abort dersom du finner feil ved barnet??

[onlybea]

Hei!

Jeg er en sykepleierstudent som er i startfasen på min bacheloroppgave om senabort. Den skal i hovedsak handle om foreldres valg når de finner ut at fosteret har skader..f.eks downs osv. Jeg lurte på om noen hadde noen erfaringer/historier de vil dele med meg?

Hadde satt stor pris på det og blir glad for alle henvendelser!

mail meg på : [email protected]

[Anonym bruker]

hvordan gjør du det med referanser da? spennende oppgave:) lykke til!

[Chezka]

Ja, absolutt! Barnet jeg nå får har en voksen mor som har livserfaring nok til å takle det meste på en helt annen måte enn da min datter ble født. Jeg er gift, har hus, fast god jobb, god økonomi, er ferdig med utdannelse, er ferdig med festing, har en ro i livet som ingen 20 åring har.

 

Så ja - jeg har en helt annen forutsetning til å ta i mot et barn i dag enn hva tilfellet var da jeg var 20. Viktig er det også at statistisk sett har forholdet til barnefar større sjanse til å overleve enn hva gjelder 20 åringer. De fleste 20 åringer kommer til å bytte partner både en og flere ganger før de er 35 (og ungen fortsatt tenåring).

 

Du lurer på hva som feiler meg? Jeg er voksen.....

[quicksilver]

Hvorfor er det så mange feige anonyme her ?

For feig til å stå for det du mener?

Skjønner at du er ung og litt kort i toppen.

 

 

hilsen 4 barns mor på 38

[Anonym bruker]

Ser at en ikke blir noe smartere med årene heller....

Hva er navnet ditt da? Legg ut fullt navn og adresse her da?

At du svarer med et nick, som bare sier oss at du er født i 69, er like anonymt som alle andre, kom igjen da legg ut ditt egentlige navn da.....

[Anonym bruker]

Jepp! Jeg! Kanskje med unntak av det hareskåret du nevner..

 

 

[mamma til twins]

Jeg er hjertens enig med deg Chezka.

 

Kjempekoselig at også vi voksne jenter kan bli gravide. Jeg føler det på samme måte som deg. Er en helt annen person nå, enn da jeg var yngre. Stabile rammer som god økonomi betyr faktisk også en del. Jeg går ut på by'n 2-3 ganger i året, er ferdig med eksamenslesing på helg og kveldstid, jobber 8-15 og har rett og slett bedre tid til å være mamma nå enn da jeg var studerende alenemor.

 

Lykke til med den voksende magen (og så håper jeg at magen min også begynner å vokse snart).

[Voyeur]

Chezka:

 

Jeg skjønner at din oppfatning av å være ung more vs "gammel" mor, baserer seg på egne opplevelser. Det at du hadde et mere turbulent liv da du var 20, betyr ikke at dagens 20 åringer blir å oppleve og gjøre det samme som deg, mye basert på at de tilhører en annen generasjon 20 åringer, med et helt sett andre erfaringer enn hva du hadde.

 

Det at man har fast jobb etc er ingen garanti for at man er en bedre mor enn en student på 20 år, det betyr bare at barna deres blir å lære og oppleve forskjellige ting, noe som er sunt. Jeg syns du både er fordømmende over de som er ung, ved å si at du har bedre forutsetninger til å få barn når du er 40 år. Unge mødre er mødre HELE livet, og får følge barna sine til barna selv er blitt gamle. Er det bare når barna er små at de trenger deg? Jeg har selv en ung mor, og jeg vet hvor bra jeg syns det har vært! Jeg kjenner også 40 åringer som føler seg klemt mellom barna, jobb, egne interesser, og som ender opp i "praktiske" ekteskap fordi det er enkelt å bo sammens (da får man tid til seg selv og egne interesser, samtidig som man slipper å ordne barnevakt) men som stoppet opp med å være kjærester da barna ble født.

 

Poenget er at man ikke kan si at noen er bedre enn andre, bare fordi man opplever det personlig. Da må man påpeke at for DEG, og DIN opplevelse av det hele, er at du tror at du blir en bedre mor til dette barnet, enn for ditt første. (Dette vet du heller ikke enda, siden du fortsatt er gravid..) Det at du ikke var ferdig med festing da du var ung, gikk det ut over barnet ditt? På hvilken måte? Skal du ikke gå på fest med dette barnet eller ha barnevakt? Er det synonymt med å være en god mor? Det at man leier leilighet, og studerer, er man dårligere foreldre da? Selv om du følte at du var det, er det en hån mot mange tusen mødre at du sammenligner dem med deg selv eller noen du har sett på tv.

 

Første barnet er uansett et prøveprosjekt, og man blir bedre for hvert barn man får, det handler om erfaring med barn, ikke med livet og penger og stabilitet.

 

Lykke til med ditt andre barn.

[;)Renate&Gabriel+lillesøster;)]

Jeg personlig ser ingenting gale med at voksne i en alder av 39 får barn nå.

Selv hadde jeg unge foreldre, er mellomste i en søskenflokk på 3, og både min mor og far er i begynnelsen av 40 årene nå.

Er 21 år og har en liten gutt på 9 mnd.

Har fast jobb, en mann som også har fast jobb, og vi tjener bra begge 2. Nettopp kjøpt oss hus, har bil osv.

Jeg ser ikke på meg selv som en veldig ung mor når man har barn helt ned i 16 års alderen som får egne barn. Selv disse klarer seg somregel veldig bra!

Skjønner ikke den store diskusjonen mellom disse 2 aldersgruppene.

Hvorfor er man for gammel til å få barn i en alder av 39? Er da ingenting galt med å a bra med livserfaring? og hvorfor skal unge mødre sitte å rakke ned på de som er litt eldre og omvent? Når man er i samme situasjon burde man ha noe til felles til tross for alderen.

Enda er det samme leksa gang på gang..

 

 

 

 

[Anonym bruker]

det innlegget der en av dere skriver at om moren din er 38 år så har du ikke noe her inne å gjøre var latterlig....

 

min mor er 37,fikk meg da hun var 18...

da hun var 20,hadde hun 2 barn...

hun gikk sykepleinen,hadde ikke en krone i studielån og pappa var i militæret,så hun måtta t seg av oss og ta ansvar for utdannelse....

så sitter du og sier at vi ikke har noe å gjøre her inne som er 20 år???

jeg er ferdig med ikt servicefag på vgs når min lille spire kommer....

har flere tilbud om lærlingeplass allerede,men har bestemt meg for og ta et friår for og bruke tiden med den lille først...

for når jeg begynner og jobbe så har jeg like mye å gjøre på jobb som det alle andre har....

barnets far kjører langtransport og har mer utbetalt enn min far i mnd.

egen bil,snart eget hus,deleiere i hytte....

skal vi liksom sitte å høre på at vi ikke har nok grunnlag for og bli gode foreldre fordi du mener det er for ungt????

den blir for dumt....

min mor er av helt annen oppfattning enn deg...

hun jobber tildels 80% som sykepleier,har 3 barn,snart et barnebarn,hus,hytte,2 biler som hun eier selv....

hvorfor skal ikke jeg kunne oppnå det samme som hun????

fordi om du kanskje ikke hadde det beste grunnlaget da du var 20 så lever vi i en litt annen verden idag....

 

ferdig med å feste er jeg..

dagens ungdom begynner så tidlig at det er ikke stas så lenge....

vært i syden 7 ganger...

alle gangene i forskjellige land.....

fått velge slev hva jeg vil med livet,og tatt utgangspunkt i det....

takket være mamma å pappa.....

de har ikke ofret noe for og få barn,og pappa sier det dummeste han hører er at man ofrer ungdumstiden sin for og få barn....

man må ta ddet som det kommer og gjøre det beste ut av det....

man kan ha erfaring som 20 åring...

ser man seg om ser man trossalt et annet samfunn en for 20 år siden....

 

[Anonym bruker]

Bra innlegg over, og helt enig med deg!!

[Mamman til 2]

AMEN Chezka! Jeg er helt enig!! Jeg er 30 når mitt barn kommer og gud så glad jeg er for at jeg ikke fikk barn før!

[Miss Misantrop]

Her skal det ikke tas en eneste test. Skulle jeg faa et barn med spesielle behov skal jeg krysse den broen naar jeg kommer ditt. Meget glad for at jeg ikke kan se fremtiden min I en krystall kule. Utrolig hvor mye styrke man kan klare aa mobilisere naar det trengs. Hadde jeg faat det livet jeg hadde planlagt for meg selv hadde jeg ikke vokst en millimeter siden jeg var 18. Bedre aa faa et barn med downs en et barn som blir narkoman mener jeg, men haaper jeg kan klare aa takle begge deler.. Akkurat naa virker alt veldig skremmende, men haaper man vokser med oppgavene man faar.

[Anonym bruker]

Det synes jeg var et nydelig innlegg, Miss Misantrop. Jeg villle nok ikke tatt de samme valgene som deg, men jeg har full respekt for, - og anerkjenner- dine synspunkter.

[Anonym bruker]

Hadde jeg testet meg/barnet å fått vite at det hadde downs syndrom eller en annen sykdom som evt krevdes stell gjennom hele livet. Så hadde jeg tatt abort, så egoistisk er jeg.

[Anonym bruker]

"Skal sjekke alt ja, både om den har hareskår, hvilken hudtype den har, ville vært utrolig kjedelig for MEG om ungen ikke vil bli brun når vi er i syden. Kjenner flere som ble født med hareskår, ser ikke det på de i dag, men tro hvor stygge de var når de kom ut, fysj, da hadde JEG blitt så flau. Dessuten kjenner jeg flere med DS, mange av de er mye mere oppegående i hode sitt enn mange som er "friske".

En skulle også tatt en grundig sjekk av de som er gravide, kanskje tatt fra moren barnet om hun ikke bestod alle testene? Det vill jo være til barnets beste, veldig ofte.

Ikke tro jeg er mot selvbestemt abort, for det er jeg, men kom med bedre innspill enn det der...."

 

 

er det faen meg mulig!!! håper ikke du blir gravid! eller at det skulle skje moe slik at du slipper å ta abort!! du er ikke egnet til å bli mor!

[Gjest]

Chezka:

Du virker veldig oppegående! Måtte dra på smilebåndet av de seriøse og opplysende svarene på så mange useriøse innlegg..

 

Håper at det går bra med testene dine. Lykke til.

[Chezka]

Elisabeth'77:

Takk for det :-)

 

Jeg har ei datter på 20, ei stedatter på 17 og ei på 10 - og gjennom dem en hel haug med unger i alderen rundt der i heimen til enhver tid!

 

Jeg ser at en god del av de som skriver innlegg her er VELDIG lik 17 og 20 åringene "mine". Ungdommer er så klart forskjellige, men likevel har de ganske klare likhetstrekk. Det er ikke få diskusjoner om dette og hint som fyker rundt i stua her med jevne mellomrom :-)

 

Og jeg ser at enhver amper bastant diskusjon til en viss grad kan dempes med saklig, logisk motargumentasjon. Det er ikke enkelt og overbevise en sta, trumpete 17 åring - eller en verdensvant bedrevitende 20 åring om at tingene kanskje ikke er helt slik som de mener - men du verden så givende det er å høre tankene deres!

 

Det som er spesielt morsomt her inne er å oppdage det furtne "du levde jo i oldtiden"-utsagnet lever blant ungdommene her også! Jeg må overfor mine egne streve hardt for å holde meg alvorlig når jeg forklarer at verden er eksakt den samme i dag som i 1988, at det kun er mobiltelefonen som er forskjellen - omtrent :-)

 

Men hva gjelder denne debatten håper jeg for mine jenter at de velger å vente noen år før de får barn. Dette både av hensyn til dem selv - og et evt barn!

[Anonym bruker]

JA!

[Anonym bruker]

WORD chezka!

[Anonym bruker]

Fordi???

hvis du ikke ser ironien i det innlegget der har du et problem anonym 20:19

Men du er vel 19 år og akkurat blitt gravid.....huff da

[Gjest]

Ja, sant det, Chezka. Du har det med å vente ti år mellom hvert barn du da? Du må ha et aktivt liv for å si det sånn.

 

Prøvde dere lenge før du ble gravid?

[Chezka]

Elisabet'77:

 

Det er kun hun på 20 som er min biologiske, de to andre jentene er "bonusbarna" mine, men i hverdagen har det lite å si - man er forelder og oppdrager for både bio-, ste- og vennebarn :-)

 

Vi har prøvd siden august 2007, og jeg ble altså gravid nå i desember. Tok ikke så fryktelig lang tid altså.

 

Er du gravid eller prøver?

[Gjest]

Chezka:

Såpass ja, lenge siden du har vært gravid da!

 

Samboeren min har også en sønn. Så jeg har en bonus-sønn da! Han er seks år, og som faren sin så er han veldig snill og lett å ha med å gjøre, så håper at barnet arver min samboers gener om vi skulle få barn. Vi er prøvere. Jeg er 30 og har ikke barn fra før, men jobber med saken! Det skjer vel snart, er i 15. pp nå.

 

Når skal du ta forstevannsprøve? Er det en fast uke en pleier å ta det?

[Chezka]

Elisabeth'77:

Vi skal først og fremst ta en duotest, som utføres i uke 11+2 - 13+6. Hvis det etter denne prøven råder usikkerhet mht om fosteret kan ha et kromosomavvik, vil vi takke ja til fostervannsprøve også.

 

Jeg krysser fingrene for deg - og sender over masse gode babyønsker

 

:-)