Time-out på 2- åring??

[Audacious Angel]

Jeg blir lei meg hver jeg leser sånne innlegg. Er ikke for bruken av time-out som er et resultat av de forferdelige nanny programmene på tv.

 

Jeg har en søster som gjør dette med nevøen min og det går grøssninger nedover ryggen min når jeg ser metoden bli brukt.

 

Jeg skjønner ikke at dere klarer å se på eksludering som god barneoppdragelse, det eneste de skjønner ut av dette er at om jeg viser følelser og frustrasjon (2-3-4 åringer er ikke så flinke til å uttrykke akkurat hva de vil/føler/mener) så blir jeg satt bort,forvist utstøtt av mamma. Det var veldig bra som en over her sa, om du tror at ditt barn forstår hvorfor det blir straffet hvorfor forstår han/hun ikke det du sier?

 

Vi har en tendens til å høre for lite på barna våre tror jeg, vi er for travle og opptatte i hverdagen. Barn blir frustrert og stresset akurat som vi voksne blir. Om du har en diskuson med mannen din og du ikke klarer å uttrykke deg så han forstår, setter han deg i trappa da?

 

Og for dere som kommer til å rase fordi det ikke blir den rette sammenligningen når barn slår og lugger osv... Det er en måte for barn å snakke på, de har enda ikke lært å diskutere som oss voksne. Det er jo heller dette vi burde lære barna, det å snakke sammen og å forstå hverandre.

[nr2påvei]

Hei,

 

En versjon av time-out som jeg bruker aktivt på min 2-åring er at vi fjerner oss fra situasjonen som er obstått (veldig ofte er dette når dette situasjoner ved middagsbordet), går ut på gangen sammen og prater, og går tilbake sammen når vi har roet oss. Funker bra, og er litt mildere enn at de blir sittende selv og reflektere. Ellers tror jeg sterkt på at en to-åring som blir kommunisert med forstår veldig mye av det som foregår rundt ham/henne.