Kulturarv og følelse av overgrep.....

[Gjest ->>-]

Jeg skjønner at det er retorisk, men ja: Kulturrelativisme er et fullstendig ukjent begrep for mange her.

 

(Og selv om man skulle kjenne begrepet er det jo ikke politisk korrekt å se kulturrelativistisk på annet enn uskyldigheter - det er greit, sånn i kulturforståelsens navn, at "de" lar ungene sine være oppe til midnatt, såvidt. Det er ikke greit at de skjærer opp kjønnsorganene deres, for da er det våre verdier som teller. Ikke at jeg er uenig, men det er jo lett paradoksalt i alle fall).

[NoDoubt]

Jeg forstår at det er kultur, arv og alt det der! Men jeg forstår ikke hvordan du som nordmann kan sitte å si at somaliske barn ikke opplever det som et overgrep å få skåret bort klitoris og kjønnslepper uten bedøvelse! Har du vært tilstede ved omskjæring på ei 2-år gammel jente? Kan du da si at hun ikke følte det som et overgrep fordi hun visste at kulturen og tradisjonene var sånn?

[Loglady]

Nettopp. Jeg er formet av min kultur, og mener derfor at selvmordsbombere f.eks er tragiske skjebner, drevet av blindt hat. Gjerningen er etter mitt skjønn både misforstått og egoistisk.

Dette mener jeg.

Samtidig forstår jeg at selvmordsbombere og enkelte muslimer har en diamentralt ulik oppfatning av saken.

Gå lenger tilbake i tid. Moskvaprosessene: Den vestlige verden hadde store problemer med å forstå hvordan bolsjevikene kunne gi falske tilståelser. Den eneste forklaringen vi kunne komme opp med, var at de var utsatt for trusler. Delvis riktig, samtidig fikk historikerene et mer nyansert syn etterhvert som arkivene åpnet seg for offentligheten. Det ble framsatt teorier om at enkelte av "tilståelsene" bunnet i dyp lojalitet til kommunismen. Altså: Stalin kunne være satan så mye han ville, de tok det ikke personlig. Bedre med en Stalinsatan, enn at kommunismen skulle gå dukken. De så seg selv om en brikke i historien, der deres personlige liv var ubetydelig sammenlignet med det den store målet.

Uforståelig for individualistiske meg, forståelig for dem.

 

Spennende saker, på nippet til å helle meg et glass vin her.

 

 

[Loglady]

Den var til pila.

[Loglady]

At noe oppfattes som smertefullt, er ikke det samme som at det oppfattes som et overgrep. Det er her vi bør begynne å definere.

[Loglady]

Og, ja; et undelig paradoks.

[nati, knotten & lille karamell]

NoDoubt: bra skrevet!

[Gjest ->>-]

Nei, jeg har ikke vært til stede ved omskjæringena av noen to år gammel jente. Jeg har derimot snakket med jentebarn som er stolte over nettopp å ha vært i hjemlandet og blitt kjønnslemlestet.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så umulig for deg å se at det finnes nyanser også på dette feltet, og at det finnes oppegående kvinner som mener de selv har rett til å vurdere hva som er et overgrep mot dem også i det somaliske samfunnet hvor 98% av kvinnene er kjønnslemlestet. Jeg er ikke enig med dem i at det ikke er barbarisk, men det er et faktum at de finnes og jeg anerkjenner deres rett til selv å velge om de vil definere seg som ofre eller ikke.

[flashdancepants]

Det er mulig at de kanskje ikke vil føle det som et overgrep, jeg vet ikke nok om somaliske kvinner til å kunne diskutere akkurat det, selv om jeg føler at det generaliseres litt i debatten om akkurat følelsene til folk man ikke kjenner, men det jeg ER ganske sikker på er at fysisk smerte kjennes like godt i Somalia som det gjør i vestlige land.

Det skal selvfølgelig sies at mange samfunns overgangsriter er smertefulle, så sånn sett er ikke det et argument i seg selv. Men jeg tror det å påføres smerte som del av noe en slags overmakt har bestemt for deg kan oppfattes som vanskelig for personen som utsettes for det uavhengig om samfunnet rundt dem ser på det som noe positivt, og det er her smerteproblematikken kommer inn i bildet.

 

Hvorvidt noen har "rett" i forhold til kjønnlemlestelse er jo relativt til kultur, men det som ikke er relativt er de problemene jentene kan regne med å oppleve i livet. Fistula er et enormt problem som ikke er nevnt i debatten i det hele tatt, for ikke å snakke om å gjennomføre samleier og barnefødsler som jo fistuala er en direkte konskvens av.

 

Mange har snakket om skamproblematikken i vårt samfunn, ( som om vi hadde enerett på skamfølelse) men det er forbundet med enorm skam i deres samfunn å lide under problemer som kommer direkte fra den lemlestelsen samfunnet som påførte dem det står for. Jeg synes en del her har utrykt en skremmende kulturrelativisme som ikke tar hensyn til de fysiske plagene som nesten alle disse jentene vil stifte bekjentskap med.