fremdeles være rimelig propell til tider med meg, men da prøver jeg bare og finne på mest mulig.

[ma♥med 2 små jenter♥]

Jenta mi på 21 mnd. får sinnsyke raseriutbrudd, og da er hun ikke lett og hanskes med heller, men hun er heldigvis ikke sånn hele dagen, for da hadde nok jeg også klikka...

 

Du hater henne ikke, men jeg tror du er rimelig utslitt... Du sier du skal søke 100% plass, og det er sikkert ikke dumt, Kanskje hun trenger litt ny input? Ikke vet jeg... (sikkert mange som blir irriterte nå, for "dette skal jo vi mammaer fikse selv, og de har det best hos mor"..).

 

Som en trøst kan jeg jo si at det er vel mest sannsynlig noe som går over. Er du virkelig bekymret for om hun har ADHD, ville jeg sjekket det opp nærmere. Sikkert ikke lett å stille en slik diagnose såpass tidlig, men...

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Du høres sliten ut og trenger nok avlasning. Det er ditt ansvar som voksen å spørre etter hjelp før du blir så tynnslitt at du slår datteren din. Å slå et barn er nemlig IKKE ok!!!!

 

Jeg skriver ikke dette for å dømme deg men fordi jeg håper at du innser at du trenger hjelp dersom du har det slik.

 

Lykke til og håper at det ordner seg for deg!

[Anonym bruker]

Når du finner tid og ork vil jeg virkelig anbefale deg på det varmeste å lese Jesper Juul sin bok "det kompetente barnet". Jeg leste den selv en periode jeg var veldig sliten. Den ga meg en større forståelse som igjen ga meg større tålmodighet og ro.

[Anonym bruker]

Du skriver forresten "jeg for ikke spise,ikke se på tv, ikke drite i fred engang!!!!!!

 

 

Slik er det faktisk å være mamma..... For de aller aller fleste. Ved å få barn gir en for en lang periode avkall på mange ting som tidligere var helt naturlig.

 

Ta ansvar ved å innse at du er sliten og få deg litt hjelp slik at du ikke risikerer gjøre ting ovenfor datteren din du vil angre på i lang tid etterpå. Tror at det er en glimrende idè med barnehage.

 

 

Lykke til deg og familien...

[Anonym bruker]

Det gjør jeg også ov og til, men så går det "over" og jeg gråter av dårlig samvittighet, for jeg gjør det jo absolutt ikke, er det sånn med deg og HI? Jeg blir så kvalm av meg selv når jeg får slike tanker. Jeg ble å så sprø en gang at jeg "dultet" til henne, ikke hardt da. Jeg vet jeg ikke kommer til å slå henne eller noe, men jeg kjenner jeg blir så frustrert og lei meg av henne av og til at jeg nesten råtner innvendig. Alle andre syns også at hun er så snill og blid.

Vi kan heller ikke gå ut med vogn, se i bok etc. Hun kan det med alle andre enn meg. Tror dette er litt tabu og ha sånne tanker og jeg tør ikke prate med HS om det fordi jeg er redd de skal kontakte BV, det er jo ingen grunn til det selv om det kanskje høres sånn ut.. ;(

[Sånn kan det gå]

Synes du skal kontakte helsesøster i første omgang for å få litt råd i forhold til hvordan du skal takle jenta di. Det er helt normalt at ungene er høyt og lavt og vil være med overalt i den alderen. Det som ikke er "normalt" er at en mor gir uttrykk for å hate barnet sitt pga dette og slår fordi et lite barn søler melk.

 

Det er normalt at unger fra før de er årsgamle ikke vil sitte stille i ei vogn, de vil ut og gå selv. Det er normalt at unger i den alderen ikke har tålmodighet til å se i ei bok. Det er normalt at de kan spytte på andre om de blir sure eller bare for å "erte". Det er normalt at de søler melk, gjerne med vilje. osv osv

 

Få avlastning og rådgivning til å takle dine egne reaksjoner i forhold til jenta, ellers kan det utvikle seg til et virkelig problem også for henne.

[Stratos med 3 barn]

Hvis dette er et seriøst innlegg, vil jeg bare si at din datter faktisk høres ut som min sønn Nå er han 16 mnd og jeg tror det er ganske vanlig at de er slik i en periode nå...

[Anonym bruker]

Beklager å måtte si det men alt dette er faktisk helt normalt. Det er nå de lærer hva som er rett og galt. Men det er mora det går verst utover. Der er barnet tryggest, og liker veldig godt å se hvordan mor reagerer. Dette vedvarer ei stund til de finner interesse i noe annet. Men da begynner gjerne trassen å bli tydeligere.

Det er nok du som er sliten, å det er faktisk lov å bli. Men da må du også søke hjelp hvis du ikke roer deg ned å fokuserer på det positive. Noe som ikke alltid er så enkelt når de gjør alt for å terge om jeg kan kalle det det....

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Alle her sier det er HI sin "feil" ikke datteren det er noe galt med, og jeg kunne ikke blitt mer enig.

Jeg hadde det slik med min 14 mnd gamle datter, men den siste måneden har mye endret seg.

Jeg sluttet og jobbe imot henne og begynnte å "høre" på henne.

Det gjelder og og gjøre det datteren din vil, ikke løp fra henne når du feks skal på do og drite...gjør som meg: ta henne med, sett henne i badekaret med noen leker, eller la henne få ett av blad hun kan rive litt i, la henne skylle ned, vask hender sammen...

Når jeg lager mat (noe som var veldig kritisk) satte jeg henne i vasken med en kost og noe annet snacks, så fikk hun se på meg styre rundt.

 

Datteren din skriker etter din oppmerksomhet, hun vil være med deg og gjøre det du gjør HELE tiden, og det må hun få lov til....Gjør en innsats og du merker forskjell. Jeg lover :-)

[mizz25]

Stakkars unge,det e nemlig ikke stakkars dæ... Å du burde skjemmes,man sir ikke sånn... Du burde dra å få snakket med noen,synd at du va anonym. Har sjøl en aktiv gutt,å det e da bedre enn at dæm sku ha vært syk å kun sittet i ro? Håpa virkelig at du får ho i 100% plass,ikke for din del,men for hennes del! Syns sikkert æ e streng å slem nu,men ett sånnt innlegg må du regn med å få forskjellige svar.

[Anonym bruker]

vettu mizz,sånn jeg tolker HI har hun allerede dårlig samvittighet,de fleste vet at det ikke er hverken bra eller ok å "hate" barnet sitt,men noen ganger føles det rett og slett bare sånn...det er sjelden slik at man faktisk hater barnet...

det at HI ser selv at hun sliter er bare første steg...

 

så til HI,jeg syns 100% er en kjempegod ide det vil være bra for dere begge,når man går og tråkker oppå hverandre sånn dag ut og dag inn blir man fort lei og utvikler gjerne en hatfølelse for den andre...benytt enhver anledning til å være borte fra barnet,om så bare en time eller to når sambo kommer hjem og du skal se at ting forandrer seg fort...du vet jo at du selv er sliten og lei,men jeg kan garantere at barnet ditt føler mye av det samme,hun også trenger variasjon i hvem hun tilbringer dagen med...frem til du får 100% i bhg kan du jo undersøke om det er fler i området som går hjemme med noenlunde jevnaldrende som også trenger avlastning,besøk hverandre og la barna leke sammen,funker ofte...

[OsloMor]

Jeg har to tette og har akseptert forlengst at man ofte ikke får drite eller lignende i fred, sånn er det bare.(Selv om ungene mine er av den rolige sorten)

I småbarns-perioden er det ikke like stort fokus på egen tid for mor, en bør bare glemme slikt i den perioden egentlig;-)

 

Dessuten så merker nok datteren din godt hvordan du føler det ifht. henne, unger er utrolig sensitive på slikt.

 

Ikke fokuser for mye på en evt. diagnose, forsøk å være mer positiv og ikke glem at hun bare er 14 mnd, de er jo veldig små da, og bør ikke ha en mamma som irriterer seg over dem.

 

LYKKE TIL!

[Gjest]

Du har fått mange svar nå HI, og det beste er hun som sier "ta henne med deg"

Her i huset er vesla med på alt.

Hun rydder inn og ut av oppvaskmaskinen, rører i kjelen når jeg lager mat (får gjerne egen kjele og visp samt litt vann)

Hun er med når jeg gjør ting, såfremt hun vil:)

Hun er også veldig glad i Emil, og det første hun vil når hun kommer hjem er å ha koppen sin med drikke og litt Emil på DVD. Da slapper hun av etter barnehagedagen og lader opp til å være propell med mamma;) Hehe.

Men ut av det så har jeg fått mye fangsitting og MASSE kos, samt litt ekstra tid til å bare være meg og sitte feks på DiB eller oppdatere meg på dagens nyheter.

 

Så som det ble foreslått, ta henne med deg, det vil dere få masseglde av, og ikke undervurder, hun kan MASSE. Få henne til å dekke bordt feks. Alt som ikke kan knuses. Favorittsyssel for å bli klar til middag her.

[Anonym bruker]

HI her

 

Har lest noen av svarene..er ganske sliten i dag så skal lese igjennom de skikkelig i morgen.

Ting er blitt bedre nå...jeg gikk ut en tur da samboer kom hjem slik at jeg fikk slappet av..de hjalp...jeg har dårlig samvitighet over at jeg skrek til henne i dag og klapset henne på armen (det var ikke hardt), men alikevel, man gjør ikke slikt!!! JEG vet og jeg syntes selv jeg var en dritt etter jeg gjorde det...:-(

 

Foresten så har jenten vår 100% plass i bhg eller vi betaler for det.., men jeg bruker bare 50% nå siden jeg har mye fritid til jeg finner en jobb jeg vil ha....

Dessuten er hun så liten at jeg vet ikke om hun har godt av å gå 100% i bhg?

 

Men hvordan jeg oppdrar henne: Vel jeg prøver og aktivisere henne, men jeg sliter med depresjon så derfor orker jeg sitte å leke med henne på gulvet i mange timer liksom.., det er ekstra slitsomt at hun er så veldig aktiv for hun vil jo ikke leke alene heller...litt vanskelig det der..

Dessuten "klager" alle på at hun er så aktiv "stakkars deg, vi skjønner at du er sliten etc"....

 

Jeg leste noe gode råd her inne..at jeg skal ta henne med på ting, i dag laget vi middag sammen..men hun ville bare rive ut av skuffer og skap så det ble litt stress...men jeg skal prøve igjen i morgen!

Jeg blir bare nødt til å aktivsere henne mer...

Dessuten skal jeg bli flinkere til å stikke ut slika t faren kan ta henne på kveldstid..

 

[Anonym bruker]

Sitte på fanget og ha kosestund? Det kan jeg bare glemme...hun har aldri sittet på fanget med mindre det gjelder 2 min å lese i en bok..hun er propell. :-)

 

HI

[Anonym bruker]

Og jepp som noen her sa..hun mangler respekt for meg, jeg gir meg altfor fort slik at jeg skal unngå sutring...hun er uspekulert mot alle untatt sin far for han er flink og setter grenser...

Barnevakter har vi nok av, familie på begge sider...de er kjempesnille og stiller opp:-))

 

Hvordan skal hun få respekt for meg igjen? Hun elsker å tulle med meg, spesielt og hive mat på gulvet og så ler hun........

HI

[Gjest]

Som jeg nevnte er det vanskelig å gi konkrete råd uten konkrete situasjoner;)

Her i huset har vi egen skap og skuffer med "Emblating" i. Ting som ikke kan knuse og hun gjerne må dra utover hele huset om hun vil.

Det blir jo rot av det og oppvask, men hun finner det visst underholdende:p

Jeg bruker benken også når jeg lager mat. Setter henne der med nok ting til å holde henne sysselsatt for en liten stund. Ikke alltid det har så god effekt men det er verdt et forsøk:)

 

Sitte på gulvet og leke med henne gjør jeg kun dersom vi triller ball og slikt. Kan godt sitte der med henne når hun ser Emil dog, det liker hun. Da har hun liksom selskap.

(og det er ingenting annet enn Emil som fungerer så det er sagt, hun vil ikke se noe annet og er da høyt og lavt, er noe magisk med Emil for oss i allefall:p hehe)

 

Har du forsøkt tegnesaker?

Funker ikke her men kanskje, bare kanskje?!

 

Her har hun også "sykkel" inne, som hun bruker innimellom og hun triller tur med dokka i hele underetasjen.

 

Nå er vi så heldige at vi har et fullstendig barnesikret hus, så hun kan gå fritt uten at jeg behøver å løpe etter henne og når hun føler behov for det gjør hun også det. Vil hun hente noe på kjøkkenet så lar jeg henne bare gå. (kanskje smyger meg etter for å dobbeltsjekke om hun blir borte litt lenge)

 

Bading er en yndet aktivitet. Hele badekaret for seg selv og bare holde på. Litermål med håndtak bør medbringes. Det er visst gøy...

 

Hmmmm... Kommer egentlig ikke på så mye mer i farten, men ta og rop på Kozy K her inne, hun kan anbefale en veldig veldig bra bok også om akkurat denne problematikken!

 

Nå er jeg tom for ideér for nå, men skal si fra om jeg kommer på noe mer:)