Til dere som " ser ned på" de som mottar trygd:

[Gjest]

Jeg har fått et vist inntrykk av at det er endel som ser ned på de som mottar feks attføring, ledighetstrygd, rehabelitering og uføretrygd. Et mennske kan oppleve mangt i et liv, sykdom, sorg, skade. Ting som kan velte "lasset" og for en periode ( eller resten av livet stter dem ute av stand til å være i arbeid. Noen må ta seg ny utdanning og starte fra grunnen av igjen.

Dette skjer mennesker i alle aldre, i flere yrkesgrupper.

DERE som hever dere over disse bør tenke igjennom en ting. Er ikke det velferdsystemet vi har her i landet godt og rettferdig? At man slipper å "sulte og fryse" hvis man blir sjuk?

 

Skal de som er trygdet sitte med dårlig samvittighet? De fleste VIL jobbe, greit en og annen er lat, men det er ikke slik for flertallet. Og ja, for mange på trygd kan det nok være, men det er for de fleste for en kort tid, mens de skal komme seg ovenpå igjen etter sykdommen slk at de blir i stand til å komme tilbake for å bidra med sitt. Det er ikke "lett" å bli ufør i dag. ( jeg kjenner til ei som har prøvd å bli det i 10år, av den typen som ikke GIDDER å jobbe...siden hun ikke har grunnlag for å bli ufør så får hun det heller ikke)

 

Jeg kjenner jeg blir eitrende forbanna når trygd blir drattfram som noe "skammelig". Jeg er selv på rehabiliteringstønad og tar imot den med GOD samvittighet! Har bidratt med mitt og står på for å bli frisk igjen og skal ta en utdanning som kan gi en jobb jeg kan klare i mange år..ute at jeg stadig blir sjuk pga for hard belastning.

 

Håper dere som sitter på deres "høye hest" og snakker nedlatende om trygd slipper å ende opp med trygd selv.

 

 

 

[ano`num *17.03.10*]

Enig!

 

Skal så utrolig lite til før nettopp den som aldri skal motta noe slik, er nettopp den som må. Kanskje er det akkurat h*n som aldri kommer seg ut av uføret igjen heller.

 

Ei god helse er desverre ingen garanti!

Uansett hvor mye en skulle jobbe for det.....

[NoDoubt]

Jeg mottar selv "trygd" eller sykepenger og har gjort det siden i sommer. Heldigvis!! Det er skikkelig dyrt å være syk! Jeg har brukt og bruker alt fra 1000-5000 i måneden på behandlinger, medisiner og legebesøk. Så da tar jeg imot mine sykepenger på ca. 10.000 kr med glede og god samvittighet! Jeg skulle gitt utrolig mye for å fått tilbake en normal helse og en normal hverdag og ikke minst fått jobbe igjen. Jeg har jobd fra jeg var 10 år. Begynte som passepike og har alltid tjent egne penger fra da!

 

Grunnen for at trygd er negativt ladet er nok fordi det er de som utnytter systemet som ofte får oppmerksomhet! Dessverre:-(

[Twintipp og himmelblå]

Hard belastning?! Kan jeg spørre hva du mener med det??

Eneste jeg synes er kjipt er folk som får omskolering for andre og tredje gang og sitter der på skolebenken med fullt betalt, mens en annen en må jobbe rævva av seg ved siden av skolen. DET synes jeg er urettferdig, rett og slett. Og jeg stigmatiserer nok veldig ved å tenke at de utnytter systemet, for det er nok av dem også.

 

Kan jeg spørre om hva du mener med sjuk av hard belastning? Jeg har en venninne som ikke klarer å jobbe mer en max 6 mnd, på et sted, da blir hun deprimert. Hun vet ikke hvorfor. Med henne vet jeg at det er reelt, og unner ho all hjelp hun kan få. Så nei, fatisk ikke alle som klarer å jobbe, selv om de vil aldri så mye.

[*dum&deiLig*™]

Jeg kjenner flere mødre som ikke har fått bhg-plass, og som derfor var hjemme "sykemeldte" for å passe sitt eget barn. Det har jeg null respekt for!! Dette er noe de selv har fortalt, så det er ikke noen "usynlig"sykdom. Løsning nr 1 når man ikke får bhg-plass= "sykemeldt".

[Gjest]

Er helt enig med deg Ugla, og jeg sier deg ikke imot. Det er synd at noen ødelegger for flertallet.

 

Det er jo vel sånn at en viss type mennesker med lik sosial og økonomisk bakgrunn er overrepresentert på mottakertoppen, og det er et langvarig "forhold". En god grunn til å ha en politikk som prøver å utjevne sosiale ulikheter slik vi ikke reproduserer trygdemottakere.

[NoDoubt]

Jeg har dessverre vondt for å tro at noen mennesker klarer å bli langtidssykemeldte uten å være syke.

Selv har jeg barna mine i barnehage 60% og 80%. Det har de vært siden lenge før jeg ble syk. Og de er der fortsatt av flere grunner: jeg hadde ikke klart å hatt de hjemme hver dag og hatt ansvar for dem helt alene (jeg hadde da ikke klart å gå tilslutt. Klarer ikke mye løft o.l), Jeg syns det hadde og vært feil å tatt barnehagen fra dem fordi jeg går hjemme.

[hårsår]

Jeg har ennå ikke møtt en eneste som har klagd over å måtte gå hjemme på trygd eller sykepenger. Jeg begynner å dra på årene, og kjenner en god del på trygd. De har nakkeskader, leddgikt, senebetennelser, migrene, ryggproblemer ++ men likevel vasker de ned hus, maler hus, baker til konfirmasjoner og bryllup, lager koldtbord til 20 personer alene...osv...

 

Vil ikke fordømme alle på trygd, og selvsagt er det helt forferdelig å klandre de som er reellt syke, men det er alt for mange snyltere som ødelegger for det virkelige ofrene!

[Gjest]

JOda, sikkert de som "shoppet" utdanninger tidligere, men nå har man kun 3 år på yrkesrettet attføring og et maxbeløp å forholde seg til, så man MÅ bestemme seg og satse.

 

Hva jeg mener med har belastning trenger jeg vel strengt tatt ikke komme med her inne. Skal jeg legge ut sykejournalen min også da?

Jeg VET mine begrensinger og har funnet en yrkesvei som jeg vet jeg skal kunne klare å jobbe til jeg blir pensjonist utifra det jeg vet nå i dag. Dette etter utredninger og samtaler med en rådgiver.

Og sa jeg noe om at ale som vil jobbe klarer det? Nei...desverre klarer ikke alle det...om de ønsker det aldri så mye. Og de fortjener respekt de også!

 

[børdi]

Enig med du ugla...

 

 

[NoDoubt]

Da har du ikke møtt meg!!!! Jeg skulle gitt mye for å komt meg ut i jobb igjen!

 

Jeg er syk men jeg vasker huset fordet. Vasker det over 2 dager, gubben vasker gulva. Jeg baker og kaker, lager middager, går på handlesenter + + +

Flere av de som er sykemeldte skal faktisk holde seg i aktivitet for å ikke bli enda sykere.

[Gjest]

Nettopp, høres jo ut som om de som er sjuke ( i en eller anne grad, enten fysisk eller psykisk) skal gjemme seg hjemme, legge eg ned og ikke gjøre noe. Gjør de det så kommer de seg i hvertfall ikke ut i jobb igjen!!

 

Jeg holder selskaper for familien, tar meg av hus og unger mens gubben er borte i opptil ei uke. FORDI JEG MÅ^!!!! Hadde jeg på toppen av dette måttet jobbe nå så er jeg redd jeg hadde blitt innlagt.

Jeg går på butikken med ei vogn som veier 70kg på hjemturen med 2 unger og varer i...og det er noen kilometer å gå..fordi jeg ikke har noe alternativ! At jeg da ligger å kaster opp i smerter den kommende kvelden og natta er en annen sak.

 

 

 

 

[*dum&deiLig*™]

Det er virkelig ikke vanskelig nei. Bare til å klage over bekkensmerter, hvis man skulle slumpe til å ha hatt bekkenløsning under svangerskapet. Andre klager på rygg, nakke osv. Ikke noe problem hvis du ikke har en streng lege. Den ene sykemeldte seg på psykisk grunnlag pga mistrivsel på jobben... Var hjemme et helt år pga det. Det å ha vondt i viljen, er ikke grunnlag for sykemelding.

[NoDoubt]

Da er IQen lav. Tar seg ikke godt ut på en CV med sykemelding på 1 år. Så da får de kanskje svi for det senere allikevel.

[*dum&deiLig*™]

Jeg vet det. Tar seg bedre ut på CV'en å ha en deltids vaskejobb en sykemelding. Ikke akkurat først i køen når man er småbarnsmor etter perm, iallefall ikke hvis man har vært 100% sykemeldt ett år etter permisjonen pga. manglende bhg-plass.

[NoDoubt]

Så sant! Av og til må man bare bite i seg ting og heller betale for det på kvelden når barna sover og heldigvis ikke ser!

[hårsår]

Kanskje det handler om arbeidsmoral? Jeg er oppdratt til å gå på jobb selv om jeg er syk. Derfor kjenner jeg ikke etter om jeg har vondt i kroppen, for på jobb må jeg uansett. Da er det viktig med rett innstilling for å klare å komme seg igjennom dagen lettest mulig. På 5,5 år har jeg 4 sykedager. Da har jeg vært så full av feber at jeg ikke har gått ut av senga men sovet rundt.

Synes det er absolutt HELT utilgivelig og snyltende å slite seg ut i hus og hjem slik at dere ikke klarer en normal 9-16 jobb. Dere har dessverre ingen respekt i andres øyne selv om de rundt dere gir dere medlidenhet i blikkene, er det 100 prosent sikkert at de ikke mener det. Vi mennesker er ikke skapt til å unne andre mennesker å gå hjeme mot betaling- når det føles som urettferdig for de som må jobbe å brødfø disse trydgefolkene.

[*dum&deiLig*™]

Signerer Rufus!

[Gjest]

Det er da vel ingen som skriver opp sykemeldinger på cv'n.

[*dum&deiLig*™]

Nei, men er vanlig å spørre om hvorfor man har huller i CV'en. Kan jo lyve å si at man valgte å være hjemme frivillig. Det vil jo fort bli avslørt ved en evt. referansesjekk.

[Gjest]

Rufus, da har du nok aldri vært skikkelig syk. Og da trenger du nok å innse at du rett og slett har vært veldig heldig som ikke har blitt rammet av muskelsykdommer, psykiske lidelser eller nakkeskade, hvilket ikke er en bivirkning av dårlig av arbeidsmoral...

 

Syns for øvrig at det er latterlig å slite seg ut på jobb med influensa og ikke være på topp sammen med barna i heimen, istedenfor å ta to sykedager og bli en frisk og rask mamma. Barna er viktigere enn jobben, og det som må gjøres i heimen, MÅ gjøres. Ingen andre kommer og er mamma for deg når du er syk.

Det utleveres ingen heltemedaljer for de med færrest sykedager på jobb.

 

Jeg er en av mange som har jobbet hardt i mange år, og jeg brødfør like gjerne de som er hjemme med depresjoner som deg som har vært hjemme foreldrepermisjon.

[Gjest]

Det blir da ingen huller om man er ansatt en plass. Er man ansatt, så er man ansatt - og det er det man fører opp på cv'n. Man fører heller ikke opp foreldreperm. Jeg har vært ansatt i min bedrift siden 2002 - og det er det som står på cv'n min. Punktum. Ikke at jeg var "sykmeldt 14 dager medio oktober 2003"....

 

Hullene forutsetter jo at man må være arbeidsledig - eller helt ufør. Og da er det jo relevant å spørre hvorfor man ikke har hatt arbeid selvfølgelig. Men det blir jo et annet spørsmål.

[*dum&deiLig*™]

Det er ikke sånn det fungerer i praksis. Hva tror du en evt. ny arbeidsgiver tenker dersom kandidaten ikke har fortalt at man har vært feks. sykemeldt under hele svangerskapet, deretter permisjon, så sykemeldt ett år til. Det er nesten tre hele år borte fra arbeidsplassen! Hva skal arbeidsgiver svare når de blir spurt om utførelse av arbeid osv? Kandidaten har jo ikke vært på jobb de siste tre årene!

[NoDoubt]

For meg så framstår du som dum og uvitende Rufus.

Jeg tenker og som deg angående arbeidsmoral. Jeg har og alltid hatt svært lite fravær fra jobb. Har jobbet fram til siste dag før begge permisjonene mine. Har jobbet redusert men allikevel jobbet. De fleste andre frisører jeg kjenner har blitt tidlig sykemeldte og fullt sykemeldte.

Selv syns jeg det var dritt gørr å gå hjemme å vente så jeg ville jobbe lengst mulig.

 

Men nå er jeg da sykemeldt med en kropp som ikke fungerer. Jeg klarer såvidt å holde huset i orden har heldigvis en mann som er flink å hjelpe. Jeg vet at viss jeg hadde begynt på jobb igjen så hadde jeg ikke klart å gå etter 2 dager. Da nytter det dessverre ikke med aldri så mye rett innstilling!

 

Fredag den 6.7.07, dagen før den store bryllupsdagen så hadde jeg store problemer med ¨å gå. Før jeg la meg så sa jeg til gubben at jeg måtte på jobb dagen etter uansett!! Hadde jo en hel haug med kunder som skulle i bryllup.

Men etter å ha skreket i smerte i nesten 2 timer i senga for å komme meg opp så måtte jeg kaste inn håndklet. Da var jeg og dopet på smertestillende og gubben hadde ringt 113 i fortvilelse. Hele kroppen var låst! Jeg skal love deg at det er en tanke verre enn høy feber!

Men.... Tror du kundene mine hadde følt seg vel viss jeg kom på jobb med gråten i halsen og hadde store problemer med å bevege meg? Nei, de hadde nok foretrukket en frisk frisør.

 

Enkelte ganger lar man være å gå på jobb av hensyn til de rundt seg. akkurat som man ikke sender et barn med spy-syke i barnehagen!

 

Og nei, du betaler ikke sykepengene mine. Det gjør gubben min med topp-skatten sin;-)

 

[Gjest]

Jeg kan ikke jobbe som det jeg er utdannet til pga diverse sykdommer. Skal derfor søke om omskolering nå. syns faktisk det er bedre at jeg får 3 år ekstra enn at jeg skal sitte hjemme og være uføretrygdet, eller jobbe i en jobb jeg ikke kan utføre pga helse.

Får jeg ikke omskolering tar jeg selvfølgelig utdannelse uansett, men må da jobbe mye utenom utdannelsen. noe som igjen går mer utover helsen.