HELT ÆRLIG, HVORDAN HAR DU DET ?

[Anonym bruker]

Selv om jeg elsker gutten min over alt på jord, blir jeg så utrolig sliten noen ganger, syns dagene går i ett men mating, trilletur, bleier, lek osv. når kvelden kommer så er jeg kjempesliten. har nesten ikke lyst til å sosialisere meg eller se en film. men så er det den eneste tiden meg og kjæresten min får sammen.

 

gutten min er bare 3 mnd, så jeg lurer på om det blir bedre etter hvert?

jeg får ikke tid til å trene, til hobbyene, til å gå med venninene mine, rett og slett fordi jeg ikke har noe overskudd på kvelden,

 

ikke mistforstå meg: jeg koser meg masse med gutten min, bare det at det sliter meg ut,

Ja du kan jo si at pappan og kan overta litt: MEN han jobber jo! etter at han kommer hjem så er det bare noen få timer så legger han seg.

 

det er litt trist, men jeg ser litt frem til å begynne å jobbe igjen , og det skammer jeg meg neste for = (

 

hvordan opplever dere det med å ha en liten en?

[Anonym bruker]

Jeg hadde det akkurat som deg! Var som å lese om meg selv. Lurte på hvorfor det var så lite snakk om det her inne, om det var noe feil med meg som var så sliten, osv.

Men etterhvert dukket det opp flere tråder fra slitne mødre, og jeg skjønte plutselig at dette er helt normalt. Den første tiden er ekstremt slitsom. Var innom jobben en tur da snuppa var 4 mndr, der ble jeg møtt med følgende kommentarer: "Ja du er vel over det verste slitet nå".

Jeg: "Hvorfor var det ingen som fortalte meg at det var så slitsomt de første månedene???".

Det var visst noe "alle visste", det. Men folk hadde en tendens til å glemme det etterhvert som tiden gikk.

Så du skjønner : Det BLIR bedre. Min er fem måneder nå, og hverdagen er ikke på langt nær så slitsom. Fortsatt slitsom, men ikke som de første tre månedene. Det blir visst bare bedre og bedre, og mange føler at både energi og mye av friheten vender tilbake når barnet er rundt året. Mange føler det allerede når barnet er halvåret.

Å få barn er jo en enorm omveltning, både fysik, praktisk, psykisk, alt. Det er en komplisert omveltning.

Du har min fulle forsåelse! Trøst deg som sagt med at du er normal, og at det ikke kommer til å være slik i evighet.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt topp nå! Det var litt tungt di første mnd, men det blir bedre! Ble det for meg i hvertfall..Alt ble mye bedre når jeg fikk gode rutiner på matingen og soving.. Da kunne jeg planlegge dagen bedre og legge inn ting jeg har lyst til å gjøre! Trilletur kan du jo gjøre med venninner å ta en tur til byen eller på besøk.

 

Å fordi om pappan jobber, så vil vell han også ha litt tid med gutten..

Kose, stelle, mate, bli kjent med barnet sitt rett å slett!

 

Det blir bedre og da vil du nok helst utsette jobben!

[Anonym bruker]

helt ærlig? jeg er sliten og trøtt hele tiden...men jeg har nå som snuppa er 6 uker gammel begynt gå turer noe som hjelper meg en del....men jeg er enig i det du skriver....du er ikke alene det er jeg sikker på

[Anonym bruker]

tusen takk for svar = ) føler meg bedre nå. godt å høre at det blir bedre.gleder meg til å ha litt mer overskudd..ikke mist mer overskudd til å kose meg med gutten min = )

[minami]

Vi har fått nr to nå og jeg syns det går bedre denne gangen. Men med førstemann så var det slik som du beskriver. Jeg hadde og dårlig samvittighet bare jeg tenkte på at jeg var sliten. Men nå går vi våren i møte og samtidig så blir barnet ditt eldre og dere finner rutiner. Været blir lysere og dermed så blir alt mye bedre:) Vi gikk kjempemasse turer og jeg møtte venninder på cafe og gikk på barseltreff. Drit i husarbeid ( litt iallefall) og nyt tiden deres, du får den ikke tilbake, og tro du meg: etter en stund i jobben igjen så kommer du til å lenmgte etter denne tiden:) Det blir bare mer og mer som skjer med barnet ditt og du får hele kontrollen etter hvert ( eller i den grad vi kan ha kontroll da, hehe ) Hvis det er førstemann så vil det jo alltid være første gang for ting, men ta det som en utfordring og prøv å husk det til evt neste mann.

 

Lykke til, du er iallefall ikke alene om å ha det slik, tror de som sier at de ikke er slite, lyver litt for seg selv. For det tar på, både på deg og ofte på parforholdet også, men det og tar seg opp igjen. Snakker av erfaring, hihi.

[Anonym bruker]

Jeg gledet meg også til å være i permisjon, og konse bare på baby. Og fikk sjokk da jeg oppdaget at babyhverdagen var mye mer slitsom enn jobben min, som faktsik er ganske hektisk! Plutselig begynte jeg å glede meg til å gå tilbake til jobb, for å ha litt "fri", hehe. Og fikk kjempedårlig samvittighet for at jeg tenkte sånne tanker.

Nå er det myyye bedre. De første tre månedene var verst. Men plutselig, som ved et tryllesalg nesten akkurat i det hun rundet tre måneder, begynte hun å sove lenger, osv. Det står jo også i diverse bøker, og også her inne på bim (første leveår i margen til venstre her) at hverdagen blir mye enklere når de har passert tre mneder. Men husk at det er pluss og minus på alle slike "regler".

Søvn hjelper mye! Nå sover min natten gjennom, så hvis jeg vil kan jeg få ti-tolv timer søvn i strekk.

Ikke ha dårlig samvittighet ihvertfall. Det er helt normalt å føe som du gjør.

[*Rutletutt*]

Helt normalt å føle det sånn tror jeg.

 

Jeg nyter denne tiden veldig, for jeg vet hvor fort det går;o/ Har en gutt på 3 fra før og nå en liten jente på 5,5mnd. Hun har hatt kolikk og sover fremdeles veldig dårlig i perioder, men likevel var jeg mer "sliten" med førstemann...sikkert fordi det er en sånn voldsom omveltning å få barn første gang...men med "sliten" mener jeg ikke trett - bare mentalt sliten av å måtte snu livet så totalt som det å få et lite barn innebærer.

 

Jeg har aldri vært en fest-jente el, så det å gå ut på byen og på fester er ikke noe jeg savner akkurat;o) Heller det å være spontan - det å kunne gå på kino uten å måtte planlegge med barnevakter hadde vært deilig, reise på ferie bare oss to uten vogn, bleier, grinete unger på flyet i 5 timer osv....MEN når det er sagt ville jeg ikke byttet tilbake til før jeg fikk barn et sekund!

 

Jeg elsker barna mine overalt på jord, selv om jeg av og til bare har lyst å sitte meg ned med en bo for meg selv og bare blokke ut trassing, gråting, amming og bleieskift...nå som jeg har to tenker jeg også at "gud, så mye lettere det var å bare ha en" Når samboer tar med seg storebror ut og jeg er alene med Milla, er det jo nesten som en ferie i forhold;o)

 

Man blir sliten som foreldre, og det går mye i det samme - rutiner er noe en må ha når en har barn, så det merkes godt at dagene kan bli litt like. Jeg gleder meg til mini blir større, til hun kan gå, snakke og jeg blir mer kjent med det lille mennesket hun er - samtidig gruer jeg meg til denne baby-epoken er over....det går så altfor fort;o/

[Anonym bruker]

helt ærlig, så har jeg ingeting å klage over! har ikke følt meg sliten en dag etter fødselen, og tuppa er straks 4 mnd.. begynte å trene to kvelder pr uke da hun var 6 uker, og vi er en del rundt hos venner på kvelden og masse besøk, så jeg kjenne meg ikke igjen i innlegget ditt faktisk:) når jeg å sambo legger oss ligger jeg en halvtime før jeg får sove foredi jeg finnes ikke trøtt:) elsker livet som småbarnsmor jeg:) og syntes ikke det var så veldig omveltning å få barn, må bare ta ting slik det kommer:) men når sant skal sies smiler tulla dagen lang, og er som en engel på natten, så vi starter dagen i 10-11 dagen, kjempe digg:)

[MathildeC]

Naa som tuppa er 6 mnd koser jeg meg masse, men vet du, jeg har fortsatt ikke vaert noe saerlig ute, og finner mest paa ting paa dagtid. Saa mye av det sosiale livet jeg hadde foer, er borte ser det ut som. Vi har ingen som kan vaere barnevakt, og jeg ammer. Kanskje om et halvt aar kan jeg finne paa noe mer alene..

[Anele&Solstråla]

Nei du er nok ikke alene:) Jenta mi er 11 uker, og merker at det begynner å bli litt mindre slitsomt. Men fortsatt går dagene i ett..og jeg får ikke gjort stort annet enn babyting og litt husarbeid. Går tur hver dag, enten alene eller så møter jeg venner. Prøver å ha noe på agendaen hver dag, ikke bare sitte hjemme- da blir jeg GAL:)

Er vel litt fordet jeg er alene med gullet mitt, så har ingen som kommer hjem på ettermiddagen.

Har begynt å legge vesla i 19-20 tiden ( men tar jo fort et par timer å roe henne..puh..hun har sovet med meg til nå), så nå ser det ut som jeg begynner å få litt alenetid på kvelden. Da blir det lesing til eksamen jeg har i mai og lage scrapbook-album...har jo ikke engang fått begynt.

Savner å kunne være spontan- og det kan jeg iallefall ikke være siden jeg er alene.

[Mandragora]

Åh jeg vet åssen du har det! Sånn hadde jeg det i perioder når jeg gikk hjemme med vesla også. Var lei lange dager hjemme, synes det ble mye av det samme dag ut og dag inn... Og rundt den alderen er det slitsomt fordi de er jo så små at de krever deg hele tiden. Den korte tiden de sover får man liksom ikke gjort alt man har lyst til å gjøre.

Men det blir bedre!! Når de begynner å krabbe, leke/utforske litt selv, blir alt så mye lettere!! Nå har jeg begynt å jobbe igjen, noe som også er kjempeherlig, men jeg SAVNER virkelig permisjonstida hvor man styrer dagen helt selv, ikke noe stress og masse kos. Hverdagen kommer tidsnok, så nyyyt permisjonstida selv om noen dager kan være kjipe, tenk at det blir bedre og annerledes

[Gjest]

jeg var også sliten, det er helt vanlig, men folk snakker ikke så mye om d! men idag er han 1 år, og hverdagen er myyye enklere! =) før var d mer slit enn kos til tider, nå er d heldigvis mer -MYE MER- kos enn slit =)

[AnnK89 2 + 1 i magen]

Helt ærlig så er jeg totalt utslitt, lite søvn og klarer ikke kose meg sjikkelig med mine tvilling gutter på snart 5uker...

De har itillegg litt kollikk, så de skriker ofte i kor halve døgnet, høøyt og hysterisk, det hender ofte ar jeg mesunner de som bare har en baby og konsentere seg om og kose seg med...

Har så lyst til å kose meg når jeg ammer/gir flaske, men det er ikke lett når den andre begynner å skrike midt i mating og ikke får jeg til dobbel amming :/.

Så her er det mer slit enn kos!

Håper det blir bedre, noe som det helt sikker blir

 

Føler meg litt slem etter å ha skevet dette, men er bare ærlig jeg

 

Men akuratt nå er det bare herlig, han ene ligger i senga i stua og han andre ligger fornøyd på brystet mitt og smiler i søvne =)

 

 

[*Rutletutt*]

Du er da ikke slem i det hele tatt som syns det er slitsomt med tvillinger! Jeg syns det er superslitsomt med bare en om gangen....kan ikke forestille meg hvordan det hadde vært å hatt Millax2;o) Har en venninne med tvillinger også (+ en gutt til som er halvannet år eldre)...hun sier selv at hun ikke skjønner hvordan hun klarte seg da de var babyer...for det blir SÅ mye lettere når de blir større og får masse glede av hverandre:o)

[Amanda-]

trodde du at det var en dans på røde roser og få barn?jeg også er sliten.. men det er slik man må reine med., det blir bedre og bedre for hver dag som går...

[Anonym bruker]

Denne tråden "snakket" veldig til meg nå....Har vært våken siden kl 06 og sovet 4 timer i natt. Bedre enn natta før, da sov jeg bare 3 timer;-) Er ikke gutten min sin feil, han sover han! Bare jeg som ikke klarer å sovne igjen etter mating....Misunner de som har evnen til å sovne når de legger hodet på puta. (Feks samboeren min....grrr)

 

Og fordi jeg ikke sover på natta går resten av døgnet sånn passelig på tverke. Gutten våkner i 10-tiden (og da har jeg ofte sovnet kanskje et kvarter før....typisk det), og da er det opp, stelle, kose og mate, så legger jeg han igjen. Og da sier alle:"Du må jo sove når han sover!" Jeg legger meg ned for å sove jeg, men ikke pokker om jeg sovner....I tillegg er jeg unormalt bekymra for krybbedød og MÅ sjekke ham hvert kvarter. Slitsomt, men er nærmest en tvangshandling.

 

Når samboeren min kommer hjem fra jobb, går jeg og legger meg 1 time eller 2, takk og pris for det. Så er det kveldsstell og tid for å legge gutten, men han er så liten (2,5 mnd) at han har ikke noe rutine på det ennå. Som regel sovner han ikke før kl 23.30. Da er jeg ALLTID lys våken (ja, har prøvd å kutte ut ettermiddagsluren for å bli trøtt, men funker ikke) og får ikke sove. Sovner i 2-3 tiden og så er det mating noen timer etter det. Vet det høres ut som jeg er helt opphengt i klokka, og det er jeg nok også

 

Og som flere av dere sier: Jeg elsker gutten min over alt på jord, og stort sett er han en snill og rolig gutt, men de gangene han slår seg vrang (ved legging om kvelden) er lunta mi så altfor mye kortere enn den behøver å være fordi jeg er så ufattelig trøtt og sliten. Gleder meg veldig til den magiske 3mndrs greia....selv om jeg ikke har den helt store troa på det siden det er under 2 uker til;)

[minami]

carri85&karoline

 

Selvsagt er det vel ingen som tror at det skal bli en dans på roser. Men det er likevel vanskelig å forestille seg akkurat hvordan det blir. Og dersom vi blir slitne ( noe de fleste gjør ) så er del vel helt lov å prate høyt om det uten at noen skal komme med pekefingen?

[Gjest]

er akkurat sånne innlegg som det der, carri85, som gjør at folk vegrer seg for å beskrive hvordan de faktisk har det!!! Klart man må regne med å bli sliten, men helt ærlig - det er vel ingen som klarer å forestille seg hvor sliten man faktisk blir før man er der. Og det er helt ok!!!

[FanteGuri]

Man kan bli overforet med babyhistorier fra mødre, venniner, tanter og bestemødre, lese side opp og side ned om spebarnstiden. Likevel, man kan ikke vite hvordan man selv vil takle å få ansvaret for en liten baby, som trenger deg 24 timer i døgnet. Og alle vil vi være den beste mamma noen sinne, ikke rart vi blir sliten innimellom, men det blir bedre etterhvert som barnet blir større...

[Loglady]

Jeg har vært, og er til tider, gørrsliten. Ingenting å skamme seg for. Men tror det eller ei; det blir faktisk bedre etterhvert.

[maria isabell]

har baby på 11 mnd og gravid i uke 7, kvalm, bekkenløsning, ammer....studier...datteren min er svært aktiv:) men det går så fint. er overlykkelig,men sliten:) slik er det bare å ha små barn:)

[Gjest]

De første 4 mnd var jeg dødssliten og til tider litt deprimert. Ikke noe alvorlig men bare en kombi av lite søvn og helt ny livssituasjon. Nå er hun 6 mnd og jeg har fått nettene tilbake, ork til å trene igjen og koser meg med jenta mi:)

[Anonym bruker]

hei...rart hvordan diskusjoner fyker til inne på disse sidene...Men jeg har og følt det samme som deg, hatt lyst til å rømme fra alt og alle innimellom, men selvfølgelig gjør man ikke det. Synes at dette er ett slikt sted sånne ting må være lov å "tømme" seg for sin frustrasjon like tidlig som med glede...

Har vurdert å snakke med min helsestasjon, synes faktisk at så mange ganger man er hos Jordmor før fødsel burde det være ett større tema rundt den første tiden som mor ihvertfall til førstegansfødene, jeg synes ærlig at i min situasjon ble det en nedtur ut i fra alle som syntes at jeg kom til å bare kose meg som mor...noe jeg ikke har gjordt før babyen ble 4 mnd...men ikke alle barn er like og ære være dere som har hatt det rosenrødt fra første dag...

Stå på de bedre dagene kommer etterhvert!!!

[Loglady]

Kom til å tenke på en setning jordmor kom med etter at jeg hadde født: "Å få barn er en form for livskrise".

En livskrise med positivt fortegn er det jo som regel, men likefullt en krise.