Jeg er så sjokket over mannen min:(

[Anonym bruker]

Jeg vet ikkje hva jeg skal gjøre, er så fortvila nå..

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne men her kommer de..

 

Mannen min er veldi gla i jobben sin å er der helst 1-3 timer lenger enn han egentli skal, å har han fri må han nedom en gang uansett.. finner på noe som han skal ha så han har en unnskyldning til å reise ned..

når han kommer hjem fra jobb går han å legger seg eller sitter å piller tv spill hele kvelden.. så jeg må ta ungene alene hver kveld.. de er 2år og 5 mnd.. den minste ammes ennå.. å om jeg vil ha hjelp til å ta av bordet eller noe i den dur sier han at han er så sliten å st de er min jobb å ta seg av hjemmet siden jeg ikke jobber fortiden..

Er de sånn hjemme hos andre også eller?

 

De jeg nå har sakt kan jeg leve med, men de jeg skriver nå vet jeg ikke om jeg takler:(

I går lå vi i sengen å snakket om framtiden å følelsane våre å sann..

jeg er så usikker fortiden noe som han vet, men er ikke intrisert i å forandre seg.. jeg vet ikke hvordan vi kom inn på de, men han sa at alt ville bli så mye bedre om ikke eldste sønnen vår fantes, eller om han satt i rullestol å berre var hjemme en gang i uka.. han ville til og med si i fra seg farskapet så han slapp å ha noe me sønnen vår å gjøre..jeg elsker jo mine barn like mye å kunne ikke byttet dem vek for noen ting.. ikke en gang alt i verden..

jeg har egentli lyst å berre gå min vei å finne min egen plass å bu, men så tenker jeg på alt vi har sammen å hvordan familien ville tatt de:(

hva sier dere der ute om dette, børr jeg godta de??????

 

hilsen fortvila mamma

 

 

(samme som småtroll 2-3)

[Hva skjer'a?♂]

Jeg er ingen spesialist men for meg høres det ut som at han er syk, deprimert.

[Anonym bruker]

Det at han bare jobber, spiller tv-spill og ikke hjelper til er jo bare et uttrykk for at han driter i dere.

Hvem hadde ikke blitt sjokka over at han sier/tenker sånn om sønnen sin. Jeg hadde ikke latt han være alene med ungene et sekund. Høres ut som han er truende til hva som helst. Kom deg vekk så fort som mulig.

[Anonym bruker]

seriøst, når noen kan si noe sånt så må det være noe som ligger bak. han kan jo kanskje være deprimert av noe slag.. vet at fetteren min slet med depresjoner etter at eldstemann ble født. han nektet å ta seg av han. ville ikke holde han osv.. til slutt kom det frem at han var så redd for å bli glad i han.. pga at han for noen år tilbake mistet broren sin.. og han ville ikke bli så glad i noen igjen for han ville ikke oppleve det igjen...

 

men samtidig så virker det jo ikke som at det feiler mannen din siden han vil at ungen skal bli plassert vekk og satt i rullestol..

 

hadde jeg vært deg ville jeg bedt han om å gå til en psykolog eller noe..og om det ikke ble bedre så ville jeg rett ogs lett flyttet der ifra.. en slik pappa har ingen barn godt av å bo med

[Anonym bruker]

Kjære vene...skjønner at du er sjokka!!!

Dette hadde i hvert fall ikke jeg taklet. Enten er han som andre sier her deprimert, eller så er han rett og slett psykopat, fullstendig uten empati, og da er det ikke mye håp. Min umiddelbare følelse uten å kjenne til noe annet enn det du skriver, er: Ta med deg ungene og kom deg bort fort som svint. Han takler tydeligvis ikke oppgaven å være far.

[Synne&TheTerminator]

Jeg pleier ikke å svare på sånne innlegg, men må si jeg er helt sjokket over det han sa om eldse sønnen deres!!1

Herrgud før en mann!!

 

Nei vettu, jeg hadde reist derfra med engang, så kan han sitte forran tv/pc med alle spillene sine!

Herregud!

[Anonym bruker]

Han er veldi flink me den minste, men blir helt galen av den eldste..

jeg har veldi lyst å reise men er så usikker på hvordan jeg skal gjøre de.. å så er jeg av dem som ikke liker å gjøre noen vondt..

[Anonym bruker]

Hvis du ikke liker å gjøre noen vondt, så dra! Ellers blir det vondt for barna dine, og særlig den eldste (hvem vet forresten hvordan han blir med den yngste etterhvert også, når trassalderen kommer, osv). Nei, en slik mann kan du ikke leve med. Det han har sagt er helt uakseptabelt og ikke minst unormalt.

Trenger du praktiske råd, er det mange her på dib med erfaring om hvordan man kan gå fram i starten som alenemor.

[Anonym bruker]

Du bør tenke på hva ungene dine får ut av å leve i hus med denne mannen. Han er i beste fall en svær lat egoist, antakeligvis er han mer enn det også. Dere fortjener vel noe bedre enn dette? Hva skal du med en som så tydelig sier at han ikke bryr seg om sin egen sønn?! Rett og slett helt vanvittig. Vurder seriøst muligheter for å flytte eller skaffe dere hjelp på familievernkontor e.l. Høres ihvertfall ut som om mannen din trenger foreldreveiledning.

[Gjest]

Den yngste kommer til å bli 2 år den også, og da er han sikkert like lei.

 

Vet du hva - sånt går det ikke an å si av mannen din. Enten har han psykiske problemer, og da trenger han hjelp, eller så er han ingenting å samle på - om det er sånn han er ti lvanlig.

 

Personlig så er de første punktene du setter opp, de du sier du kan leve med, nok for meg... Han setter jobb og tv-spill foran deg og ungene, og det at han i det hele tatt kan si noe sånn om sitt eldste barn vitner om at han mangler helt farsfølelsen for barnet. Kanskje han ikke kjenner ungen i det hele tatt? Vil du ha en sånn rollemodell for ungene dine?

 

Og ikke tenk på hva familien sier osv - det er dine barn dette handler om! Og jeg er i grunn sikker på at familien støtter deg uansett når de får hiøre hva han har sagt...

 

Lykke til! Det blir ikke enkelt, men innerst inne vet du hva du må gjøre, ikke sant?

[fox`y]

ble helt skokka jeg nå når jeg leser dette med elstesønnen deres.i mine øyne høres mannen din ut som en egoist uten følelser rett å slett,syk mann.sjønner ikke at noen kan si noe slikt om et barn, de er dyrebare å vi er heldige som har fått en slik gave.

 

jeg har kvittet meg me mannen min vist han har utalt seg slikt til meg,har rett å slett ikke giddet.barna kommer først rett å slett.å jeg tror familien har støttet meg når jeg har fortalt hele historien.. du må ikke tenke på hva andre kommer til å si.tenk først og fremst på deg og barna. du er rollefiguren til barna dine..

 

håper du finner en løsning.Lykke til....

[Loglady]

Utsagnet hans er hinsides sjokkerende. Valget er ditt.

[Søtmons]

Jeg er også sjokkert over mannen din!!!!!!!!! Jeg hadde aldri funnet meg i NOE av det du beskriver. Skal du fortsette å bo med han anbefaler jeg på det sterkeste familieterapi. Kan godt tenke meg at din mann er typen som syns det er teit... da er det bare å reise fra han.

 

 

 

[Anonym bruker]

Han er av dem som synes de er teit ja.. å er ikke interiset å gå i noe terapi.. vi har snakket litt sammen, å han sier han bare sa di tingene fordi han vill såre meg fordi han var sint på meg..

Jeg elsker barna mine over alt på denn jord å vil at di skal ha de godt her i verden.. han kom ikke å bodde med oss før sønnen vår var 7 mnd ellers var de bare helgebesøk på grunn av jobb.. å da var det rett på skolebenken for oss begge å da hadde han i tillegg jobb på kveldstid.. han føler rett å slett at de ikke er hans sønn.. han sier han har blitt gladere i han, men skal jeg bare sette grensen med dette å gå min vei?

[Gjest]

Ja, det skal du! Han er fryktelig umoden hvis han ikke innser at han har et stort problem i forhold til familien, særlig sønnen sin, og spesielt siden han heller ikke er interessert i å ta imot hjelp eller veiledning.

Nå må DU gjøre det riktige! Hva trenger du han til da?

[Anonym bruker]

Leste en artikkel om vold mot barn. Fryktelig trist og lese. Er i foreldre og barn magasinet. At vi kvinner ikke er flinkere til og beskytte barna våre. Spesiellt når faresignalene er der.

Mannen din virker ikke helt stabil. Ikke la dette eskalere til noe verre! Ikke utsettt barna dine for fare bare for at du ikke synes det er tøft og gå.

Rettsmedisiner, og forsker Arne Stray-Pedersen: Han forteller at omsorgspersoner som skader barnet har et lite sosialt nettverk, OG DE HAR ET BEGRENSET FORSTÅELSE AV HVA OMSORG INNEBÆRER.

Han fortsetter: -Jeg tror ingen voksne går inn for å skade et barn med vilje, men noen gjør det likevel I FRUSTRASJON.

 

Hvert år dør rundt 50 norske barn under 4 år uventet. 6 prosent av disse dør pga omsorgssvikt, mishandling og drap.

 

Ikke la dine barn være en av disse 6 prosentene!!!

[Gjest]

Sånn skal det ikke være i en familie!

Ta kontakt med familievernkontoret slik at dere får ryddet opp i ting.

Jeg ble mektig provosert over oppførselen hans i 1. avsnittet ditt, og tenkte å si noe om at vi ikke lenger lever etter 50-talls-normer, men etter å ha lest del 2. tenker jeg bare at dere må få hjelp!

 

En pappa skal være hjemme og omgås barna sine selv om han jobber. Du kan dessuten hilse din mann og si at jeg synes det er mye mer slitsomt å gå hjemme med kun én baby enn det var å jobbe! Da bør han jo kunne tenke seg hvordan det er for deg som har to barn å se etter.

 

Helt til slutt

Nei, det er ikke sånn hjemme hos oss.

Her kommer pappaen hjem når han er ferdig på jobb, hjelper til med det som trengs å gjøres av husarbeid, koser/leker med mini og hjelper til å legge ham. Etter at mini har sovnet hender det en sjelden gang at han setter seg ved pc eller tv, men det gjør jo jeg også...

Her tar begge sin del av ansvaret for at mini skal ha det bra, og huset være i noenlunde orden!

 

Håper ting ordner seg for dere, og at dere får hjelp!

[Gjest]

Jeg ser lenger opp at han ikke er intr. i terapi ... gi ham et ultimatum. Enten får dere hjelp eller så flytter du ut. (Hvis du er redd han skal skade deg eller barna flytter du bare, uten å gi noe ultimatum først!)

 

Stor varm klem

fra

[Anonym bruker]

Hvis du bare tenker på det DU helst vil, hva er det? Jeg hadde aldri blitt en eneste dag til om mannen min sa noe slikt og jeg har sjeldent blitt så sjokkert over noe. Lykke til med alt!

[Anonym bruker]

Er det deg igjen Angelmumtil4...? Har ikke du dratt ennå? Nå må du se og handle snart, ikke bare prate...

[Anonym bruker]

Nei er ikke angelmumtil4.. Hun hadde 4 barn ikke sant??

[Anonym bruker]

Jo, men ga fra seg 2 av de!

[Anonym bruker]

var da ikke det hun skrev da,hun har jo tett oppfølging av de,og har godt sammarbeid med faren,så vi skal ikke sitte her inne å dømme hun. Men syntes det er stygt gjort av deg å opplyse alle hvem hun er. Tenk om det hadde vært deg i samme situasjon.

Men men, dette er ikke et krangle inlegg,så la det bli med dette.

[Anonym bruker]

Så det var deg likevel ja... jaja...smart ;-)

[Anonym bruker]

hvorfor spør du så utrolig dumt...? om du bør godta det? herregud... er du så dum at du ikke vet svaret på det uten å måtte spørre andre?