DILEMMA - Hva hadde dere gjort?

[Gjest rufusa]

jeg vet... jeg har ikke noe tro på at det noen gang kommer til å fungere noe bedre... jeg tror rett og slett vi ikke er ment for hverandre... Et barn til vil definitivt forverre situasjonen... og bare gjøre ønsket om å gå enda større... Og da er kanskje terskelen for å gå blitt enda høyere????

[Gjest rufusa]

hehe - jo...

 

men, det var liksom ikke helt sånn jeg hadde forestilt meg det da... Man går jo inn i et forhold med visse forventninger, basert på ønsker og tanker gjort opp allerede i barndommen... Det er vanskelig å helomvende....

[Lektor Doppler med tillegg]

Søsken er sikkert fint å ha. Både mannen min og jeg er enebarn, og vi trives begge med det og hadde en lykkelig barndom uten søsken. Det krever kanskje litt mer av foreldrene når det gjelder å oppsøke lekekamerater og aktiviteter, men ungen lider neppe.

 

Man har drømmer og illusjoner. Man vil gjerne leve opp til sine idealer, men noen ganger må man også vurdere hva som er best for en selv. Men dersom det er et større nederlag for deg å skilles enn å bli i et dårlig forhold bør du bli der du er.

[hesteguri]

Jeg er separert og har tenkt masse på det samme som deg. Jeg skulle gjerne hatt et barn til med min eks mann. Dette fordi han er en god far for datteren vår og en oppegående mann. Og min beste VENN.

[Gjest rufusa]

kan ikke forstå at dere har noen problemer? Dere har ihvertfall det viktigste; at dere er gode venner...!! Det er et det beste utgangspunkt for å rette opp det som er galt, spør du meg...

 

 

[Gjest]

Det finnes andre fruktbare menn der ute vettu!

Og jeg synes plan 1 er både kynisk og slem. Unytte en mann bare for å få barn. Dere er tross alt to som senere skal ha ansvar for disse barna. Hva tror du han hadde svart dersom du presenterte den planen for ham? "Klart jeg vil ha flere barn med ei som tenker å gå fra meg"? Tviler på det! Dessuten kan minien din få det alldeles flotters som enebarn :-)

 

Skjønner ikke hva som er vanskelig i det hele tatt!

Dersom du ikke lenger er glad i din samboer ville jeg enten fått hjelp til å få forholdet på bena igjen, eller så hadde jeg avsluttet forholdet og laget trygge rammer rundt det barnet dere allerede har.

Så kan du med tid og stunder begynne å tenke på flere barn dersom (og det er jo nokså trolig) du skulle finne deg en ny mann.

 

 

[Gjest]

Og forresten :

 

"Også er jo minstemann så nydelig, skulle jo gjerne hatt flere eksemplarer av akkurat han..."

 

Vel, bøøøøømb : det får du ikke uansett!

[Nit@™]

Ikke alltid rufusa.

Jeg og mannen er gode venner, vi kan jobbe sammen, bo sammen, samarbeide om ungene osv. Men når det kommer til forhold meg/han er det totalt mangel på alt. Hvis du islolerer forholdet, i dette tilfelle mann/dame, det er da du ser hva du sitter tilbake med.

Jeg og mannen har 0 forhold, men vi er gode venner... Vi kommer liksom ikke forbi vennskap for å komme inn i forhold igjen. Så noen ganger blir det ett hinder.

 

Jeg ville nok reist og heller tatt sjansen på å møtt en mann i fremtiden. PS: Drømmemannen vil alltid bare være i dine drømmer, det er derfor han "heter" drømmemannen ;o)

[Gjest]

Og enda en ting ...

Dersom mr.Right aldri dukker opp og du sitter der som aldrende peppermø (og vel så det) så får man visstnok kunstig befruktning i Danmark som enslig dame! (Mener det gikk en tv-serie om det for en stund siden).

[Gjest rufusa]

hehe - ja ja, hvor desperat man kan bli...

 

 

[Gjest rufusa]

too much information - i know... men skal innrømme vi prøvde en stund på å få nummer to... Jeg beit tennene sammen, og tenkte at ja, ja, jeg får bare holde ut i dette forholdet. Men, gravid ble jeg ikke, og tror jeg hadde en spontanabort ved en anledning også (i forbindelse med eggfeste)

 

.... det er da jeg begynner å lure på om jeg burde ta det som et tegn...????

 

 

[Frk&vesla]

desperat nok så lenge som du vurderer å fortsette forholdet for at du vil at sønnen sin skal få søsken. like desperat det som om å ta kunstig befruktning spørr du meg.

[Mamma'n til Tobias♥]

HERREGUD, unnskyld meg men hvor gammel er du? 1 år igjen til overgangsalderen siden du tenker sånn?

Det hadde vært mitt siste argument i bli/ikke bli i forholdet at jeg ønsket søsken til barnet.

 

Min mor fant seg ny mann når jeg var nesten 9 år, og jeg fikk to nydelige SØSKEN, som jeg ALDRI vil kalle halvsøsken, og verdens beste pappa!

Herregud, jeg pleier sjelden å være så krass og direkte, men dette blir for dumt!

[Gjest rufusa]

ok - jeg tar til meg hva du sier, og ble ikke fornærmet :-) Jeg er veldig glad for tilbakemeldinger.

[Gjest rufusa]

NOEN SOM HADDE VALGT ALTERNATIV 1 ??

[Gjest]

Da må mannen din vite hvorfor du blir, ellers har han og ditt barn all grunn til å bli sint.

[Snuppa!]

Nei,i mitt hode er ikke det der et dilemma. Hilsen en alenemor med 1 barn som har stor tro på at drømmemannen finnes der ute selv om jeg har et barn

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Daniel var veldig uplanlagt.

Og neste barn skal være planlagt.

 

Da kommer ikke Daniel og det neste barnet til å være søsken, men halvsøsken.

Men uansett vet jeg at han som er stepappan til Daniel nå... Han er den beste pappan for sønnen min pr dags dato og den beste pappan for våre barn. Og det inkluderer Daniel.

 

Du finner en mann, bare vent!

Drømmemannen finnes ikke, men du finner en som har mange kvaliteter som du setter pris på. Og en som du ikke kan tenke deg et liv uten, pga den han er.

 

Bare vent

Det skjedde meg og det har skjedd flere

[Gjest rufusa]

jeg fortalte ham at, siden han aldri flytter ut etter utallige oppfordringer, at da får vi hvertfall gi minstemann et søsken!

 

herregud - ja så hyggelig er det her i gården...

 

 

[Gjest]

om den var ment for meg var det ikke meningen å vere ufin. Jeg forholdt meg bare til dilemmaet du skisserte i dit hovudinnlegg. Vil din mann ikke flytte og vet at dette er en plan for at dere skal få to barn - er det ikke noe problem.

[Gjest rufusa]

å - nei -nei - ikke misforstå - jeg var overhodet ikke fornærmet :-) Syntes ikke du var ufin. Og jeg svarte bare helt ærlig hvordan det er :-)

[Gjest rufusa]

:-) hehe