Dailis Skrevet 7. januar 2008 #26 Skrevet 7. januar 2008 Jeg har og klart å få meg en blåveis en gang, og for å videreføre det gode rådet jeg fikk, IKKE prøv å sminke det bort. Litt dagslys så synes det likevel og da er det i alle fall mistenksomt. (jeg gikk rett inn og vasket sminken av igjen.) Jeg har gitt mannen en med døra jeg da. Visste ikke at han stod på innsiden og braste inn....faktisk slo jeg han i svime:S
Northernlights Skrevet 7. januar 2008 #27 Skrevet 7. januar 2008 Kan ikke skylde på meg,når det var et kjøleskap som ødela han.. Jeg synes det er ille å ha en toåring som hele tiden har blåflekker...han faller og ramler og slår seg konstant! Han falt ned noen trinn i trappa i kveld, og fikk nye og ferske kuler...uff,ikke greit det der!
Gjest Skrevet 7. januar 2008 #28 Skrevet 7. januar 2008 Oi, såpass! Din mannemishandler! *flire* Hm, du har rett i det, om jeg prøver å sminke det vekk, så ser det hvertfall mistenkelig ut! Jaja, jeg får bære mine farger med stolthet(?). Går jo vekk om en dag eller to uansett=)
Gjest Skrevet 7. januar 2008 #29 Skrevet 7. januar 2008 Hehe, nei da er det no ganske frekt å klandre deg, hihi. Tøff alder når de er 2 år, de er høyt og lavt og slår seg hele tiden. Og man får jo så vondt selv når de slår seg! Lilegutt får ikke så lett blåmerker, men søsteren har en helt annen hud, så der skal det ikke mye til. Når hun var mindre og mer "klossete" davar hun full av blåmerker. Var jo direkte flaut i bhg sommerstid:/
Gjest Skrevet 7. januar 2008 #30 Skrevet 7. januar 2008 Hehehehe, kan tenke meg du fikk noen rare blikk ja! *ler*
snella snella, aug05 og sept07 Skrevet 7. januar 2008 #31 Skrevet 7. januar 2008 Tryna i en trapp jeg. Det var en fredag kveld, på jobb. De fleste hadde gått for dagen, og det var kun meg og tre-fire andre, som hadde et seint møte. På vei ned trappa, med ene hånda i veska, og andre hånda på trykkern (sms) tryna jeg med neseryggen først - rett i kanten på et trinn. Fy...det var vondt! Kutt som blødde og dundrende smerte i hele ansiktet. En kompis "leverte" meg på legevakta, og mannen kom og hentet. De lurte nok. Særlig når jeg hadde holdt på tårene, og begynte å grine da min kjære (med bekymring, sympati og omsorg) kom! Så ut som noe tatt ut av Star Trek i tre uker etter det fallet. Hoven fra hårfestet til nesetippen, over begge øyne, og et fargespekter uten like. Det var mye å forklare for mange...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå