Anonym bruker Skrevet 6. januar 2008 #1 Skrevet 6. januar 2008 hei min kjæreste har blitt gravid for over 12 uker siden, og hun har lyst på barnet, og sier at abort kan hun ikke leve med (da hadde hun tatt livet av seg) og jeg har prøft og snakket henne til fornuft, og prøve og få henne til og fårstå at abort er en av de beste løsningene, hvis det ikke er den beste... for hun er under 18 og jeg er over 18. vi har visst at hun har vært gravid i 6 uker og fra dag 2 så har jeg prøft og fått henne til og fårstå at i vår situasjon så er abort en av de beste veiene. jeg mener at ingen av oss er voksne nåkk til og ta oss av et barn, men hun mener at vi er det. og vi har vert til jordmor og rådgiver. og etter mye om og men så har jordmoren, rådgiveren og barnevernet kommet inn i saken. og alle partene har rådet oss til og ta abort for i en slik livs situasjon som vi er i nå så er det ikke "heldig" og få barn... fordi min kjære sliter med sosiale ferdigheter og er såppas ung. og de 3 "midlene" har har opplyst om at hvis hun føder barnen så er det med stor sansynlighet at det blir tvangs flyttet til en fosterfamilie. p.g.a vår livs situasjon. og hun har sakt: jeg klare ikke og leve med at barnet blir tvangs flyttet. (da hadde hun tatt livet av seg) og jeg har prøft og overtale henne og har selv ut-talt meg om at jeg ikke overhodet ønsker noe barn med henne ennå. men jeg ønsker barn med henne... og jeg har sakt at jeg kommer til og støtte henne uansett... har noen noen synspunkter på dette? fant ikke noen annen link som passet bedre til denne saken... takker fårr alle svar c",)
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2008 #2 Skrevet 6. januar 2008 Heihei:) vanskelig situasjon dette her. også fordi ikke vi vet noe om fortid, osv . Men man kan ikke tvinge en jente i norge til å ta abort. Jeg syns enten hun trenger noen å snakke med som kanskje forstår henne på begge syn. At det første dere burde tenke på nå er barnet og ikke være egoistiske. Hvordan vil barnet få det? hvordan vil dere klare det? Mange unge som klarer få barn. Men spørs jo totalt på livshistorien. Og på meg virker det som det er noe i deres situasjon som ikke er som den skal. Husk å støtte henne, og ikke virk som du tvinger henne. Press er en stor faktor for at ting vil gå andre veien. Lykketil Håper alt løser seg
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2008 #3 Skrevet 6. januar 2008 Ps.. Nå er dere også over abort grensen. SÅ om dere får godkjent søknad er mindre liten. Så regner med at barnet blir
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2008 #4 Skrevet 6. januar 2008 ja vi vet vi er over abort grensen.... men var ikke det nårr vi fant det ut... og jordmoren hun er sterkt imot abort.... men i en slik situasjon så ombestemte hun seg og sa at det beste for oss og barnet var at hun tok abort... alle som kjenner situasjonen har syntes det hadde vert best med abort. men hun tenker ikke langsiktig og tror at alt vill bli som og "danse på roser" så oppi alt dette så sjønner jeg meg ikke på hun. hvordan kan man hvere så blind og ikke se virkeligheten?
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2008 #5 Skrevet 6. januar 2008 Blir skikkelig provosert at det du skriver her. Typisk mannfolk. Du tror det er så enkelt å ta abort, bare ta vekk dette barnet (som allerede ser ut som et barn på UL), og så er alt i boks? Det er HUN som skal ha forferdelige smerter ved abort (ja, fordi så sen abort ikke kan utføres på annen måte enn at hun "føder" babyen), HUN kommer til å kjenne det på kroppen i flere uker etterpå, og HUN kommer til å slite med samvittigheten, tomhetsfølelsen og andre psykiske ting. Når du skriver at du er over 18 og hun er under 18, burde kanskje du ta ansvar så hun ikke skulle bli gravid i utgangspunktet? Finnes faktisk masse sånne egoistiske guttehvalper (kan dessverre ikke kalle deg et mannfolk) som ikke gidder å ta ansvar for prevensjon for å å presse jenta til abort når "uhellet" er ute. Istedet for å presse henne burde du støtte henne og legge til rette for at dere faktisk KAN beholde dette barnet etter at det er født, at det ikke blir flyttet til et fosterfamilie, fordi som jeg har skjønt her, så har jenta veldig lyst på å være mor for denne babyen. Dere må gjennom et nemnd, og det kan ta et par uker, og i uke 15.-16. er det faktisk noen babyer som sparker så mammaen kan føle det. Hvordan blir det for kjæresten din å fjerne babyen etter at hun har følt den sparke i magen sin?? Det jordmoren sier her, at senabort er løsningen, høres helt vanvittig ut. Forresten, ingen vet hvilken mor din kjæreste kommer til å bli før hun faktisk får prøvd morsrollen. Kjenner noen jenter som ble uplanlagt gravide, ei av dem var bare 15 år, og de gikk over fra å være fnisete tenåringer som var ute på byen hver helg, til å være ansvarsfulle mødre, som var like glade i sine barn som de over 20. Barn blir ikke tvangsflyttet fra sin mor etter fødsel bare fordi hun er ung eller sliter med noe. De blir det kun hvis mor er voldelig, ALVORLIG psykisk syk eller driver med stoff. De andre som sliter med psykiske, økonomiske eller andre ting får faktisk hjelp hos et helseteam på stedet der dere bor. Beundrer faktisk kjæresten din for at hun blir presset av så mye mennesker og ikke gir etter. Forresten, er det hun som er voksen av dere to og tør å takle konsekvensene av DERES felles tabbe.
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2008 #6 Skrevet 6. januar 2008 Det er vel hun som er overkjørt her, og ikke du. Du er den som overkjører. Og herregud da mann, "over kjørt", "fårstår"? Er du sikker på at det er du som er over 18 og voksen her? De fleste over 18 klarer å skrive enkle ord uten slike barnefeil. Jepp, hormonell her, men hva forventer du av kranglesiden? Finnes faktisk en debatt som heter "Beholde barnet?"
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2008 #7 Skrevet 6. januar 2008 felles tabbe? hun sa hunn jikk på p-piller og jeg kjøpte piller til henne og hun sa hun tok.... men hun kastet de bare... å etter en stunn så oppdaget jeg det... og hun tilsto at hun hadde sluttet med p-piller.... så jeg vet ikke hvordan jeg skall fårklare nermere.... en å si at jeg er blitt "OVER KJØRT" så viss du mener jeg fårtjener å bli tvinkt til og bli far noe jeg overhode har lyst til i en så ung alder, bare fordi jeg stolte på kjeresten min etter 1 år... så syns jeg du skall fårklare hvorfår...
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2008 #8 Skrevet 6. januar 2008 hei igjen... du skrev om problemer hun har. hvis hun også har selvmordstanker. er hun jo også pyskisk ustabil og burde heller ikke få barn
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2008 #9 Skrevet 6. januar 2008 Ok, hvis du er så ansvarlig som du utgir deg for å være, så burde du jo vite at p-piller kan svikte i enkelte tilfelle, og at resultatet av sex kan bli graviditet uansett hva man bruker? Så hvis man absolutt ikke vil ha barn, bør man heller ikke ha sex. Hvis det er du som er voksen i forholdet, så burde du kanskje tre på deg en kondom og ta ansvar istedet for å overlate det til kjæresten din som du beskriver som ung og uansvarlig? Og du trenger strengt tatt ikke være far til dette barnet hvis du ikke vil, det går an å fraskrive seg foreldreansvaret eller få avtale der du ikke har samvær med barnet. Ingen i dette landet blir tvunget til noe de ikke vil, men man må ta ansvar for sine handlinger. Lett for mannfolk å bare rømme fra konsekvenser og presse dama til abort. Og når det gjelder selvmordstanker, så finnes det faktisk hjelp å få, for eksempel å bo på et barnevernsenter der hun får hjelp både med barnet og sine egne problemer. Å presse ei med selvmordstanker til abort er ihvertfall det verste man kan gjøre. For øvrig tror jeg at hele innlegget er tull, ingen over 10 år skriver så mye feil:)
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2008 #10 Skrevet 6. januar 2008 Det førstejeg tenkte da jeg leste dette i natt var: Kødder du eller?? Men er jo tragisk hvs det er sant da.
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2008 #11 Skrevet 6. januar 2008 Jeg har et vennepar som fikk barn før hun var 18, de befant seg i en livssituasjon som mange vil kalle håpløs. Ingen utdanning, ingen penger, måtte dessverre gå på sosialen, MEN de jobbet hardt for å klare det, tok ansvar for sine handlinger. Abort var aldri et alternativ. I dag har det begge utdanning, eier egen bolig, har fått flere barn og de koser seg med det livet de har bygget opp sammen. Så ikke kom her og si at alt er svart, man MÅ ta ansvar for sine handlinger så får en heller ta en dag av gangen. Her er det snakk om et lite barn, et lite forsvarsløst barn som trenger omsorg og kjærlighet. Vil du virkelig kvitte deg med det? Det er jo det nydligste noen kan oppleve, å føde et barn. Dere møter en tøff tid, men stå på sammen for barnet så vet jeg at dere klarer det!! So what om dere mister en del av ungdomstiden, det får dere heller akseptere etter å satt dere i denne situasjonen!! Voks opp og ta ansvar!!!!
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2008 #12 Skrevet 6. januar 2008 Det er faktisk noe som heter lese- og skrivevansker, har du tenkt på det? Jeg synes det er veldig smålig av anonym over her å disse noen for skrivefeilene... Når det er sagt, forstår jeg hvorfor HI mener at abort er den beste løsningen i denne situasjonen, rent objektivt. Som far er du nesten fratatt bestemmelsesrett for om du vil bli foreldre, sånn er det bare i og med at graviditet handler om kvinnens kropp. Men; Dette er ikke riktig forum å få konstruktive og gode råd!! Mange her har vært prøvere i lengre tid, og er overlykkelige for barnet de har i mangen. Vi har masse positive følelser knyttet til det å bli foreldre og jeg skal love deg- når du kjenner babyen sparke... Med andre ord; forskjell mellom fornuft og følelser..
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2008 #13 Skrevet 6. januar 2008 Si ifra deg farskapet, det er ingen som tvinger deg til å omgås med barnet. Å tvinge ei jente til å ta abort når hun absolutt ikke er klar for det syns jeg er veldig urettferdig, det er hun som går og bærer på dette fosteret, IKKE du!! Jeg skjønner at du har det vanskelig du også, men dette burde du ha tenkt på fra den første dagen dere hadde sex, ting kan skje!! For 2 år siden ble jeg gravid selvom jeg gikk på p-piller, og jeg tok pilla HVER dag. Jeg gikk da igjennom en abort og det er noe jeg aldri skal gjøre mer i hele mitt liv, jeg er fortsatt sammen med den samme og vi bestemte oss for et halvt år siden å prøve og få barn. Og det tok lang tid før det gjorde noe "utslag" og jeg hadde helt angst for at jeg ikke kunne bli gravid igjen fordi jeg hadde vært så dum og tatt abort, jeg var helt ødelagt. Men nå har lykke snudd seg for oss:) Og det kan den gjøre for deg også hvis du ser litt positvit på dette, du veit ikke hvordan kjæresten din blir nå hun blir mor. Selvom hun er litt vanskelig nå har hun mange måneder å vokse på, og nå er det er du som er problemet!!
Høstlys Skrevet 6. januar 2008 #14 Skrevet 6. januar 2008 Enig! Nå er det på tide å innse at alle debattene og diskusjonene om beholde /ikke beholde nå er over, og at avgjørelsen beklageligvis for din del nå er tatt. Ingen vei tilbake nå, hun er skråsikker på å beholde, og sånn blir det! Stopp presset, du gjør alt bare mye vanskeligere. Nå har du valget mellom ett av to: 1) Stikke av/ ikke vedkjenne deg farskapet, og legge hele skjebnen /fremtiden til barnet ditt i morens hender (med psykiske problemer og dårlige sosiale ferdigheter) 2) Bli værende i forholdet og hjelpe til /involere deg i barneoppdragelsen. Hjelpe partneren din til å bli en enda bedre mor ved å bidra med støtte og hjelp. Ditt valg.
Jannamor Skrevet 6. januar 2008 #15 Skrevet 6. januar 2008 dette er krangle siden... heheh du vet det? For det første blir jeg helt opphengt i dine ekstremt graverende skrivefeil. Ja, jeg slurver endel selv, men dette er virkelig ille. Desverre får det meg til å underbygge det du selv sier om deres manglende evne til å få barn, eller klare og gi barnet det barnet fortjener. Det er IKKE deg og din kjære dette gjelder det er BARNET! Det er deres PLIKT og gi barnet det absoulutt beste dere overhode kan. Nå er dere over grensen for abort. Og jeg synes ikke det er riktig og DREPE barnet, hvilket dere nå gjør, hvis dere tar abort. Vel, hvis barnevernet sier, at dere kommer til å miste barnet har dere ikke så mye valg. Se på det som positivt. Da vil barnet komme til noen som ønsker det og som er fullt kompetente til å ta seg av det. Enda enklere er det når barnet er nyfødt og ikke har et klart minne av sine foreldre, på samme måte som et større barn. Når det gjelder din kjære, så må du få henne til psykolog snarest. En slik oppførsel er helt totalt uakseptabel. Tenk på denne motvasjonen for henne. Hun vil ha barnet, men alle jobber mot henne... hvorfor det? Jo fordi hun sliter (som du forklarer det) både sosialt (og i mine øyne) psykisk. Dette er IKKE BRA FOR BARNET. Hvis hun jobber med seg selv, for å få en positiv utvikling på disse punktene, og dere jobber sammen mot å forbedre dere, vil dere og hun på sikt igjen få foreldre ansvar over barnet deres. Det må være et mål. At dere sammen kan vokse på dette å bli gode foreldre til det USKYLDIGE barnet i magen som fortjener det aller beste. Til abort. -så må hun bestemme det selv, men jo lengre hun evt venter jo verre er det. man kan få abort frem til uke 16 i spesielle tilfeller. Et argument, kan jo være at hun skal jobbe med seg selv, for å bli en best mulig mor på sikt. Jobber hun med seg selv, vil dere kunne prøve igjen om noen år. og da vil dere begge være mye bedre skikket til dette. Alt ordner seg
Jannamor Skrevet 6. januar 2008 #16 Skrevet 6. januar 2008 Vil bare legge til at jeg synes det er bra du tar ansvar nå, selvom en dong ikke kunne skadet på et tidligere stadium ellers så er det hun som er gravid og kjenner alle følelsene i seg, dette er vanvittig vanskelig for henne, og tror ikke hun føer at hun møter så mye støtte. prøv å støtt henne. tvang går ofte motsatt vei
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2008 #17 Skrevet 6. januar 2008 hei d e my fårnufti som kjæmm framm hær. å æ har itj samvittihet t å stekk av å lætt mora ta alltj ansvare... fårr da har æ itj nå mulihet fårr å få fårbedra situasjon... å fåræstn ja... æ har et snev av læse å skrivevanska... men ka har d me saken å jørra? xD tru æ kjæmm ut tå situasjon like bra ferde.... skreiv på dialækt no så ingen kannj klag på at d e skrivefeil nårr æ skriv på bokmål. å takk t allj som har mefølels i saken.....
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2008 #18 Skrevet 6. januar 2008 Hvorfor i all verden skal han få lov å stikke fra hele farskapet??? Det er bare feigt! Skal denne jenta sitte med omsorgen alene?? Og hva med barnet skal ikke det få kjenne sin far?? Tipper det ikke er så kjekt alltid å sitte som alenemor eller alenefar... Og til dere som hele tiden skal henge der opp i skrivefeil, kan dere ikke bare drite i det???? Det eg som regel en grunn for det og det trenger vel ikke HI å bli kritisert for!! Det er jo ikke derfor han skriver her.. kan jo ikke kjeppjage folk bort fra forumet pga av noe sånt.. Er dere som alltid må kritisere så j....... perfekte da????
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2008 #19 Skrevet 6. januar 2008 "For det første blir jeg helt opphengt i dine ekstremt graverende skrivefeil. Ja, jeg slurver endel selv, men dette er virkelig ille. Desverre får det meg til å underbygge det du selv sier om deres manglende evne til å få barn, eller klare og gi barnet det barnet fortjener." Herregud! Det er faktisk noe som heter dysleksi. Mener du at foreldre med lese- og skrivevansker ikke kan gi barnet det det trenger? Nå vet ikke jeg om Hi her har dysleksi, men skrivefeil på et internettforum har vel ingenting med evnen som foreldre å gjøre? "deres manglende evne til å få barn" Manglende evne til å få barn? Vel de har nå klart å lage barnet, men det å ta seg av det er vel heller problemet, MEN lese- og skrivevansker har NADA med å være en god forelder eller ikke å gjøre. DJIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIZZZZZZZZZZZ
storbil Skrevet 6. januar 2008 #20 Skrevet 6. januar 2008 Enig i at vi ikke skal henge oss opp i skrivefeil. Det blir for dumt. Hi skriver ovenfor her at han ikke kommer til å stikke av fra ansvaret. Syns det er flott at du tar ansvar Hi selv om du føler deg lurt. Stå på. Det vil nok bli bedre etterhvert. Ønsker dere all verdens lykke til:-)
Jannamor Skrevet 6. januar 2008 #21 Skrevet 6. januar 2008 hva med å kommentere det, si beklager skrivefeilene, men? Ikke bare jeg som har kommentert dette. Det er han selv som sa, at de hadde manglende evne til å være foreldre nå, jeg bare kommenterte det Ja det er lov med dysleksi, selvfølgelig og jeg forventer ikke mye. Jeg skriver som en klakk selv. Har tatt din side i slike diskusjoner mange ganger, men dette er seriøst noe av det verste jeg har sett. Når HI ikke har kommentert dette selv, kan man ikke annet enn å forvente at det blir kommentert. Ja dette er et internett forum. Og ja, det er uformelt, og ja det er skravling og krangling. Men alikevel er skriften det eneste vi har her inne. Det eneste vi kan bli tolket utfra. OG HIs innlegg er vanvittig dårlig skrevet. Og nei, dårlig skriftspråk har ingenting med om man er god forelder eller ikke. Det er HIs egne ord ikke mine. Nå kan vi fokusere denne debatten på barnet i magen og ikke skriftspråk. Det kan vi lage en egen tråd om!
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2008 #22 Skrevet 6. januar 2008 Hvorfor legge ut dette på krangle?? dA BER DU JO OM Å BLI BOMBARDERT AV HORMONELLE KVINNFOLK!!!
Anonym bruker Skrevet 6. januar 2008 #23 Skrevet 6. januar 2008 Har eg dotte av eller nokke???? Når kunne gutta kjøpe p-piller?Ikke det på resept lenger,må ikke jenta ordne sånne ting selv?
Jannamor Skrevet 6. januar 2008 #24 Skrevet 6. januar 2008 hva med kondom???? jeg bare spør!!! er det virklig så ille, med sex med kondom for å unngå kjønnsukdommer og uønsket graviditet?
Ikkelektuell Skrevet 6. januar 2008 #25 Skrevet 6. januar 2008 Når vi snakker om prevensjon; det skulle vært mentale kondomer på markedet, så kunne du idioti-runket i fred, uten å la det gå utover oss andre.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå