Ville du fortsatt å være sammen med barnefar...

[Frk. frustrert med alle de små]

Ja, og med det grunnlag at jeg vet at følelser kan komme og gå. Dessuten, barna kommar alltid i først. Er nok litt lik han jeg da..

[___]

Jeg tror jeg ville gjort et forsøk, med rådgivning ol for å se om det kunne bedre seg, men hvis det ikke lengre var noe håp om det ville jeg ikke fortsatt å være sammen med ham.

[Mamma'n til Tobias♥]

Nei, hvis det er så ille som du sier hadde jeg absolutt gått. Er tydeligvis ikke snakk om at forelskelsen kommer og går. Virker som du er på det stadiet at du er helt ferdig med romantiske følelser for han.

 

Syns dere begge to skylder dere selv å finne den ekte kjærligheten:)

 

Lykke til uansett..

[mamma >to gull]

Nei,jeg hadde nok ikke det.men hadde selvfølgelig prøvd med fam.rådgivning etc og ikke gitt opp uten å prøve.

Men er det overhode ingen følelser så hadde det blitt helt feil for min del.

[Lille Kolibri]

For å sette det litt brutalt på spissen da: dere er egentlig ikke sammen på grunn av ungene, men på grunn av fasaden overfor din familie. Og det er jo noe å tenke over. Jeg forstår godt at reaksjoner fra andre kan være tunge å møte, men de kan ikke styre våre liv. Kanskje det kan være en idè å lage ærlige tankekart, tenke gjennom ulike løsninger, våge å tenke alle tanker helt ut: hvor er jeg om 10 år viss jeg blir? Hvor er jeg om 10 år viss jeg går? Vet ikke om det fungerer for deg, men for meg hjelper det av og til å løfte blikket opp fra den helt umiddelbare situasjonen.

[WP-TLogPeanut]

Nei....

[ano`num *17.03.10*]

Kommer ann på hvordan følelser det er snakk om også ja....

 

Følelser kommer og går. Etter 10 år er det stort sett ganske borte

Men når jeg tenker på et liv uten. Næ....

Kanskje litt fristende fordi det vil være spennende og nytt.

Men ikke noe jeg kan tenke meg over tid. Være alene, lite penger, ordne alt selv, sove alene, ny dating. Så vil det ende på akkurat samme måten etter nye 10år.

Har det nok bra som det er

[Gjest]

Ja, jeg ville nok finne på det. I alle fall i en periode. Har jo en tanta og onkel som valgte det, og for barna fungerte det fint:)

 

Kommer helt an på følelsene. Hadde jeg bare følt vennskap og nærhet til mannen mine, men ikke det hete følelsene lenger - hadde jeg ventet lenge før jeg tok valget å gå. Mister jeg all respekt og misliker min mann over lenger tid, hadde jeg ikke holdt sammen for barna sin skyld. Kunne gått så langt at vi ikke var istand å være foreldre sammen etter bruddet.