Selvmord

[Anonym bruker]

Jeg synes selvmord er FORFERDELIG egoistisk. Sorry. Jeg har stått på begge sider. Som 18-åring prøvde jeg å ta livet av meg selv, men det var i bunn og grunn et rop om hjelp, men holdt desverre på å få et tragisk utfall. Jeg ser på det i dag som en barnslig reaksjon på helt vanlige ungdomsproblemer og jeg er flau!!

 

Jeg har en mor som har prøvd å ta livet av seg utallige ganger. Første gang jeg måtte "redde" henne var julaften når jeg var 12 år. Når jeg sa at tar du livet av deg, så vil ikke jeg leve mer heller sa hun at da kunne vi jo gjøre det sammen! Tenk om deres mor hadde sagt det da? Ble rimelig brutalt kastet inn i en verden jeg ikke kjente. Og sliter vel en del ennå.

 

Etter jeg fikk barn selv klarer jeg ikke(MERK: jeg klarer ikke) å forstå at noen kan påføre barna sine en slik smerte.

Jeg sliter med depresjoner og er rimelig langt nede til tider, men kommer tanken om selvmord blir den slått bort før jeg har tenkt den ferdig. Det er to nydelige barn som trenger meg og de fortjener IKKE å vokse opp uten en mor. Og de fortjener heller ikke skyldfølelse fordi mor prøver/ har tatt livet av seg.

 

 

 

[Anonym bruker]

Hun har nok fått "tunnellsyn" og ikke sett for seg sorgen barna ville sitte med etter hennes bortgang...Kanskje tenkte hun at alle ville få det bedre uten henne....Egoistisk ? Ja kanskje....men et menneske som gjør dette er psykisk syk og er man det, blir man naturlig nok sette fokusen rundt seg selv og sine vanskeligheter....

 

Har selv mistet mann og far til barn i selvmord.....Ufattelig trist og vanskelig for de etterlatte..

[blond]

Å leve er også egoistisk.

[Amanda-]

den som tar selvmord kan umulig ha det noe bra nei... men etter min mening er det egoistisk. tenk på alle som sitter igjen da... og ikke minst barna i denne saken.. uff... dumt at folk skal ha det slik og at det ender sånn.

[Anonym bruker]

Når man er så langt nede forstår man ikke at barn/mann lider av at man forsvinner. Mange er så langt nede at de faktisk tror at verden vil få det bedre enn dem.

Og en som sa over her "om livet er litt svart noen dager"... Det handler ikke om at ting er litt kjipt. Det handler om å være så langt nede at man ikke orker, ikke klarer mer i det hele tatt.

Det er forferdelig å være skikkelig deprimert.

Man er så langt nede at man ikke vet hva man skal gjøre. Og det gjør vondt, skikkelig vondt. har du noen gang hatt det skikkelig fælt? Mistet en som sto deg nær, hatt skikkelig kjærlighetssorg? Vel, sånn er det - ganget med 10000000. Hver eneste dag, hvert eneste sekund, hele tiden. Man finner ikke glede i noenting, alt er et slit. Man har det så forferdelig, og man kan ikke rømme fra det. Den eneste måten å unnslippe denne smerten på er å ta sitt eget liv. Og så tror man dette er best for seg selv og omgivelsene.

 

Jeg syns ikke det er en egoistisk handling. det er en desperat handling fra et menneske som ikke ser andre løsninger, på samme måte som det er en desperat handling når en person stjeler for å overleve. Klart det er egoistisk å stjele, men for denne personen er dette eneste løsning. På samme måte som selvmord er eneste løsning for en som er skikkelig deprimert.

 

Håper folk kan slutte å være så dømmende. Man vet aldri hva som ligger bak. Man kjenner ikke denne personen godt nok - uansett - til å kunne forstå hvordan akkurat dette mennesket opplever dette, og hvordan denne personens fortvilelse er. Mange vil ikke reagere på den måten jeg har beskrevet her, men jeg selv og flere jeg kjenner har hatt en sånn reaksjon på depresjoner.

 

Man kan ikke sette seg inn i situasjonen til psykisk syke - uansett. Da syns jeg vi bør fokusere på å prøve å forstå, istedenfor å dømme en situasjon vi vet så lite om.

[Anonym bruker]

Veldig bra skrevet anonym over meg...

 

det er akkurat slik det er...Tydelig at du også har vært langt, langt der nede i avgrunnen hvor døden blir en forfrielse..

 

 

[Anonym bruker]

Godt å se at vi ihvertfall er to som er enige :-)