Er dette ego av meg....

[Anonym bruker]

Å reise bort en periode opp til 6 mnd uten barnet? han er to år...

 

Er bare så lei av alt her og trenger å komme meg bort så jeg får ladet opp baterine igjen etter at det ble slutt med bf..

dette er da om ca ett år jeg vil reise vis jeg har samvittighet til det.

 

Bare lufter en tanke, så ikke drep meg for spørsmålet;)

[Anonym bruker]

Hvor/hva skal du egentlig??

 

Siden reisen tar opptil 6 mnd liksom

 

 

[Anonym bruker]

jeg hadde aldri greid å reise fra mini over så lang tid. Greier såvidt å være borte fra han i to dager.. Han er også 2 år nå

[winneboo]

Jeg tror ikke du kommer til å greie det. Det lengste jeg var borte fra datteren min var 9 hele dager, men det var ikke av fri vilje. Hun var syk å jeg kunne ikke ta meg fri fra jobben, så min mor passet henne hjemme hos seg( hun bor 1,5 time unna meg) å når uka var omme så var det pappa helg. Jeg var helt dårlig etter 9 dager borte fra henne.

Til sommeren skal jeg og samboeren min til syden å slappe av i 2 uker. Jeg både gruer og gleder meg. Hun skal uansett til faren sin så jeg kan likegodt ta meg en sydentur å koble av. Å for meg holder det leeenge med 2 uker. Skjønner ikke helt hvorfor du skal dra i 6mnd.

 

Vis du trenger å lade opp batteriene fordi det ble slutt med barnefar så virker det som om at det er han som har slitt deg ut, å ikke barnet ditt.

Jeg vil ikke råde deg til å reise så lenge bort fra barnet ditt. Alle trenger å koble av innimellom, men et halvt år å koble av på, nei jeg ville aldri gjort det.

 

Jeg ville heller tatt 1-3 uker å kommet meg bort, enn hele 6mnd. Etter de ukene merker du nok at det holdt i massevis.

[-Hengebuksvinet-]

En konsekvens av å være borte i seks måneder, bør jo være at det i planen er en annen som vil ha hovedomsorgen for barnet videre. For det er jo ikke akkurat sånn at man som hovedomsorgsperson bare kan ta et halvt års ferie, og så komme tilbake å styre showet igjen. Men for alt jeg vet kan det jo være at barnet har en far som stiller opp mer enn deg (eller minst på lik linje), og at barnet sånn sett fint vil klare seg fint uten deg et halvt år.

 

En annen ting du bør tenke på, er at du ikke lader opp batteriene for evig og alltid ved å være borte et halvt år. Kanskje vil det være enda vanskeligere å komme tilbake til dagens situasjon, når du har vært uten ansvar og forpliktelser et halvt år? Kanskje vil det bare gi mersmak? Jeg har selv lengtet etter en pause der jeg kan ta meg selv inn igjen, men det er jo faktisk nå barna trenger oss.

 

Om du ønsker å være en engasjert mor, ville jeg heller sett på noen andre alternativer. Kanskje har du en depresjon, og ev kan søke hjelp for den? Kanskje kan du finne deg en god hobby? Kan hende kan bedre leggerutiner være til hjelp, sånn at du får kveldene for deg selv. Kan en fast barnevaktkveld være nyttig?

 

Uansett, lykke til.

[bærtæ]

Om situasjonen er slik at du idag har hovedomsorgen og planlegger "ta"den tilbake når du kommer fra turen din så må jeg nesten svare at; ja, jeg syns du er egoistisk!

 

Når jeg er lei av barnefar(noe som skjer ofte faktisk;)) er det ingenting som er så godt som å kose med lillegutt. Hadde aldri klart være borte fra han så lenge. Når ting ikke går som jeg ønsker finner jeg ny giv ved å tilbringe tid med gutten.

Dessuten er det nok stor sjanse for at du ikke er like lei om ett år.

[Matja]

Kan ikke skjønne hvorfor du ikke skal kunne reise vekk et halvt år. Du ville vel ikke vært den første som gjorde det, vel?

 

Dere er veldig heldige jenter, som ikke har jobb som krever reising! MYE reising. Jeg har venninner som jobber på sjøen, både på båt og på plattform, og de må reise vekk i 14 dager. Noen av dem er gift, noen av dem er skilt. Nå er riktig nok deres barn eldre enn 3 år, men likevel. Jeg har også en venninne som jobber (vil helst ikke si hvor), men hun reiser til Sør Amerika i lengre perioder, og hennes sønn er 4 år!!

 

Syns det er så mange som gir så mye dårlig samvittighet her! Hvis bf er inni bildet og har mulighet til å stille opp det halve året, så skjønner jeg ikke hvorfor du ikke skal kunne reise? Du vet jo selv hva du vil oppnå, og om du tror det er virkningsfullt i forhold til å få mer energi når du kommer tilbake.

Problemet er jo at du kanskje finner ut etter 3 mnd at du vil hjem igjen, og da kan du jo selvfølgelig ikke bare valse inn og gjøre om alt.

 

Er du veldig ung? Som egentlig har fått barn så tidlig at du vil gjøre det du ikke fikk gjort før du fikk barn? Det er jo ikke egoistisk å reise. Den aller største egoistiske handlingen som fins i et liv er jo å få barn! Men det er klart det er viktig å følge dem opp, men hvis det tar et halvt år å finne "seg selv" for resten av barnets liv, så er det jo greit å reise nå, istedetfor å være en bitter mamma om 10 år!

 

Rotete, men du skjønner sikkert hva jeg mener

[Manhattan skyline]

Enig med Matja! Død over dårlig samvittighet :-)

[Anonym bruker]

Hvet ikke helt hvor jeg har tenkt meg, men at jeg må komme meg bort hefra er sikkert å vist, men er kun opp til 6mnd blir det for lenge og savnet er for stort drar jeg hjem igjen jeg er så lei av å sitte ett sted jeg ikke kommer fra og at alle vennene våres følgte han og at han bare juger til dem om meg... jeg og bf har ikke så veldig god kontakt, men sønn og far har det...

 

Ja matja jeg var nettopp bitt 20 så ikke alt for ung heller, men det hadde hvert deilig å bare komme seg bort, alt kjedde så fort så det ente opp som det gjord, trenger å komme meg bort fra alt dette tulle, lei at bf truer meg lei å bli ringt 20 ganger om dagen å at han elsker meg i det ene sekunde og hater meg i det andre, lei at han setter pinner i hjule på meg..

 

og lei at han har klart å syke meg helt ut....

[:::) Frøken Velferdsrett]

om du seriøst har tenkt til og reise fra barnet i 6 måneder så syns jeg du skal ringe en psykolog og familievernkontoret og snakke litt med de. får de til og fortelle deg hva dette har og si for barnet ditt.

[Anonym bruker]

vis du leser innlege og leser ovenfor, så er det opptil 6mnd og vis savnet blir for stort drar jeg hjem dette gjelder begge veier!! og jeg synnes ikke du renger å hvere så frekk heller for dette er kun ett spørsmål!!

 

det var faktisk psykologen som anbefalte meg å komme meg bort litt å lade opp bateriene etter to år med helvete en bardom som sikkert ikke du har hatt...

 

HI

[:::) Frøken Velferdsrett]

ja det er bare et spørsmål. og det er bare et svar jeg kommer med.

 

du lurer på om dette er ego av deg ovenfor barnet ditt. jeg anbefaller deg og få fagfolk til og fortelle deg sanheten.

 

[Den heldige eier av ett barn]

Bare lurer på hvordan du kan planlegge å reise vekk om ett år nå? Skal du gå slik som du er nå i ett helt år til da? Hjelper sikkert ikke så mye på batteriene dine det.

 

Og ja, jeg synes det er egoistisk å gjøre noe slikt. Alle har perioder i livet hvor man er veldig sliten, og jeg tviler på at 6mnd på backpacking, cruise, fjelltur eller gud vet hva du hadde for planer de månedene skal hjelpe på det. Som noen over her sier, så synes jeg også du heller burde snakke med noen, og få hjelp derfra. Mer avlastning og slik. Ser du sier det var fagfolk som anbefalte deg å reise, de jeg kjenner ville aldri anbefalt noe slikt. Ting forandrer seg ikke bare med å reise på en lengre ferie og du kan ikke reise vekk hver tredje år når batteriene er utladet heller.

 

Og bare for å kommentere Ma(t)ja sitt innlegg, så reiser visst dine venninner på grunn av jobb. Ikke for å komme seg vekk fra alt. Tulla sin far er ute 4 MÅNEDER av gangen, og han gruer seg like mye hver eneste gang. Så synes ikke det skulle sammenlignes:)

[Gjest]

Jeg mener at du skal ikke tenke så hardt på hva folk synes om at du vil reise bort, det er fullstendig opp til deg hva du velger å gjøre og om det føles rett for deg, om både du og en psykolog mener du trenger å reise bort litt for å lade batteriene så er det opp til deg å bestemme om du skal det, hva vi andre mener burde være likegyldig rett og slett, vi skal jo ikke leve livet for deg så du må kjenne på hva du vil:)

[Matja]

Men er det egoistisk av faren til barnet ditt å reise bort i 4 mnd på jobb? Hvordan kan du tillate ham det, når du syns det er egoistisk for en mor å reise bort fordi hun er sliten?

Hvordan kan man si at hun bør snakke med fagfolk fordi hun er helt på viddene?

Hva er forskjell på jobb og ikke jobb når det gjelder å være borte fra sitt barn i 4 mnd?

Ville faren til barnet ditt hatt det like bra om han hadde jobbet 9-16 i nærheten av hjemmet?

Min bror jobber på plattform, og har gjort det i snart 20 år. Ett år var han utleid til et firma på land og han holdt på å gå på veggene. Min svigerinne holdt ham ikke igjen da han ville ut igjen på sjøen.

Min far var borte i over ett år av gangen på 60-tallet, og begynte å seile innenriks i 73, ett år før jeg var født. Klart han grudde seg til å reise ut, men han ville aldri trivdes med å jobbe innenriks, og foreldre har jo et liv de også. De skal ikke leve gjennom barna sine! De skal ta vare på dem, men ikke gi opp sitt eget liv.

 

HI, jeg tror faktisk at du bør snakke med noen om problemene dine. 20 år er ungt å få barn, og hvis du i tillegg har alle disse andre problemene, så syns jeg ikke du bør sitte med det alene.

Hva med å flytte til dit du kommer fra? Eller et sted der du kan få nye impulser. Hvis du skal ødelegge livet ditt, og la barnefar ødelegge livet ditt sammen med deg, så kommer det til å gå et par år, og så er du så knekt likevel at du ikke kommer til å klare å tenke klart. Men i følge mange her inne er det nok det beste!

 

Har du ikke noen venner eller familie du kan snakke med?

[Winterlady]

Så lenge dere ikke er 2, men kun deg som har hovedomsorgen så tror jeg nok at det blir traumatisk for barnet å oppleve det ja. Det blir for lenge. Ett år vil da være ca 1/4 av barnets liv!

 

Men vil absolutt anbefale deg å reise bort en 3-6 uker dersom du trenger det. Men absolutt ikke over to måneder dersom barnet ikke er like knyttet til pappa som til deg...

Og ihvertfall ikke i den alderen barnet er i nå- da noe slikt kan skape varige tilknytningsproblemer i voksen alder med redsel for å bli forlatt.

[Den heldige eier av ett barn]

Ja, jeg syntes det er egoistisk av bf å være så lenge borte, men jeg er ikke i en slik possisjon der jeg gir min eks lov eller ikke lov til å reise på jobb.

Sier hun burde snakke med fagfolk fordi hun nevner ting om sin barndom som kommer frem nå, hun har en eks som truer henne og hun er veldig sliten. Å reise fra problemene er ikke alltid den beste løsningen da. Selvfølgelig har en mye mer overskudd etter en slik tur, men er det ikke best å ta problemene med rota og ikke bare stikke av fra alt hver gang det hoper seg opp?

Poenget var vel at de reiste bort fordi de skulle jobbe ikke fordi de var lei av barn og livet. Hadde det vært en helt normal ferie/jobb som varte like lenge, så hadde jeg ikke sakt hun var egoistisk, jeg mener hun er det fordi hun stikker av fra ansvaret/problemene. Barnet hennes har vel en far som forhåpentligvis er en kjempeflott mann, så barnet lider sikkert ikke en nød dersom hun reiser:)

[:::) Frøken Velferdsrett]

enkelte her bør lese litt om barnstilknytning til hovedomsorgspersonen før man uttaler seg.

 

forskjell på pappaen som er borte i 4 måneder og hi er jo at hi er hovedomsorgspersonen til barnet. hun er barnets stolpe. det er en grun til at det skal ekstremt mye til før et barn blir tatt bort fra hovedomsorgsepersonen sin.

 

 

[Mieliten]

å være borte fra hovedpersonen i livet sitt i 6 mnd, uansett hvem (barn-foreldre, ektefelle osv) er jo veldig drastisk og kan være veldig traumatisk for hvem som helst og sette langvarige spor.

 

selv om en har hatt en dårlig barndom trenger en ikke å gi barnet sitt det samme. om du spør meg om min helt ærlige mening synes jeg at det er j... egoistisk å dra fra problemer, uansett!!! det viser lite ansvarsfølelse, samarbeidsvilje og en veldig egosentrisk tankegang. om du er sliten ta deg en eller to uker ferie, men ett halvt år??? du må da skjønne selv at det ikke kan være bra for barnet ditt? du forventer at barnet bare skal hoppe i armene dine når du kommer hjem igjen? "Ååå, mamma, så glad jeg er for at du er tilbake!" get real, kvinne, det funker ikke sånn! selvfølgelig er det forståelig at du blir sliten o.l men det blir vi alle, vi kan ikke bare dra fra alt i et halvt år likevel...

og det er alltid best å tenke på seg selv først?

 

konklusjon: du er veldig veldig veldig egoistisk om du reiser ifra ditt barn i ett halvt år.

[Anonym bruker]

Mieliten; det er FEIL at å være borte fra hovedpersonen i livet sitt gir traumer og langvarige spor! Snakk om at enkelte her bør sette seg inn i saker og ting før man uttaler seg!

Herregud, det er jo helt feil! Hvem er egentlig hovedpersonen i livet ditt hvis du er gift og ikke har barn? Hvis du er gift og har barn? Hvis du er alene med barn 50%?

 

Dere må slutte med dette TULLET om at det setter så dype og varige spor alt mulig! Hva med de her inne som har flyttet fra barnefar eller -mor? Skal de liksom sitte her å ha dårlig samvittighet de nå da fordi barna deres vil ta skade av bruddet?

 

Vi får satse på at hovedpersonen ikke faller ned trappen og havner på sykehus og rehab i en periode. Hvordan skulle det da gått med barnet??? Gud forby at noen andre måtte ta vare på det en periode!!

Må vel på akuttpsykriatisk det da!

 

 

[Mieliten]

herregud??? man får jo faktisk akutt psykriatisk hjelp for "det meste" nå da?!?! ja, om ett barn mister den ene forelderen, uansett om den faller ned en trapp eller whatever så får det barnet psykologisk oppfølging. om man får en sykdom får barn psykologisk oppfølging, nettopp fordi enorme omveltninger i hverdagen kan gi traumer og varige mèn!!! snakk om hvem som må lese fagtermen før en uttaler seg på områder.

[Anonym bruker]

Beklager at det ble så mye ut av ett spørsmål, men som flere her sier at det er greit å jobbe 4 mnd i utlande, ja vel da får jeg ta den siste tiden av læretiden min i utlande er det greit? grunnen til at det er snakk om ett år er for at da er jeg ferdig, men noen her inne ga meg en god idee nå) ja jeg er "veldig ego som setter problemene mint til siden" og kommer til å reise.... men blir nok ikke 6 mnd, men låser fly biletten min på det, men tror heller jeg tar med meg vesle gutt også, vis det ikke blir for mye styr med bf..

 

 

Ja jeg får hjelp, men på hs mens jeg venter på vidre behandling... så blir feil at jeg ikke tar tak i mine problemer..

og det var henne som foreslo det, men henne mente nok ikke opp til 6 mnd uten barnet, men henne syntes det er viktig for meg å ha noe å se frem til siden jeg er så langt nede... og skal si det hjelp litt faktisk å ha ett mål i livet.

 

men igjen var ikke meningen å lage noe stort ut av dette.

ha en fin kveld

[bærtæ]

Skjønner ikke hvorfor en stiller spørsmål for så å mene at folk er frekke når de svarer ærlige???

 

Skjønner heller ikke hvordan du kan planlegge å reise ett år frem i tid. Tror jeg heller ville jobbet med problemene fra dags dato istedet for å utsette det 1 år. Syns det er utrolig at noen mener at du bare skal reise og "dø over dårlig samvittighet" Du har valgt å få barn og da mener jeg at du enten må ta det ansvaret, eller gi hovedomsorgen til barnefar og så kan du reise hvor mye du vil. En annen sak er nok at det er stor mulighet for at barnefar vil kreve omsorgen etterpå da det faktisk vil bli vanskelig for han å levere barnet tilbake.

Men men, jeg bare lufter tankene mine, så ikke drep meg!

[Matja]

Hehe:)

Her er det mye uvitenhet altså! Men sikkert mange som leser masse relevant fagstoff før de uttaler seg også! Mine brødre sliter sikkert veldig mye fordi pappaen deres var vekke i over ett år av gangen på slutten av 60-tallet!

Og sønnen til min venninne kommer nok til å få helt forferdelige liv! Huffa meg altså! Bør nesten ringe henne og si at hun bør slutte i jobben som hun elsker og begynne å være hjemme med gutten sin i stedet!

 

Hva er forskjellen på å reise fordi man trenger en "pause" enn å reise fordi man jobber?? Jeg SKJØNNER rett og slett ikke forskjellen. Hvis man forklarer for barnet at man skal reise bort en periode, så skjønner det det.

 

Jeg skal være enig i at 6 mnd kanskje er alt for lenge. Og at det er rart å planlegge at en slik reise skal finne sted først om ett år. Så kanskje et par uker vil være nok? En lang ferie hvor man bare slapper av, og tar vare på seg selv? Jeg er også enig i at det ikke går an å rømme fra problemene sine, for de vil være der når man kommer tilbake!

 

Og anonymine; Det går ikke an å skrive noe her uten å bli angrepet, så bare fyr løs ;-)

[Anonym bruker]

jeg har svar på dette lengre opp men poster det har nede jeg...

 

 

Beklager at det ble så mye ut av ett spørsmål, men som flere her sier at det er greit å jobbe 4 mnd i utlande, ja vel da får jeg ta den siste tiden av læretiden min i utlande er det greit? grunnen til at det er snakk om ett år er for at da er jeg ferdig, men noen her inne ga meg en god idee nå) ja jeg er "veldig ego som setter problemene mint til siden" og kommer til å reise.... men blir nok ikke 6 mnd, men låser fly biletten min på det, men tror heller jeg tar med meg vesle gutt også, vis det ikke blir for mye styr med bf..

 

 

Ja jeg får hjelp, men på hs mens jeg venter på vidre behandling... så blir feil at jeg ikke tar tak i mine problemer..

og det var henne som foreslo det, men henne mente nok ikke opp til 6 mnd uten barnet, men henne syntes det er viktig for meg å ha noe å se frem til siden jeg er så langt nede... og skal si det hjelp litt faktisk å ha ett mål i livet.

 

men igjen var ikke meningen å lage noe stort ut av dette.

ha en fin kveld

Anonym