Hvor mye har far RETT på barnet?

[Gjest Sekretøsa]

Jeg tror det er veldig lett for de som ikke er i samværssituasjon, og sitte på sidelinjen og si at far har like mye rett som mor.

Det kan oppstå situasjoner som gjør at en 50/50 løsning ikke lar seg gjøre.

I mitt tilfelle, så hadde vi i begynnelese en 50/50 ordning, men etterhvert lot ikke det seg gjøre mer.

 

Jeg mener ikke at far er en dårligere omsorgsperson enn meg, men alikevel skal man gå noen runder med seg selv før man velger og "gi fra seg barnet til far", på et permanent basis.

 

Siden jeg har hatt mine runder i retten, så har jeg også hatt mine runder med sakkyndige, som mener at etter alderen på barnet, så har hun det best hos meg. Dette er ikke noe JEG mener, men en utenforstående som har jobbet med dette i 20 år. Hadde han sagt at hun ville fått en bedre oppvekst hos far, så måtte jeg nok muligens svelget noen harde kameler, og gitt meg på det...

[Gjest]

Her kom det noe intressant.

Du fremhever poenget mitt selv om du egentlig motsier meg;)

 

Fordi det er jo akkurat poenget. Mødre som aldri har vært i en slik situasjon, men sitter og sier "hvor mye har far rett på barnet"

De vil jo ikke gi fra seg et øyeblikk, noe jeg selvfølgelig skjønner, men det er ikke noe nøyralt aspekt med i en slik uttalselse, ingen sakkyndig, kun en (forsmådd?!) mor som skal gå fra far og i samme slengen ta fra ham ungene og dersom han er heldig så blir han redusert til annenhverhelg og hver osdagspappa... Skjønner?!

[cheni]

Far her har like mye rett på barna som jeg har... med mini er han faktisk en vell så bra forelder som meg.... han har nok byttet flere bleier og gitt mer mat enn meg. (hvis jeg ser bort fra permisjonen min da...) Hadde vi gått fra hverandre hadde det blitt 50% samvær....

[Gjest Sekretøsa]

Hm, ikke meninga og motsi, egentlig )

 

Det er nok tøft for alle, også far, og gi fra seg noe som helst, forståelig nok.

Samtidig som jeg tror at mødre gjerne er knyttet til barna på en annen måte enn far...

Forstår godt hva du mener, og så langt det lar seg gjøre, så burde man dele på det, såfremt far har lyst, og egner seg til slikt )

[xfiles]

jeg blir like forspillet hvær gang jeg leser om noen damer som tenker, det er ikke så mange av dem hær inne, virker det som, så det gjør like godt vær gang å se noen mene noe annet enn "Det er mitt barn" Kansje det er noen som misstolker navnet på siden.

Å jeg blir ikke mindre forfær når jeg leser om hvor mange som mener at far skal få , bør få lik omsårg for barnet. jeg tror ingen av dere har yttret den meningen før nå, he he he, halle luja hvor det går

 

 

 

Ta å les på noen av innleggene på barnetmitt, 60% av alle dreier seg om å nekte sammvær eller hindre sammvær av forskjellige grunner.

Du spørr om det virkelig er slik, ja det er virkelig slik. det finnes unntak fra alle regler, men dem er i mindre tall

 

jeg er ikke kriminell, ikke pedofil, ikke voldsman eller noe annet galt. men det gale jeg har gjort var å få ett barn med ett sykt menneske.

jeg kjempet i 10 år mot beskyldninger om akkurat dette, det var måten hun gjorde det på for å hindre meg samvær. det hele startet med at gutten ikke ville til mor

 

Å når jeg leser mange av innleggene på dette nettstedet så er jeg ikke i tvil at det finnes flere som som henne

 

 

velkommen til virkeligheten

 

[ano`num *17.03.10*]

Ingen har rett på barnet. Barnet har rett på foreldre.

Vi foreldre er vell heller pliktige på å være gode foreldre.

 

Men det er jo ikke i alle tilfeller begge foreldre er skikket til å ta vare på et barn på egenhand.

 

Men rett til.

Ingen har rett på et barn! Ikke en gang sitt eget. Ikke på en slik måte.

[Attekattenoa]

Veldig enig med deg "tillab". Er mange "gærne" kvinnfolk der ute som gjør ting vanskelig i forb med samvær/brudd! Ikke alltid det er mennene som ikke samarbeider, selv om det er det vi som regel får høre om!!:-)

[:::) Frøken Velferdsrett]

selvsakt går det begge veier!

 

det som er gale kvinner og det er gale menn. sånn er det.

 

men i de aller fleste tilfeller så tror jeg faktisk at begge foreldrene gjør det de mener er best for sitt barn. det triste er at det ofte er stor uenighet om hva som er best. far har ikke rett på 50% samvær. mor har ikke rett på 50% samvær. det er barnet som skal være i fokus og det er veldig forskjellig hva som er det beste for barn.

det helt klart verste er vel der foreldrene aldri bli venner og barna konstant må leve i en krigssone!

[dagni]

Dette er faktisk en veldig intr diskusjon....

 

Jeg må si at det er jo en del å ta i betraktning da....- og selvsagt endel som bør vurderes....Jeg er selv en alenemor som har sagt nei til 50-50 deling av barnet.. Det er ikke fordi jeg skal hevne meg, eller fordi jeg ser på barnet som MITT...

 

I begynnelsen av bruddet, var barnet hos BF i 4 dager i strekk...- hvor resultatet ble et veldig utrygt lite barn...Jeg hadde før da, aldri vært borte mer enn 1 natt( ved julebord og slike ting), men s BF har vært borte ofte, og lenge. Barnet ble veldig klengete, holdt meg i buksebenet hele dagen, gråt når jeg leverte i barnehagen, sov urolig, og ble hysterisk dersom jeg gikk på toalettet alene....- dette var en periode som varte ei god stund, og som tok lang tid å bygge opp igjen....- derfor sa jeg nei da 50-50 kom på bordet. Barnet er nå annenhver helg hos BF, fra torsdag til Mandag. Fungerer veldig fint for oss. Utenom det er vi veldig fleksible om den andre ønsker å ta med barnet i bursdager til andre familie medlemmer osv. Jeg vet BF ønsker 50-50 fortsatt, men det er fremdeles uaktuellt for meg. Barnet får se og snakke med BF ofte, men ønsker at hun skal ha en fast tilhørighet, en trygghet, og stabilitet.

 

Jeg gikk mange runder med meg selv om dette, forhørte meg med fagpersoner, barnevern, aleneforeldre forening osv...- og det som var konklusjonen ble at inntil barnet er 3-4 år, bør de ha en "fast" boplass....Ellers kunne de fort bli rastløse osv...-Det var veldig vondt for meg å se hvordan min lille skatt ble forvandlet til en engstelig og redd unge...- det ble mangen tårer, og jeg følte meg som værste mor noensinne....-men det har fått resultater, og jeg er veldig gla jeg sto p mitt...

 

Men, som sagt...-det er mye som skal vurderes, og taes med i betraktning. Samværet er jeg selvsagt villig til å diskutere når barnet blir litt større, og selv kan uttrykke ønsker, og komme med innspill.

[rødhette*]

Jeg har selv reagert mang en gang på innlegg både her på dib og på bim, der det er meg, meg og MEG. "Jeg" har bestemt ditt, "jeg" har kjøpt datt, "jeg" bestemmer over ungen osv osv. Her i huset er det oss. Vi kjøper bilstol til barnet, ikke jeg. Vi bestemmer reglene, ikke jeg. Vi har vært veldig opptatte av å være sammen om dette, helt fra starten av. Faktisk pleide jeg å si at "vi" var gravide hihi.

 

Men helt seriøst, er altfor mange mødre som er egoistiske i denne sammenhengen.

[winneboo]

 

Selv om far er best i økonomi så betyr det vel iikke at du ikke greier å styre egen økonomi? Vis det er tilfelle så råder jeg deg til å lære deg nå, å ikke la mannen gjøre alt. For om du en dag blir sittende alene så er det en fordel å vite hvordan an styrer pengene.

 

Dessuten har verken far eller mor rett på noen ting, det er barnet som har rett på sine foreldre. Selv om du ikke ville tatt fra far og barn ett sekund sammen så får jo ikke barnet sett deg så veldig ofte da.

 

Det er vel heller barnet det hadde gått på bekostning av dersom det bare fikk seg deg annenhver helg. Derfor mener jeg at et tett samarbeid mellom foreldrene etter et brudd er viktig. At barnet får en jevn overgang til ikke å se begge to så ofte som før.

[Sabina og gjengen]

Far eller mor har ikke RETT på noe som helst, det er barnet som har rett på foreldre som er oppegående og som vil det beste for barnet/barna sine. Uavhengig av seg selv. Om far eller mor er uegnet til å ha barnet aleine så skal dem ikke det. Den som er best egnet til å gi barnet en god start på livet bør barnet få bo hos.

 

Blir så provosert av alle som mener at (i det tilfellet jeg leste) alle barn skal være hos barnefar når barnefar ønsker det og at man ALDRI skal nekte overnattingssamvær om far ønsker så enge barnet ikke ammes.. Jeg blir paff, om jeg hadde gitt etter for noe sånt og barnefar her hadde hatt mini aleine en helg hadde jeg kanskje aldri fått mini hjem igjen.. Han ser ikke farer og er absolutt ingen trygg person å overlate et lite barn til..

 

Det er barnets beste som skal i fokus, ikke foreldrenes!

[Gjest]

Var den til meg Charlie?

 

For dersom den var det så skriver jeg ikke at far ER best i økonomi, jeg skriver han HAR:) (noe som mest sannsynlig endrer seg betraktielig når jeg går ut i jobb igjen)

Og jeg har ragnskap og budsjetter som en del av min jobb, samt at det inngår i studiene, så det har ingenting med saken å gjøre for vår del.

Det er også jeg som er "husøkonom" (og vaskekjerring osv, du vet, kvinnfolk:p hihi)

 

Jeg har stor tro på at jeg og far skulle kunne finne en ordning godt tilpasset barnet og jeg mener jo som sagt at han er den beste omsorgspersonen, på fulltid. Mulig han kanskje er uenig med meg?!

Og man vet vel aldri før man faktisk står der så jeg skal slett ikke uttale meg veldig bastant om akkurat dette. Kanskje en dag ender vi i et bittert og forferdelig brudd?! Aldri si aldri:(

 

Utover det så har du så rett så rett!

[Loyloy]

Jeg er enig med deg Tillab...

 

og sånn ville det nok blitt her også....