Inspirert - bryllup i all hemmelighet og sure slektninger...

[:::) Frøken Velferdsrett]

drømmen min er vel og ha KJEMPE brullup med hvit kjole og alting. men nå har jeg et uekte barn og vil ikke ha hvit kjole mer. kansje sort.

 

men jeg er ser det romantiske med og reise bort og gjøre det i hemlighet. tror jeg kunne godt med på det :-)

 

om noen blir sure så får de blir det. folk her blir sure uansset

[Gjest]

Men hva sier man i denne situasjonen da?

 

Jeg: Vi skal gifte oss.

Svigermor: ÅÅÅ så koselig! hvor skal dere ha det da?

Jeg: Vi skal ikke ha noe fest.

Svigermor (gråter) - skal jeg ikke få se sønnen min bli gift?

Jeg: Dere kan jo komme i kirken

svigermor - ja men vi må jo ha stooor fest med heeeeele slekta etterpå...

[Salat]

Tåpelig av andre å legge seg oppi hvordan folk gifter seg!

 

Veldig mange av våre venner og bekjente har giftet seg alene, enten på tinghuset eller i utlandet. Vi gjorde også det. Manna ble litt skuffet for at hun ikke fikk være med, men ellers var ingen sure. Man gifter seg jo for sin egen del og ikke alle andres!

 

[Gjest]

de kan gjerne være med på vielsen altså, men vi vil ikke ha noe fest etterpå. Da får i så tilfelle noen andre betale.

Skal vi ha et så stort bryllu må vi vente til jeg er ferdig med studene (6 år og betraktelig bedre inntekt...)

Kanskje vi skal gjøre det da?

hm, vi får se...

 

Jeg vil ihvertfall heller bruke de pengene vi har nå på å betale ned ekstra lån, spare til Anniken o.l. istedenfor å kaste bort titusener på middag en eneste kveld liksom...

Jeg personlig syns uansett middagen under bryllup er drita kjedelig... hvorfor da bruke titalls med tusener på det, bare fordi slekta vil?

[Tia med 2 ♀]

Tror vi brukte rundt 2000kr på brylluppet jeg når vi giftet oss i sommer.

Vi hadde egentlig tenkt å gifte oss uten noe som helst. men pappan til mannen min og foreldra mine syntes det var så trist. At vi valgte å ha litt feiring.

Vi inviterte bare de nærmeste, foreldre, søsken med barn og partner,bestevenninna mi som var forlover og så kom bestemoren til mannen min.

Vi giftet oss på tinghuset og så hadde vi koldtbord hjemme hos oss selv.

Siden vi giftet oss på en fredag var det noen som ikke kunne komme.

Vi giftet oss litt over 10 og i 6 tiden på kvelden hadde vi huset for oss selv igjen, veldig greit.

Var karnsje noen som var skuffa for at de ikke ble invitert men vi sa klart fra at vi har ikke penger til å ha stort selskap, hadde vi invitert flere måtte vi ha leid et sted da hadde pengene flydd.Og alle skjønner jo slikt.

Ikke hadde vi lyst på stor og fansy fest heller, verken mannen min eller jeg føler oss vell i slike settings.

 

Jeg er i ettertid glad for at familien vår var tilstede på vår dag.

 

Jeg er også glad at vi satt foten ned og gjorde det til en enkel feiring og for at vi har flott familie som stilte opp for allt med å vaske hus og ordne mat og pynte på forhånd. Og som passet på at allt var ryddet når de gikk.

 

Syntes dere skulle gjøre som dere selv vil det er deres dag. Skjønner godt at dere ikke vil legge masse penger i en dag, sånn tenkte vi også.

 

Hva med å si at dere skal gifte dere da og da, at dere desverre ikke har råd til fest, men om noen ønsker å ordne et selskap i deres ære så er det greit?

Hvis dere hadde syntes at det er greit da.

[litakine og Theodor]

jeg har og lyst til å gifte meg i hemmelighet, uten fest, bare en middag for oss og forlovere. Vi har foreldre/familie på hver vår kant av landet, og ikke har vi råd til noe store greier heller. Vi vil gifte oss for å bli gift, ikke for å feire bryllup

[To tette og en badehette]

Vi har selv bestemt oss for å gifte oss i hemmelighet til våren.

Jeg har aldri drømt om verken hvit kjole eller bryllup med taler, slektninger som ikke kommer overens (skilsmisse, nye partnere osv). Det er bare ikke oss.

Så vi hadde egentlig lagt hele ideen om ekteskap på hyllen. Men nå følte vi begge at vi ville formalisere forholdet siden vi snart har to barn sammen. Stunden skal bli symbolsk og fin for oss to. Det handler egentlig ikke om penger, men må si at jeg heller prioriterer å kjøpe hus og alt det to små barn trenger.

 

Og jada våre foreldre vil bli skuffet men de har egentlig forsonet seg med at vi ikke skal gifte oss. At venner, kusiner, andre slektninger som folk skriver over her skal bli skuffet synes jeg er helt vilt. Hvordan vennene min velger å gjøre det legger jeg meg ikke oppi. Men så har jeg heller ikke en vennekrets som har valgt bløtekakebryllup. Jeg synes det er kult med de som velger å gjøre noe annerledes eller som er helt etter deres personliget, som å gifte seg på et eksotisk sted f.eks.

 

Lykke til med valget deres, husk at det er deres store dag, ikke familiens...

[NoDoubt]

Vi giftet oss i all hemmelighet. Bare forloverne (søstera mi og mannen) og et nabo-par som visste om det.

Ingen i nær slekt ble sure. Mor og far ble faktisk bare kjempe glade for at vi endelig fikk det gjort;-)

Men min far har 5 søsken. Fikk bare gave av 1 bror. Om de andre var sure vet jeg ikke. Min mor tok dette litt til seg og syns det var sårt. Personlig gir jeg litt F, de kjenner meg jo ikke på butikken allikevel. Og det ga meg og en bekreftelse på at det var riktig å ikke innvitere alt og alle.

 

Vi giftet oss en tirsdag. På fredagen var vi ute og spiste middag med foreldre og forlovere. 2 uker etter hadde vi grillfest hjemme på terassen med venner. søsken og forlovere. Kjempe kjekt:-)

[Carnivale]

Ingen har PLIKT til å ha et stort bryllup for å tilfredstille gamle tanters hang til kremkaker og cognac.

 

Vi skal også gifte oss i hemmelighet, syns ikke det er noe vits i å bruke flere hundre tusen på en stygg hvit kjole, leie et digert upersonlig lokale, ha taler og tusen kaker og dritingse onkler og den roooosa sangen!

 

Om folk blir sure får de bare bli det, syns folk som blir sure for slikt bare beviser HVORFOR man ikke skal lage til en diger bryllupsfest for deres skyld.

[mayaya]

Jeg kjenner flere som har gjort det sånn, faktisk også mine foreldre Ingen sure miner, det er vel mer overraskelse i starten.

 

Men sauen; jeg synes det kom en veldig god ide her oppe, håper du så den? Den med å gifte dere, ta bilde og sende til folk hvor dere sier at dere har giftet dere og inviterer til en stor grillfest eller noe sånt.

 

Men uansett om dere feirer eller ikke i etterkant; foreldre bør få være de første som hører det!

[*Rutletutt*]

Syns det virker som om flere og flere velger litt annerledes bryllup enn de tradisjonelle med 100 gjester til middag og kaffe osv osv... Vi skal gifte oss i utlandet med bare nærmeste familie til stede. De skal betale for seg selv og tar det som en ferie i samme slengen, så det blir kjempekoselig:o))) Kunna aldri tenkt meg å hatt en tradisjonelt norsk kirkebryllup med påfølgende 7-timers middag med 100 taler og fylla derpå...;o)

[Sololight]

Hei på deg,

vi planlegger å gifte oss i utlandet med bare forlovere til stede. Skal ha en hagefest for venner og familie i etterkant. Vi kommer nok til å fortelle om det til venner og familie i god tid, slik at de vet om det. Forloveren min nekter å være forlover hvis hun ikke får arrangere utdrikningslag:-)

 

Bryllupet vårt kommer til å koste masse penger, så det er ikke prisen som avgjør det hele for vår del. Vi ønsker bare ikke å ha et tradisjonelt bryllup for å tilfredstille familien, vi vil ha det fredelig og idyllisk i Italia...

 

Det jeg tenker i forhold til deres situasjon er at jeg ville fortalt familien at dere planlegger å gifte dere, og se reaksjonen an. Hvis dere forklarer at dere ikke ønsker/har råd til å bruke penger på det, får det være opp til dem å evt. spandere en bryllupsfest. Jeg synes det blir veldig feil at dere skal være nødt til å ta opp lån for å tilfredsstille familiene deres.

 

Jeg for min del synes det er egoistisk av familie og venner å bli sure for at dere velger å gifte dere uten bryllupsfest. Men så synes jeg ikke man kan forvente å få gaver av noen heller da, så lenge man ikke inviterer til noe! Ser i noen av innleggene at folk er skuffet over at det ikke blir gitt gaver når bryllupet har funnet sted i stillhet/hemmelighet. Snakk om å få i pose og sekk; "Vi vil ikke ha noen til stede i bryllupet, men de må kjøpe gave når de får vite at vi har giftet oss, liksom"??? Kanskje jeg har misforstått innleggene eller ikke lest de skikkelig....?

 

 

 

 

[meg & to små vampyrer]

 

 

Vi gifta oss hemmelig fordi vi:

-ikke orket 4 skilte kranglende foreldre

-ikke hadde penge til noe mer enn en liten middag

-ikke ønsket noe stor fest

 

Vi fikk en veldig hyggelig dag og har aldri forventa noen gaver i ettertid av noen. Vi har helst takket nei til slikt også.

 

Folk ble sure. Og jeg må si at jeg synes det er like egoistisk å bli sur fordi de ikke fikk delta som å ha et bryllup alene for seg selv.

 

Nå giftet vi oss fordi VI ønsket det for oss selv. Ikke for alle andre.

 

Og jeg tenker tilbake med skuffelse på de som ble sure fordi vi valgte å gifte oss. De burde være voksne nok til å forstå at om man ikke ønsker foreldrene der, så kan det være gode grunner til det. Hadde de oppført seg så kanskje vi hadde hatt mer lyst...

[To tette og en badehette]

"Hadde de oppført seg så kanskje vi hadde hatt mer lyst..."skriver under på den for når jeg så hvordan svigers taklet hverandre i dåpen så fikk jeg lyst til å rømme på skogen he he. Men om de så hadde vært verdens beste venner så hadde det ikke gitt meg mer lyst til å bruke 10 000-100 000 på en dag. Og nei jeg forventer ingen gaver.

[meg & to små vampyrer]

Nei, det er jo ikke slik at de som gifter seg uten store selskap ikke har gode grunner. Som regel er det veldig gode grunner. Da syns jeg evt sur familie kan gå litt i seg selv istedet for å bli så dødelig fornærma.