Hva er en ung mor?

[er det muuulig]

hehe vi får kose oss i glansen når vi blir eldre og ungene er voksne...da er vi enda unge da...sia allt under 26 er ungt:-D hehehe

 

nida tuller her litt nå....men seriøst....tror nok helst at modenheten på en mor burde ha mest å si om hvor "ung" man er....

 

jeg selv var 19 da jeg fikk størsta......men jeg vet at jeg var nok mer moden enn maaange andre på 25.......:-O

og nå blir jeg 25snart.....og har to jenter...ei på 5,5 og ei på 14mnd.

 

men jeg føler meg jo

[er det muuulig]

verken ung eller gammel....:-)

[selfangerkjerringa]

Mammo: litt samme her - da jeg ble gravid første gangen gikk jeg på universitetet, og INGEN av de jeg gikk med hadde barn eller ventet barn... magen ble maskoten kan du si Men relativt sett så følte jeg jo at 23 år var helt passelig alder, og livssituasjonen var jo ikke vill studenttilværelse akkurat. Jeg og gubben hadde kjøpt hus, og planla bryllup det påfølgende året, da vi ble gravid ved et "uhell". Hadde kanskje følt meg mer ung i alder om jeg bodde på studenthybel?

[selfangerkjerringa]

jeg holdt på å le meg ihjel da jeg fikk høre at eksen min skulle bli pappa omtrent samtidig som vi venta Minimais... vi er jo like gamle jeg og han, men han er fortsatt 16 i hodet, mens jeg faktisk fulgte den aldersbetingede modenhetskurven. Liksom litt derfor vi skilte lag da... hehe Og kanskje derfor jeg fant meg en fyr som er nesten 10 år eldre? Gubben påstår jo ofte at jeg er ei bingokjerring i ungpikekropp, hehe

[Gjest LindeOgWill]

Jeg fikk barn som 16, fullførte videregående samtidig som alle andre på min alder og går nå på høgskole.

Det er ikke noe problem, så lenge en har et godt nettverk.

[Gjest]

Under 25 er ungt, og under 20 veldig ungt (dessverre ofte for ungt...Og til alle de som gjør en flott jobb som mamma og er under 20: Den kommentaren gjelder da ikke dere og det er ingen grunn til å ta den personlig.)

[er det muuulig]

hehehehehe bingokjerring i ungpikekropp:-P hørtes ut som meg jo....hihihi....jeg og har sansen for de som er litt eldre enn meg ja.....

:-D

 

 

[hit og dit]

Me har og bikkje, egen leilighet, aksjer og mannen har og eit eige firma, så me er vel så etablerte som det er mulig å bli. Det er vel siden alle rundt meg ikkje er så etablerte at eg kjenner meg ung? Heime så var alle vennane mine etablerte, og sjølv om eg då budde i svigermor sitt aneks, sambo var i oppstartfasen og me ikkje eigde nåla i veggen så kjende eg meg meir etablert på den tida. Om du forstår kor eg vil hen. For meg så avhenger det litt av situasjonen rundt meg og.

 

Men tross alt, det er stas å ha universitetsmaskoten. =) Tuva er ein stor hit =) Til sin fars store stolthet.

 

Me fekk masse gaver av medstudentane til jul. Eg sa til sambo at jammen er me heldige så har så mange som bryr seg. Far sjølv meinte at det var fordi me hadde så fantastisk unge (og ikkje den einaste som eg holder ein knapp på)

[solstråle69]

Du tar helt feil, men veldig typisk her inne å "lese negativt mellom linjene". :-) Jeg bare lurte på om det var en sammenheng, uten å fokusere på om utdannelse tas senere eller ikke i det hele tatt.

 

Det jeg TROR, er at det er "lettere" å velge og få barn tidlig hvis man ikke er under utdannelse. Og jeg mener IKKE noe negativt med det! :-)

[♥Snulder]

Jeg følte meg temmelig ung da jeg fikk førstemann. Da var jeg 20 år og 3mnd. Men jeg synes vel egentlig at det blir litt FOR ungt når man er mellom 15 og 18! Det er ingen kritikk til de som er i den alderen, jeg tror de aller fleste takler det helt fint og tar oppgaven modent! Men synes at det kan være greit om man har fått lov til å bli ferdig med å være barn selv før man må ta seg av ett barn.

[Gjest]

"Lurer forøvrig på hvordan det er ift utdannelse - dere som fikk barn før fylte 20 år, drev dere med utdannelse?"

 

Mtp alle negative "ung vs. eldre mor" innleggene her, så var det ikke så rart jeg lurte da;-)

 

Min personlige erfaring er hvertfall at det er lettere å kombinere utdannelse med barn enn jobb med barn. Og nå skal jeg slutte i jobben og gå tilbake til skolebenken (var ikke fornøyd med mitt første valg) så nå får jeg se om det fortsatt stemmer.

[Loyloy]

her i DK har vi en tv-serie om "de unge mødre" (Morsomt nok forkortes det til DUM....) og der er alle under 20 når de blir gravide.

 

Jeg synes selv at man er ung mor 23 og nedover ....

[mammatil2 nydelige jenter <3]

hehe, høres ut som meg også gitt:) Sikkert fordi livet ga meg en del motstand tidligere i livet, måtte bli voksen. morsom beskrivelse da.

[mammatil2 nydelige jenter <3]

ALTSÅ, det sier seg selv at hvis man blir mamma som 20-åring så har man ikke prioritert utdannelse(i hvertfall ikke enda). Men er det noe galt med det da?? Vi må få lov til å velge forskjellige ting. Jeg var nesten 23 da jeg ble mamma, hadde fagbrev og ettårig medisinsk sekretær utd.fra Næringsakademiet. Føler vel at jeg ikke hadde prioritert utdannelse sånn egentlig.. Men, jeg VILLE ha barn og angrer selvf. ikke på det da.

Her jeg bor er jeg "den unge mora" i barnehagen. Føler av og til at noen foreldre ser ned på meg, Men det får så være. De er rundt 40 år og har barn i barnehagen. Kan da umulig være noe stas. hehe

[Gjest]

"De er rundt 40 år og har barn i barnehagen. Kan da umulig være noe stas. hehe"

 

Hva skal det bety? Etter en sånn kommentar, blir det plutselig ikke så vanskelig å skjønne hvorfor du er den "unge mora" og ikke i positiv forstand...

[mammatil2 nydelige jenter <3]

naaa. var vel ikke egentlig sånn ment da. Men, jeg er jo alene om å være mor og under 30 i barnehagen. Jeg har hørt at jeg blir bare kalt "den unge mora" (noen av venninnene mine er noen av mødrene som er ca 35) Hvis du er 40 år når du får din første unge, vel det kan det være ufattelig mange grunner til, barnløshet, har ikke passet før, eller ikke funnet den rette, men går da ut i fra at de fleste HELST ville hatt barnet litt tidligere. Ikke halshugg meg da.

[Verdens peneste gutter er mine]

Bare fordi det nevnes utdannelse så tar dere som er unge mødre det som kritikk. Dere må da ha veldig dårlig samvittighet når dere tar alt som kritikk når noen kommer inn på det med utdannelse. Er da ingenting å skamme seg over å være ung mor, det er heller ingenting å skamme seg over å være moden mor. En annen ting jeg vil komme inn på, alle i 20 årene klarer ikke få barn enda de prøver. Kjenner mange som prøvde å få barn tidlig men som strevde i mange år og var godt oppi 30 årene før de fikk barn. Jeg ser fordeler med å både være ung mor og moden mor jeg da.

 

Som ung mor kan du skaffe deg utdannelse etter du får barn, og ha overskudd til barna dine. Øknomien er kanskje ikke den beste men det går an å jobbe seg oppover. Når ungene er voksne kan enn da ta reisene som andre tok da de var yngre for du er jo ikke for gammel til å reise da.

 

De som er modne foreldre har ofte en bedre økonomi, har fått utdannelsen de vil ha, har ofte god økonomi og har opplevd mye med reiser osv. Har en del livserfaring. Har ofte mer orden i livet sitt enn yngre, da de ofte er godt etablert med mann, hus, jobb og bil.

 

 

 

[*Bluberrypai*og 3 prinsesser=)]

Wow, det synes jeg er tøfft av henne. 18år og tobarnsmor, all ære til henne.

 

Dere er jammen tidlige i deres familie=)

[Newton & Prinsessen på erten]

Når tenåringer får barn syntes jeg det er ungt, altså frem til de fyller 20.

 

Men det betyr ikke at de ikke kan klare det, men jeg tror det blir tøffere på noen måter.

 

I England har de en bekymringsverdig mengde tenåringsmødre.

Der har de heller ikke samme støtteapparatet som vi har her.

[Loyloy]

^^ og i flg en undersøkelse i dk er barn av foreldre melom 30-45 langt lykkeligere og har et bedre helbred både fysisk og psykisk enn barn av foreldre 15-30 ....

 

 

men det er jo ikke det hun spør om... hun spør hva vi anser som ungt.

[Verdens peneste gutter er mine]

Ung mor synnest jeg er under 20 år

Moden mor synnest jeg er over 38 år

[Gjest Lille jenta mi]

Jeg var 23 år da jeg fikk datteren min, i følge alle vennene mine var jeg en ung mor..men synes ikke det selv egentlig..er vel ung i forhold til andre som starter når de er 30år..men synes helst at mødre under 20 er "unge mødre" i den forstand........

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Jeg var ung som ble gravid i en alder av 17år.

Og jeg mener selv jeg var altor ung til det. Men jeg har tatt ansvaret og jeg tror og mener at sønnen min har det så godt han kan ha det.

 

De to første årene i hans liv bodde jeg hos mine foreldre. Jeg ble sammen me en type, men presenterte ikke de for hverandre før 9mnd etterpå. Rett og slett fordi jeg vile være sikker på at jeg hadde valgt rett og at følelsene var ekte. Jeg ville beskytte Daniel for det at han skulle ha mange stefedre.

Når de da møttes ble de kompiser med engang.

Vi ventet enda et år før jeg flyttet inn med han, og nå bor vi sammen som en familie, For meg var dette et riktig valg, det å ta lang tid mellom at de jeg elsket skulle få møtes.

For alles parter.

 

Angående utdannelse gikk jeg når jeg var gravid, på vgs. Da tok jeg opp fag fra tiden jeg bodde i Drammen, de fagene jeg ikke bestod i, fordi jeg ikke gadd å gjøre noe.

Tok opp fagene og bestod.

Da jeg fikk Daniel hadde jeg en mnd permisjon fra skolen, og kom tilbake igjen.

Da Daniel var litt over året sluttet jeg på skolen, med dette var av helt andre årsaker enn at jeg var mor.

Det var fordi jeg var hørselshemmet.

Grunnen til at jeg flyttet til Drammen da jeg gjorde det et ene året, var pga hørselstapet mitt. Da jeg kom tilbake igjen til Åfjord (da jeg var gravid) dalte karakterene ifh til det de gjorde i Drammen. (Det var to fag jeg ikke gadd å gjennomføre i Drammen, resten hadde jeg gode karakterer i..)

 

Men, forskjellene på skolen i Drammen og Åfjord var at det var mye fokus på muntlig undervisnig. Og det funker ikke for ei som er hørselshemmet!

Og heller ikke når skolen gidder å sette opp teleslynge.

 

Derfor besluttet jeg å avslutte skolen, være sammen me Daniel og ta opp skolegangen senere.

Det har jeg nå gjort, ved å ta det gjennom NKI.

Mange mener at det ikke er noe bra, men for MEG er det det JEG vil

Det er noe jeg vet jeg kan klare. Fordi da kan jeg styre det slik jeg vil, og det er ikke noe muntlig undv. Jeg sliter me hørselen min, og jeg kommer ikke til å gå på vanlig skole igjen.

Da skal jeg lære meg tegnspråk først, for å få tolk.

 

Jeg er svært ung, men jeg lever nå som andre.

Jeg gleder meg til å fortsette livet uten å føle meg så ung, etter jeg ble 20år følte jeg meg litt eldre!! =)

 

Men det hadde kanskje noe med at jeg bodde hjemme.

Men det førte jo til noe godt også, nemlig at jeg fikk spart opp egenkapital!

Og det er vel så bra, å ha noe i bakhånd:)

[rødhette*]

Når jeg hører "ung mor" tenker jeg under 25 år..

[solstråle69]

Jeg dømmer overhodet ingen som velger å bli mor, uansett alder. Og nei, jeg hadde ingen ønsker om barn før jeg ble 36....