dere som er for 50-50%

[Anonym bruker]

det virker som dere har panikk for å måtte ha ungen mer enn 50 %..

ikke kom å si at det er til barnets beste (snakker da om små barn)

 

 

 

[Gjest -<<-]

Hva lurte du på?

[Gjest Sekretøsa]

Lurer igrunn på det samme som pila, var det noe du ville?

[*bolla pinnsvin*]

Ja, det er det jeg tenker i hvert fall. Lurer litt på å bare gi bort hele ungen hvis det blir slutt med sambo. Ække no' moro med unger.

[*bolla pinnsvin*]

Forøvrig er jeg for å gjøre det som er best i hvert enkelt tilfelle. Finnes ikke noe fasitsvar på sånt.

[Anonym bruker]

HI her.

 

grunnen til at jeg spør er at inntrykket jeg får er at de som er for 50-50 ikke vil ha barna mere.. ikke stygt ment (vanskelig å skrive det jeg føler..)

 

her var det far som dro,å da skal ikke jeg og barna "straffes" for at han ikke orker et normalt familie liv?!! (økonomiske grunner til 50-50 fra hans side da..)

hadde aldri gått med på det frivillig (unntatt vist barnet selv vil da)

jeg er for at barn skal ha ET hjem.

de må da få et rotløst liv?

hvordan skal de kunne gi sine barn igjen en trygg og stabilt hjem vist de aldri har hatt det selv?

[Gjest -<<-]

Ok. Jeg tror inntrykket ditt er det reneste sludder.

 

Helt i orden at du er skeptisk til en 50/50-ordning, men å påstå at alle som er tilhengere av ordningen er det fordi de ikke vil belemres med sine egne barn er bare våsete.

[Anonym bruker]

jeg bare spør jeg! vist du ikke har et svar å gi så ikke gi noe da.. ikke verre enn det vettu

[*bolla pinnsvin*]

Og så kan man igjen argumentere for at det er fryktelig lite å se en av foreldrene kun 6 dager i måneden, som jo er resultatet av det du foreslår.

 

Det er ulemper med begge deler og skulle det skje at man går fra hverandre får man bare håpe man har vett nok i skallen til å gjøre det så bra som mulig for barnet, uansett hvilken løsning man måtte falle på..

[*bolla pinnsvin*]

Pila har vel strengt tatt svart deg, nemlig at det du tror er sludder. Ikke vits å bli sur bare fordi folk ikke svarer det du ønsker.

[Anonym bruker]

her har far barna 12 dager..

 

å jeg er ikke sur, bare lurte på en ting!!

 

det er nok andre her som er bittrere tydligvis..

[*bolla pinnsvin*]

Ja, jeg er fortsatt sammen med barnefaren og er ikke et skilsmissebarn selv. Rene oppskriften på bitter.

[Anonym bruker]

tydeligvis..

[Gjest -<<-]

Det er et svar.

[*bolla pinnsvin*]

Men, du. Siden du er mot 50-50 og faren hos dere har barnet/a 12 dager; er ikke det en selvmotsigelse? Det er da så godt som 50%...?

[Anonym bruker]

nei, de er der fred-mand annenhver helg + 2 etterm i uka. hyppig pga minsten er så liten ( 19 mnd)

[*bolla pinnsvin*]

Den kjøper jeg, men når han blir større, så ser jeg for meg at det må være mye mer peseteå bytte bosted omtrent 2 ganger i uka enn 4 ganger i måneden.

[Happy Ignorant]

Tåpelig generalisering av hi her, og at de fleste som har svart er oppgitt over både formuleringen og innholdet i hovedinnlegget, har fint lite med bitterhet å gjøre.

Selv er jeg gift med bf, og er for 50/50 i de tilfeller hvor det lar seg gjennomføre i praksis, ikke virker belastende på barnet og hvor begge foreldre er skikket som omsorgspersoner. Jeg er av den mening at ett kjønn generelt ikke er bedre omsorgspersoner enn ett annet, men at dette er helt individuelt.

[Anonym bruker]

må se ann guttene om det vil funke for de å øke på mere senere. han lillen er blitt veldig redd for at jeg skal dra fra han, kan knapt gå på do lenger uten at han får panikk..

derfor er jeg så skeptisk til 50-50,men det skjønner ikke far..

jeg får vondt av å se han så redd..

3 åringen takler det bedre ser jeg, men deler ikke opp søsknene.

[*bolla pinnsvin*]

Leste et eller annet sted at det ikke er anbefalt å ha delt bosted når ungene er under 3 år. Ikke kritikk, bare til info.

[Anonym bruker]

barneombudet som anbefaler det. står på deres sider

[danieI]

du driter deg ut max og har tydeligvis ikke peiling på hva du snakker om

[Anonym bruker]

Vel jeg er alene med ungene mer enn halvparten av tiden, og jeg er sammen med faren, og jeg synest ikke det er så forbasket lett, og jeg gleder meg til hver gang han kommer hjem og kan avlaste meg. Vi har det slik fordi han jobber i utlandet mesteparten av året.

Ellers er jeg helt enig med deg i at jeg synest synd på disse koffertbarna som ikke bare har ET hjem.

Det er så mange unger (ikke skilsmissebarn) som ikke har daglig kontakt med faren sin uten at de lider et stort savn eller får store separasjonsvansker av den grunn. Det er nok ikke antall timer borte fra faren som gir følelse av å være alene, forlatt, ensom, avn eller sviktet, jeg vil tro det er skilsmissen som er grunnen. At mor og far ikke vil bo/leve sammen, og sammen med dem som er grunnen, og da blir ikke dette savnet slukket av flere dager, eller flere hjem. Jeg vil tro at det kan ha stikk motsatt virkning, mer ustabilitet og utrygghet.

 

En ting er nå helt sikkert, og det er at jeg aldri hadde gått med på 50-50. Ikke hadde jeg klart meg så lenge uten ungene og ikke hadde ungene klart seg så mye uten meg. Faren og ungene derimot vet vi at funker fint uten daglig kontakt. Men heldigvis er det ikke en aktuell problemstilling :-)

[Anonym bruker]

HI her.

vet hoved innlegget var krast skrevet, men jeg er direkte å spør direkte..

 

jeg hadde heller ikke klart å vært uten barna halve mnd, derfor spm..

det bare virker så enkelt for noen å dele opp omsorgen.

men nå kommer jeg fra et forhold der jeg var mer eller mindre alene om barna, far deltok aldri. orka ikke "var sliten".. så jeg er så vant med å ha de her,og de er vant med å være hos meg. aldri spurte de etter far heller..

nå treffer de sin far fast,så slik er det jo bare topp for de at far dro. nå MÅ han ta ansvar:)

[Gjest -<<-]

Barnefordeling bør sjelden tilrettelegges ut fra hva foreldrene føler at de kan tåle av barnas fravær. Med mindre den ene forelderen ikke er spesielt opptatt av å være sammen med ungene sine, that is.