SHIIIIT......jeg har løyet til sambo om spontanabort!!!!!!!

[Nordhagenjentene :)]

Husk bare på at når det blir flere løgner for å dekke over den opprinnelige, blir det lett å "drite seg ut". Det kan bli vanskelig å huske hva en har løyet om.... Og da kan det bli verre....

 

Skjønner det er vanskelig å si noe, men jeg synes du skal det, fremfor å lyve mer og til slutt ikke huske hvilken historie du har kommet med...

 

 

Lykke til!

 

 

 

[togutter-08og10]

Uff, for en situasjon du har satt deg selv i. Jeg vet ikke hva jeg vil råde deg til, du har jo fått så mange svar. Men jeg skjønner ikke vhorfor du løy om at du hadde Sa i uke 22. Hvorfor sa du noe som er usannsynlig at ikke vil bli oppdaget? Du kunne nok kommet deg unna hvis du hadde sagt SA før uke 12.

Lykke til.

[#Aurora har tre gutter#]

Jaja er ikke noen lett situasjon,men når det har gått så lang tid og du nevnet det til jm så er det bare og glemme alt.

 

Helsekortet fikk jeg tilbake etter fødselen med nr 2.Bruker det ikke til noe.Men jeg bruker det litt til og sammenligne sf mål og fosterlyd osv.

[Anonym bruker]

De driver ikke med etterforskning av din fortid. Du har rett til aa fortelle det du vil og tie om det du ikke vil si. Dumt aa inromme det naa syntes jeg. Tenk om han gaar I fra deg paa grunn av dette. Jeg vet at jeg ville gjort det. Utlandet, kanskje ikke saa langt som du trodde osv osv det blir jo faktisk til stadighet fodt barn I den vestlige verden det aldri har vaert registrert noen gravid mor til. Ikke bli helt paranoid og tro at de kan lese tankene dine og er ute etter en etterforskning. Jeg vil ikke snakke om det. Det er din rett aa si. Evn lag en vanntett historie. Bor ikke omhandle navn paa sykehus etc. De kan ikke hente ut din jornal uten ditt samtykke.

[Anonym bruker]

HI? Hvor blir du av?

Nå er vi spente på hva du vil gjøre!

[Anonym bruker]

Ja, veldig spent jeg ogsaa. Tror noen at dette kanskje er oppspinn, det er jo nesten litt utrolig,. Hvis HI forsvinner uten noe mere lyd vil jeg nesten tro det.

[Anonym bruker]

hei.. jeg har både hatt medisinsk abort og spontan abort og cyste som resulterte i død fødsel uke 17... det første skjedde når jeg var 16 og i min hjem by nr 2 var i militæret oslo og det siste i nordnorge...

 

når jeg var på kontroller med første mann stod det ingen steder hos de at jeg hadde flere graviditeter fra før...

 

jeg måtte ramse opp listen og det ble "lagret" no er jeg gravid igjen og det eneste min fastlege og sykehuset har er journal fra min første unge så da måtte jeg ramse alt opp i gjen på helse kortet med dette svsk...

 

det jeg skal frem til er at ingen vil se at du har løget og ingen jordmor/lege kan se om andre har hatt sex eller graviditet før uten obduksjon noe jeg regner med at du ikke har planer om å gjennomgå... hehe..

 

men uansett for din egen del ville jeg først ordnet med fastlege/jordmor så ta mannen din fatt.. har en mage følelse på at han vil forstå angsten din og se hvordan en hvit løgn ble en stor svart en...

 

LYKKE TIL!

 

og ikke minst GLED deg over denne overaskelsen med uventet graviditet! er en lykke du har ut livet!

 

masse tanker fra Bergens jente 24..

[NormaJean]

dytt....

 

hvor er HI????

[2 fine små]

Kanskje hun ble litt lei seg av hele debatten?

 

Lykke til HI, hvor enn du er.

 

Klem

[Anonym bruker]

hallo,jeg er HI..... jeg startet ett nytt innlegg om resultatet:)

der kan dere lese.....

 

klem

[mummyshome]

Jeg tror det vil bli mye lettere for deg selv når du får fortalt sannheten til samboer. Å gå gjennom et svangerskap er så omfattende og det vil gjøre godt for deg er å slippe å bære på en slik løgn.

 

Hvordan det ordnes opp i det med helsekort og slikt er praktiske ting som dere vil få info om, og det vil nok føles letter å ordne de tingene med støtte av kjæresten din.

 

Vi er mennesker og noen ganger lyver vi, om de utroligste ting. Ha tillitt til samboer og fortell ham at du angrer i dag på det du gjorda da.

 

Be om tilgivelse og kjenn hvor godt det gjør å få det! For det tror jeg du får!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

tusen takk=)

 

 

HI....

[Anonym bruker]

Helt uenig. Helt umulig å oppdage løgnen din på det nå værende tidspunkt. Syntes ikke du fortjener noe ro i sjela. Samboern din kommer ALDRI til å stole på deg igjen. Selv om han ikke går fra deg. Dette var idiotisk gjort, håper ikke du forkludrer det ennå mer med å fortelle. Og dessuten det å ha en løgn på rulle bladet sitt hos legen kan tyde på mental ustabilitet som hindrer deg i å få en rekke jobber.

[Gjest]

Dette siste innlegget her er jo bare tøv!

En blir IKKE stemplet som mentalt ustabil om en lyver om noe, og hva du har sagt til legen din har da INGEN ting å si for hvilke jobber en får. Legejournalen din er ikke akkurat det første som dukker opp om du googler navnet ditt...

 

Jeg vet at min samboer ikke ville forlatt meg om jeg fortalte sannheten nå. Poenget ligger i at du fikk en alvorlig diagnose for flere år siden; samboeren din blir forhåpentligvis heller glad for at legene den gang viste seg å ta feil.

Denne løgnen er bagatellmessig i mine øyne, med tanke på hvor alvorlig sannheten er.

Si det eller la vær, men jeg ville ha sagt det, ut ifra hvem jeg er sammen med. Min ville ihvertfall forstått det, og sannsynligvis stolt MER på meg i etterkant, etter at jeg har tilstått noe sånt.

Det vitner om en viktig evne til å rette opp de feila en har gjort, og sånt bør en sette pris på.

[Anonym bruker]

Hei,HI....hvor er dette nye innlegget ditt om resultatet? Btw: opplysningene du gir i svangerskapskontroll er FRIVILLIGE, inkl. røykevaner, tidligere aborter, mental sykdom etc etc. Men det er vaskelig å vite på forhånd, derfor er det mange som forteller mye de angrer på. Men jeg tror også typen din vil tilgi deg når du forteller HVORFOR det ble til at du løy.

[Anonym bruker]

På mitt helsekort står det omvendt feil. Jeg har tatt SA som min samboer ikke vet om, derfor skrev ikke legen det på helsekortet. Men jeg har ringt KK og informert om at jeg har hatt det. I tillegg har jeg fortalt min samboer om det nå som jeg har blitt gravid igjen.

 

Synes ikke du trenger å si noe til din samboer, men informer heller jordmor om det når det nærmer seg termin. Si også at du ikke vil at din samboer skal vite det pga private grunner. De vil forstå. Min mamma er jordmor og sier de har opplevd folk i samme situasjon som deg flere ganger.

[Anonym bruker]

Åh, jeg kjenner meg så godt igjen i hitoien din HI. Det har ingenting med min mann og gjøre da, dette er noe som skjedde årevis før vi engeng møttes.

Da jeg var 17 var jeg for sent ute med mensen. Jeg har altid vært veldig åpen til mange om ting som foregår, så mange av mine venner fikk vite om dette. Etterhvert som tiden gikk og mensen ikke dukket opp ble det liksom til at jeg mest sansynlig var gravid. Av en eller annen grunn likte jeg så godt tanken, og jeg likte opmerksomheten dette gav meg. To uker for sent dukket mensen imidlertid opp.(ikke uventet at den var kjempe uregelmessig, for jeg hadde akkurat slutta på pillen, og syklusen min var fulstendig ødelagt) Og dumme dumme dumme dumme meg lot være og si det som det var fordi jeg likte meg så godt i den posisjonen jeg hadde havnet. Noen uker etter der slo realiteten imidlertid inn, hva hadde jeg gjort? Nå trodde alle jeg var gravid. Hva skulle jeg gjøre. Å fortelle alle hvilken idiot jeg var og at jeg hadde løyet ved å la alle fortsette og tro jeg var gravid var ikke det som fristet mest. Så jeg løy på meg en SA. Sa jeg hadde behynt å blø, at jeg hadde dratt til legen og at fosteret var borte. Å guuuud så jævlig det ble, jeg fikk så mye sympati så mye omtanke. Når din besteveninne sitter og gråter fordi hun syns synd på deg. Og du sitter der og vet at du er en jævla løgner. Da føler du deg liten.

Mange år har gått. Jeg har mistet kontakten med de fleste. Men gud som dette gnager. Jeg knakk sammen en gang jeg var full for noen år siden og fortalte historien til men beste venninne, men jeg pyntet litt på sannheten. Hadde ikke lyst og si at jeg hadde løyet fordi jeg likte oppmerksomheten. Jeg sa at jeg var usikker på om jeg noengang hadde vært gravid, og at det muligens ikke var en SA jeg hadde hatt, bare en veldig sen mensen. Jeg sa som sant var at jeg aldri hadde dradd til legen. Hun tok det veldig fint, brydde seg ikke stort om det.

Men så ble jeg da gravid da, og da viste det seg at en av mine gammle venninner er gravid samtidig, så vi har fått kontakt igjen pga. dette. Hun nevner "saen" til stadighet. Jeg feier det bare bort med "vil ikke snakke om det". Orker ikke å lyve. Men er ekkelt når hun spør om hun kan få se på papirene mine for å sammenligne med sine egne, jeg må heletide si at, ehm, vet ikke helt hvor de ligger. Hun kan jo ikke se dem, der står jo ingenting om noen SA.

Ville bare dele historien min så du fikk vite at du ikke var alene. Jeg er en syko løgner også.

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg, har du fortalt din samboer alt eller?

 

Håper alt står bra til i alle fall!