ville du flyttet til en ukjent by for mannen din sin skyld?

[Blue Lady]

MEN med "landet" mener jeg over 1.5 timer i bil fra nærmeste by. Kunne godt ha bodd på landet viss det bare var 30 min til en by ) Liker det urbane liv jeg, i den grad det er urbant å bo i Tromsø, hehe

[Gjest mphs]

Det har jeg gjort. Får alltids nye venner.

Men så har jeg også flyttet mye på meg fra jeg var 16 år, for utdanning og jobber så har allerede gjort det en del ganger.

[LisaColli]

ok, takk for tipset rosa og en blå økonomien setter litt grenser også da. jeg er litt kresen på hvordan jeg vil bo, så for å få noe som er "bra nok" må vi litt ut av byen

[LisaColli]

hvorfor angrer du da?

[solemio]

Heng deg opp idenne: Jeg angrer ikke!!!

[LisaColli]

))

[pops;)]

Jeg føler ikke at jeg greier å slå meg til ro her. Vi skulle jo tilbake, og det er det jeg har alltid vært innstilt på. Jeg er nordfra og det er langt og veldig dyrt å reise herfra for å dra hjem på besøk. Det gjør at vi nesten aldri ser min familie. Og mine søsken har ikke råd til å betale over 10 000,- for å komme på besøk til oss. Så jeg har nesten ikke hatt noe besøk fra mine disse fem årene. Jeg har et lite nettverk her. Koselige folk det! Men jeg savner rett og slett kjente og nære...

[Hjertefamilien]

Så lenge det er til det bedre for familien samlet sett ville jeg gjort det ja..

[pops;)]

Men du er jo i en annen situasjon, siden du har familie i nærheten... og Ålesund er jo ikke så langt unna Tr.heim. Du drar jo lett hjem på en helgetur ;-)

 

 

Lykke til i avgjørelsen!!!

[LisaColli]

nei det er heldigvis ikke såå langt unna!

[LisaColli]

de eneste det er bedre for er jo sambo, faren søsknene hans. men kan tenke meg familien her kommer til å savne spesielt snuppa på 1 år. føler at det er litt slemt i forhold til dem også, å ta henne med så langt unna.. :/

[Gjest Lykkeliten2]

jeg har flyttet både til ukjent land og ukjent by "for" mannen min.. angrer ikke et sekund. Livet er ikke statisk og venner får man uansett og man vil ha det. Føler at fremtiden er mye bedre her hvor vi bor enn om jeg skulle flyttet tilbake til norge. Mannen min hadde ikke trivdes der, og ikke jeg heller, tror aldri at jeg gjorde det, selv om familie og venner fra "gamle dager" fortsatt bor der. Savner de ikke sååå mye liksom. Man får seg jobb, barn, hus, og en glad mann og plutselig har men ikke tid til å savne slike ting, ikke har man lyst heller.. man reiser tilbake med gjevne mellomrom og hilser på og viser at man lever godtt og er lykkelig også går livet videre

 

lykke til med valget ditt

[LisaColli]

takk for det:) og gode ord! vurderer det kraftig opp og ned her og hvis det ikke blir noe særlig, kan jeg jo flytte tilbake.. hmm

[rosa og en blå]

venner fornyer du hele livet.

men du har bare en familie.

kansje sambo din vil kjenne faren sin bedre? du skriver mellom linjene at han er syk el gammel?? (slik forstod eg det)

og hans familie har vel like mye "rett" på å bli kjent med barnebarnet.

Dette men besteforeldre er ikke nåke lett.

eg hadde savnet mamman min veldig, - vil jo att mamma skal kjenne ungane mine like godt som hans familie.

men til sist så er jo du, mannen og barna deres en egen familie som må gjøre det beste for dere!

flytt hit. så kan jentene våres bli venner.. hehe

[LisaColli]

faren hans er vel i slutten av 50 årene snart hvis jeg ikke tar feil. han har problemer med ryggen sin. sambo savner han veldig, og han blir en helt annen person når vi er der. han stråler rett og slett:)

 

mamma bor 2 timer unna oss nå, så akkurat der blir det sikkert ikke så stor forskjell. men jeg har bodd med pappa hele livet, og tror han blir lei seg hvis jeg flytter men alle har jo like mye "rett" på barnebarnet sitt uansett! og pappa kommer nok til å besøke oss oftere i ålesund enn hva faren til sambo gjør her. altså aldri:(

 

hvor gammel er jenta di da? hvor i ålesund holder du til?

[LisaColli]

sendte deg pm jeg, rosa og en blå!

[Gjest]

Jeg hadde gladelig flytta til månen jeg for min mann:)

 

Men på den annen side, han ville gjort det for meg også.

Nå bor vi jo i mitt barndomshjem, men er heldigvis oppvokst i samme by vi to, så det er jo "hje,,e" for oss begge og hele hans familie (untatt foreldrene) bor her.

Jeg hadde min familie her men nå er det bare bror og besteforeldrene mine igjen her.

[LisaColli]

ja, har lyst å gjøre det for hans skyld, men blir litt nervøs samtidig som jeg tenker på alle som er så glade i snuppa vår her i byen..

[Topmodel]

ja selvfolgelig. med min mann .

[Mom2Two]

Nei. Bor i Oslo og ville kun flyttet til en større by i utlandet,ville ikke bodd noe mindre sted i Norge. Da hadde jeg fått kvelningsfornemmelser etter under en uke.

[Mamman til AM&JS]

Hvis det hadde betydd mye for mannen min så...JA, da hadde jeg gjort det!! For en periode!!

 

Jeg har nettopp gjort dette, ikke bare for mannen min, men hadde jeg ikke vært gift med han hadde jeg heller ikke bodd i Østfinnmark...250 mil unna min familie og venner..

 

Han er fra stedet vi bor på...med 1000 innbyggere...(stor overgang det fra Oslo), jeg kjente ingen, annet enn svigermor og svigerfar som bor 30 min herfra!! Vi har nå bodd her i 2 år i mai, og blir vel boende max 3 år til..før vi vender nesa sørover...!!

 

Utrolig mange koselig mennesker her, og jeg har lært mye om meg selv ved å bo her....

[Expat]

Flytta nylig til Honolulu for gubben sin skyld jeg!

 

Nå kommer han snart etter oss til Bergen.

Så ja!

[winneboo]

Jeg flyttet for samboers skyld i sommer. Men bare 12 mil unna min hjemby da. Kjenner ikke en kjeft her men fikk jobb 2 uker etter at jeg flyttet.Heldigvis gikk det rimlig raskt. Jeg hadde nok ikke flyttet på andre siden av landet da, men 12 mil hjemmefra overlever jeg