Å be noen ta seg sammen...

[d",)~^~^~]

.....når de sliter med psykiske problemer og depresjoner er noe av det værste rådet jeg har sett her på DIB.

Det er ikke bare å ta seg sammen når en føler seg helt tappet for krefter og følelsen av tristhet aldri forsvinner.

 

Jeg vil tro at når noen sier at det bare er å ta seg sammen så forsterker det bare følelsen av utilstrekkelighet hos den som sliter med nok fra før.

 

Forståelse er det man trenger, og aksept for at man i visse perioder ikke har det overskuddet som trengs for å holde huset i den orden man vanligvis har.

 

Tenk litt over hvordan dere svarer folk som så tydelig setter ord på sine psykiske problemer. De trenger ikke mer dårlig samvittighet!

[lengter daler ned i skjul...]

ja det reagerte jeg også på! jeg jobber på psykiatrisk avdeling, og hadde det vært så enkelt som å be dem å ta seg sammen så hadde de fleste nok vært friske nå!

[☆Anonymia☆]

helt enig med deg..

i hvilken tråd har dette skjedd ??

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Folk har sagt dette til meg også!:-/

 

Skjønner de ikke at hadde jeg greid å ta meg sammen før eller under et angstanfall så hadde jeg jo gjort det...føder heller 10 ganger enn å oppleve et angstanfall!

[Gjest]

Mennesker som ber andre om å ta seg sammen har seriøst ikke opplevd depresjon og kan derfor ikke uttale seg om det!! Dummeste jeg har sett selv!! Stakkar jente!

 

man kan ikke bare ta seg sammen! Det er en sykdom faktisk. Det eneste rådet man kan gi som er riktig er at hun kanskje bør søke litt hjelp. Både for å bli bedre psykisk og hjelp til barna når det er som verst!

[Winterlady]

Ha ha, ja de som sa det i foredrag i psykologi på videregående strøk på det husker jeg. Da hadde de ikke skjønt noenting...

[Gjest]

Hvilket innlegg er det snakk om?

[Utålmodig fødeklar♥J07, G11♥]

hadde mennesker med psykiske problemer klart "å ta seg sammen", så hadde vi hatt null psykiatrisk pasienter innlagt....dessverre er det ikke slik. Syns jeg hører meg selv si "ta deg sammen" til en av mine pasienter...absurd!

[d",)~^~^~]

Godt å se at flere enn meg reagerte.

 

Håper bare at folk her inne skjønner at når det gjelder temaer de ikke har noe særlig greie på så er det bedre å la være å svare enn å gi svar som faktisk gjør vondt værre.

[Odine!]

Enig med Lille Luri.

 

Å be et deprimert menneske om å "ta seg sammen", er som å be en som har brukket begge beina om å gå seg en tur.

[Utålmodig fødeklar♥J07, G11♥]

enig:)

[Gjest]

Jeg kan tenke meg at denne jenta ikke fikk det noe som helst bedre etter de svarene hun fikk! Stakkar. Hun følte seg helt håpløs fra før, og føler seg sikkert enda mer håpløs nå! Huff!

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Men dere her på tråden...dere skjønner jo dette. Men hvordan forklare dette til folk som ikke forstår seg på psykiske lidelser og ikke kan relatere seg til slike ting?

[Odine!]

Jeg tror kanskje man må erfare det selv, enten på seg selv, eller på noen man står nær (eller jobbe med psykisk syke)

 

Men det går kanskje an å si at hvis man har følt seg nedfor og "deppa", og klart å ta seg sammen, så har man ikke vært "ordentlig" deprimert (diagnose).

 

Eller si at hvis man er lam, så kan man ikke bare reise seg å gå, selv om man blir bedt om det, OG har lyst til å gå.

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Men jeg prøvde å forklare til barnefar åssen det var, og hva jeg kunne gjøre og ikke gjøre for å kontrollere det...men likevel så fikk jeg jo utbrudd, og han skjønte ikke en dritt av det. Blei jo slutt mellom oss fordi han ikke takla det, og ikke gadd å sette seg inni det.

 

Blir jo som å si til en bulimiker: Så slutt å spy da!

[Odine!]

Kanskje skaffe noe informasjon om emnet? Bøker eller brosjyrer? Eller la ham snakke med psykologen din om det?

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Hadde brosjyrer og linker til nettsteder...kopierte en artikkel i et magasin og la det på kjøkkenbordet, men han leste ikke!:-( Han blei med til behandleren min en gang, men det var uansett for seint for da var det slutt mellom oss. Ikke så lett med et samliv der den ene er psykisk syk og den andre er redd psykisk sykdom...

[Gjest]

er det meg du sikter til?

[Gjest]

JO, det hjelper faktisk å "ta seg sammen" i positiv form hvis man sliter med depresjon. Feilen er det det skal snakkes og snakkes ihjel...døyves med piller osv..og jeg VEIT hva jeg snakker om.

Man må TØRRE å be om HJELP, til feks praktiske ting, be familie og venner om litt avlastning når det er som værst hvis an har noen å be om hjelp vel og merke..hvis ikke så skal det offentlige feks: barnevern, kommunepsykiatri og andre instanser gi den hjelpa som skal til for at man feks som psykisk syk mor skal klare å holde hode over vannet både praktisk og mentalt i hverdagen. Men problemet er at man ofte må ta seg selv i nakken og BE om den hjelpa...dvs "ta seg sammen"...for hjela kommer skjeldent rekende på ei fjøl..og da som oftest hvis det skjer..så alt for seint.

 

Det er ingen skam å slite med depresjon..sånn er livet..noen sliter psykisk, mens andre får fysiske plager...og de som er ekstra uheldige begge deler. Men det ER hjelp å få...hvis man tørr be om det.

 

Og litt rot tåles..men desverre så blir man ikke bedre i huet av det heller...faktisk verre. Jeg blir enda mer deppa hvis det er rot rundt meg.og jo mer deppa.,.jo verre å ta tak i det..så jeg har et system..pluss at samoren min tar sin del han også.. BLir det rot så er en ting sikkert...da blir ugla jævlig deppa også.

 

Samboren min syr alt annet enn puter under armene på meg hvis jeg er på tur ned: da gir han meg et mentalt "spark i ræva" og sier, kom deg ut..gå en tur..ta deg ei pause...du veit du ikke blir bedre av å ligger her under dyna og grave deg ned...

Det er fullt mulig å fighte mye av det som er psykisk...når noen klarer å fighte andre fysiske sykdommer ved å "ta seg sammen og kjempe" så klart at mange ( jeg sier ikke alle, men mange) med psykiske lidelser kan klare akkurat det samme.

 

Har vært i et miljø der psykiske nedturer nærmest ble DYRKA....man blir bare mer deppa av å høre på andres depperi lærte jeg..greit..godt å vite at man ikke er alene...men det kan fort desverre bli for mye negativ tenkning.

[ma♥med 2 små jenter♥]

Vet ikke hvilket innlegg du sikter til, men har sett et lignende svar på småtroll 1-2 år, og det vitner virkelig om meget lite kunnskap! Det er det som er skummelt for folk med å legge ut innlegg om sånt her inne, for de kan risikere å få utrolig dumme svar fra uvitende folk. Og når man er langt nede, tar man til seg det folk sier - dumt eller ikke....

[Gjest]

Hun som er min arbeidsgiver i barnehagen forstod veldig mye av det jeg sleit med å "jaga" meg bort til legen og hu ble med meg faktisk. Jeg følte at jeg kunne snakket med henne om alt da hun også ble min personlige venninne i tillegg til arbeidsgiver. Hun har gitt meg mye støtte faktisk!! Takket være henne fikk jeg rask hjelp til å komme meg inn til psykolog men han var absolutt ikke noe for meg da han aldri fulgte opp timene (dro på ferie i 1 mnd osv) og jeg var såpass langt nede at jeg ikke klarte å ta bussen/toget ned til avdelingen så måtte få sambo til å kjøre meg hele veien (og det ble slitsomt for han) . Flere ganger jeg kom ned dit og fikk beskjed om at "nei,den timen er avlyst" og derfor jeg bare sa til de at da gidder jeg ikke mere. Så nå etter nyttår så må jeg få tak i papirer igjen for å søke om psykiatrisk psykepleier slik at jeg kan søke rehab.penger mens jeg er sykemeldt og har fødselspermisjon. Jeg har ventet LEEEEENGE på behandling, har grått mine tapre tårer da jeg bodde på østlandet alene (uten barn og mann) hos legen men fikk beskjed om at jeg ikke hadde depresjoner, snakk om å ha peiling? Jeg sleit med selvmordstanker hver dag og holdt på med selvskading men fremdeles fikk ikke legen øynene opp!! I tillegg har jeg hatt en jævla oppvekst som gjør at tomrommet ikke klarer å fylles opp.

Fikk jeg oppfølgning av barnevernet eller lignende etter at jeg fylte 18? nopes! Jeg har pr.dags. dato avlastning til Nemi via barnevernet og det har jeg hatt siden jeg flyttet hit til vestlandet (sommeren 06) , da var jeg alenemor med kun 1 venninne her og plutselig bestemte sambo seg for å flytte ned hit for ett år siden (desember 06)

 

Så alt i alt har jeg tatt meg VIRKELIG sammen for å være sterk for snuppa sin skyld. Så jeg har ikke sittet på latsiden for å få hjelp, er at helse-norge er vanskelig å få hjelp hos med mange måneder ventetid på ditt og datt..

[d",)~^~^~]

Det du beskriver; Ugla, er jo ikke å ta seg sammen, men hjelp og støtte fra omgivelsene til å mestre små ting.

 

Jeg reagerte på ordbruken å "ta seg sammen" som noe et menneske skal klare på egenhånd. Og et menneske som sliter psykisk klarer ikke sånn helt uten videre å ta seg sammen når det ikke finnes noe støtte rundt henne.

 

Men etter å ha lest innlegget ditt skjønner jeg jo at du vet hva dette dreier seg om. Skulle bare ønske du ordla deg litt annerledes :-)

[d",)~^~^~]

Det var i tråden din om kaos at jeg reagerte på at flere ba deg ta deg sammen, ja :-)

[ape]

Man må faktisk ta seg sammen selv om man har en diagnose som depresjon. For å komme ut av depresjonen kan man ikke sitte å vente på at andre skal gjøre en frisk, man må hjelpe seg selv i tillegg til evt. medikamenter og veiledning fra psykolog. Andre kan ikke gjøre en depresiv person frisk uten at pasienten "tar seg sammen".

 

Jævla mange depresive folk det er her forresten.

[Gjest]

ja,muligens man MÅ det men det er faen ikke lett! så ikke kom her å si at det er "bare" å ta seg sammen, for det gjorde jeg i mange år og til slutt knakk jeg sammen!