Hva med 50/50% samvær der mor og far

[Tally]

er de som flytter inn og ut av hjemmet barna bor i?

 

Ville dere gått med på en slik ordning? Det er vel så absolutt til det beste for barna? Og medfører temmelig mye samarbeid - og ulemper (?)for foreldrene.

 

Jeg kjenner bare et ex-ektepar som gjør dette.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Hehe, en ny vri!

[Gjest -<<-]

Sikkert fint for de som får det til. Nei, jeg hadde ikke ønsket en slik ordning for oss - vil tro det er ganske umulig så snart nye partnere involveres, og vanvittig stressende i lengden. Vi hadde nok satset på å bo i umiddelbar nærhet til hverandre i stedet.

[Anonym bruker]

akkurat!! stressende, så hvorfor la barna leve sånn da??

[Gjest -<<-]

Mine barn lever ikke sånn og kommer aldri til å gjøre det, hva andres gjør får stå for deres regning. Jeg har tiltro til at flertallet av foreldre klarer å få i stand en ordning som er bra for ungene deres.

[Tally]

Er det virkelig bare jeg som vet om noen som har valgt en slik løsning?

Det er mange år siden jeg først leste om en slik ordning.

 

Jeg må jo også si at jeg er full av beundring for dette paret som gjør alt for barna sine. Det er nok ikke bare lett.

[Gjest -<<-]

Nei, jeg kjenner flere som har valgt det, men få det har funka for i lengden.

 

Den løsningen jeg har sett funke best er foreldre som nærmest bor sammen også etter et samlivsbrudd; delt tomannsbolig, naboleiligheter etc., og som er i stand til å tilbringe fellestid på noenlunde sivilisert vis.

[Tally]

Disse bor ca på hver sin side av byen...men samarbeidet deres burde minst kvalifisere til Nobels fredspris.

[Gjest -<<-]

Det er jo fint. Jeg tror forøvrig trikset er å slutte med heterofile foreldre - gi oss en haug lesber, så har alle pult eksen til dama til eksen til kjær'sten til den nye dama til dama osv., og alle kan leve i fred og fordragelighet med unger og hele pakka. Jau.

[Tally]

Jau, jau, it's a horse, of course.

[Den heldige eier av ett barn]

Hva med de kommende barna, skal de være med på lasset en uke her og en uke der. Eller skal de være uten mor/far en uke? Skal de da ikke få bli kjent med sine brødre/søstre?

 

Jeg og bf bor så nært hverandre at tulla får sett begge nesten daglig. Har klær/leker + annet utstyr hos begge, så slipper å pakke ned ting når hun skal være hos ham eller meg.

 

 

[camilla^]

Naboen gjør slikt, og det virker som det fungerer fint. Der jobber faren på sjøen som har hovedansvaret for barnet, så når han er borte er mor eller besteforeldre der. Det virker hvertfall som barnet det gjelder trives med det. Veldig praktisk i forhold til hvor han skal gå etter skolen osv. Merker det er mer surr og tull her som det er 50/50 deling med eldste, som går i samme klasse som han.

 

Jeg hadde ikke klart en slik ordning. Jeg hadde nok klart en ordning der meg og min ex hadde bodd i en tomannsbolig. Men jeg hadde ikke klart å dele stue, kjøkken og slike ting med han. Jeg ville hatt mitt hjem som mitt hjem.Og heller ikke han snokende i mine private ting.

 

Men jeg kunne godt lånt ut huset en helg om pappan til ungene ville hatt de her, men lenger enn det hadde jeg nok ikke strekt meg. (nå har han ungene så sjelden også, så strekker meg langt nok fra før ang han)

[Anonym bruker]

det hadde jeg heller ikke orket, så hvorfor kan man da mene at barn skal orke det (gjelder self ikke alle)

 

viktig å se ann barna først, å absolutt viktig at foreldre kan samarbeide!

 

 

[Anonym bruker]

Er en tråd her et sted om en par som gjør det slik. De har nå kjpt en tomans bolig. begge med nye partnere!! Ganske unikt spør du meg.. Ja, stessende å være den forelderen som flytter inn og ut.. men er det noe bedre at det er barnet?

[Gjest -<<-]

Ja, jeg tror det er bedre at det er barnet. Jeg var i hvert fall mindre opptatt av innholdet i husets ulike rom og slikt som barn enn jeg er nå. Men en løsning med tomannsbolig/nabohus/naboleiligheter etc. tror jeg uansett er å foretrekke, selvsagt forutsatt siviliserte foreldre som klarer å omgås uten anstrengt tone også når de får nye partnere og nye unger osv.

[ragna]

jeg kjenner faktisk noen som overholdt denne ordningen til det minste barnet fylte 18. men der kom det ikke nye barn inn i bildet, bare nye partnere.

[Gjest]

Det må vel være den eksemplariske måten å leve på for barn og en fin måte å få foreldre til å se litt i perspektiv om hvorfor barn kan slite med 50-50.

Å få det til er en annen ting og det vil nok kreve mye av foreldrene, men en fin måte å lære litt om å bo på flere plasser.

[solstråle69]

Når alt kommer til alt, så er det ens eget ego som veier tyngst i samlivsbrudd. I sånne tilfeller er det sjelden noe gjøres for "barnas beste".

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

vanskelig å vite hva som er til barnas beste, alle er oppdratt forskjellig å har forskjellig bakgrunn.

jeg er oppdratt med faste rutiner og trygge rammer,strengt men med åpen dialog og masse kos og klem, og måtte ta ansvar for mine egne handlinger.

far med kos og klem,men lite kommunikasjon og ingen faste rammer,i stede for at far måtte (å fortsatt må) ta ansvar for sine egne handlinger, så var/er det fortsatt "staakkar liten (mannen er 33..)

så derfor har jeg og far store kommunikasjons problemer..

vi er veldig forskjellige på hva som er til barnas beste..

 

ikke lett dette..

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg vet om noen som gjorde det i 10 år. de flyttet ut og inn av felles bolig anden vær uke, dro på familieselvskaper sammen osv.

ALL ære til de!

 

barnefar og jeg hadde ikke fått til noe slikt, vi hadde ikke fått til og bo i nabohuset heller.

man får gjøre det beste ut i fra det man har og jeg tror far og jeg har kommet ett stykke på riktig vei :-)

[Denice]

http://www.dinbaby.com/forum/thread/136428568

Om noen kan praktisere det i fredelig harmoni, er vel det det aller beste..

[Gjest -<<-]

Klart. Men det er jo også ganske åpenbart at de fleste ikke kan det. Så jeg gir barneombudet medhold i at det er tullete å ta bort prinsippet om barnets beste.

[solstråle69]

Ja, det er tullete å ta bort prinsippet om barnets beste. Men HVA er egentlig barnets beste, og HVEM skal avgjøre hva det er?

 

Når mor og far er totalt uenige om hva som er barnets beste, og barnet er feks 5 år - da blir det ikke lett. Og hvem blir "offeret" - jo, det er barnet - uansett hvordan du vrir og vrenger på det. Dessuten spiller økonomi en stor rolle her, særlig for mor - det er også med på å gjøre barnet til et "offer" - selv om det hele tiden snakkes om "barnets beste".

[Gjest -<<-]

I de tilfellene foreldrene ikke får det til blir det jo oftest barnevernet og/eller retten som avgjør, men familievernkontor og slike har også plenty å bidra med. Det er selvsagt synd at ting gjerne kommer til disse instansene i utgangspunktet, men når de gjør det foretrekker jeg nok at f.eks retten skal handle ut fra det de vurderer som barnets beste, ikke ut fra en satt standard om delt bosted.

[solstråle69]

Vet du hva - jeg tror ikke "flertallet" av slike saker ender hverken på familievernkontoret eller i retten, jeg. Som oftest resignerer far, for mor gjør som hun vil, med begrunnelsen "barnets beste". Og siden mor pr i dag "automatisk" får den daglige omsorgen, henger bare barna med.