Gjest Skrevet 26. desember 2007 #26 Skrevet 26. desember 2007 Hvis dere tenker det samme så ville jeg slått hodene sammen for å finne ut om det kan være den sykdommen før det går for langt. Det er en grusom sykdom, prøv å leit litt på nettet.. Husker ikke i farta hva det heter for noe desverre...
Zaratustra Skrevet 26. desember 2007 #27 Skrevet 26. desember 2007 Hei Ser du har fått mange svar allerede. den sykdommen det refereres til heter Mûnchausen by proxy (dersom det er en selv det gjelder heter det bare Mûnchausen). Dette er en veldig sjelden sykdom, men svært alvorlig dersom det virkelig er det. Det går ut på at moren (som oftest) sørger for at barna for unødvenig legebehandling og kan være vanskelig å avslørre da hun nettopp ofte vil benytte ulike leger. Det du må finne ut er om hun oppsøker disse legene stadig vekk fordi hun er genuint bekymret for barna og "bare hysterisk" eller om hun gjør det for selv å få oppmerksomhet. I begge tilfeller vil hun vel ha nytte av noen å drøfte sin engstelse med/få oppmerksomhet for sin egen del. Lykke til. Godt hun har ei venninne som bryr seg!
Mamman til AM&JS Skrevet 26. desember 2007 Forfatter #28 Skrevet 26. desember 2007 Zaratustra... Tusen takk for et fint svar...endelig noen som jeg føler forstår meg..og min frustrasjon.. Tuusen takk..
Newton & Prinsessen på erten Skrevet 26. desember 2007 #29 Skrevet 26. desember 2007 Kanskje hun er frustrert og drittlei og trenger og få klage og sutre litt. Tror ikke du skal bekymre deg så mye over det..
Newton & Prinsessen på erten Skrevet 26. desember 2007 #30 Skrevet 26. desember 2007 Jeg syntes det høres ut som hun er en hønemor, litt den engstelige typen.. Hvordan har svangerskapene vært? Har det tatt lang tid å bli gravid? Har hun hatt fødselsdepresjon? Høres ikke ut som Mûnchausen by proxy, det er en alvorlig lidelse. Folk med Mûnchausen by proxy påfører ofte barna sykdom/skader. Hos din venninne høres det heller ut som om hun er overbekymret for sykdom ol. som faktisk er der. F.eks. om ungene har 3 prikker er hun redd det er utslett. Er de snørrete og dynevarme kan hun tro at de blir forkjølet ol.. Prikkene, snørret, hosten osv er jo der, det er ikke noe hun har påført de men hun blir kanskje litt for engstelig. Hoste og snørr og prikker er vanlig for de flestge barn, noen mer noen mindre.
Cat.68 Skrevet 26. desember 2007 #31 Skrevet 26. desember 2007 Dette er nok ganske vanskelig og en veldig skjør balanse å tråkke på. Å være litt hysterisk det må man få lov å være, men i noen tilfeller går dt for langt og blir et sykelig beteende. Samtidlig er det bare en mor som kjenner sitt barn best og jeg er nok en slik "hysterisk" mor som drar til legen en gang for mye en for lite. Dette bunner nok mye i egen erfaring. hvis vi tar vesle jenta mi feks. Da hun bare vr 3 uker gammel var hun potte kjett og og hostet noe forferdelig. ikke la hun på seg noe særlig og jeg var bekymret. Hadde jeg hørt på omgivelsen min OG barnelege på helsestasjonen hadde faktisk jenta mi vært død nå. Hun var vedlig syk og underernært og hadde gid opp livet. 3 dager på rad var jeg på helsestasjonen og til sist sendte legen meg på sykehuset for å "roe ned" den hysteriske moren. Det reddet livet hennes. etter nærmere 3 mnd på sykehus skjønte jeg at min jenta nok måtte ha Kiss-kidd syndrom ( i tilegg til den reelle sykdommen hennes) noe jeg IKKE fikk gehør for hos de som i det hele tatt visste hva kiss-kidd var. Hun hadde torticollis sa de. men da hun vært hos fysioterapeut flere ganger uten å vise bedring ble det bestilt time til manuell terapeut. Jovvist hadde hun kiss!! jeg fikk ihvertfall en unnskyldning fra både sykehuset og fysioterapeuten hennes. Så ble hun jammen dårlig igjen den ene influensan etter den andre avløste hverandre og hun hostet syggt. Neida sa mannen og svigernor osv dette er vanlig. vel ejg syntes ikke det virket vanlig, stod på mitt og kontaktet lege. Etter utredning viste det seg at jenta utviklet barne astma og fikk medisin og hun ble gjennest bedre. Kanskje dette har gjort meg kynisk og gjør at ejg heller stoler på meg selv en på legene og min omgivelse. men som sagt hller en gang for mye en en gang for lite. kanskej veninnen din har noe av de samme erfaringene som meg og rett og slett har vansker med å stole på div leger??
-mammsen-fikk tulle 060606 Skrevet 26. desember 2007 #32 Skrevet 26. desember 2007 Eg kjenner ei som heile tida må fortelle kor sjuk ungane er eller kor sjuk ho er osv. For meg føler eg det som om det er ingen andre som er sjuke her i verden bare ho og ungane. Det er veldig slitsomt syns eg for det er ikkje snakk om anna enn sjukdom. Eg vil ikkje kalle ho hysterisk for eg trur ikkje ho drar ungane til legen støtt og stadig men ho er stadig hos legen.......... Det er ikkje bestandig at ho har dei sosiale antenne ute heller for ho er veldig flink til å pressisere kor sjuke ungane hennars er. Eg sto og snakka med ei som eg kjenner som har ein unge som er født med hjerte feil og har fått påvist Williamsyndrom, når ho kjem og forteller at ho veit alt om sjuke barn osv........... Bare det er snakk om sjukdom så har ho alt og stakkars ho............... Det er nokon som bare er slik. Ho her kan eg desverre ikkje snakke med ho om det for ho skjønnar det ikkje. Eg har prøva ang andre ting og det var ikkje direkte vellykka........... Veninna di gjer nok alt ho kan for sine barn, er bra at dere kan snakke med ho om det da for da gjer det ting litt enklare. Da føler ho at ho kan gå til dere om det er noko ho lurar på. Veldig godt å ha gode veninner som ein kan snakke med om ein er i tvil. Ta vare på ho du!!
Dailis Skrevet 27. desember 2007 #33 Skrevet 27. desember 2007 Den mld til superdupermamma viser at du ikke forstår dette. Og ikke har innsikt i hennes situasjon. Slikt kan man spare seg!
Mamman til AM&JS Skrevet 27. desember 2007 Forfatter #34 Skrevet 27. desember 2007 Jeg prøver å ta vare på henne så godt jeg kan... Denne jenta finnes det ikke noe vondt i ...stiller alltid opp..!!
murmelmamma Skrevet 27. desember 2007 #35 Skrevet 27. desember 2007 jeg tror jeg skjønner hva du mener... min svigerinne har også tre barn..og de er "alltid" syke... en av dem ivertfall...hun får "trumfet" gjennom kontroller på sykehus og røntgen og gastroskopi og sånne ting...men legene finner aldri noe...hun lager diagnoser selv..for det er ingen leger som finner noe på barna...hun bytter fastlege så ofte hun får lov til.,..og får da "helsjekk" av barna..for at den nye legen skal finne noe... Vi ser litt "hjelpeløst" på dette...for hun påfører barna "tilstander" som de ikke har..... eks er "barnebrokk", sukkerintolleranse " , allergier...problemer med hoftene, menisk-skader.....men leger har altså sjekket barna og det er ingenting der....barna går rundt og tror de er syke..men de er ikke det altså..... skumle saker... vi har faktisk kommet så langt at familien er nesten enige om å ta kontakt med barnevernet...for barna sin skyld...det gjør jo noe med et barnesinn å gå rundt å tro at man er "dødssyk" hele tiden..... lykke til med vennninen...
Mamman til AM&JS Skrevet 27. desember 2007 Forfatter #36 Skrevet 27. desember 2007 Trist å høre det du forteller om svigerinnen din, og min venninne er ikke så "ille" som denne svigerinnen din da..men synes bare det blir mer og mer liksom...!! Er ikke normalt at en av ungene er syke heeeele tiden...er det ikke den ene så er det den andre..og sånn har det vært siden hun fikk eldstemann...
Mamman til AM&JS Skrevet 27. desember 2007 Forfatter #37 Skrevet 27. desember 2007 Dailis... Du sier at jeg ikke forstår dette og ikke har innsikt i hennes situasjon....der tar du skammelig feil..og mener virkelig du kan spare deg for å svare på innlegg her også..når du ikke skriver noe konstruktivt!!!
Gjest Skrevet 27. desember 2007 #38 Skrevet 27. desember 2007 Kanskje hun venninna di er veldig forsiktig? At bare det minste prikk kan få henne til å bli livredde for å miste barna, at hun må til legen for å føle seg trygg? Det var en stund siden jeg så et program der en psykolog sa at de fleste som har fått barn, har en tendens til å utvikle hypokoner (om det var riktig skrevet?). At dem går til legen for det minste ting, enten med barna sine eller seg selv. For dem er så redd for at barna dør fra dem, eller at dem dør fra barna. Bare en liten tanke fra meg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå