Faller livet ditt i grus om mannen din forlater deg?

[Twintipp og himmelblå]

Hadde klart meg bra både økonomisk og følelsesmessig. Av min mor lærte jeg meg og aldri bli avhenigig av en mann. Det sitter dypt i meg. Derfor har vi hver vår økonomi i dag og ulike prosentandels verdier i huset i dag.

Sånn liker jeg og ha det.

Klart jeg ville blitt utrolig lei meg, men livet går videre. Har vært ute en regnværsnatt før.

[Gjest Sekretøsa]

For en stakket stund, ja. Og det ville gitt x'n en glimmers mulighet til og ta fra meg jentungen. Men alt i alt, skulle jeg vel overlevd.

Men håper jo ikke det skjer da )

[FrøkenSprøken]

Ja, da hadde jeg nok gått på en smell. Er livredd for at noe slik skal skje, for da vet jeg ikke hvordan det skulle ha gått med meg. Ikke økonomisk og praktisk og slikt. Da er jeg totalt selvstendig, men hadde savnet ham noe helt sinnsykt! Ville nok ha vært mer eller mindre knust i noen mnd da ja...

Men jeg hadde nok kommet meg på beina igjen. Det skal ikke stå på det.

[Northernlights]

Nei,mitt liv ville ikke falt i grus. Men da ble det enda et barn uten to foreldre i livet sitt, og akkurat det veier faktisk mye mer.

 

Jeg er veldig glad i mannen min. Men dro han,så hadde jeg klart det også. Jeg har vært igjennom nok med to samlivsbrudd til å vite at det er alltid et lys langt der fremme for meg, og det skal ingen få ta fra meg.

 

 

Jeg er så "bold" at jeg kan si jeg helt sikker kunne funnet en like bra eller enda bedre mann,om jeg hadde prøvd.

Mannen min er da ikke den snilleste og mest fantastiske mannen i verden.hehe

 

Men jeg har denne sta,egne,til tider barnslige og dårlig i formen-mannen min, og vil beholde han forever. Om jeg kan.

Jeg er glad i han =o)

 

[Gjest]

hehehe... gå i avl faktisk... ;o)

 

Ja jeg er helt enig med HI her. Jeg ville så absolutt ha klart meg alene. Har da klart meg alene i mange år før også.....

Jeg elsker selvfølgelig mannen min og ønsker å leve resten av livet med han men ville som sagt ha klart meg helt greit alene også hvis ting sjedde og situasjonen ble slik.

[Gjest]

sjedde = skjedde, men de som ville forsto nok det også.... ;o)

[Gjest]

Jeg ville i praksis fint kunne levd videre, tatt godt vare på sønnen vår og etterhvert funnet en ny partner, men i utgangspunktet ville jeg vært knust. Det ville ha ødelagt altfor mye.

[Utålmodig fødeklar♥J07, G11♥]

Er enig med deg, men tror livet vil falle i grus for en liten stund i hvertfall....men man må komme seg fort på beina igjen når det er barn inne i bildet:)

 

 

[Gjest]

Hadde klart meg alene. Har aldri opplevd skilsmisse i nær familie, men har blitt oppdratt til å klare meg selv om noe skulle skje.

 

Har sikret meg jobb og utdanning som kan brødfø meg og barna om noe skulle skje far (skilsmisse eller verre). Følelsemessig? Hadde klart meg greit, men hadde sikkert trengt vennene mine for at det ikke skulle gå utover barna i for stor grad. Høres sikkert kald ut, men livet mitt står og faller ikke på mannen min.

 

 

 

[(0_o)]

Alt hadde rast sammen for min del, blir helt kald bare ved tanken ;o) Men jeg har også vært i forhold hvor jeg fint kunne levd videre dersom han hadde valgt å gå fra meg, uten at det var noe dårlig forhold det heller. Så jeg skjønner hva du mener, stratos ;o)