Dere som tok ks... se hit!!

[Anonym bruker]

Kanskje feil forum men for dere som har hatt ks, både planlagt og haste... kan dere si litt om:

 

1: Hvorfor det ble ks?

2: Hvordan opplevde du ks'n?

3: Hvordan var det å komme seg tilbake i form etter ks?

4: Ville dere valgt det samme om igjen?

5: Noen form for komplikasjoner under eller etter ks?

6:Hvordan var de første dagene etter ks'n?

 

Håper mange vil skrive om sine erfaringer!!

 

Jeg skal til jordmor på fødsel/ks -samtale på tirsdagen, pga fødselangst, eller angst for det å miste kontroll under fødsel. Så vi skal gå igjennom mulighetene og fødsel og ks....

 

Har blitt seksuelt misbrukt som barn og takler dårlig det å miste kontroll!! Har i de siste 3 årene hatt noen tunge stunder pga at de fortrengte følelsene vil opp å bearbeides.

[Suturtang]

1.Det ble KS pga netthinneløsning.Legene sa at jeg kan miste synet ved vaginal fødsel.

 

2.KS var helt fantastisk opplevelse.Hadde mannen min ved side,har fått babyen på brystet med en gang.Alle var så snille med meg!

 

3.Det var helt OK.Kunne gå lange turer ca 2-3 uker etter KS.

 

4.Ja!!!!

 

5.Nei.

 

6.Det gjør vondt i såret når du står i dusjen,for eksempel,men det er ikkee SÅ vond .Du skal få smertestillende.Jeg brukte stikkpiller og vanlig parasett første 4 dager.

 

Det skal gå bra.Lykke til!

[~Milly~]

1: Hvorfor det ble ks?

Fordi snuppa satt fast. Legen forsøkte med vakum og tang, men det var nytteløst. Endte dermed i hastesnitt.

 

2: Hvordan opplevde du ks'n?

Skummelt fordi alt skjedde så fort. Men selve operasjonen har jeg bare positivt å si om. En god opplevelse. sett bort fra at jeg ikke fikk sett jenta før etter 7 timer

 

3: Hvordan var det å komme seg tilbake i form etter ks?

Grusomt! Fikk infeksjon i livmoren og i såret, masse antibiotika og var kjempesyk i nesten en mnd.

 

4: Ville dere valgt det samme om igjen?

Blir nødt for det, da bekkenet mitt i ettertid er målt og funnet for smalt. Men gruer meg ikke til neste ks.

 

5: Noen form for komplikasjoner under eller etter ks?

se lenger opp.

 

6:Hvordan var de første dagene etter ks'n?

Var sengeliggende og dårlig. Fikk antibiotika intravenøst 4 ganger pr døgn, og blodoverføring. Kom meg ikke utav senga på ege hånd på 5 dager, og klarte ikke ha prinsessa alene før hun var ett par uker.

[Gjest]

1: Hadde ks pga av forige fødsel endet i katastrofe snitt. Livmora mi blir så tynn at det er fare for at den sprekker under rier :/

 

2: Det planlagte snittet gikk helt fint, kunne mest tenkt meg en vaginal fødsel men synes snittet var en spesiell opplevelse fordet. Hadde god kontakt med de som utførte snittet, og fikk se å halde vesla mens de sydde meg igjenn. Keisersnitt er ingen ting å kvi seg til

 

3: Etter katastrofesnitt tok det laaang tid, var sengeliggende lenge etterpå. Etter planlagt snitt så trumfet jeg meg ut av senga etter et par timer. Tuslet rundt i gangene på samme måte som de som hadde vaginal fødsel. Følte meg ikke akkurat sprek, men fikk beskjed om at DET var jeg hehe

 

4: Har ikkeno valg, må ha ks om jeg skal ha flere. Men kvir meg ikke til det for å si det sånn. Et barns ankomst til verden er spesiell uansett hvordan h*n kommer

 

5:Ingen komplikasjoner, vesla svelget en del fostervann og var kvalmen de første dagene, men det kan likegodt skje ved vanlig fødsel også. Er viktig å kome seg opp og bevege seg. Ligger en lenge er det fare for blodpropp.

 

6: De første dagene var helt greie, slet litteså med å sette meg opp i senga, rev litt i såret. Men når en først var oppe så var en oppe Melka kan bruke litt lenger tid til å kome igang, men det går fint med litt tålmodighet.

 

Trenger vel ikke skrive flere ganger at jeg ikke har noe mot keisersnitt, det er ingen ting å anke på etter min mening. Men andre kan jo reagere forskjellig da.

Jeg vil jo helst anbefale vanlig fødsel da, men om du føler det ikke går så tror jeg ikke det skal være vansklig å få gjennom KS..

 

Håper du får hjelp til å bearbeide de fortrenge følelsene dine,kan gjøre mye vondt bedre ved å få snakket om det, men vet selv det er vansklig å ta det steget.

 

Ønsker deg uansett masse Lykke til =)

[kokkelimonke]

Heisann!

 

 

1: Hvorfor det ble ks?

 

- Fordi fødselen ble satt i gang med stikkpiller vaginalt. Og etter 13 timer medkonstante rier med kun 10 sekunders mellomrom og kun 1 cm åpning, så var dette den eneste løsningen.

 

2: Hvordan opplevde du ks'n?

 

- Jeg må si jeg ble veldig positivt overrasket. Det ble avgjort veldig fort på fødestuen av fødselslegen, så jeg rakk egentlig ikke å grue meg noe særlig. Men siden de 13 timene før ks`en var så forferdelige så klarte ikke samboeren min å være med inn på operasjonstua, måtte derfor klare det alene. Det gikk over all forventning. Jeg gruet meg veldig og var ekstremt redd (fordi jeg for ett år siden hadde en omfattende operasjon i hjernen og opplevde flere mnd`er med komplikasjoner, var derfor ikke sånn supermoro å måtte gå igjennom noe lignende igjen) Men som sagt, ble så positivt overrasket. For det første så gikk det hele så utrolig fort. På en halvtimes tid så rakk dem å få ut ungen og lappe meg sammen igjen, og jeg kjente ingen smerter, kun en litt rar følelse, men overhodet ikke vondt. Og jordmor og anestesileger var så utrolig koselige og forståelsefulle og foraklarte hele veien hva som skulle til å skje.

 

3: Hvordan var det å komme seg tilbake i form etter ks?

 

- Det jeg synes var vanskeligst med hele greia var at jeg ikke klare å ta vare på gullet mitt som jeg på forhånd hadde sett for meg, sleit litt med amming, og kom meg ikke opp og ut av senga første døgnet, fikk derfor ikke vært med på stell og slikt av lillegutt. Men bortsett fra det så synes jeg det gikk kjempe fint, var oppe ¨å dusjet 23 timer etter ks`en og gikk kortere "turer" inne på rommet 3 dagen.

 

4: Ville dere valgt det samme om igjen?

 

- Vil føde vaginalt neste gang, men om noe skulle skje så jeg ikke har noe annet valg enn ks så er dette ikke noe jeg ville gruet meg for. Alt i alt en veldig positiv opplevelse (og jeg har skrekken for alt som heter operasjoner og operasjonstuer ;-)

 

5: Noen form for komplikasjoner under eller etter ks?

 

- Ingen komplikasjoner annet enn at livmoren ikke ville minske som den normalt skal, fikk derfor en stikkpille som gjorde at jeg fikk sammentrekninger i livmoren, og den trakk seg tilbake som den skulle.

 

6:Hvordan var de første dagene etter ks'n?

 

- Hadde det ikke vært for at sønnen min ble overført til nyfødtintensiven etter 24 timer, så hadde dem vært helt greie. Ble litt masete å måtte fly frem og tilbake mellom barselavdelingen og nyfødtintensiven, men med en hjelpenede samboer og en rullestol, så var ikke dette heller det største problemet. :-)

 

Lykke til på samtale med JM, er helt sikker på at du kommer til å få hjelp til å finneut av hva som passer best for deg. Og skulle det ende opp med ks så synes jeg ikke du skal grue deg så masse, jeg sitter som sagt igjen med en positiv opplevelse :-)

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hadde startet med psykolog i det jeg ble gravid etter noen tunge dep-og angst perioder. Men vi (jeg og legen) bestemte oss for å ta det opp igjen etter fødsel og svnagerskapet. Nok å tenke på i svangerskapet om jeg ikke skulle ha rippet opp i alle de vonde undertrykkte følelsene... Og jeg vil helst ikke snakke om ting som har skjedd tidligere så tett oppmot en slik sårbar situasjon som fødsel og svangerskap!!

 

Kan jeg spørre hvor stort ks såret ditt er??

 

Min mor hadde planlagt ks med min lillesøster, men jeg kan desverre ikke snakke/spørre så mye om det siden ingen i familien vet at jeg er blitt seksuelt misbrukt!

 

[Fått gutt nr 3 :)]

Hei.

 

Hatt 3 ks.

Den 1 var haste, da barnet satt fast og pulsen hans gikk ned, det var ikke akkurat noe koselig opplevelse, måtte ha full narkose.

De 2 andre var planlagt, grunnet den første opplevelsen, det var noe helt annet, en drøm i forhold, og jeg fikk være våken og fikk se barna mine med en gang.

Jeg har kommet meg veldig fort etter alle 3 ks, var oppe på beina nesten samme dag og etter siste ks dro jeg hjem samtidig som de som hadde født normalt.

Jeg angrer ikke og der jeg fikk velge hadde jeg valgt akkurat det samme igjen, var en fantastisk opplevelse.

Ingen komplikasjoner i det hele tatt.

De første dagene etter ks hadde jeg vondt i såret, men får jo smerte stillende, så det gikk veldig greit. De to planlagte ks var jeg ikke sliten i det hele tatt etterpå, sånn som med den første da jeg lå nesten i 2 døgn med rier i forveien. Barnet får jo en veldig lettvint vei ut da

 

 

 

[Anonym bruker]

1: Hvorfor det ble ks?

Fordi babyen satt fast, kom ikke langt nok ned i bekkenet til å prøve tang eller vakuum heller. Ble hastekeisersnitt.

 

2: Hvordan opplevde du ks'n?

Som en befrielse etter over 2 døgn i fødsel.

 

3: Hvordan var det å komme seg tilbake i form etter ks?

Tok noen uker før jeg var i form igjen. Gikk lenge krokete:-)

 

4: Ville dere valgt det samme om igjen?

Nei, håper jeg kan føde normalt neste gang, men vet jo ikke...

 

5: Noen form for komplikasjoner under eller etter ks?

Jeg fikk for mye bedøvende (epidural) og det resulterte i at deler av lungene mine ble bedøvd, så jeg fikk ikke puste normalt. Fikk O2 på maske, og måtte bare ta tiden til hjelp (prøve å puste "på toppen", ikke med magen.) Det var grusomt. Jeg trodde jeg skulle dø.

 

6:Hvordan var de første dagene etter ks'n?

Jeg lå i senga i 2 dager etter ks. Måtte ha hjelp til å snu meg, amme osv. Hadde store smerter i såret.

 

[Anonym bruker]

2 tileggsspm...

 

1: hvordan var det med trening av mage etter keisersnitt?? Eller trening generelt?

 

2: Hvor stort er ks såret??

[Fått gutt nr 3 :)]

Måtte vente en liten stund med trening av mage, iallefall 6 uker og begynne veldig pent. Det gjelder vel all slags trening. Min er 6 mnd og jeg trener som vanlig nå og har gjort det en god stund.

Jeg har bikinisnitt og såret er ikke så stort. Var veldig fornøyd med snittet etter nr 2, men ikke fullt så fornøyd nå, ser ut som de har strammet det for mye. Har fått tilbake den flate magen, men hvis ikke snittet blir penere så sa legen at vi skulle fikse på det. Ikke noe vits å gå å være missfornøyd når det kan fikses

[Suturtang]

Jeg trener ikke Men magen ble som før ca om 3 mnd.Jeg vet mange snakker om "pølsa" etter KS men det fikk jeg ikke.Arret ligger litt under hårlinie og er ca 15 sm lang.

Arret plager meg ingenting,det er tull i forhold til strekkmerker jeg fått

[Anerikke]

1. Lå hele dagen med rier, men ingen fremdrift. Aldri mer enn to cm åpning. Hadde veldig misfarget fostervann. Da hjertelyden begynnte å bli dårlig ble det hastesnitt.

2. En svært skremmende opplevelse, som jeg tenker mye på enda. Men det er mest fordi det nesten gikk helt galt med jenta mi. Det er snart ni mnd siden.

3.Gikk rimelig greit. Såret har grodd fint.Et par uker etter var jeg i helt fin form.

4.Hvis jeg kunne velge: NEI!

5.Operasjonen gikk som den skulle. Fikk en liten infeksjon i livmora etterpå, og måtte tilbake på sykehuset dagen etter at vi kom hjem. Det var da seks dager siden keisersnittet.

6. Var oppe og gikk dagen etter. Litt krokrygget, ja! Dusjet to dager etter. Fikk smertestillende når jeg trengte det, og en sprøyte i magen for at livmora skulle trekke seg sammen. Den fikk jeg vel i tre dager, tror jeg? Ellers tenkte jeg stort sett på snuppa mi, og alt det andre var litt underordnet akkurat da.

 

 

Nå er jo et planlagt keisersnitt noe helt annet enn hastesnitt, så det kan sikkert ikke sammmelignes. Jeg følte at jeg overhodet ikke hadde kontroll på NOE, men det vil jo være annerledes når man får tid til å forberede seg. Lykke til!

[RompeRock]

1: Hvorfor det ble ks?

 

Lite fostervann og lille hadde det ikke bra i magen. Ble forsøkt satt i gang, uten hell. Ble derfor bestemt ks. (akutt)

 

2: Hvordan opplevde du ks'n?

 

Jeg var dritnervøs. Begynte å grine da jeg fikk høre det ble ks. Og skalv på tur til operasjonssalen. Følte jeg ikke hadde kontroll under ks. Lille ble tatt ut av rommet med en gang, fordi hun var blå. Da hun og pappa'n kom tilbake, lå jeg og spydde (ble uvel da de romsterte med livmora mi da de skulle sy igjen).

 

3: Hvordan var det å komme seg tilbake i form etter ks?

 

Var helt uttafor de første dagene, og hadde veldig vondt i såret.

Merka det særlig når jeg skulle gå trapper. Men kom meg for så vidt ganske fort. Men jeg har ei slik "pølse" da, over arret... Arret i seg selv gjør meg ikke noe, men pølsa skulle jeg ønske jeg ble kvitt.

 

4: Ville dere valgt det samme om igjen?

 

Ville aldri valgt ks nei.

 

5: Noen form for komplikasjoner under eller etter ks?

 

Nei.

 

6:Hvordan var de første dagene etter ks'n?

 

Kjipe. Pga. veldig stivt og vondt i såret. Jenta vår kastet opp mye de første dagene etter hun kom, og pga. at jeg ikke klarte å kjappe meg opp av senga kunne jeg ikke ha henne inne hos meg når jeg var alene. Det føltes veldig sårt.

 

 

Min opplevelse av ks er derfor ikke særlig positiv. Men ser at flere over meg har hatt en positiv opplevelse. Tror det har litt med innstilling og forventninger å gjøre også ) Jeg er en av kanskje få, som faktisk så frem til selve fødselsopplevelsen. Selvfølgelig ikke smertene i seg selv, men det å skulle føde.

 

Ettersom du har opplevd noe som gjør at du har angst i forhold til det å føde, vil jeg egentlig tro at et planlagt snitt er bedre ) Da får du jo også mye tid til å forberede deg mentalt til denne formen for fødsel.

 

Lykke til )

[Gjest]

Skjønner godt du ikke vil ta opp sårbare ting rundt svangerskap og fødsel, men har du ingen du kan snakke med utenom lege/psykolog? Du sier ingen i familien vet om hva du har gått gjennom, hva med mannen din da. Du burde ha en person du føler deg trygg på å snakke med, en vet jo aldri når en får plutselig behov for og få det "ut".

Skjønner uansett at du er i en vansklig situasjon, og du vil ikke blande de vonde følelsene med de gode følelsene for babyen.

Du kan ikke spørre moren din ut om ks og heller dikte opp en annen årsak for ks da?

 

Jeg har ikke det "vanlige" arret etter ks, jeg ble snittet fra skambenet og opp mot navlen ved det første snittet mitt, og ved det planlagte snittet, snittet de over det gamle.

Har et par venniner som har fått det vanlige bikinisnittet, er ikke sikker på hvor store de er, men de er godt skjulte, er såvidt jeg kan se at de har tatt ks

[Gjest]

1.Grunnet seteleie på vesla, hadde planlagt ks 2 jan, men det ble haste ks 23 des.

 

2.Skummelt men greit nok, alt gikk så fort

 

3.Jeg var oppe av senga dagen etter ks

 

4.Nei, jeg ville helst føde vaginalt, men grunnet seteleie og måten hun lå inni magen min på var ks den beste løsningen

 

5.Mye luftsmerter

 

6.Slitsomt å være så nedsatt i formen, men jeg var oppe og gikk så ble bedre for hver dag.

 

 

[*Rutletutt*]

Hadde hastesnitt med førstemann.

 

1. Bla ks pga protrahert fødselsforløp - etter 18 timer med vonde rier som totlat slet meg ut hadde jeg bare fått 3 cm åpning. Jeg hadde store smerter og kastet mye opp. Da drypp ble satt for å få fart på riene steg hjertelyden hans mye og det ble ks.

 

2. VONDT! Fikk ikke nok epidural og kjente det begynte å svi da de skjærte meg opp. Det var rimelig jævlig. Pøste på med morfin til epoduralen skulle virke skikkelig - men det hjalp ikke noe særlig:o(

Likevel var jeg glad det ble ks da det viste seg at gutten hadde navlestrengen rundt hals og kropp da de tok ham ut...han hadde nok neppe klart å komme ut på vanlig vis. Han var stresset og hadde bæsjet i fostervannet.

 

3. Tok litt tid å komme i form igjen. Var veldig vondt og sårt de første 6-8 ukene etterpå. Måtte ha pappen hjemme med meg så han kunne hjelpe meg. Følte meg ganske hjelpesløs i og med at jeg ikke klarte å løfte han ut av sengen om natten og opp til meg for å gi pupp. Tok noen uker før jeg i det hele tatt orket å gå ut. Denne gangen fødte jeg vaginalt og det var en helt annen opplevelse! Var ute på tur da mini var en uke gammel:o)

 

4. I den situasjonen jeg var i der og da ville jeg valgt det samme om igjen, ja - det hadde nok ikke gått så bra uten ks. Jeg hadde fullstendig angst for å føde igjen etter den opplevelsen - mest redd for at det skulle gå galt med babyen og den følelsen av å miste kontrollen var grusom. Fikk time til samtale på sykehuset, og det er jeg veldig takknemlig for. Ble veldig beroliget av legen jeg snakket med. Fødsel nr ti gikk veldig fint og jeg er glad for at jeg våget å føde vaginalt:o)

 

5. Ikke annet enn at epiduralen ikke funket som de skulle (som nevt over).

 

6. Vonde! Var vondt å gå og å løfte babyen. Måtte ringe på pleierene hele tiden for å få hjelp til å få ham over i sengen min for amming ol. Klarte ikke den vribevegelsen. Melken kom sent i gang pga snittet - tok 5 dager før den kom og da var det en liten sulten gutt som hadde tatt spåass mye av at han fikk feber...var fryktelig slitsomt de første ukene. Var veldig sliten, men så hadde jeg jo lagt i 18 timer med rier før ks`et da - er nok helt noe annet med et planlagt ks vil jeg tro.

 

Lykke til på samtalen. Håper dere kommer frem til det som blir til det beste for deg:o)

[*Rutletutt*]

He, he ikke fødsel nr ti, men to;o)

 

Trening kom jeg i gang med ca 3 mnd etter snittet. Tok lang tid å klare å ta sit-ups. Etter den vaginale fødselen trente jeg ca en mnd etter og tok sit ups lett som bare det 6 uker etter. slet med 5-6 kg ekstra i halvannet år etter ks - mens er nede i 3 kg mindre enn jeg var før graviditeten 5 mnd etter fødsel denne gangen....

 

Arret er veldig pent - bare en tynn-tynn hvit strek under trusekanten. ca 10 cm tror jeg..

[Anonym bruker]

"sulten gutt som hadde tatt spåass mye av at han fikk feber.."

 

Så små barn kan ikke få feber.Det evne kommer om noen uker.Du overdriver visst litt.

Alt blir så vanskelig og komplisert når man er litt hypokonder.

[*Rutletutt*]

Tosk! Han fikk feber da vi var på sykehuset da han gikk ned fra 3770g til 3300 på to dager. Det var pleieren på kk som sa at hadde feber pga vekttap, så da regner jeg med det stemmer.

Du vet tydeligvis heller ikke hva hypokonder betyr...

[RompeRock]

Hm, hæ?

 

Dersom så små barn ikke kan få feber, hvorfor måler de feberen på nyfødtintensiven da? Vår lille kom dit da hun var 4 dager, og de målte tempen hver morgen. Regner med de målte, for å sjekke om hun hadde feber?

[Fått gutt nr 3 :)]

Må bemerke at det er stor forskjell på haste og planlagt ks, har tatt begge deler, og det kan ikke sammenlignes.

[Anonym bruker]

Huff, gå ut av tråden min om du skal være så usaklig!! Trenger virkelig å høre om erfaringene til andre som har tatt ks.

[Anonym bruker]

Nei, de kan kanskje ikke sammenlignes nei, høres heller ikke slik ut når man leser de ulike svarene!! Blir jo en helt annen innstiling når man planlegger et ks enn når det må skje pga av komplikasjoner i fødsel/fare for mor/barn.

 

Men synes det er svært så vanskelig å velge en av delene om jeg skal...

 

Hva om jeg velger vaginal fødsel og mister helt kontrollen, og dette fører til haste ks... vet jo aldri ka man går til ved vaginal fødsel.

 

Vet stort sett om de +/- sidene ved ks, iallefall planlagt.

 

Planlagt ks er jo som mange sier over her en operasjon i rolige omgivelser!!

 

Huff, så vanskelig!! Ikke lett å bare stole på at kroppen takler dette heller.... Tror jo jeg skal klare det, MEN......

[aanonym]

1: Hvorfor det ble ks?

 

Pga av tidligere dårlige erfaringer med å føde vagianalt (lang fødsel, stort barn, skader hos både meg og ham osv)

 

2: Hvordan opplevde du ks'n?

 

Veldig OK opplevelse. Over på et øyeblikk. Fikk ha barnet hos meg hele tiden.

 

3: Hvordan var det å komme seg tilbake i form etter ks?

 

Oppe og gikk samme dag, klarte meg selv etter få dager.

 

4: Ville dere valgt det samme om igjen?

 

Ja, absolutt.

 

5: Noen form for komplikasjoner under eller etter ks?

 

Nei.

 

6:Hvordan var de første dagene etter ks'n?

 

Litt vondt, selvsagt, men mye bedre enn etter vaginal fødsel.

[*Rutletutt*]

Ja, det er nok helt noe annet med et planlagt snitt. Jeg har to venninner som har hatt planlagte snitt og de hadde begge to veldig flotte opplevelser og kom seg fort etterpå. Blir jo mye roligere og kontrollert enn et hastesnitt. Jeg hadde veldig angst for å føde etter den fødselsopplevelsen med førstemann - men ble som sagt veldig beroliget av legen jeg snakket med på kk. Følte jeg ble tatt på alvor + at jeg fikk nedskrevet i journalen min at det skulle tas ks mye tidligere enn sist om det viste seg å skje det samme igjen eller noe lignende + at jeg skulle få ekstra oppfølging på føden. Jm og lege på føden tok veldig hensyn til det da jeg kom inn. Jeg var ikke alene på fødestuen i det hele tatt, var alltid en jm der for å følge med. Jeg hadde en infeksjon i livmoren da jeg kom inn og da var de kjapp med å planlegge ks! Heldigvis slapp jeg det da antibiotokaen jeg fikk virket kjapt og fødselen gikk fort unna. Hadde en god opplevelse med en fantastisk jm og lege. Håper du kan føle deg like godt ivaretatt og beroliget etter din samtale (selv om jeg skjønner det er noe helt annet når det kommer til seksuelle overgrep).