Hvis ikke jeg tar abort SKAL HAN HA 50/50.....

[Anonym bruker]

Jeg har snakket masse med vennene mine og familien! De er kjempe gode å ha! Alle støtter meg uansett, både familien og vennene min:-) Noe jeg setter utrolig stoooor pris på!!

 

Men, jeg tror det er greit for familen og vennene mine at jeg får ut noe frustrasjon her også;-) Ellers hadde jeg bare snakket hull i hodet på de alle sammen! Hehe:-)

 

Jeg har ikke snakket med BF på en stund, jeg har blokkert han helt. Etter jeg har mottat dritt fra både bf, et søskenbarn av han, og ei veninne. Også et bev på nettby fra hans tidliger X, om at jeg MÅTTE TA ABORT FOR DETTE KLARTE JEG IKKE ALENE..

 

 

Men en ting som jeg har blitt veldig klar over, etter å ha lest på nettet.. Det et at han aldri kan få 50/50, uten mitt samtykke til det!!! :-)

 

Men, jeg er 11uker på vei imorgen... Har jo bare en liten uke å bestemme meg på... Jeg tror ikke jeg klarer å ta abort jeg!!!

[Anonym bruker]

He he!

 

NEI!!!! Overhodet ikke. Men dersom jeg skal flytte til en annen by, så kommer jeg til å si at bernafr er velkommen til å flytte til samme by.

 

[Miss Misantrop]

Venninnene hans bor i allefall hode seg langt unna deg. Vet du, uansett hva du bestemmer heier jeg paa deg. Jeg er i utgangspunktet veldig skeptisk til abort. I ditt tilfelle ser jeg at det er et validert alternativ. Uansett lykke til. Og hold for guds skyld de avskylige venninne hans ute av livet ditt.

[Anonym bruker]

Barnefar må selvsagt få ha samvær med barnet sitt om han og barnet ønsker det!

Jeg hadde blitt dritt forbanna på min mor om hun hadde nektet far å se meg. Det hadde jeg nok hatet henne for i all tid. Om hun hadde flyttet bort med meg så jeg ikke kunne sett far, da hadde jeg aldri tilgitt henne, og det hadde nok endet med at jeg hadde flyttet til far ved første anlednig jeg fikk sjangs til det. Om han ville det da så klart! Men de fleste fedre vil jo selvsagt det! Det er jo like mye deres barn!

Heldigvis har jeg en mor som tenker på mitt og mine søstres beste. Mor og far skilte seg slik som veldig mange gjør, og han kunne fritt frem se oss når han ønsket det. Han hadde oss annenhver helg og en gang i uken, men siden mor og far ikke bodde så langt unna, kunne vi dra dit vi ville når vi ville. Det er slik det skal være! For barnets beste! Tenk på det!

[Anonym bruker]

Herregud, er det snakk om å NEKTE barnefaren noe samvær med barne her? NEI det er det ikke.. Klart jeg bf skal få samvær med barnet sitt, annenhver helg osv FØRST NÅR barent blir gammel nokk til det! Så har har jeg aldri nektet bf noe samvær.

 

Men er det virkelig rett av en bf å "trur" mor med at bf vil at jeg skal ta abort eller at HAN SKAL HA 50/50?! NEI, det e ikke rett..

 

Dette er ikke en diskusjon om samvær, dette er en diskusjon om en bf som "truer" med at jeg må ta abort, for ellers skal han ha...!!

 

NÅr bf ikke "ønsker" dette barnet, hvorfor vil han ha 50/50 da? Eller hele omsorgen selv..?

MAKTSJUK!!!

 

hi

[Miss Misantrop]

Har heller ikke sagt noe om aa nekte samvaer, nei. Jeg mener bare at vi damer er litt vel flinke til selvforsaking. Mange tennaaringer som har villet flytte til far fordi mor er forferdelig bare for aa finne at man ikke er saa velkommen hos fars nye familie og at det da gaar opp et lys for de hvor mye mor har forsaket. Hvis jeg hadde vist at min far hadde onsket meg dod for jeg ble fodt og truet mor med 50/50 for at hun skal ta abort (det er jo det, det handler om dessverre) tror jeg nok mitt forhold till far hadde blitt svaert saa anstrengt.. Men modre sier ikke saant. Naar det gjelder flytting er det statistisk mange flere menn som flytter paa seg enn damer.

[Miss Misantrop]

Aa hate moren sin, som ga deg livet, for all tid. Whow! Her er det forresten ikke noe fasit losning. Det som passer for en familie passer ikke for en annen. At det passet dine foreldre aa bo tett hele liver er utvilsomt noe du satt pris paa. Tror paa at for aa gjore andre lykkelig maa man forst gjore seg selv lykkelig og det mener jeg gjelder foreldre ogsaa. Hender ogsaa at mor holder barn borte fra far av grunner de ikke vil fortelle smaa barn og derfor ikke faar forstaaelse for. En mann jeg kjenner fiklet med smaa barn. Mor fikk beviser for dette dessverre, men I en rett ville det blitt paa stand mot paastand. Hun valgte aa holde barnet borte. Noe som selvfolgelig var det eneste rette. Barnet ble aldri fortalt grunnen.

[Anonym bruker]

Hei igjen. Har nettopp vært i en lignende situasjon. Jeg er gravid og min samboer flippet helt ut. Han ville jeg skulle ta abort. Han var ikke klar for barn osv. Du vet hvordan menn kan være. Jeg kom til sykehuset, men klarte det ikke, og min samboer støttet meg fullt ut og er nå glad for at vi ikke tok abort.

Men det betyr ikke at jeg kommer til å stikke av med barnet vårt om det skulle bli slutt mellem oss fordi han i utgangspunktet ikke ønsket barnet.

Jeg tror nok HI at barnefaren vil elske dette barnet like mye som det du kommer til å gjøre når han har vendt seg til tanken. Hvorfor skulle han ikke det? det er jo like mye hans barn tross alt.

Og ja, klart jeg hadde hatet min mor for å stikke av med meg så jeg ikke kunne være med min far! Han gav meg like mye livet som min mor! Men nå hater jeg ikke min mor, for hun er en fantastisk dame som tenker på mitt beste!

Jeg skjønner at du har det forferdelig vanskelig HI, men jeg vil ikke råde deg til hva du må gjøre, det eneste jeg kan si er at du må følge hjertet ditt! Hvis du tar abort uten å være sikker eller du egentlig ikke vil, kan det gi deg problemer senere. Det var det de sa til meg da jeg satt der med abortpillen forran meg. Jeg var så usikker som en kan bli, så jeg reiste meg å gikk. Det er jeg utrolig glad for nå. Vi gleder oss masse til den lille kommer!

[Anonym bruker]

Er fortsatt ikke snakk om å nekte bf om å treffe barnet sitt..

Han har jo ikke krav på noe, er jo BARNET som har krav på å treffe sin far! Retten dømmer jo ikke 50/50, å bra er nå det! :-)

Jeg kommer ikke til å gi bf noe mer samvær den første tiden enn hva som er "normalt".. Jeg kommer ikke til å streve for at alt skal legges til rette for at bf skal få treffe babyen/barnet så ofte som han selv vil..

 

Når det første han gjorde var å komme med abort eller 50/50, da var glasset fult for meg.. For å si det slik!!

Blir jo sint å lei når det første han gjør er å komme å kreve..

Ah, for en støtte er det da!? =/

 

Men over til "temaet" her, er det "rett" å ta abort bare for at jeg og barnefar ikke er ilag, og krangler allerede??

 

Akkurat nå begynner jeg å bli i tvil, jeg har bestemt meg for å ikke ta abort! Dette klarer jeg..

[Anonym bruker]

Ingen annen enn deg selv kan si om det er rett å ta abort selv om dere ikke er sammen. Det blir nok tøft å bli alenemor og i tillegg ha med en idiot å gjøre, men alt går jo så lenge en vil. Du trenger ikke å forholde deg til han på noen andre områder enn det felles barnet. Og hvis han ikke støtter deg håper jeg du har andre rundt deg å støtte deg til.

 

[Anonym bruker]

Han får ikke 50-50 hvis ikke du skriver under på deg.