Hjelp meg her, snille jenter!!

[minsta]

Nå har jeg det helt for jævlig.. Vårt forhold virker til å være helt tomt for respekt og kjærlighet. Vi har to barn sammen, kjøpt hus for 1,5 år siden og min jobb gjør det veldig vanskelig å ha aleneomsorgen for barna til daglig. Jeg ønsker ikke å ha det sånn som vi har det sammen idag, men har lenge levd på et håp om at forholdet skal bedre seg. Jeg ønsker å elske samboeren min, og ønsker å være elsket av ham. Men slik er det altså ikke lengere...

 

Det som hendte sist var at jeg våknet en morgen nylig av at han lå ved siden av meg og "messet" om hvor feit jeg er. " Smellfeite utyske", "fleskeberg", ditt uspiselige fleskeberg" og ting i den samme duren. Men det var hatet og avskyen i stemmen hans som er det verste å tenke på. Jeg anser meg ikke som feit og som et fleskeberg, men han vet at jeg i alle år slitt med et dårlig selvbilde og et ukomfortabelt forhold til min egen kropp (pga ting jeg ikke vil nærmere inn på her) Han vet nok om grunnen til å klare å ta hensyn, om han bryr seg om meg.. Greit nok at jeg ikke er en sylfide, men jeg er slett ikke feit!

 

Vi prøvde å snakke om dette ikveld. Først prøvde han å snakke det vekk. Når det ikke funket, så prøvde han å legge skylden på meg: "OK, så fikk du fram djevelen i meg..." Jeg sa at denne gang så kom det ikke til "bare å gå over", han var faktisk nødt til å ta ansvar for det han hadde gjort mot meg, før vi i det hele tatt kan snakke om noe annet og prøve å løse andre problemer i A/S familien og forholdet vårt. Jeg sa også at jeg visste om mange av hans "svake punkter" uten at jeg noen gang brukte de bevisst for å såre slik som han nå hadde gjort. Jeg sa at jeg mente det var onnskapsfullt gjort og at han måtte nå vise om han virkelig VAR en så ond person...

Det var stille en lang stund. Jeg så på det med håp siden han satt der og ikke gikk og la seg. At han kanskje prioriterte forholdet framfor søvn i natt.. (han skal på jobb imorgen) Etter en lang stund uten at noen av oss sa noe, så gikk han på badet og i seng.......

 

...så nå sitter jeg her da... igjen...

 

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg syns dere skal prøve og gå i terapi. familiekontroet der du bor tilbyr dette gratis.

 

hvordan jobber du? siden det ikke går og være alenemor

[mumimammaen]

Je synes VIRKELIG synd på deg. har du vurdert familie terapi??? kanskje det kunne hjulpet dere!?! du burde hvertfall få det VELDIG klart for han at sånn behandler man ikke sin kjære. ikke noen skal bli behandlett sånn. sender en trøste kkem

[Northernlights]

Fy,så stygg han var med deg!

Det finnes ingen unnskylding for å si noe sånt til dama si...

 

Hadde jeg vært deg,hadde jeg fått han til å åpne øynene på en litt brutal måte,ved å reise fra han med ungene for ei stund.

Man sier bare ikke sånne sårende ting. Ordene kan han aldri ta tilbake.

 

Levde i et lignende ekteskap i 7 år,og jeg glemmer aldri de nedverdigende ordene og oppførselen hans.

Han var kjempestygg mot meg, og til slutt drepte han kjærligheten jeg hadde for han.

Det kommer til å skje med deg også.

 

han trenger en skikkelig oppstrammer,vil han beholde familien sin.

 

 

[minsta]

Takk, begge to for svar...

 

Vi prøvde fam.terapi for noen år siden, men det vil han ikke gjøre igjen. Han menter at jeg manipulerte terapauten til "å være på min side" siden vi bl.a. hadde samme mening om stupfyll kombinert med ansvaret for et lite barn.. Jeg sitter faktisk her og vurderer å ringe til kontoret i morgen for å høre hva jeg skal gjøre, men jeg tror ikke de vil sette opp en time så lenge han er uenig i det..

 

[minsta]

Vi har et barn som går på skole, så det er ikke så lett å bare reise vekk heller... Jeg ønsker å skåne barna mest mulig, men samtidig ønsker jeg jo å åpne øynene hans for hva han gjør mot meg og mot familien vår. Det går jo selvfølgelig ut over ungene når vi har et så dårlig forhold som vi har, det er ikke til å komme vekk fra... Denne episoden er jo bare en liten del av en krangel og et ellers lite stabilt forhold... .men denne episoden er faktisk stor for meg og føles som et så enormt svik og tillitsbrudd fra hans side for meg, at det stopper enhver prat om alt det andre som er galt her. ..spesielt avskyen i stemmen hans og det at han prøver å legge skylden påmeg for at det ble slik den morgenen... (du fikk frem en djevel i meg.....) jeg lå og sov, og våknet av at han lå og snakket...

[Northernlights]

Mannen din har problemer, det er sikkert og visst.

Han høres ut som om han ikke er lykkelig heller, og suggerer seg selv til å finne skylden, som selvsagt da er DIN.

 

Ikke finn deg i det,iallefall. Men ikke skyt tilbake med samme mynt.

 

Reis bort neste skoleferie, - det er mitt forslag.

Ta med barna, og skriv et langt brev til han, hvor du forklarer hvorfor du har reist.

 

Han trenger virkelig hjelp.Før han ødelegger deg,seg selv og barna deres enda mere.

 

[minsta]

Nei, han er ikke lykkelig. Det sier han jo også, og det skjønner jeg jo. Vi har et veldig svingende forhold. Perioder hvor ting går rimelig greit, men det skal liksom ikke noe til før ALT er helt for jævl..... Men han _gjør_ jo ingenting for at det skal bli bedre. Han unngår meg i noen dager, og da er det verste gått over.. Så fungerer vi i det daglige igjen en stund, før neste krig. Så unngår han meg i noen dager igjen...osv

 

Etter den morgenen jeg innledet med, sa han at "han skulle gjøre alt han kunne for å rette opp igjen" Jeg spurte ham idag om hva han hadde gjort.. Han svarte: "jeg knullet deg og ga deg en klem!"

[Northernlights]

Han har tydeligvis ikke noe respekt for deg.

 

Snakk med et familiemedlem du vet han respekterer, og få til et slags møte! Dere har ingen fremtid sammen,skal han fortsette å ydmyke deg sånn. Barna deres merker det, vær du trygg.

Og har dere en datter, kan hun komme til å velge en mann som behandler henne på samme måte du blir behandlet på nå (merkelig fenomen,det der...)

 

Lykke til!

[Winterlady]

Uff, får oppriktig lyst til å gi deg en god klem!

...på meg så virker det som om denne mannen har så store problemer at det kanskje ikke er mulig å forandre på det?

Men har han alltid hatt så lite innsikt og empati i forhold til seg selv og andre menneskers følelser, eller er det noe som har oppstått senere..? Husker du om han var slik mot andre før, selv om han da behandlet deg bra?

 

 

[minsta]

Han har alltid virket som om han har sett ned på mennesker som har noen ekstra kilo på kroppen eller andre "feil", og har ikke lagt skjul på det i uttalelser om dem. Han setter "navn" på personer etter utseende og skavanker. F.eks. en jente vi hadde kontakt med for noen år siden. Hun dro på det ene beinet etter en skade under fødselen. Han husket aldri navnet hennes, kalte henne bare for "haltepinken" når han snakket om henne.. Jeg syntes det var grusomt å høre på, og ville slett ikke at jenta vår skulle fange opp beskrivelser som dette om folk.. Jeg tok et oppgjør med han når det gjalt henne, og etter det har han sluttet med å kalle henne det. ..men han husker fremdeles ikke navnet hennes...

 

Jeg har en søster som har mer enn noen ekstra kilo, så jeg er nok veldig var pga henne.. Jeg synes det er så synd at hun kun blir sett som en som er for feit.. ikke som jenta bak kiloene..

 

 

[minsta]

Tanken har slått meg at det kunne vært en idè å snakke med en han har respekt for. For deretter at han skal overvære en opprydding i forholdet vårt. Men den eneste jeg kan tenke meg han respekterer, er broren hans. Han jobber utrolig langt borte fra alt, og bor på en annen side av landet enn oss. Og tanken på å måtte "beklage" meg til broren hans, er ikke så morsom. Jeg tror faktisk at jeg skjemmes over situasjonen vår! Hele forholdet vårt og problemene våre er så sammensatt og kompliserte. Dessuten er samboeren min en ekspert på å bagatillisere alt han gjør. Når han forteller en episode, så kjener ikke engang _jeg_ den igjen. Og det er når det kun er meg og han tilstede i rommet...

[nickoline og supermann]

Fy faen så respektløst.........

 

Har selv vært igjennom en runde på FVK. Vi har ikke sagt slike stygge ting til hverandre, men har nok sagt ting vi ikke mener for å såre hverandre......

 

Mannen min går også å legger seg når han synes han har fått nok. Dette har jeg etterhvert begynt å akseptere. Så får vi heller ta samtalen på et tidligere tidspunkt av døgnet dagen etter.

 

vi har vært på FVK. Vet ikke om de har hjulpet oss så veldig mye, men vi gikk dit for å prøve en siste gang. Nå har vi hatt det bra i 2 mnd.

Veldig stabilt og mye av respekten for hverandre har begynt å komme tilbake.

vet ikke hva som har fått oss på rett spor, men vi mener begge at det er lysten på å få det til, fordi vi vet jo hvordan vi en gang hadde det. Vi vil gjerne ha det sånn igjen. Men det er beinhardt. Man må virkelig trosse både vilje, sårbarhet, trassighet, følelser osv osv........

 

Du har det ikke godt nå. Får dere hjelp, skal du gjennom en tøff runde. Har akkurat vært der selv. Men det er verdt litt tårer hvis det er det du vil...........

 

Kos fra meg!

[minsta]

Jeg har også forståelse for at han trenger å sove før han skal på jobb. Men det overrasker meg at han ikke skjønner at jeg _ikke_ får sove midt i en krangel.. Jeg har jo faktisk også en jobb å ta meg av, og trenger søvn først.. ..men jeg får ikke sove...

Og de dagene jeg ikke skal på jobb, så har jeg unger og huset og styre med. Pågangsmotet til å stelle i huset og "plukke opp dritt" er ikke akkurat den største etter en krangel (hvor gjennomgangstemaet er at jeg er lat og ikke gjør nok her hjemme..)

 

Spesielt ikke etter at jeg overhørte en kommentar til en nabo i sommer da vi satt og drakk en natt: Det ble snakk om sånne jenter som er veldig underkuede. Naboen sa at han ikke kunne skjønne at det gikk an å behandle noen slik og hvor mannfolk fikk tak i sånne i 2007! Svaret fra min samboer fikk hårene mine til å reise seg på armene var: " De finner dem ikke, de lager dem!"

[nickoline og supermann]

Han høres ikke mye sympatisk ut...., men kan jo ha vært ment som en fleip. Gutter er gutter.........

 

Det er en bok jeg har blitt anbefalt å lese. Heter Mars og Venus tror jeg det var. Den er om forskjeller på gutter og jenter.........

 

Jeg blir også tiltaksløs når jeg har det vondt. gjør det jeg må og ikke noe mer. Men sønnen min tar jeg meg av 190%. Han gjør meg alltid glad.

 

Hadde enda disse mannfolka forstått at man trenger å bli satt pris på en gang i blant!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Men igjen så er RESPEKT for hverandre en viktig ting. Det går begge veier. Jeg synes det er greit at han legger seg jeg. Synes ikke det før, men har fått opp øya for at denne situasjonen må jeg akseptere hvis han lover at vi tar samtalen ferdig dagen etter!

Det gjør vi som regel nå! Hender jeg går lei meg i seng eller på jobb om natta. Men så lenge jeg nå vet at vi faktisk snakker ferdig, så synes jeg det er greit.

 

Dere må finne en måte å kommunisere på som er ok og akseptabel for begge.

 

Eksempel fra vår krangling. Vi er sure på hverandre. Jeg hever stemmen. Dette hater han. Så ber han meg om å holde kjeft og banner litt...., dette gjør meg sur. og så har vi hatt det gående.

 

Jeg har tatt skikkelig tak i meg selv. Hever ikke stemmen (selv om jeg har lyst), da får jeg mer konstruktive svar fra han. Han hender banner til meg likevel. Det har jeg nå tatt opp med han. Han har lovet å skjerpe seg. Det hadde jeg ikke fått han til å love hvis jeg hadde "gneldra!"

 

Jo, det er dumt at jeg alltid må gi meg. Men egentlig koster det meg svært lite så lenge det gir resultat!

 

Du burde gå å få deg litt søvn. Jeg har enda noen timer igjen på jobb!!!!

[minsta]

Han fortsatte pgså med å legge ut om hvor behagelig det ville vært å vært en sånn "mannssjåvenist" ...og reaksjonen til naboen vår, den rett og slett "elsker" jeg ham for: " Det kan du ikke mene, og hvis du mener sånt så må jeg revurdere mitt vennskap til deg..!"

Da jeg fikk slengt i trynet neste gang at jeg ikke gjorde nok her hjemme, så gjentok jeg det jeg hadde overhørt og sa at dette var grunnen til at jeg ikke gjorde noen ekstrainnsats med hsarbeidet for tia. Forklarte at det slett ikke fristet, mens de ordene surret rundt i hodet mitt.. Han kommenterte detikke, bare spratt opp og tok til med husarbeide og har siden ikke nevnt episoden..

[nickoline og supermann]

Hmmm........ hva skal jeg si!

 

Tror du det er håp om å få det på gli da. Tror du han vil elske deg????

 

Alle har fortjent å være lykkelig. Og et sted der ute er det en mann som passer perfekt for deg, og som vil ha deg akkurat som du er.

 

Har du ikke tro på at det vil gå, så pakk snippesken din å gå! Du vil klare deg. Det er jeg helt sikker på. Vet at tanken er skremmende, men helt utrolig hvordan man kommer på gli etterhvert. Uansett vil du huske tiden hvor du hadde det vondt, men minnen vil blekne og du vil bli glad igjen.

 

Den eneste som kan gjøre noe med din lykke er deg selv............!

[minsta]

Det som holder meg tilbake, er tanken på å ikke se ungene hver dag.. Han regner med at i en rettsak, så vil han få hovedomsorgen for dem av en eller annen grunn. Han mener vi ikke kan rykke dem opp fra miljøet her, og det er mer hans hus enn mitt mener han. Derfor kan jeg bare glemme at jeg skal ha ungene.. Jeg har sagt ifra fra første krangel at jeg ikke forlater ungene mine, og det står jeg fast ved!

 

[nickoline og supermann]

Tomme trussler. Hvorfor skulle han få hovedomsorgen......

 

det er også mitt størtst mareritt å ikke se sønnen min hver dag. Sambo fikk ikke ha han med til Danmark engang. Ikke før han blir større.

 

Men de fleste som har gått fra hverandre kan nok si at det faktisk går bedre enn de trodde å gi fra seg kontrollen over barna når de går fra hverandre.

 

En annen ting. Det er ikke bra for barna å vokse opp i et hjem hvor far ikke er grei mot mor eller omvendt. Det blir på en måte malen for hvordan de kommer til å ha det selv når de blir store.

Det vil du vel ikke!

[minsta]

Som sagt, han mener at det vil bli veldig lagt vekt på at de ikke skal flyttes fra sitt kjente miljø. Derfor tror han at han vil få omsorgen..

 

 

Selvfølgelig vil jeg ikke det, og vi har faktisk snakket om det også. Jeg har prøvd å få ham til å skjønne at det er vi som lærer våre barn hvordan konflikter takles og løses.. At de tar etter vårt eksempel. ..men vi får det bare ikke til, det med å gå foran som gode eksempler..

 

 

[nickoline og supermann]

Men han kommer ikke noen vei med trusslene sine.

Barna vil ikke ta skade av å flytte. De vil ta mer skade av å bo i et hus med "onde tunger!"

 

siden han truer, så vil han at du skal bli da eller?

Merkelig hvis han ikke liker den du er? Høres litt psyko ut spør du meg!

 

 

[minsta]

Huff, jeg tror jeg må få meg litt søvn nå... Takk for at du var en ventil for meg. Det løser nok ingenting, men det er deilig å lette på trykket litt for noen! Ha en god vakt videre, og takk!

[nickoline og supermann]

Bare hyggelig. Takk for følget!

skulle ønske jeg kunne hjelpe deg til å gjøre det rette, men det kan jeg ikke!

Kom deg i seng nå!!!!

[minsta]

:-) God natt!

[nickoline og supermann]

Enda 4 timer til jeg får lagt meg. Men skal snart begynne å jobbe bittelitt. Men stedet skal rives om en stund, så ikke så mye å gjøre her nå!

 

Natta!