Hva er egentlig poenget med å.....?

[~~DoraDora~~]

holde barnet unna kake på dets første fødselsdag? Skjønner ikke helt det jeg.

 

 

La oss si at barnet blir 87 år gammel, og dersom en nekter barnet å smake kake på dets første fødselsdag, så vil det si at av 87 gebursdager, så har de spist kake 86 av de. Hva var da poenget med å nekte gullet å smake litt kake på den første?

 

 

En ettåring forstår at alle de andre koser seg med noe annet enn han/henne, dersom de ikke får smake.Hvorfor holde hovedpersonen den dagen uttafor?

 

Dagen da de smaker kake for første gang kommer uansett. Har det noe å si om den kommer når de er ett i stedetfor halvannet?

[Gjest -<<-]

Hva er poenget med å spise kake, 'a?

 

Den problemstillingen kan jo like gjerne snus på hodet.

[NoDoubt]

For enkelte betyr det visst veldig mye!

Tenk så mye bedre liv 87-åringen hat fått når den ikke fikk kake på 1-årsdagen;-)

[~sjiraff~]

Min ett åring skjønte ikke at hun ble holdt utenfor. Hun var strålende fornøyd med fruktsalat hun )

 

Da det er sagt så er jeg mye slappere med sukkernå enn for noen år siden (hun er 3 år), men jeg vil ikke at barn nr to heller skal vennes til for søte smaker før han har vent seg til sunn mat. Mye søt mat fører til at de ikke vil smake så mye som ikke er søtt (tror jeg da).

 

Men hvorfor henge seg opp i hva andre gjør?

[Gjest]

Fordi jeg ikke se poenget med å stappe i henne noe hun ikke vet hva er, og heller ikke poenget ved å gi hun noe usunt jeg selv ikke spiser når jeg selv har bursdag... Aldri gått glipp av noe - for meg er det ikke livets undergang om jeg ikke får et kakestykke til bursdagen min. Det vil jeg helst ikke ha.

[Twintipp og himmelblå]

Bursdag=kake da..

Skjønner heller ikke hva det sukkeret i et kakestykke kan føre til av forferdeligheter.. Et lite barn orker stort sett to biter av et stykke kake.

Så lenge ikke ungen lider, men faktisk koooser seg med det, flipper ikke jeg av den grunn..

[NoDoubt]

Hva er da poenget med å servere kake i bursdag når ingen i bursdagsbarnets familie spiser kake?

Hva med å vise vanene sine til familie og. Jeg hadde ikke bakt kake viss vi ikke spiste det selv. Da hadde jeg servert det vi ville hatt. Tror alle gjester hadde syns det var helt greit.

[solstråle69]

Poenget med kake, pila - er at de fleste synes det er godt. :-)

 

Tror forøvrig ikke det har noe å si for fremtiden hvorvidt barna får smake kake på 1-årsdagen eller ikke.

[Mamma, mammaere, mammaest <3]

Jeg skal kopiere det jeg skrev i ste jeg, der svarer jeg for mine argumenter..

 

Jeg har, helt siden jenta var FØDT fått høre hvor streng jeg er. Hun var 3mdr da svigerfamilien ville dytte i henne riskrem. Hva faen skal jenta på 3mdr ha riskrem for??? Jeg var visst heeeelt teit som sa nei. De spurte flere ganger. På sin bursdag gav vi etter med kake, hun fikk smake littegrann og syns det var godt. Siden har hu spist kake en gang, i en alder av 16mdr. Jeg angrer ikke på at hun fikk smake altså, men hun brydde seg ikke så mye, spiste totre skjeer..

 

Men jeg føler at det er så utrolig mange som misforstår oss som er striks på dette her. Slik som svigerfamilien. Hun har da ikke vondt at littegrann kake/riskrem/is/whatever. Det er standardkommentaren.

 

Nå skal jeg prøve å forklare mine argumenter, så kortfattet som jeg klarer uten å puste )

 

Et av hovedargumentene er at et lite barn ikke har BRUK for søtt. De spiser mat med næringstetthet av den grunn av de vokser myyyye og trenger det. Næringstetthet altså.

 

Så kommer vi til kommentaren om at "littegrann skader ikke". Jeg er enig i det, litt kake skader ikke. Ikke litt is heller, eller en sjokoladebit. Men har ungen BRUK for det? Du spiser det, de peker, lurer på hva du har. Så lenge de ikke har smakt sjokolade før, så VET ikke de at det er godt og det er ikke selve sjokoladen de har lyst på.. Gir du ungen en av sine favoritter, f.eks en banan eller en skål med druer, så er de i de aller fleste tilfeller fornøyd med det. Storveis!

 

Jeg er enig i at det er slemt å sitte å gafle i seg sjokolade, mens ungen står å hyler på gulvet. Man må finne en erstatning til barnet, noe som ungen liker og blir fornøyd med.

 

Trikset her er å ikke introdusere ungen for at is/kake/godis er godt. De lærer FORT og neste gang du er på butikken, så gjenkjenner de pakken og du har det gående. Jenta mi var godt over et år før hun brydde seg om at det sto skåler med godt på bordet, hun tok heller fruktskålen, det gjør hun stort sett enda.

 

Så littegrann er ikke skadelig, men den skaden som skjer er at barnet LÆRER hva dette er. Slik at neste gang du spiser kake, så nytter det ikke å komme med en banan nei. Godisgalskapen er igang!

Den kommer før eller siden, hvorfor starte den med vilje før det er nødvendig??

 

Skjønner dere nå? det er ikke sukkerhysteri, det er ikke krisen det utgjør at barnet smaker litt på isen. Det er det faktum, at når ungen først får smaken på dritten, så har du det gående. Og i hvor stor grad er det nødvendig med etåringer som tigger sjokolade foran kjøkkenskapene? (for de får jammen med seg hvor det kommer fra må vite!)

 

Min erfaring er også, at ved senere introduksjon av søtsaker, så faller det mindre i smak. Dette er selvsagt veldig individuellt. Men jeg vet om flere tilfeller. Min har nå smakt sjokolade, hun tar en tygg eller to og så mister hun interessen. Er LIIIKE giret neste gang hun ser sjokoladen, men mister interessen etter kort tid da også.. Hun har jo allerede funnet sine favoritter: Banan, drue, mandarin og av og til rosiner..

[Gjest]

Hvorfor er bursdag kake...? Aldri vært sånn for min del. Ingen kake på bursdagen min i år eller noen år jeg kan huske. Samme gjelder datteren min. Intet savn.

[~~DoraDora~~]

Siklerotte

 

Kake kan være sundt også det vet du ;-) Sunt for sjela at en koser seg i blandt. Sundt for kropp og sjel at en har et normalt forhold til all mat. Det er veldig viktig at en koser seg i blant. Ikke ta gleden i fra barnet ditt bare fordi du selv ikke liker kake ;-)

[Gjest -<<-]

Joa, men de fleste synes appelsin er godt også, liksom. Så hvorfor kan man ikke like gjerne spise det?

 

Jeg driter jo langt i om HIs unger spiser kake til det tyter ut øra på dem, men denne "søtmat mååååå til for å koooose seg"-holdningen synes jeg er bare vås.

[NoDoubt]

Jeg forstår hva du mener men jeg er ikke enig!

Vi har et normalt forhold til sukker. Her får de lørdagsgodt og er fornøyde med det. Svært sjelden de maser i butikken. Spør de så sier jeg at det er ikke lørdag i dag, og da spør de ikke mer. De står heller aldri å skriker framfor skap, skuffe og kjøleskap som de vet det er noe godt i. Vi har en skuffe på kjøkkenet som er helt nede på gulvet, der er det somregel litt chips oppi. Det skjer ALDRI at de går i den skuffen. Eldste jenta har vært i den 2 ganger nå med jul for å ta pepperkake.

Det er faktisk mulig å gi barna et normalt forhold til søtsaker.

Jeg tror personlig at det frister mer viss man ikke får!

Men å gi riskrem til en baby på 3 måneder er helt unødvendig og det hadde ikke vært aktuelt hos oss heller.

 

Alt med måte:-)

[Mamma, mammaere, mammaest <3]

Signerer pila! Min datter koser seg myyye mer med en mandarin enn en sjokolade faktisk.. Enda hun er 16mdr..

[NoDoubt]

Jentene mine elsker og frukt og velger det ofte framfor søtsaker. Men de kan og spise søtsaker. Druer er nok favoritten over alle favoritter!

[~~DoraDora~~]

Unger som sjelden får smake søte produkter, blir de holeste ungene. De skjelver omtrent når de ser en sjokolade. Unger som får smake i blant, får et naturlig forhold til slikt.

 

Mine tre unger får spise kake i fødselsdagsselskaper o.l, og ellers får de gotterier kun på lørdagene. De er så vante til denne regelen, at de aldri maser om snop når vi er i butikken. De spør av og til om det er lørdag når de ser snopet, og når jeg sier nei så aksepterer de det.

 

 

Men jeg ville aldri nektet de å smake/spise dersom vi var på besøk hos noen midt i uka, og det ble satt ei kake på bordet. Uansett om de er ett år eller fem. At et spedbarn ikke får smake er noe helt annet. De skjønner jo ingenting av det. Men en ettåring forstår at de andre spiser noe de ikke får. Det er unødvendig synes jeg.

[PrincessEleanorღLeah 24.07.07ღ]

Enig m deg Mamma, mammaere, mammaest!

Selv om min lille skal få smake litt kake på bursdagen da... Synes d er helt ok at d lærer at man kan spise kake og godter når d er fest jeg da...

Men opplever samme som deg, spesielt svigerfar er fæl til å ville gi småen ting og tang..hun er ikke eldre enn 5 mnd, likevel lot han henne smake på iskake i julen...hun satt på fanget hans, og jeg rakk ikke å stoppe han...jeg synes ikke d er så sabla farlig m den bittelille smaksprøven, men hun trenger d ikke..rett og slett! Hun koser seg m middag og mme, thats it!

D verste er at han var visst veldig imot moren sin igjen, som prøvde å gi godsaker til min sambo hele tiden da han var baby...

hm...noen glemmer fort!

[Julie Angelica:)]

Dette må være opp til hver enkelt.

Her i huset fikk Julie Angelica spise så mye kake hun ville på burdagen sin (hun orket ikke mye bare så det er sagt) og jeg for min del kunne ikke tenkt meg å sitte der uten at hun skulle få smake. Det var jo hennes dag, hennes bursdag. Alle de andre 17 stj som var her, spiste kake. Kunne ikke falle meg inn å nekte henne.

 

Hun har ikke spurt etter noe som helst etterpå, så det har aldri til dags dato vært et problem. Hun får kjeks og frukt og er fornøyd med det.

Innimellom får hun også sjokolade, og det går helt fint. Når det er tomt, så er det tomt. Enkelt og greit. Dett er vårt valg, og det fungerer for oss, så får andre gjøre det som passer dem best.

[Mamma, mammaere, mammaest <3]

Men dere.. Jeg er også enig i at et naturlig forhold til sukker er det beste, jeg er ikke hysterisk på det på den måten. Datteren min skal få lørdagsgodt i årene framover, og hun skal spise kake i bursdagsselskaper til lekekameratene sine.

 

MEN jeg ser ikke vitsen med å introdusere dette før nødvendig! Det er DET som er mitt poeng. Hvorfor begynne når de er 1, når man likegjerne kan vente til de er 2? Hvorfor ikke strekke det så langt man klarer, utsette sukkersuget?

 

Og så, når de først får smaken på det. "behovet" melder seg, da trer det naturlig sunne forholdet til sukker inn..

 

skjønner?

[Gjest -<<-]

Vis meg forskning som bekrefter den påstanden?

 

Mine unger får sjelden smake mat med mye tilsatt søtning. Jeg opplever ikke at de verken skjelver av sjokolade eller er spesielt uoppdragne i forhold til denslags.

 

"Et naturlig forhold"? Øh, ja ... vi er jo som kjent skapt til å spise kake.

 

Hva er så vanskelig med "jeg gjør som jeg synes er best, andre gjør som de synes er best, og nei, ingen av ungene våre tar spesielt skade av det"?

[blittmamma07]

Alle vet at det barn ikke får det vil barn ha.

Være seg mobiltelefoner, fjernkontroller ol.

Ikke alle barn er like, men min datter på 13 fikk smake alt fra hun var liten, også sukker. Hun er den ungen som har spist minst godterier av de barna jeg kjenner. Både av de som har fått det presentert tidlig og sent.

Det kommer helt an på barnet, hvilke smaker de liker.

Nå som tenåring derimor har hun begynt å spise godteri, men det er vel pga hormonene.

Gjør hva dere vil, men jeg vil ha kake på bursdagen min!

Ikke tro at ved å nekte barn søtt når de er bittesmå at de liker søtt mindre når de blir introdusert for lørdagsgodt.

[NoDoubt]

Hehehehe;D Dillå! Blir mange skjelvene DiB barn etterhvert;-) Kaster seg over søtsakene til det er tomt mens våre barn sitter fint og tar en ting omgangen innimmellom leken;-)

[Gjest]

Fikk aldri godteri hjemme, aldri spist det bak ryggen til min mor eller far. Nå spiser jeg heller aldri godteri. Intet savn, aldri blitt gjort til en viktig del av hverdagen min, og absolutt ikke noe jeg forbinder med kos.

 

Jeg gir ikke datteren min kake, kommer aldri til å gi det. Skal hun få kake får hun få det et annet sted. Men ikke så lenge jeg kan styre det.

[Gjest -<<-]

"Jeg fikk aldri heroin av mamma, og nå lever jeg i rennesteinen."

 

Jodda.

[FrøkenSprøken]

Fordi små barn skal lære seg å bli vant til forskjellige smaker, og til å like forskjellige sorter mat. Søtt er en smak som barn lettere blir vant med, og lettere synes er godt, og da kan det bli vanskeligere å få de til å spise annen mat senere.

 

Slik jeg ser det er det ikke noe poeng i å gi barn sukker og godter før de ber om det selv, men den dagen barnet ber om det, bør det få. Det handler om å føler seg som en del av flokken.

 

Husker ikke hvor gammel Erlend var da han fikk smake søtsaker første gang, men 11 mnd kanskje?

Da gav han uttrykk for at han ville smake.

Men så har vi brukt samme prinsipp når det gjelder annen mat også da.

 

I en alder av 21 mnd spiser mini bacalao, tunfisk, bønner, pesto, lutefisk, oliven, fetaost, ALT av grønnsaker, ALT av frukt, OG det meste av godis hvis han får tak i det. Sjokolade er favoritten, og må gjemmes godt;)

 

Grunnen til at jeg er litt streng med søtsaker (og da spesielt søte pålegg), MEN at jeg alltid lar Erlend smake hvis han ber om det, og noen andre spiser det, er at jeg vil ha en sønn som er glad i mat, som ikke er kresen, og som koser seg ved matbordet, og oppfatter mat som noe positivt, og noe som styrker samholdet i "flokken".

 

Jeg vil også at han skal oppfatte sunn mat som like mye kos som sukkermat og potetgull.

 

Min lille godklump er kjempeglad i potetgull, brus og godterier, men så lenge han OGSÅ er kjempeglad i makrell i tomat, egg, kaviar, tunfisk, grovt brød, grønn te, pesto, frukt og grønnsaker føler jeg at mitt mål er oppnådd.

At han kan sitte ved matbordet i TO timer og snakke med oss voksne er også noe som betyr mye for oss. Det betyr at han har et sundt og godt forhold til mat:)