SHIIIIT......jeg har løyet til sambo om spontanabort!!!!!!!

[Anonym bruker]

da jeg å sambo møttes første gang å ble sammen etterhvert å hele den kjærlighets-regla som dere kjenner til, så hadde jeg nettopp fått vite att jeg ikke kunne få barn pga sykdom.....

jeg var helt fra meg å det begynte å tære på forholdet allerede etter 2 mnd....

derfor løy jeg om att jeg hadde spontanabortert i uke 22 i tidligere forhold, derfor jeg var litt "ute av kontroll"

 

jeg fikk vanvittig mye støtte av han å han stiller opp for meg hvis jeg trenger å prate....

tida gikk å nå venter vi barn sammen, han ble med meg på første jordmor kontroll der vi fylte ut helsekortet....

da måtte jeg jo si ja til tidligere aborter og sv.skap...... så på helsekortet mitt nå står det att jeg hadde en sp.abort i uke 22 for to år siden!!!!

 

jeg kan ikke innrømme att jeg har løyet nå, etter 2 år.....

 

men spiller det noen rolle om det står på kortet mitt siste månedene da???

dere skal vite att jeg angrer VEEELDIG på hvordan dette utartet seg, å jeg har ikke løyet om noe siden!!!!

ikke snakker jeg om den såkalte aborten heller..... later som det er glemt!!!

men det snakkes jo om den på kontrolltimene da.......

 

 

væsågod spessielt dere anonyme, REFS IVEI....... jeg er klar for å ta imot!!!

 

velger å være anonym denne gang jeg!!!!

[reekleim *fødeklar*]

Hei!

Jeg skal ikke refse deg så ta det med ro...

 

Først så synes jeg veldigt synd på deg som må bære med deg løgnen videre.

Tror vel kanskje ikke at det har noe å si i forhold til dette svangerskapet.

Hvis du har klart å forklare deg på kontrollene så skal det sikker gå bra... ikke for at jeg har peiling altså...

 

ønsker deg lykke til ihvert fall!!!

[Anonym bruker]

Åj.. den var litt vrien ja... Jeg hadde en sa da jeg var 17 år gammel, men valgte å ikke si noe til noen om det - utenom han jeg da var sammen med.. Fortalte ingenting til foreldre osv... Men min mann ble fortalt det med engang vi ble sammen slik at om jeg skulle begynne å tenke på det osv, så hadde jeg en og prate med.. Vi valgte å ikke si noe på kontroller osv om sa for da ville foreldre osv vite det også...

 

For det første skjønner jeg ikke helt hvordan du kan lyve om noe sånt.. Han har stilt opp for deg, og vist deg empati for noe som ikke er sant?!

 

Hadde jeg vært deg, ville jeg faktisk innrømmet at det var en løgn, spesielt nå som dere venter barn sammen. Ja, vet det kan være vanskelig, men bedre nå enn å lyve om det i mange år fremover... (sannheten kommer alltid for en dag).

Og om ikke du sier det til han direkte, så snakk med jordmor om det, så kan kanskje hun hjelpe deg å si det til samboeren din.. ( fortsette å lyve ville ikke jeg gjort i hvertfall.... )

[>>>>>>m<<<<<<]

Heia!

Ingen refs fra min kant -huff, høres bare ut som en ordentlig vond greie!

Tenkte faktisk den tanken da vi fylte ut mitt kort -om at jeg var frktelig glad for at jeg hadde nevnt en abort jeg hadde for ti år siden for samboeren min, slik at det ikke skulle bli noen sak ut av det.

Jeg ville snakket med legen min, jeg -og forklart situasjonen. Han har jo taushetsplikt og samboeren din er vel ikke med hver gang du skal til sjekk. Kan aldri tenke meg at du er den første som har løyet om noe sånt. Er jo kanskje litt anderledes i og med du har sagt at du mistet i uke 22 da, for det er jo litt mer spesiellt enn om du hadde "mistet" før de magiske 12 ukene.

Nei, snakk med legen din du -det går nok bra. I verste fall må du jo bare forklare løgnen for din samboer. Han vil nok forstå!

[Barnkanskje? m liten prinsesse]

Au... for å si det sånn aner jeg ikke hvordan dette utarter seg på helsekortet ditt. men det er nå det jeg tenker på da. Sp.Abort i uke 22 er ganske seriøst.. Ikke akkurat som før uke 12. Får se om noen andre har erfaring akkurat med dette. Har ikke hatt noen sp.aborter selv men vet at det har en del å bety for leger etc i fht deg nå.

 

Men samme hva ville jeg sagt sannheten til legen jeg.... Detta er bare ikke bra å dra med seg. Er vel noe med at de fleste løgner blir oppklart på et eller annet tidspunkt?

 

KOmmer jo litt ann på hvor langt du har dratt dette overfor sambo, men nå som dere venter barn er det kanskje en mulighet for å slippe det ut av skapet? Eller evnt få oppklart det med lege/jordmor om ikke annet? Ville jo tro de må oppfølge deg ganske nøye dersom det er fare for gjentagelse av abort så sent?????

[Anonym bruker]

jeg får uansett ekstra oppfølging under sv.skapet pga sykdom.....

jeg har dratt løgnen jææææævli langt for å si det sånn!

jeg hadde en prov.abort tidligere i ung alder, så jeg trodde jeg måtte nevne det til jordmor på helsekortet....

nå står det både i papirer fra ultralyd å på data på sykehuset....

 

hva gjøres med helsekortet senere???

altså etter fødsel?

[ღEmilie nov 06, Marcus apr 08ღ]

mitt helsekort tok dem på KK, men jeg fikk ut igjen kopi av helsekort og fødselsjournal - fordi at jeg selv ønsket det...! Jeg tror jeg ville snakket med jordmoren din om dette, og forhørt meg litt med henne - dersom hun er en du føler du kan stole på...

[Supermamm]

Uff. for en kjip situasjon. Som mange her har rådet deg til vil jeg også anbefale deg å snakke med enten legen din eller jordmor. Om du har "mistet" et barn i uke 22 har du jo "vært gjennom en fødsel" før og jeg vil anta at det blir vanskeligere å holde dette skjult etterhvert som fødsel og alt nærmer seg. Lykke til!

[Lykkeliten123]

Huff, hørtes ikke ut som en grei situasjon.

 

Du burde nok ihvertfall fortelle legen/ jordmoren sannheten.

 

Om hvorvidt dette vil bli et problem senere, eventuelt hva som brukes av helsekortet kommer vel kanskje litt an på sykdommen du har sagt er årsaken til aborten? Og om du har denne sykdommen? Er den eventuelt relevant i dette svangerskapet eller er det bare tull?

Dersom du ikke klarer å stå frem med sannheten kan du kanskje prøve å "bagatallisere" det overfor lege og jordmor?

Det er ihvertfall ikke riktig at de skal bruke ressurser på å sjekke ut graviditet i forhold til en sykdom som du ikke har.

 

Jeg hadde en sa for to år siden, og har blitt spurt litt i forhold til dette, men som jeg har fortalt legen/ jordmor føler jeg egentlig bare at det var den ulykken mange går igjennom, og at jeg føler meg trygg på at det går bra denne gangen.

Spontanaborten står i papirene, men jeg tror ikke det brukes til noe annet enn statistikker.

 

En annen ting er at dersom du hadde mistet så sent i svangerskapet bør det stå i journalene dine, noe det selvfølgelig ikke gjør. Du kan risikere at legen din sjekker dette for å se utviklingen i forhold til sykdommen ved sist svangerskap.

 

Hva du ønsker å fortelle samboeren din er selvsagt vrient. En "uskyldig" løgn kan bli så mye.

Men dersom du forteller sannheten, noe som selfølgelig er "det rette", kan du forklare løgnen med at du ikke ville fortelle ham at du ikke kunne bli gravid, men at du slet med å ikke vise ham at du var deprimert og derfor skjulte sannheten fordi det var lettere for deg akkurat der og da, rett og slett fordi du trengte tid til å fordøye det du hadde fått vite selv.

Heldigvis slo jo profetien feil- du er jo gravid ;o)

 

Ønsker deg lykke til uansett.

[2 fine små]

Kjaere deg....

 

Du maa huske at det var en GRUNN til aa du gjorde dette i utgangspunktet, dersom du finner paa aa fortelle det, som jo kanskje er lurt, saa ville jeg fokusert paa hvorfor du gjorde det i utgangspunktet, at du var veldig usikker og lei deg og ikke hadde noen bedre maate aa haandtere dette paa den tiden, men at du ser i dag at du selvsagt skulle oenske at du hadde sagt ting som de var. Og at dette gnager deg fordi det siste du har villet er aa lulle deg inn i noe som jo egentlig ikke stemmer, si ogsaa at du er saa lei deg fordi han har vaert feilinformert men at du uansett har verdsatt den stoetten han har gitt deg i en vanskelig situasjon, og en vanskelig situasjon HAR det jo vaert for deg, aa vite men ikke fortelle...

 

Jeg tror mange som faar fortalt denne type historier tar det mye penere dersom man fokuserer paa hvor lei seg man er paa den ANDRES vegne, og at man sparer sympatien man egentlig trenger til seg selv og alle forsvarstalene sine til den andre har faatt reagert ferdig.

 

Du er nok ikke den foerste som har kommet opp i en situasjon som dette, og det foerste du maa gjoere er jo egentlig aa tilgi deg selv dette, og akseptere at det faktisk var "det beste" du hadde aa tilby paa den tiden, samme hvor vondt det er aa tenke paa.

 

Best aa rydde opp, tenker jeg, ellers blir det aar med mer tanker rundt dette....og det er jo ikke noe hyggelig for DEG heller. Forstaar dersom du velger aa la dette bli din hemmelig ogsaa, og haaper du snart blir gravid! =o) Lykke til, samme hva du velger.

[Anonym bruker]

dette er en vond situasjon å være i! tro meg, har vært i en nesten lik, Da jeg og samboern ble sammen for 2 år siden, ble jeg gravid den første natten vi var sammen, siden det såpass var nytt valgte jeg å ta abort i uke 14 da jeg fant det ut.( fant det ut litt seint) Problemet er at jeg aldri fortalte dette til samboern min. Og nå i 2oo8 venter jeg barn igjen, som vi gleder oss masse til! Da vi var på 1.kontroll ble jo dette nevn, og du skulle sett samboern min, han klikket mentalt! sjelte meg ut kalte meg løgner you name it! Tok sine mnd føre han kom tilbake og tilga meg for "løgnen"

 

Så hadde jeg vært deg hadde jeg bare svelget det å holdt kjeft! Har du holdt kjeft i 2 år så ikke si no!

 

Vet det er ego av meg å tenke slikt, men det han ikke vet har han godt av? er det ikke slikt man sier!

 

ha masse lykke til videre, og vær stolt av beslutningene du tar

 

 

[NormaJean]

en ting er jo å lyve om å ha hatt en SA. Men i uke 22 ???????? det er jo en ganske drøy løgn da. hvordan skal du forklare deg når de begynner å spørre om din forrige fødsel? uke 22 er ganske langt på vei. har noen spurt om hva som skjedde? hva forteller du da?

 

merkelig løgn å komme med! men hvis jeg skal gi deg et råd, så må det være å ikke si noe, han vil aldri kunne stole på deg igjenn, for løgnen din er litt for stor til det tror jeg. du får bare prøve å si til helsepersonell at du ikke vil prate om det. kanskje du slipper å bli avslørt!

 

[orkide75]

oh my God...

men er det ikke slik at erfarne leger og jordmødre kan se på livmora og div om du har født før?

har man en SA i uke 22 må man fø ut fosteret, og der er en smule større enn i uke 12...

 

blir rystet jeg, men det finnes vel en løsning:)

 

lykke til

 

[Lykkeliten123]

Stolt og stolt, fru blom.

Det er ikke mye beslutninger å være stolt over akkurat, enten man velger det ene eller andre altvernativet.

 

Men jeg er tilbøyelig til å være enig med anonym over her, det beste er kanskje å tie, og prøve å dempe helsepersonell med at du er optimitisk og forøvrig ikke ønsker å snakke om tidligere abort.

Men; dersom du bestemmer deg for ikke å si noe nå er løpet kjørt.

Dersom dere får flere barn, vil alt dette bli rippet opp i hvert svangerskap, men om det ikke innrømmes nå kan du ikke gjøre det senere.

 

Det virker på innlegget som at du egentlig har bestemt deg for å tie, men at bekymringen gjelder helsekortet ditt.

Dette tror jeg ikke er problem.

 

 

[Anonym bruker]

her ble eg bare nødt til å svare...

 

uff, føler med deg vet hvor innmari surt du har det nå .. var selv i en fæl situasjon med min mann for flere år siden.. eg hadde løyet/vridd sannheten te han angående noe veldig seriøse greier.. dette hadde eg gjort i mange år det var vel over 3 år.. ,men tilslutt tærte det slik på meg, tenkte på det natt og dag og klarte ikke slappe av.. tilslutt skrev eg et langt brev til han som jeg bad han om å lese mens jeg var der.. klarte ikke fortelle det sjøl for eg bare gråt.. var så sikker på at mannen min kom til å forlate meg og aldri ville se meg igjen, men den som leste brevet og gav meg en stor klem å sa alt var i orden og at han i grunn hadde hatt litt mistanke om at min orginale historie ikke helt stemte det var han så gråt vi sammen og ble liggende i senga resten av kvelden å bare holde rundt hverandre. han ville bare ikke presse meg til å fortelle før jeg var klar... for en herlig mann! så det eg vil si er at ærlighet varer lengst, og det er mannen din du snakker om han vil nok forstå hvis du bare får fortalt han hvorfor det ble slik det ble...

 

velger å være anonym denne gangen..

[Anonym bruker]

Det som en gang er skrevet i dine journaler kan ikke fjernes, men det kan addes info. Som i ditt tilfelle blir da at du har løyet om tidligere informasjon vedrørende abort i uke 22...

Ikke noe særlig å ha dette i journalen din, men er nok nødvendig vil jeg tro.

Du vil nok ikke kunne dra denne løynen hele veien.

Det finnes jo ingen tidligere info om aborten din, om du ikke får dem til å tro på at du fødte et dødt barn langt inni skogen osv....

 

Så informer om dette en gang du ikke har med din kjære!

En garanti for at dette ikke blir tatt opp på senere tidspunkt vil du nok ikke ha, så din kjære kan muligens få vite om dette på en kontroll.

 

Mitt tips: Legg kortene på bordet! Både til lege/jordmor og din kjære!

[Anonym bruker]

Hold helt kjeft om det!

Hvis evt. noen spør hvorfor det ikke er noen journal på SAen kan du bare si du fødte i utlandet. Og at du aldri sa noe fordi du ikke ville at foreldrene og vennene dine skulle få vite noe...

 

lykke til!

[Miss Misantrop]

Hei! Du skal overhode ikke refses, du skal glede deg over din naa vaerende graviditet og ikke bekymre deg saa mye, er ikke bra for babyen det! Aerlighet lonner seg blir det sagt her inne... Naa er det bare det at gjort er gjort og spist er spist,,, jeg ville ha, som anonym paapeker ha sagt at det skjedde I et eller annet fjernt land, og sagt at du foler deg ferdig med episoden of av hensyn til ditt nye forhold ikke vil snakke om det. Kjenner mange som har sluppet unna med en livslogn eller 5 jeg. Og nei sannheten behover aldels ikke komme for en dag. Ps det er ikke mulig aa se paa kroppen at du aborterte eller ikke aborterte I uke 22 for en del aar siden. Si at du var veldig intiminert av hele prossessen hvis du faar sporsmaal om du ikke gikk til svangerskapskontroll paa den tiden evn reiste mye og at du oppdaget det sent. Lykke til og det er mange flere enn deg som har opplevd at gamle logner har kommet til bake.

[Anonym bruker]

Amen sier naa bare jeg. Man faar ikke gjort det ugjort saa da faar man bare holde ut litt til.

[Anonym bruker]

synes det er trist at såå mange ber deg om å tie.. eg trur ikke dette er best.. legg kortene på bordet en gang for alle så slipper du alle bekymringene .... det du kan si er at det må ha vært en misforståelse angående aborten og at du beklager men at du misforstod.. vet ikke hva du har sagt til jordmor og lege til nå, men hvis mulig bare si at det har nok vært en misforståelse og at det ikke stemmer så fikser de det for deg.. og med tanke på mannen din varer ærlighet lengst uten tvil.. ukoselig å måtte lyve om slik..

[Anonym bruker]

Litt flåset, javel, men her ser vi et eksempel på at det ikke lønner seg å lyve=P

 

Vet ikke helt hva jeg ville gjort selv, men det er helt klart ikke bra at det står på helsekortet ditt at du hadde sa i uke 22. Er ikke det på grensen av når fosteret klarer seg? Syns det var rart ikke legen spurte mer rundt det. Hvis du velger å ikke si noe, er det neppe noen som sjekker journaler for å se hva det står om sa'en din. Men det er jo litt kjipt å få ekstra oppfølging i forhold til at du ikke trenger det. Opplysningene fra helsekortet ditt føres nok inn i sykehusets journal, og da vil det for alltid stå at ditt første svangerskap endte med sa.

 

Hvis du velger å ikke si noe, gjør du nok lurest i å gå alene på så mange lege/jm-timer som mulig fremover. Dette kan godt bli et tema på de fleste kontroller, og da bør du hvertfall ha "utarbeidet en bakhistorie" hvis han er med. Når du har utdanning og erfaring innen et område er det ganske lett å ta folk i en løgn....

 

 

[babyandme]

Huff.. vet ikke hva jeg skal si.. men vet du, dersom jeg var deg.. jeg hadde ringt og bestilt en samtale utenom vanlige kontroller med jordmoren din.. og sagt at du har hatt det tøft psykisk..kan ikke være lett å høre at man ikke kan få barn pga sykdom, og ikke alle tør si dette med en gang når man er forelsket.. Lagt kortene på bordet og fått jordmoren til å hjelpe deg å få et nytt helsekort..og hun kunne kanskje nevnt dette til legen om det er aktuelt. Er best å være ærlig, både for deg selv, mannen din og det nye livet som er på vei.. Lykke til!

[babyandme]

Obs.Foressten tror jeg de vil bli takknemlige dersom du sier ifra om dette snarest, så slipper helsevesenet å bruke tid og ekstra oppfølging på noe som ikke trengs.. Da kan andre som trenger det få hjelp istedet..

[Anonym bruker]

Hei!

Har du vert på ultralyd? der har de jo informasjon om tidligere aborter som er hentet inn fra sykehuset..

Kan jo hende de stiller seg spørrende til aborten ikke har blitt behandlet på sykehuset..

Tror sannheten kommer for en dag uansett.

Og tenk når du blir gravid igjen, da må du gjennom det samme igjen.. fortelle om "aborten" igjen..

[Anonym bruker]

dytt