Har du noe greie på lesbiske?

[Stratos med 3 barn]

At folk kanskje blir litt forundra først er jo greit, men jeg kan garantere at ingen slår hånda av henne! Hun er i min familie og INGEN i denne familien har noen gang slått hånden av noen! Og her har vi sortere får enn ei lesbisk jente for å si det slik Tror folka vil være positive jeg, når de bare venner seg til tanken!

[selfangerkjerringa]

Hahaha for ei overskrift Holdt på å le meg ihjel her

 

Svar på overskriften din: Nei, jeg har ikke stort greie på lesbiske, men det er rent til tilfeldig siden jeg ikke har noen i omgangskretsen for øyeblikket som er lesbiske. Eller jo - ei venninne av meg fra videregående er lesbisk, fikk jeg vite her for et års tid siden, da hun tilfeldigvis omtalte sin samboer og forlovede som "Kristin". Særlig overrasket ble jeg ikke, men jeg ble ærlig talt lei meg og sint.... stakkar søte snille Hanne som ikke får gifte seg med kjæresten sin i kirka eller ha et "vanlig" bryllup sånn som meg, bare fordi hun valgte ei dame og ikke en mann å dele livet sitt med?!? Det er så fullstendig bak mål syns jeg.

 

Svar på innlegget ditt: jeg skjønner godt at venninna di ikke helt har funnet motet til å komme ut enda. Dessverre fins det mye stygt hva fordommer angår... Norge er dessverre ikke det inkluderende og moderne samfunnet vi ønsker å presentere oss som. Men samtidig har jeg erfart selv oppgjennom livet (jess, jeg er ei bingokjerring i ungpikekropp, som gubben ynder å kommentere) så kommer ting for en dag... det kan være mindre hardt å gå gjennom "ut-av-skapet"-prosessen hvis den skjer valgfritt og bevisst fra hennes sin side, enn om det skulle skje gjennom at noen tror, det blir rykter, folk snakker osv...

 

ps: dra på årene? hæh? som i årer til båt eller år som i tid? Tjueseks og dra på årene?!?!? hohohoho.... ja sånn går no dagan :D:D

[dansejentes mamma]

..... Du Stratos. når ei jente er 26 så begynner ho IKKE å dra på åra..... jeg er 40 i år og har nettopp blitt mamma. Da jeg gikk på studie bodde jeg med en som fortalte at han ble forelsket i en gutt, men jeg skulle ikke si det til noen, jeg gjorde ikke det heller og to år senere kom han ut av skapet. En av de andre iklassen bestemte seg også for å bli åpen rett etter studiet. Jeg tror at for mange er det viktig å vente så lenge at en er tygg på seg selv og kan tåle de reaksjonene en får. Faktisk er det som ville ventet til etter 30 med å fortelle noe slikt. Det handler om modning på mange måter.

[Stratos med 3 barn]

knis. Hun er yngre enn meg da Men det er jo sånn at man begynner å få lyst til å få samboer, kanskje barn osv når man nærmer seg 30. Man er jo voksen! Og man begynner å kaste bort litt tid synes jeg Tror hun føler litt på det selv også enkli

[Honningmelon]

Venninna mi er lesbisk. Hun sto fram da hun var 18, men hadde slitt med dette leeeenge. Hun ventet også lenge med å si dette pga hva andre ville si. Men, jeg tror hun bare har fått positive reaksjoner :-)

 

Men, hun sliter fortsatt da. Har nok ikke vært lett å bære på en sånn hemmelighet alene i mange år.

[Tøysetipp]

Det kjenner jeg med litt igjen i mammo&mallo er sta som esel. Jeg hadde bestemt meg for å holde det skjult selv.. for moren min som i samme momanget ble kreftsyk. Da jeg forstod at det ikke bar med livet fikk hun vite det. Hun ble aldri helt fortrolig med situasjonen -ikke pga. fordommer, men for at jeg skulle gjennomgå en skilsmisse, komme ut av skapet og miste henne på samme tid. Hun var redd for at jeg skulle møte motstand og ikke bli godtatt. Samtidig som hun var bekymret for at hennes datterdatter skulle vokse opp med en lesbisk mor og at hun ikke fikk være der for oss.

 

Jeg er lettet for at jeg fikk fortalt henne det, før hun døde. Selv om det var på et så ubeleielig tidspukt som over hodet mulig.

[hit og dit]

Eg trur og at det vil lette forholdet mellom denne jenta og faren. No er ho veldig ung enda, ein del yngre enn meg, så det kan hende at ho treng litt tid. Ho er ikkje berre ung i alder, men og i sinn. Dei har ein familiedynamikk fra "femtitallet", der far og brødre snakker jobb og kjemi rundt middagsbordet og ho og mora er stille. Ikkje nødvendigvis av tvang, men dei er liksom lært opp til dette kjønnsmønsteret da. Broren hennas er veldig smart og får berre toppkarakterer, kun A. Ho er middels, og dette gjer at ho streber etter farens gunst. Så heile saken hennas er veldig komplisert. Då ho budde her og gjekk på samme universitet som meg, så vart eg meir som ei mor enn ei venninne. Eg håper virkelig at ho finner styrken til å stå fram ovenfor sine foreldre. Det må vera vanskelig å ha det slik. Det er ein ubalanse i familieforholdet når noen har noe dei gjerne vil seie, men føler dei ikkje kan fordi då vil ikkje far "like" meg lenger.

[MikroMidas]

Kanskje de aller fleste rundt henne nå har skjønt det likevel? Det er mange som har en egen "homoradar" som det heter så fint. Og hvis hun begynner å "dra på åra" som du sier, uten at det kanskje har vært noen menn med i bildet, så kan du banne på at folk tenker sitt. Sånn er folk bare...

Så med det i bakhodet hadde jeg heller valgt å gli frem fra skapet selv og heller få satt en stopper for alle spekulasjonene. Men dette er jo hennes eget valg - du kan jo bare fortsette å oppmuntre henne (:

[Stratos med 3 barn]

Homoradar ja Det der har vi prata mye om og jeg er i hvertfall helt blotta for det! Hadde ingen anelse jeg, men når a sa det så hørtes det jo riktig ut Tenket at hun bare var litt lurere enn meg jeg og ikke gadd dra med alle kjærester på familieselskaper En ny hver gang liksom. Hehehe. Også at a var litt sær da og valgte sine kjærester med omhu (og det tror jeg fremdeles hun er . Selv ble hun sjokkert over at jeg ikke hadde tenkt tanken, men man tenker da ikke bare slik om folk? Bare basert på manglende kjæreste? Da er det i tilfelle minst tre homo/lesbiske til i fam, så da er a i hvertfall ikke alene

[Gjest -<<-]

"man tenker da ikke bare slik om folk?"

 

Vel. Jo. Jeg tror verden hadde blitt enklere for en del om folk sluttet å anta at alle rundt dem er linjalstreite.

[Stratos med 3 barn]

Men jeg tenker ikke det heller jeg da egentlig.... Uansett synes jeg ikke mangelen på en ofesiell kjæreste er god nok grunn til å spørre noen om de er homofile/lesbiske! Sier de det ikke selv, har jeg ikke noe med det. Skulle det gjelde mine egne barn en gang i fremtiden blir det noe annet!

[Gjest -<<-]

Jeg er dønn uenig. De fleste tar det for gitt at alle er streite. Hadde det vært vanligere å spørre, så hadde det også vært mye lettere for fjortisene å ikke gå rundt og tro at de var den eneste i hele verden og at alle ville bli sjokkerte og paniske om de skjønte no'.

[rødhette*]

Må si meg enig med pila. Når man snakker om framtiden til barna, snakker man om den dagen de tar med en kjæreste hjem (og de fleste tenker da på det motsatte kjønn), og man tar det for gitt omtrent at de skal få barn en dag, osv osv. Når man snakker med unger og tuller om de er forelska, sier man gjerne til gutta noe om at de liker ei spesiell jente, og motsatt. Samfunnet tar utgangspunkt i at et par består av to personer av forskjellig kjønn.

[Stratos med 3 barn]

Greit å være uenig. Jeg tar det på ingen måte for gitt at alle er hetro, men jeg synes ikke andres seksuelle legning er mitt anliggende. Jeg behandler alle som likeverdige venner jeg, gutter som jenter, uansett legning, så får de si i fra om det er noe de ønsker å fortelle meg. Veldig følseslada det der og ikke i fader om jeg vil være den som spør om noe slikt å kanskje får vedkommende til å "falle sammen". Prøver man å holde på en hemmelighet, skal de få ha den hemmeligheten for min del. Selv om jeg nå synes den hemmeligheten her begynner å bli så alminnelig at man ikke trenger grue seg for å si det om det er det man ønsker.

Hvis du tror noen er biseksuelle, spør du om det også? Folk får gjerne være det for min del, fortelle meg det og få min støtte kan de også, men sender de meg ikke klare signaler på at de er det, kommer jeg heller aldri til å spørre. Folk må få ha sine hemmeligheter om de vil.

Og igjen, dette gjelder andre voksene mennesker, ikke barna min eller andre barn jeg måtte oppfatte har noe jeg kan hjelpe de med.

 

[NoDoubt]

Søstera til gubben er lesbisk.

Vi "visste" det sikkert i 3 år før vi fikk det bekreftet. Men hun holdt det nok hemmelig p.g.a mora. Mora fikk mistanker for mange år siden og var livredd for at det var hold i mistankene sine så hun gjorde alt for å få henne hetro...

[Stratos med 3 barn]

Kan jo ikke gå å lete etter tegn hos folk heller! Det synes ikke jeg i hvertfall.

Men nå må jeg løpe å sove. Natta.