solstråle69 Skrevet 18. januar 2008 #1 Skrevet 18. januar 2008 Egentlig skulle både snuppa, mannen og jeg reist til huset vårt i Spania i morgen, og være borte til neste søndag. Men - jeg hadde ikke lyst, for vi skal ned igjen allerede 19. februar, og er vel i bunn og grunn ganske hjemmekjær... Så sa jeg det utrolige - at mannen kunne reise alene! Han har en krevende jobb, og er alltid litt på etterskudd med "papirarbeide". (Er arbeidsgiver). Derfor tenkte jeg at han har godt av å hvile litt, samt at han kan få unna litt jobbting. Men nå angrer jeg veldig!! Tenker på alt mulig - plutselig tenker jeg på at noe kan skje ham (reiser jo alene), at noe skal skje med snuppa når vi er alene (at jeg detter ned kjellertrappa feks), at han ikke får ringt hjem, at jeg ikke får tak i ham, etc, etc. Tror alle skrekkscenarioer har vært gjennom hodet mitt! Herregud - åssen skal jeg overleve denne uka da? :-) Måtte bare lufte tankene litt, og kanskje få noen beroligende svar.... :-)
It's all about me Skrevet 18. januar 2008 #2 Skrevet 18. januar 2008 He he, det går så bra så. Lille klønete meg har vært maaaaange uker alene med lillegutt og det går lettere enn en først frykter. At det skal skje meg noe er jeg også redd for, så har alltid mobilen innen rekkevidde uansett. Da kan jeg iallfall ringe og si at jeg har slått meg fordervet, he he.
Gjest Skrevet 18. januar 2008 #3 Skrevet 18. januar 2008 Hvis du ikke er vant til det, så kan det hende at du oppdager noe nytt! Var mye alene (mann i forsvaret) og kunne gjerne grue meg på forhånd- men så var det litt deilig også:-) Du får masse tid til bare deg selv på kvelden: snakke i telefon, se på tv, lese, ta manikyr eller gjøre unna husarbeid osv osv osv. Av en eller annen grunn, så blir det et annet tempo med deg og barnet/barna også.Så oppdager du at du verden, så flink jeg er og føler deg selvstendig og glad. Til slutt begynner du sikkert å kjede deg og da er det helt fantastisk å få han hjem igjen... Kos deg, dette går fint!
mamma >to gull Skrevet 18. januar 2008 #4 Skrevet 18. januar 2008 Uff,skjønner deg godt jeg. Her reiste sambo bort idag og han har aldri vært borte fra meg før..(ja,ja..var vel på tide..) Men likevel er jeg skikkelig trist og lei meg.Jeg har jo gutten vår da,men likevel,syns det er litt ensomt,ihvert fall når kvelden kommer.. det føles jo nesten som han har flyttet ut for godt,vettu..Uff nei,skjerpings..! Vi er heldige som får mennene våres tilbake.Det går så fort skal du se;) Og tenk hvor utrolig godt det blir når du ser han igjen..
ToPrinsesser<3 Skrevet 18. januar 2008 #5 Skrevet 18. januar 2008 Jeg sendte mannen min til Spania i går, han skal løpe maraton der nede. Han jobber også mye og nå var det en roligere periode på jobb, så da passet det fint. Og så er han en aldri så liten einstøing avogtil, så han koser seg alene med joggesko og spansk luft. Selv har jeg flyskrekk, så jeg klarer fint å vente til påsken når vi alle skal nedover ;-) "minuset" er at jeg er blitt litt husredd her hjemme etter vi bygget hus og det selvølgelig blæser og knirker i nye vegger, så jeg ser frem til han kommer hjem over helgen ;-) Det går sikkert helt fint med han, og med deg, og så er det så kjekt når han kommer hjem igjen :-)
Lille my <3 1+1 <3 Skrevet 18. januar 2008 #6 Skrevet 18. januar 2008 Går nok bra solstråla:) Vips er han hjemme igjen:)
solstråle69 Skrevet 18. januar 2008 Forfatter #7 Skrevet 18. januar 2008 Tusen takk for svar, alle sammen! :-) Som dere sikkert skjønner, så er vi sjelden på noe hver for oss! :-)
Mom2Two Skrevet 18. januar 2008 #8 Skrevet 18. januar 2008 Tror det er bare sunt å være litt borte fra hverandre av og til, jeg. Om ikke du liker det så godt, så kan det hende han gjør det, vet du;-) Du venner deg nok til det. For min egen del, gjør det meg ingenting at mannen er borte og reiser. Da pusler jeg for meg selv, inviterer venner, finner på ting, lager album, dibber, sender emails eller snakker med slekt og venner på telefon. Dere får få dere skype og webcam, så kan dere snakke sammen og se hverandre samtidig, gratis er det også.
3 blå Skrevet 18. januar 2008 #9 Skrevet 18. januar 2008 Jeg sitter alene hver kveld, er alene med alt rundt sønnen min...så ja, jeg VET hva det vil si å være alene. Vær glad det er 1 uke og ikke resten av livet... Akkurat i dag føler jeg at jeg kommer til å være singel resten av livet
mamma >to gull Skrevet 18. januar 2008 #10 Skrevet 18. januar 2008 *våken drøm* vet du,jeg er alene i kveld og i helgen og har faktisk tenkt på dere single alenemammaer..All honnør til dere altså..Tror jeg hadde gått på en smell jeg om jeg skulle vært alene om alt hele tiden.. Men du kommer nok ikke til å være singel resten av livet,vettu.han dukker opp,når du minst venter det;)
3 blå Skrevet 18. januar 2008 #11 Skrevet 18. januar 2008 Neida, kommer nok ikke til å være singel resten av livet...men av og til virker alt så fryktelig håpløst. Det er ok å være alene altså, koser meg med lillegutt, vi har det jo fint sammen. Men når fredagskvelden kommer og alle mine venninner kryper opp i sofaen sammen med sine kjære, ja da kjenner jeg ensomheten luske uti gangen her... Puh
solstråle69 Skrevet 18. januar 2008 Forfatter #12 Skrevet 18. januar 2008 Uffda, våkendrøm.. Nå fikk jeg plutselig dårlig samvittighet, jeg er tross alt bare alene 1 uke! Når det er sagt, er jeg helt sikker på at du ikke blir alene resten av livet - drømmemannen er heeeeelt sikkert der ute et sted og venter på deg! :-)
Klara-Q <3 <3 <3 <3 Skrevet 18. januar 2008 #13 Skrevet 18. januar 2008 Hold ut, du kommer til å klare deg kjempe bra! En uke er IKKE lenge, alle har godt av å savne hverandre av og til. Min mann er borte seks uker i strekk han! Det kan bli litt lenge...men man må også kunne kose seg i sitt eget selskap Lei en skikkelig jentefilm, innviter venniner på kveldsmat, ta den telefonen som du ikke får tatt til vanlig, se søppel-sippe-program på tvn og dib av hjertens lyst! Lykke til. Hilsen gressenka
*2 LyKkEtRoLL* Skrevet 18. januar 2008 #14 Skrevet 18. januar 2008 Det går nok sååå bra skal du se solstråla... Er alene 2 og 2 uker i slengen jeg med to stykker. Ei på 4 år og ei på 9 mnd. Det går det også. Selv om det er tøft enkelte ganger. Gubben jobber borte og er på jobb i 2 uker og har fri i 3 uker. Så jeg har han jo desto mer når han er hjemme da, nesten FOR mye.. hehe..
solsikke pike+pikeimagen/uke41 Skrevet 18. januar 2008 #15 Skrevet 18. januar 2008 Mannen din kommer til å få det helt fantastisk. Var der selv 2 uker nå med 2 unger og min elsk var 21 grader nesten hver dag =0).
Min *lille* prins*er stor* Skrevet 18. januar 2008 #16 Skrevet 18. januar 2008 vi kan trøste hverandre, sambo er borte hele helgen:( og i februar reiser han 1 uke bort på rep. jeg HATER å være alene hjemme, syns jeg er nok alene, da han i tilleg jobber skift, og ikke kommer hjem før mitt på natta annen hver uke:(
Morratryne Skrevet 18. januar 2008 #17 Skrevet 18. januar 2008 Tenk så uthvilt han er da han kommer hjem,da!! Hvor har dere hus, forresten? :-)
Tanta til Prille Skrevet 18. januar 2008 #18 Skrevet 18. januar 2008 Pysa...... Ikke for å være slem, men jeg tror både du og gubben får en mye bedre uke hvis du klarer å ikke tenke på alt som kan gå galt. Ellers er det åpent hus her så du og snuppa kan komme hit når som helst. Har to jenter her som gleder seg veldig til dere kommer i morgen. Ellers så er det bare å si fra hvis du har lyst å være Au-Pair her i en uke.......... Klem fra lillesøs
TurboPrinsessen:-) Skrevet 18. januar 2008 #19 Skrevet 18. januar 2008 Samboeren min er sjømann, og vekke en måned av gangen, så hjemme en måned. Var vant med dette fra starten av da vi kom sammen, men var ganske tungt etter vi fikk barn. I starten hvertfall... Jeg hadde ikke noe valg, bare noe jeg måtte gjennom. Nå er jeg så vant med det. Er godt når han kommer hjem, men jammen godt når han drar også.. rart med det, men sånn er det:-) Du skal bare se uken går fort, og du har han tilbake in no time! :-)
solstråle69 Skrevet 18. januar 2008 Forfatter #20 Skrevet 18. januar 2008 Lyktestolpe - vi har hus på Mar Menor Golf Resort, hvis det sier deg noe? :-)
solstråle69 Skrevet 18. januar 2008 Forfatter #21 Skrevet 18. januar 2008 Hi, hi, lillesøs! At ikke vi har fått fordelt "inventaret" ihvertfall LITT mer jevnt fordelt! :-) Du har selvfølgelig helt rett, vi hadde alle hatt det bedre uten krisemaksimeringen min! :-) Jeg håper virkelig ikke at uka blir så ille at jeg tar den Au-Pair-jobben... :-)
solstråle69 Skrevet 18. januar 2008 Forfatter #22 Skrevet 18. januar 2008 Prøver å tenke på sånne som deg, TurboPrinsessen! :-)
Tanta til Prille Skrevet 18. januar 2008 #23 Skrevet 18. januar 2008 Huff ja.. Jeg har jo ikke fått noe av det "inventaret" du har. Hadde vel egentlig vært greit om jeg hadde fått en liten dose og at du hadde fått litt mindre. Trodde det å få være Au-Pair her hos mine to rolige englebarn hørtes fristende ut jeg ) Tror dere jentene kommer til å kose dere jeg. Er desverre ikke så mye jeg kan bidra med etter at jeg har rotet meg ut i arbeidslivet igjen.
arbeidsuhellet14.juli Skrevet 18. januar 2008 #24 Skrevet 18. januar 2008 Kos deg du!!! Mannen min er borte en uke hvert år på guttetur og jeg NYTER uke i laaaange drag. Tar meg fri og nyter egentid med ungene.
Prinsessa&pøbelr@kkeren Skrevet 18. januar 2008 #25 Skrevet 18. januar 2008 Det går nok bra skal du se Vet du hva jeg har sagt ja til da? At mannen min kan drar til utlandet og jobbe i 8-9 uker, han drar om halvannen uke og blir borte ut mars, gjett om jeg har klump i magen da? Skal være alene med våre søte små da... Jeg gruer meg bare litt, ikke det at jeg ikke skal klare meg, men dæven jeg kommer til å savne han....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå