Hvorfor skal jenter ha så mange barn?????

[Anonym bruker]

Lurer så på hvorfor alle ønsker seg så mange barn? synes 3 må holde i massevis.. man skal følge dem opp, etterhvert skal de jo på ulike aktiviteter osv... en skal ha tid til seg selv og ikke minst å være kjærester , pleie forholdet og ikke bare være foreldre..

[zethaline]

Hvorfor skal menn ha så mange barn?????

[Anonym bruker]

Mente jo par da... sorry

[Anonym bruker]

ikke alle ønsker seg mange barn. Vi ønsker et barn.

[Gjest]

Jeg har maaaange søsken og har kun positive ting å si om det, og fordi det er min erfaring at det er så bra så vil jeg ha mange barn selv :-P enkelt og greit

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

har fem jeg:))

 

prioritering vettu,klarer det man vil

[mamma`n til nurk]

Er jo ikke alle som vil ha mange barn. Vi ønsker oss to.

[chick28 blir trebarnsmamma=)]

Vi vil ha to til vi.. jeg har ett fra før..

Er tre i min søskenflokk og synest det er helt greit.

Som tidligere nevnt her, en klarer det en vil klare.

Og dette er nok veldig individuelt.

[zethaline]

Jeg venter nr.4 og har selv 5 søsken.Synes det er veldig kjekt;-)

[snart mor til 3]

venter nr to nå.. målet er fem,men hvem vet hva som skjer på veien...

syntes fem er et fint tall jeg hehe..er nok bare veldig glade i barn vi..

satser på tvillinger siste gangen slik at vi får sneket til oss en ekstra unge..

og når det gjelder tid kommer det bare til prioriteringer..ikke noe problem...hvorfor svartmale alt??

ta en unge om gangen så ser man hvor man havner

[Anonym bruker]

Kroppen min er ihvertfall ikke skapt for å bære fram fem barn. Ikke faen! 2 er maks... Ikke bare fordi jeg har et ønske om å ta vare på både kropp og ikke minst underliv, men også fordi jeg opplever vanvittig svangerskapskvalme....

 

Hadde jeg levd for 100 år siden er jeg sikkert dødd i fødselen, eller fått hjerneskadde unger. Er jeg sikker på ass...

 

Adoptere er sikkert en bra sak..

[Anonym bruker]

Jeg skjønner jo at ikke alle vil ha mange barn, synes bare når jeg leser her inne at en del har 3 og 4 barn og vil ha fler... skjønner ikke hvordan de får tid til dette... prioritering er greit nok, men da tror jeg kjærligheten kommer til siste rekke og derfor også utrolig mange forhold som går til helvete...har selv venninner som har mange barn og de sitter der alene i dag uff.. jeg sier ikke at dette skjer alle, det skjønner jeg at det ikke gjør.. men hvorfor ikke bruke tid sammen med de barna som en har nå og være fornøyd med det og pleie kjærligheten osv.. det må jo også være viktig.. synes nå jeg da..)

[Ikkelektuell]

Hva vet du egentlig om andres kjærlighet, hvis du baserer antagelsene dine på et par venninner?

 

Tro det eller ei, men man kan faktisk både være foreldre (til hele tre barn!) OG pleie kjærligheten! Utrolig, men sant!

[snart mor til 3]

grunnen til skilsmissetallene idag er nok mange..antall barn er ikke en av dem..og en ting skal være sikkert og visst...hadde mannen min forlatt meg pga ungene..hehe..da skulle han bare dratt...

nei,det å være kjærester er noe man må sette av tid til og prioritere uansett.. vi har begge lyst til å å få mange barn så planlegger livet etter det og...skal bygge hus om få år,og det innebærer maaaange soverom... dette er selvfølgelig også fordi at stedet vi skal bygge på ligger ikke i en by,så vil ha overnatting for slekt,venner,barnebarn osv osv... alt er en prioritering..

vi vet at pga hjemplassen vår vil ikke barna våre være aktiv i håndball/fotball/osv osv på andre ting enn hva som eksisterer på stedet.. så kjøring fram og tilbake er ikke noe vi må prioritere tid til..

derfor har vi også mer tid til ungene..vi syntes det er viktig at ungene får være unger og får røre seg utendørs,så vi er flere foreldre som sammens får igang aktiviteter for barna slik at de får utfordret seg...

 

det er ingen fasitsvar på hvor mange barn man burde eller ikke burde få..det man må se på er sine egne begrensninger og ønsker...

skjønner godt at man får færre ved store svangerskapsplager..selv har jeg plager nå som er så mye værre fra forje gang at det mest sannsynlig blir stopp etter neste om det blir verre til da og..

vi får se..den tid den sorg..er det ikke det det heter??Hehe..

[januarsurprise]

Vi har 5 til sammen og har faktisk tid BÅDE til barna og til hverandre.. Er vel ikke en norm for hva som er et akseptabelt antall barn? Bør isåfall heller være en norm for hvor mye oppmerksomhet, kjærlighet og omsorg et barn skal ha... er jo forskjellig fra menneske til menneske hvor mange barn man takler å ha. Har en kompis som er helt utslitt av å ha èn unge - han bør kanskje tenke seg om før han får fler, mens andre takler en stor ungeflokk helt utmerket. Har ei venninne som har 5 søsken og er kjempefornøyd med barndommen sin og foreldrene er "kjærster" ennå... så hvis du ikke skjønner hvordan man kan ha tid til 4 barn burde du kanskje ikke ha så mange....

[Anonym bruker]

Er litt enig med HI, dette sier jeg som mann, fordi vi har 5 barn og etter vi fikk de to siste har kjærligheten blitt slutt dessverre, hun er alltid sliten, hun orker ingenting, ikke sex og jeg verker maser eller noe rundt dette men når det kan gå 1/2 år uten fordi hun konstant er sliten så tenker jeg mange ganger på den gangen vi traff hverandre, for er den tiden blitt av??

Jeg gjør mye husarbeid jeg også, jeg deltar så godt jeg kan med både alt hjemme og barna i tillegg til at jeg jobber mye for det koster å ha 5 barn.

 

Ville ikke være foruten barna mine, men skulle nok ha stoppet og stått mer på at 3 holdt.

 

Hilsen en mann som er en smule frustert.

[januarsurprise]

Er enig med deg at det høres ut som dere burde stoppet litt før. Men sånn er det jo dere, for andre vil det jo være annerledes, noen bør kanskje bare ha to f.eks. Jeg opplever det ikke sånn du beskriver det, og det er det som er poenget mitt da. At det ikke går an å komme frem til en "oppskrift" på antall barn som fungerer for alle. Vi har 5 (4 av dem er riktignok hos sin mor annenhver helg, så vi har jo bare én de helgene og får dermed litt pusterom), og det er klart det er krevende, men vi har da tid til hverandre allikevel. Det handler også om å prioritere. Kanskje det hadde gått an for dere å ha barnevakt litt oftere så mor kan hente seg inn igjen? Eller en au-pair slik at mor kan jobbe utenfor hjemmet og dermed ha mer overskudd til familien når hun er hjemme? Det er utrolig hvor mye overskudd man får av å ha noen "voksen-samtaler" i løpet av en dag Mener ikke å bagatellisere situasjonen deres, prøver bare å si at det går an å være løsningsorientert når man har utfordringer slik som dere har nå. Håper det ordner seg for dere, og at dere klarer å stå i det dere har av utfordringer til overskuddet kommer tilbake. For det gjør det. Lykke til

[Jannamor]

Man skal ikke ha enebarn heller. Vet noen om et enebarn som ikke er skjemt bort så det lyser av de? Jeg gjør ikke det. Så hvis man kan burde man få flere enn et. For barnets del og. Dele på ansvar når foreldrene blir gamle, være to. Noen å støtte seg til når man vokser opp. Ja bare positivt og være fler enn en

 

Min mann er i en søskenflokk på fem og han vil aldri ha så mange barn..

 

så det er nok like mange forskjellige meninger om dette, som det er mennesker.

 

Når jeg ser de som har 8, 9 kanskje 12 barn begynner jeg å lure. Det er jo tydelig at de ikke har god nok tid til å følge opp alle.

 

Men dette er individuellt, vanskelig å sette en fasitgrense synes jeg

[Anonym bruker]

Dette med at folk skal sette spørsmålstegn til hvos mange barn man skal ha, provoserer meg.

Det er mange som har ymtet frempå med massevis av problemer når jeg har sagt at jeg godt kunne tenkt meg fem barn. Som om vi bare skal trykke de ut, for så å ikke ta vare på de?? Har jo tenkt gjennom en del ting selv, da og har overhode ikke tenkt til å krampeaktig holde oss til det tallet his ikke livsituasjonen og helse og diverse ting tilsier det. Men jeg kommer fra et hjem med kun meg og min søster og det er stoooor aldersforskjell i mellom oss, så jeg har hele tiden følt meg som et enebarn og kunne dermed tenkt meg flere barn av den grunn. Pluss at det ikke er så mange andre barn i familien og vi er enormt glade i barn!!

[Ikkelektuell]

"Man skal ikke ha enebarn"? Ha ha, dummeste jeg har hørt. Som om dine såkalte observasjoner av enebarn er et fullgodt grunnlag for en uttalelse om at folk må lage søsken til ungene sine.

 

Det er helt ok dersom du selv ikke er i stand til å la være å skjemme bort et eventuelt enebarn, men det må jo gå an å skjønne at ikke alle er belemret med denne mangelen på evne til oppdragelse.

[snartmammatil7]

Kan være mange grunner til at din kone ikke vil ha sex. Vi venter nummer 7, og mannen min får så han klarer seg ;-)

Lei inn en barnevakt, det behøver ikke koste så mye. Ta små avbrekk i hverdagen og gjør ting alene, bare dere to. Det gjør underverker....

 

 

[snartmammatil7]

Så du mener at det burde vært en slags grense da? For hvor mange barn man skulle få lov til å få? De med barn med særbehov, de skulle kanske bare få et eller to, de da? Jeg er klar over at jeg setter det veldig på spissen nå, men denne generaliseringen provoserer meg ...

 

Jeg har ikke alltid ønsket meg mange barn, det har kommet etterhvert som jeg har blitt kjent med de barna vi har fått. Jeg ser poenget ditt med at alle skal følges opp. Barn har forskjellige behov. Noen vil prøve seg på en bråte med aktiviteter, mens andre finner seg en aktivietet som de holder seg til i mange år..Jeg har venninner som har 2 og 3 barn som sliter med å få tid til alt. Og jeg tror at mange av de behovene som de føler tar fullstendig kvelertak på dem ikke kommer fra barna selv, men er behov vi som foreldre selv skaper. Barn, kanskje spesielt barn som har flere søsken, kan fint aktivisere seg selv også. Og de er vant med å ta hensyn til hverandre fordi de er mange.Likevel bruker vi en del one on one time med dem. Jeg har ingen problemer med å ta mine 6 barn med på en times busstur hvis vi finner ut vi skal gjøre på noe ekstra. Da oppfører de seg eksemplarisk, fordi de er vant med at det skal være slik.Min mann og jeg passer på å ta små pauser innimellom, hvor det bare er vi to sammen. Nå har vi snart vært sammen i 13 år, og vi har aldri hatt noen major kriser, krangler sjelden og har fantastisk sex ;-)

Selvsagt er det stunder innimellom da vi er trøtte og slitne, begge har jobber og helsen min har ikke vært helt god i svangerskapene og etter fødslene. Men jeg synes at jeg har et fantastisk liv... Høres veldig Ari Behn ut, men jeg kan med hånden på hvilken som helst kroppsdel si dette.

Og det med at venninnene dine som har mange barn ender opp alene, synes jeg høres veldig trist ut. Nå har jeg ikke sett noen statestikk på dette, men jeg tviler på at det er slik at de som velger å få mange barn har større sannsynlighet for å ende opp alene. Det er muligens også avhengig av hvor mange forskjellige fedre jentene du refererer til har til barna sine. Ikke fordi jeg dømmer dem som har det, men fordi jeg kan tenke meg at slike forhold kan bli mer konfliktfylte.

[Sånn kan det gå]

Folk har ulik kapasitet rett og slett. Enkelte burde aldri fått barn i det hele tatt, mens for oss f.eks er 8 helt perfekt.

 

Uansett hvor mange barn man har er det viktig at man har kapasitet til å følge opp barna i forhold til til skole og skolearbeid, fritidsaktiviteter og ellers. Og selvfølgelig bør man ikke få flere barn enn man greier i forhold til selv å ha energi og overskudd til ting man har lyst til å gjøre både alene og med ektefelle på fritiden i tillegg til overskudd på jobben.

 

For oss er dette ikke noe problem, og vi har herlige unger og jobber vi trives med og har derfor overskudd i hverdagen til å ta vare på hverandre i samlivet også.

 

 

[Anonym bruker]

Til dere med mange barn, bare spørsmål..

 

Har dere minibuss, for å få med dere alle barna når dere skal noe?

Og har alle f.eks både langrennski, slalom, skøyter når det gjelder vinteridrett, tenker at skolen har jo ulike aktivitetsdager om dere skjønner.. blir det mye arve ting?

 

Får dere noen gang reist på ferie sammen alle sammen? må jo bli svinedyrt hehe.. (ikke neg, ment) har dere noen gang tatt med alle og reist til syden?

 

 

[Sånn kan det gå]

Vi har en 17 seters minibuss så det er ikke noe som helst problem å ta med alt og alle vi vil.

 

Alle våre har alt de trenger av idrettsutstyr, ski, sykler osv. At slikt utstyr skal arves har vi praktisert helt siden vi hadde bare 1 barn. Vi er opptatt av miljøet og liker ikke dagens bruk-og-kastmentalitet.

 

Vi pleier dra på ferie alle sammen. Sydenturer har aldri vært vår stil, men vi drar på bilferier og har bla vært mange ganger i Sverige, Finland,og på Island og også på Færøyene og i Russland i tillegg til mange steder her i landet.