Time-out på 2- åring??

[Anonym bruker]

Vi bruker en "milde type time-out" på storesøsteren. Hun må sitte på trappen hvis hun gjør noe hun ikke skal eller ikke gjør noe hun skal (etter advarsler). Fungerer helt fint.

Men er det for tidlig å begynne med dette på toåringen? Hun er ganske tidlig ute for alderen og forstår det meste. Tror helt sikkert hun hadde forstått dette også. Hun vet at hvis hun gjør noe hun ikke skal (lugge, slå etc) så må hun be om unnskyldning..og det gjør hun.

 

Det er ikke snakk om flere minutter å sitte på trappen. Vi tar oss en prat sammen der og prøver å forklare hvorfor og hvordan man skal oppføre seg og at hun må be om unnskyldning.

 

Men er det for tidlig synes dere?

[bee*]

vi gjør det på både 1 åringen og 2 åringe i huset ganske striks på 2 min på han på 2 og litt mildere på ho på 1.. altså vi står i lag med ho men med ryggen til og hver gang ho flytter seg bort fra "time out matta" setter vi ho på plass uten å si noe.. pleier å stå ca 30-40 sec med ho.. så prater vi alltid om hvorfor ho måtte sitte der både før jeg setter ho der og når jeg har henta ho så sier jeg at jeg er glad i ho etterpå og gir ho en klem.. funker veldig greit her, får de bort fra den tingen de var ulydige med også..

[Anonym bruker]

Vi bruker time-out i trappa på vår toåring også (hun er også veldig frempå for alderen, og forstår veldig mye). Fungerer stort sett veldig bra.

[Anonym bruker]

Jeg mener at en toåring ikke har forutsetninger for å forstå sammenhengen mellom timeout (straff / konsekvens) og det han eller hun har gjort (handlingen / årsaken). Treåringen min har enda ingen forståelse for slike sammenhenger enda, hun forstår at det er en straff og kjenner at det er vondt, men hun forstår ikke hvorfor hun får en slik straff. Derfor blir det helt galt for meg å bruke slike metoder på treåringen min. Jeg prøver å la konsekvensene være så naturlige som mulig, at hun ikke får drikke av stettglassene når hun kaster de i gulvet og når hun bare tuller og ikke vil kle på seg så gjør jeg noe annet fordi jeg ikke gidder å mase og vente på henne mer. Dette forstår hun, fordi straff / konsekvens henger sammen med handlingen. Ofte må jeg bruke litt tid og se hva som ligger bak handlingene hennes, og kan gjerne finne ut at hun trenger litt mat og at det er derfor hun er så vanskelig. Av og til har det hendt noe i barnehagen, andre ganger er det noe annet som har gått litt skeis. Men det hjelper å grave litt dypere i disse små og se ting i større sammenhenger.

[Anonym bruker]

Takk for svar

Jeg er ganske sikker på at toåringen min forstår hele opplegget. Hun har nok sett på storesøsteren og når minsten ikke gjør som hun får beskjed om kan hun sette seg på trappen automatisk..hehe.

Tenker vi venter noen mnd til med å starte, men det blir nok ikke lenge til. Takk for svar.

HI

[*·.·»¦«´¨`ellapia´¨`»¦«·.· *]

Vi har ikke hatt bruk for time out før, men i går måtte vi sette igang. Trappa var en god ide. Jeg vil nemlig ikke bruke soverommet eller noe slikt for "straff", der skal det være trygt og godt å være. Mi måtte sitte litt i en stol på kontoret. Fungerte fint, fikk advarsler først, så forklarte jeg hva hun måtte gjøre og hvorfor.

 

Toåringer er veldig forskjellige, mi er tidlig ute med prating og forstår mye og godt. Torr det er opp til foreldrene å bestemme når de er store nok.

 

[Anonym bruker]

Mulig jeg er helt rar, men jeg har enda ikke møtt en toåring som har forutsetninger for å forstå dette med timeout. Og jeg har jobbet både i barnehage og skole. Jeg har til og med møtt skolebarn som har problemer med å se denne sammenhengen. Er dere sikker på at barna forstår og ikke bare har lært seg dette eller gjør det fordi de ønsker å samareide med den de elsker høyest, nemmelig mammen? Dere er et forbilde og eksempel, bruk det godt.

[Anonym bruker]

Hm.... Vi har vår egen versjon på 2 åringen vår. En dag jeg ble så utrolig dritt lei av lille prinsesse vil ikke og påkledning, sa jeg at hvis hun ikke samarbeidet med påkledningen måtte hun se på vaskemaskinen. Da hun bare fortsatte å tulle, løftet jeg henne bort til vaskemaskinen (som står på badet der vi holdt på å kle på oss). Mens hun stod der forklarte jeg henne hvorfor hun måtte stå der. Stod der maks 10 sekunder.

 

Etter den ene gangen funker det som regel å bare si at neste gang du gjør ditt må du se på vaskemaskinene, så hører hun etter.

 

Når det gjelder 2 åringer og forutsetninger for å skjønne årsak/konsekvens så innbiller jeg meg at vesla mi skjønner det. Men hva vet vel jeg....

[bamse]

Hei,

barnet ditt er for lite til å forstå. Altfor abstrakt å forstå for 2 åring, som ennå ikke helt har utviklet evne til å ta andres perspektiver. Det barnet lærer er at det straffes med utestengelse på en gitt type atferd, uavhengig hva barnets årsak for atferden er. Ex lei seg, sulten, trøtt.

Dette er derfor lite empatisk overfor barnet. Man kan oppnå endring av atferd på andre måter som ikke virker krenkende ved å ta ansvar ved å prøve å finne ut hva som ligger til grunn for atferden og prøve å gjøre noe med det. Man må si tydelig nei, så tydelig at det høres av barnet, men å gi straff i tillegg påfører bare barnet skyld og skam. Sliter man med å være tydelig, er dette et voksenproblem som man kan få hjelp med.

 

lykke til!

[may-mom-05]

Alle to-åringer er forskjellige, så det ingen som kan komme å si at dem ikke kan forstå konsekvenser - det er inviduelt! :-)

Vi bruker time-out, men det er sjelden. Ikke fordi vi synes det ikke fungerer, tvert i mot. Vi forteller henne hva som vil skje hvis hun ikke hører, og etter å ha fortalt henne det, etterfulgt med advarsler, så kan det bli time-out (å sitte i 2 min.)

Hun er veldig flink til å forstå at hvis hun ikke hører, så blir det konsekvenser av det. F.eks. at en yndlingsleke blir tatt vekk, at mormor ikke vil komme på besøk (hvis det tilfelle den dagen) etc. Hun vil selvsagt ikke at en leke skal taes vekk, eller at mormor ikke vil komme. Så da hører hun (etter noen advarsler) oftest.

Vi er veldig opptatt av å forklare henne alltingen. Og det virker det som hun setter pris på det, for da vet hun hva som skjer og hvorfor.

Men det er ikke bestandig så enkelt, vi opplever selvsagt trass, hvor som helst og når som helst. Da tar vi henne til ett annet sted/som, hvor hun må være til hun har roet seg ned og vil høre på hvorfor hun ikke fikk viljen sin, eller hvorfor ting ikke ble slik hun ønsket.

Gjør hun noe galt mot noe eller noen, så må hun be om unnskyldning, det forstår hun.

To-åringer forstår mer enn vi tror! :-)

 

[MiPE]

Vi bruker også timeout, fra ca. da gutten vår var 2 år. Fikk tips om det på det "flotte" programmet Nannyhjelpen. Viktig at de blir snakket til med lav stemme, at vi voksne setter oss ned til deres nivå, og at timeout stedet er et kjedelig sted der de bare sitter og ikke kan gjøre noe. (trappa virker bra) . FORKLAR. Funker super bra hos oss, og vi bruker det kun når det virkelig trengs. Jeg er ikke i tvil om at han forstår det.

[Anonym bruker]

Time-out er en abstrakt ting en 2-åring ikke forstår sammenhengen i. Et av dagens problem for foreldre og barn er at foreldrene overvurderer barna sine. Sidn barn er apekatter og tar etter forbildenes adferd tror desverre mange foreldre at barna forstår vesentlig mer enn de gjør.

 

At et to år gammelt barn prater ok og hermer etter omgivelsene betyr ikke at barnet har en forståelse som ligger langt foran sin alder. Vi som foreldre må huske på at barna er barn, at de er små, og at vi må slutte å overvurdere dem. Barna forstår veldig ofte MINDRE av sammenhenger enn vi tror. En to-åring kan veldig ofte fortsatt avledes, og det er vår oppgave som forelder å prøve og ligge i forkant så barnet slipper å havne ien konfliktsituasjon. Nei er bra når det er påkrevd det, men det er bedre å forhindre at kjedelige situasjoner oppstår. Så langt det er mulig hvertfall.

[Anonym bruker]

Jeg begynte med time out da gutten var 2 år. Da måtte han pent sitte i tripp trapp stolen sin hvergang han hadde slått eller vært slem. Har funket helt fint. Han lærte seg å ikke slå lenger.

[astrid-marie]

de skjønner at de ikke skal gjøre det,men de skjønner ikke HVORFOR de ikke skal gjøre det;) de lar være for å unngå time-out,ikke fordi de har lært noe...

[Anonym bruker]

Nå leste jeg ikke alle innleggene her, men vi bruker ikke time-out på vår 2.5 åring!

Jeg mener det ikke er riktig å bruke time-out.

Hvis man i utgangspunktet mener at barna er store nok til å "forstå hvorfor man straffer dem" burde de være store nok til å forstå hva man sier når en forteller dem hva de gjorde galt også.

Det funger helt fint med min unge.

[Anonym bruker]

Jeg blir stadig overrasket av det jeg leser her inne på BIM. Tenkte skammekrok/time-out var noe som man brukte på 50-tallet...

 

Jeg vokste opp på 70-tallet og da var ikke skammekrok vanlig hverken hjemme eller på skolen.

 

Se forøvrig denne:

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article256237.ece

og denne

http://www.barnehageforum.no/medlem/artikler/timeout/index.asp

 

[Anonym bruker]

Så da synes du det er galt å gjøre dette:

2 åringen slår og lugger størstejenta. Etter beskjed om at hun ikke skal gjøre det, så fortsetter hun. Jeg setter henne på trappen (som er i tilknytning til stuen som vi er i. altså ikke i et rom for seg selv) og tar en prat med henne der. Forklarer hvorfor hun ikke skal lugge, at det er vondt og at det ikke er lov. Så sitter hun der i maks 2 minutter og får beskjed om å gå å si unnskyld.

 

Synes du dette er forferdelig galt? Og spør i samme slengen: hvor mange barn har du og hvor gamle er de?

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Har 2 barn, men den ene døde dessverre. Uansett, vi møter andre barn og jeg kommer fra en større barnefamilie så jeg situasjonen med barn som slår/lugger/biter er ikke helt ukjent...

 

Synes du gjør riktig når du tar henne ut av situasjonen og snakker med henne, men å straffe henne med skammekrok (trappa i dette tilfellet), det forstår jeg ikke.

 

For å stille et par spørsmål tilbake til deg; Hvorfor sluttet skolen å bruke skammekrok som straff en gang på 50-60-tallet? Synes du skolen igjen bør innføre skammekrok som virkemiddel?

[Anonym bruker]

Nei, hvis barnet er godt oppdratt hjemme så er det ikke nødvendig med skammekrok som du kaller det på skolen..

Jeg vil ikke kalle det skammekrok jeg da. Trappen hun sitter i en liten stund har utsikt til oss andre i stuen. Hun griner aldri der, virker som hun forstår at hun skal sitte der og hvorfor. Det har i alle fall blitt mindre og mindre lugging og slåing og jeg tror jammen ikke hun har tatt noe skade av det... synes det grenser litt til hysteri hvis man ikke kan ta en soft time-out på barna. At de kan sitte en stund en plass å tenke over hva de har gjort galt, og foreldrene setter seg ned med barnet og forklarer og barnet ikke er alene. Det neste er vel at det er barnemishandling det også!

Du skriver det er riktig å ta henne ut av situasjonen og snakke med henne, men ikke at det er riktig å straffe henne. Hvorfor ikke? Hvorfor ikke skal hun få en (det jeg kaller for MILD STRAFF) når hun har gjort noe hun ikke har lov til/gitt noen andre vondt? Tenk over hvor "snill" straffen er! I mange hjem er det sikkert nok av de som slår og mishandler barna sine! Kan faktisk ikke se at jeg gjør en eneste ting galt her.

 

Men setter pris på synspunkter så klar

HI

[Money]

Vi har ingen trapp, så han må på rommet sitt hvis mekling ikke fører fram og han får et raseriutbrudd og han mister alle hemninger. Så må han være der til vi legger merke til at han roer seg ned, så tar vi en prat om hvorfor det skjedde. Hjemme hos oss holder det som regel med advarsel om at han må gå på rommet sitt, eller at jeg truer med å ta fra ham det han måtte ha i hånden akkuart der og da hvis han ikke oppfører seg eller er slem mot andre. Men dette fungerer fordi vi kommuniserer godt sammen, og han har lært seg at det er konsekvenser for både gode og dårlige handlinger.

 

Du må nok se an på ditt barn, for jeg hadde ikke gjort det for fem måneder siden. Da forsto han ikke hvorfor jeg ble sint hver gang han bet meg...

[Anonym bruker]

Ser på timeout som barnemishandling, men du lærer barnet at den som er størst og sterkest har rett til å krenke den som er mindre. Jeg tror mer på "empati-modellen" der både barn og voksne må lære å respektere hverandre.

 

Vi blir nok aldri enige. Vi er nok som de to naboene fra dette eksemplet.

 

http://www.dinbaby.com/dinbaby_site/innhold/tema/utvikling_og_oppdragelse/hvordan_kan_vi_sette_grenser

[Anonym bruker]

Så jeg og de fleste andre mishandler barna våre mener du? Javel. Da blir vi nok aldri enige nei.Jeg lurer på om du har hatt et barn i den værste trassalderen jeg, og lurer sterkt på hvordan du takler diverse situasjoner. Hadde vært spennende å høre egentlig, men men.

Og jeg føler ikke at barnet blir krænket heller, men det lærer at det ikke skal krenke (som ved å slå, lugge, sparke, hive mat bare på trass)..

 

Kom ikke inn på linken din, siden var flyttet.

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

Beklager, det kom bort en ikke i innlegget over. Jeg mener IKKE at det er barnemishandling altså.

 

Vi har nok en grunnleggende forskjellig måte å takle konflikter på. I vår familie takler vi konflikter ved å snakke sammen, så da må han også lære det. En timeout-metode vil bare lære ham at den sterkeste kan få det som han vil ved å "stenge ut" den svakeste.

 

... og jo, takk vi har en som snart er 3 år og som har kjørt oss hardt i perioder...

[Anonym bruker]

Linken ligger her på DIB under tema - utvikling og oppdragelse - hvordan sette grenser.

[Anonym bruker]

hei.

vi har time out på jenten vår i nesten 2min siden hun er snart 2 år. hun hadde et enormt sinne og kraftige raseri utbrudd som kunne skade henne. ble anbefalt barne psykolog fra helsestasjonen. og hun sa at vi skulle fortsette med time out på henne,men vi skulle og begynne å rose henne mer for hver minste lille ting hun gjør som er bra. og det har hjelpt oss masse. no er hun blitt en helt annen jente å ha i hus:)

 

men hun får alltid 2 advarsler før hun må sitte på matten i gangen.der vi sier hvorfor hun må ut der å sette seg vist hun fortsetter.når tiden er gått går vi ut og setter oss på huk og forteller hvorfor hun måtte sitte der.og om hun vil være med oss inn igjen og om vi kan få en klem. no er det lengre og lengre mellom hver gang.og hun sitter skjelden på matten.

 

men av og til går hun faktisk ut der og setter seg selv. vi ble litt forundret då, men barne psykologen sa at det måtte hun få lov til. at hun gjerne trenkte den pausen fra oss. tror dette er noe enhver familie må finne ut av selv. men jeg er ikke for den frie barneoppdragelsen. synes det er altfor mye "frekke" små.

 

vi er hvertfall bliere og har mer overskudd til å gi jenten vår positiv oppmerksomhet i hverdagen:)